Vitenskapens rolle i samfunnet

[Bebben]

På den årlige Erice-konferansen på Sicilia har Vaclav Klaus holdt et innlegg. Temaet for seminaret var the role of science and of "planetary emergencies", og relevant for tråden her er blant annet dette, fra Klaus' innledning:

To the first topic, I want to say very clearly that I don´t see a special role for science which would be different from doing science. I have, of course, in mind "normal science", not a "post-normal science" whose ambitions are very often connected with political activism.

To the second topic, I have to say that as a conservatively-minded person, I am unaware of any forthcoming "planetary emergency", with the exception of those potential situations which would be the consequences of human failures – of human fanaticism, of false pride, and of lack of modesty. But these are problems of political systems and of ideologies.

Klaus har selvfølgelig de politiske og økonomiske konsekvensene av "klimadoktrinen" i tankene. Lenger nede i foredraget summerer han opp "klimadoktrinen" i 8 punkter:

My reading of this new incarnation of environmentalism can be summarized in the following way:

1. It starts with the claim that there is an undisputed and undisputable, empirically confirmed, statistically significant, global, not local, warming;

2. It continues with the argument that the time series of global temperature exhibit a growing trend which dominates their cyclical and random components. This trend is supposed to be non-linear, perhaps exponential;

3. This trend is declared to be dangerous for the people (in the eyes of "soft" environmentalists) or for the planet (by "deep" environmentalists);

4. This temperature growth is postulated as a solely or chiefly man-made phenomenon attributable to growing emissions of CO2 from industrial activity and the use of fossil fuels;

5. The sensitivity of global temperature to even small variations in CO2 concentration in the atmosphere is supposed to be very high;

6. The GWD exponents promise us a solution: the ongoing temperature increase can be reversed by radical reduction in CO2 emissions[3];

7. They also know how to bring about their solution: they want to organize emissions reduction by means of the institutions of "global governance". They forget to tell us that this is not possible without undermining democracy, the independence of individual countries, human freedom, economic prosperity and a chance to eliminate poverty in the world;

8. They rely on the undefined and undefinable "precautionary principle". Cost-benefit analysis is not relevant to them.

Men dette er så avgjort en "read the whole thing".

[Bebben]

Har ikke fulgt noe særlig med på Romney vs. Obama og alt det der, men Romney dukker plutselig opp og sier noe fornuftig om vitenskap og politikk:

[Romney] I am not a scientist myself, but my best assessment of the data is that the world is getting warmer, that human activity contributes to that warming, and that policymakers should therefore consider the risk of negative consequences. However, there remains a lack of scientific consensus on the issue — on the extent of the warming, the extent of the human contribution, and the severity of the risk — and I believe we must support continued debate and investigation within the scientific community.

Ultimately, the science is an input to the public policy decision; it does not dictate a particular policy [r]esponse.

(Min utheving.)

Noe som ikke ser ut til å være mindre sant nå når Stern-rapporten ser ut til å være avgått ved døden, og obduksjonsrapporten konkluderer med at den hadde en medfødt, dødelig, ideologisk overførbar sykdom.

h/t Tom Nelson

[Bebben]

Av og til snubler man over ting på Internettet... kan ikke huske om denne har vært omtalt her tidligere: (Bla til side 3 i PDF-en)

Fra "Det allmennkulturelle tidsskriftet Marg - Notater fra Randsonen:

Vitenskapsåret 2011:
Det svakeste ledd - og klimadebatten
Av Odd Gunnar Skagestad

Artikkelen er svært så lesverdig, jeg synes spesielt dette synspunktet mot slutten var interessant:

Et ankepunkt som "de klimafrelste" til stadighet har fremført mot "klimaskeptikerne", er at dersom de sistnevnte virkelig er seriøse forskere, så burde de kunne fremlegge sine forskningsresultater i de relevante faglige fora. Bare på den måten, hevdes det, vil skeptikerne kunne vise at de har noe å fare med, og ikke bare drive med dilettantisk synsing. Som et eksempel på denne type argumentasjon hitsettes følgende uttalelse, fremsatt i en artikkel av geologen Reidar Müller og glasiologen Olav Orheim:

"Men hvorfor tar ikke klimaskeptikerne disse debattene i fagmiljøene og i de vitenskapelige tidsskriftene før de går ut i mediene? På denne måten kunne de fått kvalitetssikret sine ideer gjennom fagfellevurdering, som er forskningsverdens beste måte for å etablere kunnskap".

[...]

Det er i den siste delen av ovennevnte sitat - når Müller og Orheim uttaler seg om behovet for kvalitetssikring av ideer gjennom fagfellevurdering, at de avslører en grunnleggende brist i sin forståelse av forskningens vesen. Dette er alvorlig, fordi deres innvending virker tilsynelatende fornuftig - skal man ikke kunne stille samme faglige krav til begge parter i en vitenskapelig debatt?

Nei, det er nettopp det man ikke skal! Resonnementet legger her til grunn at det består en symmetrirelasjon mellom de to sider - på den ene side "de klimafrelste" og på den annen side "klimaskeptikerne"- i den forstand at det påhviler begge parter en lik bevisbyrde eller behov for å få kvalitetssikret sine ideer. Men slik er det jo ikke.

Det er den som lufter en ide, formulerer en hypotese eller fremkaster en påstand om en gitt årsakssammenheng - in casu tesen om den menneskeskapte globale oppvarming - som har bevisbyrden, eller nærmere bestemt, behov for kvalitetssikring. Og den kvalitetssikringen er det nettopp skeptikerne som utøver, ved å stille de nødvendige kritiske spørsmål. Skepsis er ingen ide, hypotese eller påstand som behøver å kvalitetssikres. Skepsis er tvertimot den tilnærming eller det verktøyet som bør være hovedelementet i den fagfellevurderingen som i  de ovensiterte linjer - noe bombastisk men langt på vei riktig - blir betegnet som forskningsverdens beste måte for å etablere kunnskap.

Jeg håper Skagestad er obs på Steve McIntyre, som stadig vekk har vist hvordan den oppskrytte "fagfellevurderingen" - i den grad den ikke er "klimaklubben-grei-vurderingen" - ikke er stort mer enn en kursorisk gjennomlesning og ikke på noen måte kan sammenlignes med en virkelig grundig kvalitetssikring eller "due diligence". 

Argumentet er ikke mindre interessant for det om, kanskje særlig i lys av bloggosfærens framvekst: I praksis har det vist seg at påvisning av alvorlige feil i artikler som allerede er fagfellevurdert, i enkelte tilfeller er nok til å få dem trukket.

I andre tilfeller er det riktignok slik at klimaetablissementet 10 år etter den fagfellevurderte kritikken mot hockeykøllen fremdeles later som ingenting ("det spiller ingen rolle"), på samme måte som de later som ingenting når det blir publisert fagfellevurdert kritikk og/eller forskning som "vi ikke liker".


(PS: Det kan fremdeles finnes krøll og rare fnutter i kopien av sitatene ovenfor - merkelige/uforutsigbare resultater. PDF på en snurr?)

[Amatør1]

Artikkelen er svært så lesverdig, jeg synes spesielt dette synspunktet mot slutten var interessant:

Enig i at synspunktet på slutten er viktig og sentralt, men nettopp derfor har dette poenget blitt framsatt og repetert til kjedsommelighet i debatten, jeg har ihvertfall gjort det mang en gang. De som krever at skeptikere skal fremme sin skepsis gjennom å få "kvalitetssikret sine ideer gjennom fagfellevurdering" vet utmerket godt at dette er et ugyldig vitenskapelig standpunkt, men de vet også at det er nyttig som hersketeknikk.

[Bebben]

Artikkelen er svært så lesverdig, jeg synes spesielt dette synspunktet mot slutten var interessant:

Enig i at synspunktet på slutten er viktig og sentralt, men nettopp derfor har dette poenget blitt framsatt og repetert til kjedsommelighet i debatten, jeg har ihvertfall gjort det mang en gang. De som krever at skeptikere skal fremme sin skepsis gjennom å få "kvalitetssikret sine ideer gjennom fagfellevurdering" vet utmerket godt at dette er et ugyldig vitenskapelig standpunkt, men de vet også at det er nyttig som hersketeknikk.

Mye rett i det du sier her amatør1, men jeg synes Skagestad stiller opp de grunnleggende premissene på en god måte.

Samtidig, etter hvert som flere fagfellevurderte artikler blir avslørt som "junk" (Mann, Lewandowsky, Gergis) og skepiske artikler blir publisert (McKitrick, O'Donnell, Allen, Humlum osv.) aner det meg at kravet om "peerreviewedlichurchur" (herlig karikert av McIntyre) gradvis blir forlatt. Hva angår en viss Muller er det visst totalt og fullstendig uinteressant for de tidligere tilhengerne av FVVL at artiklene hans er nektet publisert - 2 ganger!

...så nå blir det kanskje mer av "forskerne mener" - som uttrykt av en viss Prestrud da han plutselig ikke hadde noen FVVL å vise til.