Litt om Briksdalsbreen

[Jostemikk]

På VGD går det en debatt om isbreer, og Briksdalsbreen er blant de nevnte i tråden Isbreene vokser igjen.

Legger ut noen bilder av denne avstikkeren til Jostedalsbreen, noen med tekst. Det er vanskelig å si særlig om verdien av det jeg legger ut, for mange bilder mangler datering. Alt er sakset fra bøker, og bildene er i hvert fall ikke nyere enn når disse kom i trykken...

For hva det er verdt, og boktitler, forlag samt dato for publisering settes over det enkelte bilde. Hvis noen av de interesserte på VGD leser dette, og ønsker seg tilsvarende fra andre isbreer, så uttrykk dette på en eller annen måte i debatten der, så skal jeg se om noe finnes. I så fall oppdaterer jeg i denne tråden.

Kompendium i glasiologi Universitetet i Oslo, Geografisk institutt, 1989

[attachimg=1]

Breboka, håndbok i brevandring, Bregruppen, Den Norske turistforening, 1989

[attachimg=2]

Finn.no/kart/flyfoto 2004

[attachimg=3]

Finn.no/kart/flyfoto 2010

[attachimg=4]

Norsk reisebok, Norges Statsbaner 1935

[attachimg=5]

Geografi for realskolen og det 5-årige gymnasium 1.klasse Aschehoug 1939

[attachimg=6]

Til fots 1 Fjellruter i Sør-Norge Gyldendal 1953

[attachimg=7]

Til fots i Jotunheimen og tilgrensende fjellområder Gyldendal, 1973

[attachimg=8]

Norge - Norway - Norvège - Norwegen Mittet, 1961

[attachimg=9]

Norge 1 Land og folk Cappelen, 1963

[attachimg=10]

Geografi for 8. klasse i ungdomsskulen Damm, 1969

[attachimg=11]

O-fag grunnbok 4A, Fabritius, 1981

[attachimg=12]

Damms store leksikon, Damm 1985

[attachimg=13]

Fjords and mountains, Camera-Bergum, 1990

[attachimg=14]

Jostedalsbreen Samlaget, 1996

[attachimg=15]

[Jostemikk]

Her en montasje fra forskning.no

http://www.forskning.no/artikler/2011/januar/275929

[attachimg=1]

Fra Norsk Bremuseum

http://www.bre.museum.no/bilder-utvikling-av-breer/

[attachimg=2]

[attachimg=3]

[attachimg=4]

[attachimg=5]

[attachimg=6]

[attachimg=7]

[attachimg=8]

[attachimg=9]

[attachimg=10]

[Okular]

Huff, for et trist syn det i 2011 og 2012! Jeg var sist ved breen i juni 2002, da var den fortsatt forholdsvis stor og fin. Jeg kommer IKKE til å dra tilbake før den har lagt på seg en anselig mengde igjen   Men, men, det er jo sånn breers liv ser ut: Fram og tilbake. De siste par hundre åra har det utvilsomt (og naturlig nok) vært mest av det siste. Stort sett over hele fjøla. Sjekk dette 'skrekkeksempelet' fra østsida av Den sørpatagonske iskåpen, februar 2014:



Fra en ferjetur på sør-chilenske Lago O'Higgins er vi på vei inn mot Glaciar O'Higgins. Her kan vi tydelig se at vi seiler inn en arm som tidligere har vært fullstendig fylt av strømmende breis (bevegelsen fra venstre mot høyre i bildet). Sjekk 'trimline'-linja oppe i fjellsida! Det er ikke lenge sida den er blitt renska. Det ble fortalt at breen vi var på vei inn til fylte fjorden helt ut for bare litt over hundre år sida (slutten av 1800-tallet).



Og laaangt der inne ligger den i dag. (Bildet tatt omtrent fra samme sted som det over, bare med blikket vridd mot venstre innover fjorden.)

[Spiren]

NASA worried by unusually big iceberg six times the size of Manhattan

Dubbed "B31," the iceberg could pose some significant problems for ships if it continues to melt or break apart in the Southern Ocean.

At 255 square miles (660 sq. km) and 500 meters thick, B31 is one of the biggest icebergs on the planet – and currently six times the size of Manhattan.

Although the process of icebergs breaking off from glaciers is typical – "iceberg calving," as its known, typically occurs at the Pine Island Glacier every six to 10 years – NASA's Earth Observatory is attempting to keep a special eye on B31.

http://www.youtube.com/watch?v=zwAOTvzrrFs

[Bebben]

Hei Joste, godt jobbet. I den aktuelle tråden på VGD har jeg stilt spørsmål om hvorfor det er et sprang på 45 år i bildeserien til NVE (1907-1952) når dekningen både etter og ikke minst før er mye bedre. Kanskje det har med problemer med datering å gjøre, som du er inne på. Imidlertid ser bildet nokså klart ut, vi hadde en bunn på begynnelsen av 50-tallet, antakelig en reaksjon på de varme 20- og 30-årene, og så har vi en ny bunn i dag som et resultat av de varme årene på nitti- og "nullti"tallet.

Det blir interessant å se om brearmen vil reagere på de kalde vintrene de siste årene (ikke den siste). Ifølge spesialistene har en brearm av denne typen, som er kort og bratt, en kort reaksjonstid på bare en 3-5 år for klimatiske endringer. Men så er det jo også nedbøren - en kald vinter hjelper jo ikke hvis det ikke faller snø på breen.

Til tross for dette tror jeg ikke breene våre er ubrukelige som indikatorer på klimaendringer. Trege som de er, kan de vel alltids fortelle oss noe om langsiktige endringer. Det jeg ikke forstår, er hvorfor den nåværende tilbakegangen som begynte for en 250 års tid siden, plutselig skal ses på som "dramatisk" og - underforstått - uønsket. I en imaginær tidsmaskin der jeg intervjuer bønder i Sogn på 1700-tallet, ville de ha forklart meg på klingende sognamaol at det motsatte ville ha vært myyykje verre.

[Jostemikk]

Fra en ferjetur på sør-chilenske Lago O'Higgins er vi på vei inn mot Glaciar O'Higgins. Her kan vi tydelig se at vi seiler inn en arm som tidligere har vært fullstendig fylt av strømmende breis (bevegelsen fra venstre mot høyre i bildet). Sjekk 'trimline'-linja oppe i fjellsida! Det er ikke lenge sida den er blitt renska. Det ble fortalt at breen vi var på vei inn til fylte fjorden helt ut for bare litt over hundre år sida (slutten av 1800-tallet).

Så vakkert land du besøkte da du var i Chile, Okular! Ja, ting forandrer seg. En kan jo bare undres over hvordan de som bodde der for 1000, 2000 og 3000 år siden reagerte på tilsvarende...

[Jostemikk]

NASA worried by unusually big iceberg six times the size of Manhattan

Dubbed "B31," the iceberg could pose some significant problems for ships if it continues to melt or break apart in the Southern Ocean.

At 255 square miles (660 sq. km) and 500 meters thick, B31 is one of the biggest icebergs on the planet – and currently six times the size of Manhattan.

Although the process of icebergs breaking off from glaciers is typical – "iceberg calving," as its known, typically occurs at the Pine Island Glacier every six to 10 years – NASA's Earth Observatory is attempting to keep a special eye on B31.

http://www.youtube.com/watch?v=zwAOTvzrrFs

Alt handler om størrelsen på Manhattan for amerikanerne, og for en amerikaner er alt veldig stort i Amerikas Forente Stater, inklusive Manhattan. Noe som er seks ganger så stort må jo virke nærmest uendelig digert der borte. Størrelsesoppfatning og -forventning kan være så mangt. - Hva? hylte bruden på bryllupsnatta. - Skal hele den inn i meg? Jeg syntes du sa at du var som en nyfødt nedentil? - Ja, svarte brudgommen. - 49 cm og 3,7 kilo.

[Jostemikk]

Hei Joste, godt jobbet. I den aktuelle tråden på VGD har jeg stilt spørsmål om hvorfor det er et sprang på 45 år i bildeserien til NVE (1907-1952) når dekningen både etter og ikke minst før er mye bedre. Kanskje det har med problemer med datering å gjøre, som du er inne på. Imidlertid ser bildet nokså klart ut, vi hadde en bunn på begynnelsen av 50-tallet, antakelig en reaksjon på de varme 20- og 30-årene, og så har vi en ny bunn i dag som et resultat av de varme årene på nitti- og "nullti"tallet.

Det blir interessant å se om brearmen vil reagere på de kalde vintrene de siste årene (ikke den siste). Ifølge spesialistene har en brearm av denne typen, som er kort og bratt, en kort reaksjonstid på bare en 3-5 år for klimatiske endringer. Men så er det jo også nedbøren - en kald vinter hjelper jo ikke hvis det ikke faller snø på breen.

Til tross for dette tror jeg ikke breene våre er ubrukelige som indikatorer på klimaendringer. Trege som de er, kan de vel alltids fortelle oss noe om langsiktige endringer. Det jeg ikke forstår, er hvorfor den nåværende tilbakegangen som begynte for en 250 års tid siden, plutselig skal ses på som "dramatisk" og - underforstått - uønsket. I en imaginær tidsmaskin der jeg intervjuer bønder i Sogn på 1700-tallet, ville de ha forklart meg på klingende sognamaol at det motsatte ville ha vært myyykje verre.

Du har mange gode poenger her, Bebben. Når det gjelder de manglende årene er dette en smule klimamystisk, men en er vel ikke overdrevent mistenksom om man tenker i de baner at hvis noe år skulle mangle, var det jo nettopp disse. Jeg er på saken. Et eller annet sted må det jo finnes noe. Jeg er så dårlig i tysk at jeg bare overfladisk forstår det jeg leser i avisartikler. En som har litt dreisen på språket kunne kanskje finne noen interessante bilder på tyske blogger? I hvert fall fra første halvdel av 40-tallet.

Jeg har vært et par ganger ved Briksdalsbreen, og skal se om jeg finner noen bilder fra begynnelsen av 70-tallet, selv om disse årene allerede er dekket. Ellers er det en del interessant som har skjedd med Kjenndalsbreen innerst ved Loen på innsiden av Kjenndalen og Ravnefjell. Den brearmen har gått opp og ned som en jojo de siste tiårene. Har en del bilder og litt video av den, og skal ta en titt for se om det er noe interessant å fortelle videre om.

Jeg tror også at isbreene kan være gode klimaindikatorer, men ikke bestandig i takt med temperaturen slik en kanskje skulle tro. Dette med varme vintre og kalde somre er nok som kunstgjødsel på gras for mange breer. Så er det dette med responsen på vekst. Tar en en titt på kartet, er Briksdalsbreen bare en liten appendiks solid koblet til selve høvdingebreen. Bare en liten tæpp, som de sier i Østfold.

[Jostemikk]

Nå har jeg søkt gjennom alt jeg kan komme på for å finne fotodokumentasjon fra varmeperioden ca. 1920-1950 av den turistmessig populære avstikkeren av Briksdalsbreen som folk flest kjenner til.

Alt av tilgjengelige fagbøker, lærebøker, forskningspublikasjoner, ørten utgaver av fjellheimen i bilder, postkort fra Norge, utenlandske postkort til salgs på ebay og lignende steder, på fransk, tysk, engelsk, svensk, dansk og norsk. Må bare beklage at jeg ikke har hatt hell med meg, og jeg har noen tanker om dette, for de bør belyses.

Det er mengder av fotografier av bretarmen. Fra ca. 1880 og framover til i dag. Den manglende ca. 40-års perioden er et mysterium, og her er noen spekulasjoner om hva årsaken kan være.

Turistindustrien lå nede fra og med starten av 1. verdenskrig til og med slutten av 2. verdenskrig. Folk flest hadde ikke rå til ferieturer, og i hvertfall ikke kameraer og dyr film.

De få som tross nedgangstider var på besøk ved breen og tok bilder har ingen etterkommere som har lagt ut kopier på Internett.

Brearmens tilbakegang skjedde så raskt i forbindelse med den kraftige oppvarmingen, og var så stor, at det rett og slett ikke var noen Briksdalsbre å ta bilde av.

Oppfordring

Alle som har familie i Olden eller dalstroka utafor ringer dem og spør om de har bilder av breen 1920-1950. Alle som har mistanke om at foreldre, besteforeldre, eller oldeforeldre besøkte breen under en sommerferie i den aktuelle perioden finner fram alle gamle fotoalbum, setter over kaffen, og bruker noen timer på å titte på gamle fotominner. Det må da være mulig å finne noen bilder! Hvis ikke får jeg legge sommerferien til Nordfjord-distriktet og gå rundt og banke på dører. Vil sikkert treffe mange trivelige folk som kan mye om distriktets historie, og jeg er dessuten glad i både lefse og kaffe.

[Jostemikk]

Den lille istiden - da norske isbreer var på sitt største

Under arbeide med å lese og undersøke ei meget omfattende historisk litteraturliste om norske isbreer og sommersnøgrenser, fant jeg en interessant henvisning til Buarbreen, eller Buerbreen, og gården Buer i Odda. Breen er en del av Folgefonna, og mye is har blitt borte de siste 130-140 år.

Helt sikker på dateringen av denne hendelsen er jeg ikke, men forfatteren var aktiv fram mot slutten av 1870-tallet.

Nils Christian Tønsberg (født 7. desember 1813 i Bergen, død 6. februar 1897 i Kristiania) var en norsk forlegger, kjent for å ha utgitt billedverker med motiver fra norsk natur og folkeliv på 1800-tallet.

[attachimg=1]

Buerbreen kan tvilsomt kalles en stor trussel i våre dager. Med forbehold om at gården ble borte den gang, og/eller ble flyttet lenger ned i dalen.



[attachimg=2]

Det finnes også en del henvisninger til gamle bygder som forsvant da isen var på frammars, noen av disse historiske hendelsene går mange hundre år tilbake. Etter hvert som jeg får tid og lyst, håper jeg å få somlet meg til å fortelle litt om dette. I tillegg finnes store mengder historiske bilder og tegninger fra vitenskapelige undersøkelser i forbindelse med reiser land og strand rundt, startende allerede på 1600-tallet. For å få tilgang til disse tegningene (illustrasjoner av brearmers utstrekning med mer) og historiske fotografiene må jeg sannsynligvis innom noen av våre større bibliotek, og i tillegg innhentet tillatelse til bruk av bildene, så dette kan ta sin tid, men jeg håper å få gjennomført i det minste deler av dette arbeidet. Alle som har noe å bidra med må skrike ut!


http://no.wikipedia.org/wiki/Buerbreen

http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_T%C3%B8nsberg#Utgitte_verker