Pilot-innlegg om naturvern

[Jostemikk]

I dette innlegget vil jeg ikke være svært nøyaktig. Jeg vil ikke legge ut linker til forskningsresultater etc. Det er kun et første innlegg om naturvern. Eller rettere, mangelen på naturvern. Myndigheter og media har hypnotisert en hel nasjon til å tro at vi har et sterkt og reellt fokus på miljøet i dette landet. Dette er noe av det styggeste klimahypen har ført med seg, og enkelte ganger fører "miljøsatsingen" til det stikk motsatte av naturhensyn. Klimaet tar knekken på mye av den viktigste naturen vi har her i landet.

Vårt lands største vassdrag heter Glomma. Glomma blir forurenset av tungmetaller fra tidligere tiders gruvedrift, i all hovedsak fra gruvene på Røros og i Folldal. Lekkasjer fra disse gruvene fører til spredning av gamle uhumskheter, og fra 1970 spredde dette seg også over i et annet vassdrag, nemlig Renavassdraget. Dette skjedde i forbindelse med overføring av 65 kubikk vann i sekundet fra Glomma i Storelvdal til til Nordre Rena rett nord for Åkrestrømmen i Rendalens ytterbygd. Da dette skjedde i 1970 hadde det ikke noe med klimasaken å gjøre, men jeg vil gjerne dele litt mer av historien enn det som skjer og har skjedd de siste få år.

Denne overføringen ble gjort i forbindelse med bygging av kraftverk rett oppstrøms utfallet av overføringsvannet, samt det sørgelige fakta at man samtidig bygde et kraftverk syd i Søndre Rena, samt en reguleringsdam i nordenden av elva. I Glomma finnes det ikke noe kraftverk på tilsvarende strekning.

Denne overføringen av Glommavann til Rendalen førte med seg mange negative konsekvenser. Jeg skal nevne noen. Renavassdraget fikk sakte men sikkert et tilsig av giftige tungmetaller fra gruveindustrien som frem til da "kun" hadde forgiftet Glomma. I tillegg ble det overført en helt annen vannkvalitet til Renavassdraget. Alt fra fremmede mikroorganismer til forskjellige vannplanter. Måleresultatene for giftige tungmetaller gjorde utslag etter hvert som årene gikk, og Søndre Rena har blitt mer og mer gjengrodd av vannplanter, kanskje i særdeleshet tusenblad.

En annen negativ konsekvens for dyre-, plante- og fiskebestandene i Renavassdraget og Glomma var selve vannmengden som den ene dalen fikk, og den andre dalen mistet. For Glommas del gikk det aldeles galt. Mindre vannføring førte til lavere produksjon av fiskens næringsdyr. Døgnfluer, vårfluer, steinfluer - alle de tre akvatiske insektsfamiliene opplevde sine tap. Da det er sideelvene til Glomma som står for svært store deler av reproduksjonen av ørret og harr, ble ikke gytemulighetene negativt influert. Dermed ble det en slags forsterkende negativ effekt, da lavere total produksjonsmulighet i biomasse næringsdyr og fisk ble utsatt for den samme mengden produksjon innad i fiskestammene. Fisken i Glomma ble mindre og mindre, og over enorme strekninger finnes i dag det som best kan betegnes som en tusenbrødrebestand av harr.

For Renavassdraget gikk det ikke stort bedre. Der vandrende harrstammer og gytevandrende storørret hadde fri vei fra etableringen av bestandene etter forrige istid, møttes de nå av en 18 meter høy betongdam uten fungerende fisketrapp i sydenden av Søndre Rena, og en tilsvarende, men lavere reguleringsdam snaue tre mil nordover. De største og sjeldneste eksemplarene av disse fiskene er i dag en snart utryddet bestand av rødlistet storørret.

I Glomma førte tapet av vann til økende vanntemperatur om sommeren, og raskere kaldt vann høst og vinter, med dertil hørende tidligere islegging. Alt dette har en sterk innvirkning på alt som lever i strømmene, og det innvirker også på klima og temperatur på en strekning på 10-12 mil.

For Renavassdragets vedkommende skjedde det motsatte. Kaldere vann i et allerede kaldt vassdrag sommerstid, men en mye høyere vanntemperatur vinterstid. Dette har svært mange negative konsekvenser for fiskebestandene, som jo allerede hadde fått to demninger å stri med. En annen konsekvens av den økte vannføringen var at Nordre Rena og Søndre Rena, som siden tidenes morgen hadde blitt velsignet med tjukt isdekke vinterstid, ikke har frosset til en eneste gang etter 1970. Fikk dere med dere dette? Ikke en eneste gang har isen lagt seg etter overføringa av Glommavann startet for 40 år siden!

For gjengroingen av vassdraget ble dette en forsterkende effekt. Dere husker de nye vannplantene som hadde spredd seg med overføringen i 1970? Da ble det samtidig slutt på skurende og rensende isganger om våren. I tillegg kom en kjempestor økning i antall dager med sollys ned til plantene. For klimaet langs Renavassdraget fra Rendalen i nord til Åmot i sør forandret vær og klima seg på grunn av dette. Fra å være en iskaldt kulesøkk, der selve elveområdene var de kaldeste, lavest i dalen som de ligger, ble de nå en varmende radiator hele vinteren.

Det blir et innlegg til om dette, og det skal i sin helhet dreie seg om den ytterligere negative påvirkningen norske myndigheters måte å løse klima"krisa" har gitt, og kommer til å gi, begge de to vassdragene. Blant annet skal jeg skrive om hvordan satsingen på ytterligere "grønn" energi trumfer hensynet til rødlistede arter og all sunn fornuft, der naturen ender som den store taperen. Vernet av artsmangfold? Glem det! EUs vanndirektiv? Blås det en lang mars! Hvis det ikke handler om økt satsing på flomvern, da. For det skal jo bli en så aldeles forferdelig stor økning i store flommer. "Våtere. Villere. Varmere". Det blir om vindmølleparker. Det blir om ytterligere naturrasering gjennom utbygging av småkraftverk. Det blir om økning i maksvannføringen fra Glomma til Renavassdraget, og det blir om økt effektkjøring i forbindelse med samkjøringa mellom forskjellige kraftproduserende installasjoner.

[Josik]

Bra Jostemikk,

Samtidig som jeg leser innlegget ditt om norske forhold, så er det jo også et faktum at mange saker under bolken Naturvern også er relevant i forhold til Grønn Energi og dens negative konsekvenser. Jeg har kommet over flere artikler uten at jeg har linkene foran meg. Men temaene er:

- Vindmøller, "Bird choppers" som raserer dyreliv, natur og jager andre fra gård og grunn pga. støy.
- Mikrokraftverk i Tyskland som utrydder lokal fiskebestand.
- Kjøp av land i Afrika til biofuel, som gir katastrofale følger for lokalbefolkningen.
- osv.

Grønn energi har altså en tendens til å være en katastrofe for natur og miljø.

Kanskje noe å fokusere mer på?

[Jostemikk]

Takk, Josik! Ja, alt du nevner der er kjempeviktig å få med seg, og jeg kommer innom et par av de temaene i del to om Glomdalen og Rendalen. Måtte bare ta meg ei pause i går, og så ble jeg så opptatt av å se at norske klimaforskere forteller noe helt annet i e-poster enn de gjør til media i Norge.