Mencken

[Jostemikk]

Henry Louis Mencken var en innflytelsesrik amerikansk journalist de første tiårene av det forrige århundret. Han har blant annet blitt kalt The American Nietzsche. Jeg har sitert ham tidligere, men noe av det han skrev er så viktig at det burde vært fast innslag i pensum for den norske grunnskolen.

Civilization, in fact, grows more and more maudlin and hysterical; especially under democracy it tends to degenerate into a mere combat of crazes; the whole aim of practical politics is to keep the populace alarmed (and hence clamorous to be led to safety) by an endless series of hobgoblins, most of them imaginary.

Som kampen mot terror? Menneskeskapte klimaendringer?

The most dangerous man to any government is the man who is able to think things out for himself, without regard to the prevailing superstitions and taboos.

Som i lediggang er roten til alt ondt? I så fall er den moderne tidsknipa godt egnet til å hindre mennesker å tenke selv. Å undersøke viktige emner, og å få mulighet til å gå i dybden av problemstillinger. Sammen med den eksplosive økningen i antallet søppelserier på TV?

The truth, indeed, is something that mankind, for some mysterious reason, instinctively dislikes. Every man who tries to tell it is unpopular, and even when, by the sheer strength of his case, he prevails, he is put down as a scoundrel.

Det vil alltid være vanskelig å definere "sannheten", men dette er noe mange bør tenke grundig gjennom. Da tenker jeg ikke spesielt på AGW-troende. Dette synes å være noe som gjennomsyrer de fleste miljøer og samfunn. Det viktigste spørsmålet dette stiller er muligens hvordan det har kunnet skje? Hvor kommer denne blinde autoritetstroen fra?

Explanations exist; they have existed for all time; there is always a well-known solution to every human problem — neat, plausible, and wrong.

Det kan virke som om menneskeheten er hjernevasket til avhengighet av autoriteter som har skapt et kunstig grunnlag for egen eksistens. Ikke ulikt IPCC. Så kommer da også IPCC-monsteret rett fra kilden til de andre problemstillingene Mencken nevner i alle sitatene over. Et siste sitat:

When a candidate for public office faces the voters he does not face men of sense; he faces a mob of men whose chief distinguishing mark is the fact that they are quite incapable of weighing ideas, or even of comprehending any save the most elemental — men whose whole thinking is done in terms of emotion, and whose dominant emotion is dread of what they cannot understand.

[Bebben]

Jeg digger også denne (sitert etter hukommelsen):

"Puritanism: The haunting fear that someone, somewhere, may be happy."

- en definisjon det er greit å sette opp ved siden av Ole Hallesbys Knut Alfsens forslag for en tre års tid siden om å innføre en ekstra skatt fordi folk var syndige "for lite bekymret" for "klimaendringene".

- og generelt, når man ser på klimaalarmistene, fordi det er relativt åpenbart at mange av dem (om enn ikke alle) er nettopp puritanere og moralister: Hvem andre kunne vel ha kommet på tanken om å straffe folk økonomisk fordi de var for lykkelige?

[Jostemikk]

Et viktig poeng og sitat, Bebben. Det finnes faktisk mennesker som mistrives når andre har det bra.

Det er viktig å gripe fatt i alt som er positivt, og gleden, om enn kortvarig, kan være å finne i noe så banalt som å legge seg på ryggen i ei hengekøye og hvile blikket på himmelen. Jeg har fortalt dette til ganske mange, og felles for de fleste er at de gir meg et merkelig blikk. Men det er virkelig en god ting, jeg lover!

Alfsen et. al gir meg også glede. Til slutt. Den dagen verden atter tar til vettet, og folk peker på dem og ler der de sitter bak gjerdet i sjimpanseavdelingen i dyrehagen i Kristiansand. En barnslig uttalelse? Jepp. Et reellt håp? Nope. Men gjør det meg midlertidig glad å se dette for meg? Åja!