Samfunnsforskerne er lurt opp i stry. La oss rette på det!

[stjakobs]

Nå er de lagt inn noen korte innlegg i "Popular Social Science" i Trondheim.

http://www.popularsocialscience.com/2012/11/14/climate-change-what-are-the-facts-what-are-the-myths/

http://www.popularsocialscience.com/2012/11/15/the-moral-issue-of-man-made-global-warming/

http://www.popularsocialscience.com/2012/12/01/what-about-the-intergovernmental-panel-on-climate-change-how-the-ipcc-hides-reports-from-leading-experts/

Det vil komme mer!

Her er det imidlertid viktig å komme med kort info, ellers sovner leserne.

Jeg har tilbakemelding om at artiklene diskuteres heftig på instituttene  - og den tause majoritet synes innleggene er på sin plass! Dette kan kanskje være en metode til å spre kunnskapen om noe annet enn propagandaen!

[Jostemikk]

Takker, stjakobs. Skal lese det som skjuler seg bak linkene i morgen.

[Bebben]

Nå er de lagt inn noen korte innlegg i "Popular Social Science" i Trondheim.

http://www.popularsocialscience.com/2012/11/14/climate-change-what-are-the-facts-what-are-the-myths/

http://www.popularsocialscience.com/2012/11/15/the-moral-issue-of-man-made-global-warming/

http://www.popularsocialscience.com/2012/12/01/what-about-the-intergovernmental-panel-on-climate-change-how-the-ipcc-hides-reports-from-leading-experts/

Det vil komme mer!

Her er det imidlertid viktig å komme med kort info, ellers sovner leserne.

Jeg har tilbakemelding om at artiklene diskuteres heftig på instituttene  - og den tause majoritet synes innleggene er på sin plass! Dette kan kanskje være en metode til å spre kunnskapen om noe annet enn propagandaen!

Tipper at dette er mye viktigere enn gjørmebrytingen på VGD. Føler meg en smule avsporet og kaster meg heller over dette. Takker, StJakobs!

[Jostemikk]

Nå har jeg lest gjennom artiklene under de tre linkene du la ut, stjakobs. Dette er bra saker, men det var trist å lese den første kommentaren under det Joachim Vogt Isaksen presenterte. Joakim Gusland kommer med det vanlige og ferdigproduserte spystoffet fra SS.

Hvorfor er det så mange blinde forsvarere av CAGW som bare vet? For å si det rett ut, har jeg i det siste lest ganske mye stoff om hvordan den selvstendige tanke svekkes for hvert eneste års utdanning. Jeg begynner å tro at dette har noe for seg når det gjelder de som i utgangspunktet er belemret med fullstendig manglende tro på seg selv. Jeg tror disse allerede tidlig søker seg til autoritetsfigurer, og når dette valget er gjort, varer religionen helt til de ligger i grava.

Har det alltid vært slik?

[stjakobs]

Under hånden - og med sjekking på Facebook - har jeg fått vite at det er 2 seriøse alarmister i miljøet. That's it!

Men en mengde andre tilhørende den tause majoritet!

[Jostemikk]

Takk for svar, stjakobs. Vi får håpe at den tause majoriteten snart begynner å brøle. I hvertfall begynne med de første spede pip for å trene seg litt opp?

Når det gjelder dette jeg nevnte om at mange synes å være styrt av en slags religiøs ideologi, kunne jeg hatt godt av andres tanker. Vi har alle en eller annen ideologi vi støtter oss til, om det er aldri så ubevisst, men det er ikke det som synes å være hovedproblemet i samfunnsdebatten. Det er de som har bikket over grensen til en eller annen -isme, og jeg er bekymret over den politiske ungdomsfylkingen vi ser i Norge i dag. Jeg har rett og slett ikke lyst til å diskutere det som skjedde 22. juli i fjor, men føler likevel å kunne kommentere noen av de reaksjonene som kom fra utenlandske aviser når det gikk opp for dem at vi utdannet unger til å bli politikere. Enkelte uttrykte forbauselse og sjokk over at vi tillot slikt å skje i Norge i dette årtusenet. En av de tyske storavisene sammenlignet med en viss -jugend i forrige århundre. De hadde rett og slett vanskelig for å tro at det fantes slik politisk broilerproduksjon i et land som Norge.

Er gruppetenkingen innen politikk og media i vårt land så solid innpodet at vi har blitt ute av stand til å se på oss selv med andre nasjoners øyne? Vi blir mer og mer styrt av organisasjonsdyr som har blitt bygget opp i en eller annen forening allerede fra tidlig alder, og det som fra mitt ståsted ser ut til å være modne mennesker med et faktisk forhold til hvordan det er å være Semingsen i Dalstrøka innafor, eller Hartvigsen på Helgelandskysten er en utdøende rase innen toppolitikken.

Hvorfor mener de ideologisk overbeviste til stadighet at de er de rette til å bestemme over andre mennesker? Ingen må misforstå meg her. Dette er et tverrpolitisk problem.

Disse ideologiske organisasjonsdyrene har et lett gjenkjennelig særtrekk. De svarer aldri egentlig på de spørsmålene de blir stilt. De fører aldri noen reell debatt med noen som helst.

Hvorfor tillater vi slike å bli den nye politiske makteliten i vårt land? Mener flertallet at det er ønskelig? Er ikke flertallet seg bevisst denne problematikken? Overdriver jeg dette problemet? Jeg mener nemlig rimelig hardnakket at slikt som klimasvindelen aldri hadde kunnet få utvikle seg hvis det ikke var for disse maktklikkene både akademisk og politisk, der ingen noen gang slipper inn hvis det ikke gis klarsignal fra dem der på toppen som har snakka sammen. Akademia er vel det som er aller kraftigst forgiftet av dette. Til enhver tid er det kun en liten og solid strukturert og sammensveiset elite, og disse sørger for å holde ute all divergerende forskning. De forsvarer seg selv og sine posisjoner med glødende innsats.

Kanskje det var derfor det påstås at forskningen går framover begravelse for begravelse? Det ser dessverre ikke ut til å være slik innen politikken, selv om jeg har ymtet frampå om tanken tidligere. Nye generasjoner står klare til å ta over i god tid før den eldre garden trekker seg tilbake eller dør.

Et eksempel på at politisk slekt skal følge politiske slekters gang er enkelt å finne her i landet. Mer enn et eksempel også. Det finnes også flere eksempler på at politiske slekters gang har blitt fulgt av politiske redaktørers slekters gang, og inngifte disse imellom har ikke vært noen sjeldenhet. Dermed har både landets politikk og landets politiske redaksjoner blitt familiestyrt. Har vi aldri hatt noe kontrollorgan som har kunnet undersøke denne svært beklagelige samrøra?

Jeg tror de unge samfunnsforskerne har en svært tøff jobb foran seg hvis de ønsker og tør å ta opp nødvendige men upopulære problemstillinger. Antar at de tøffeste og ærligste av dem raskt kan ende opp både utfrosset og arbeidsløse, men skjer det, bekrefter det jo bare noen av de tankene jeg har vært innom. Vi er en nasjon der "alle" blir tvunget inn et smalt format. I hvertfall hvis vi skal gli gjennom tilværelse som "vellykkede", samfunnstjenlige individer.

[ebye]

Når det gjelder dette jeg nevnte om at mange synes å være styrt av en slags religiøs ideologi, kunne jeg hatt godt av andres tanker. Vi har alle en eller annen ideologi vi støtter oss til, om det er aldri så ubevisst, men det er ikke det som synes å være hovedproblemet i samfunnsdebatten. Det er de som har bikket over grensen til en eller annen -isme, og jeg er bekymret over den politiske ungdomsfylkingen vi ser i Norge i dag. Jeg har rett og slett ikke lyst til å diskutere det som skjedde 22. juli i fjor, men føler likevel å kunne kommentere noen av de reaksjonene som kom fra utenlandske aviser når det gikk opp for dem at vi utdannet unger til å bli politikere. Enkelte uttrykte forbauselse og sjokk over at vi tillot slikt å skje i Norge i dette årtusenet. En av de tyske storavisene sammenlignet med en viss -jugend i forrige århundre. De hadde rett og slett vanskelig for å tro at det fantes slik politisk broilerproduksjon i et land som Norge.

Er gruppetenkingen innen politikk og media i vårt land så solid innpodet at vi har blitt ute av stand til å se på oss selv med andre nasjoners øyne?

Utlendinger er ikke bare greit, nei

http://www.climometrics.org/12apeumo.pdf

     

[Jostemikk]

Når det gjelder dette jeg nevnte om at mange synes å være styrt av en slags religiøs ideologi, kunne jeg hatt godt av andres tanker. Vi har alle en eller annen ideologi vi støtter oss til, om det er aldri så ubevisst, men det er ikke det som synes å være hovedproblemet i samfunnsdebatten. Det er de som har bikket over grensen til en eller annen -isme, og jeg er bekymret over den politiske ungdomsfylkingen vi ser i Norge i dag. Jeg har rett og slett ikke lyst til å diskutere det som skjedde 22. juli i fjor, men føler likevel å kunne kommentere noen av de reaksjonene som kom fra utenlandske aviser når det gikk opp for dem at vi utdannet unger til å bli politikere. Enkelte uttrykte forbauselse og sjokk over at vi tillot slikt å skje i Norge i dette årtusenet. En av de tyske storavisene sammenlignet med en viss -jugend i forrige århundre. De hadde rett og slett vanskelig for å tro at det fantes slik politisk broilerproduksjon i et land som Norge.

Er gruppetenkingen innen politikk og media i vårt land så solid innpodet at vi har blitt ute av stand til å se på oss selv med andre nasjoners øyne?

Utlendinger er ikke bare greit, nei

http://www.climometrics.org/12apeumo.pdf

     

Prøver du å fortelle meg at hvis alle kan hente utenlandske reaksjoner til støtte for egne meninger? Jeg tror du har rett.

[ebye]

Andres syn på egne meninger er som CO2 for alt biologisk liv. Alt vokser på den måten.   

Utenlandske øyne på nordmenn har avstedkommet mye god ironi.  Jeg har vært med en gang, han som gikk på ski i all slags vær - hovedoppslag på nrk Lørdagsrevyen en gang i 80-årene! Kjempekoolt!              

[stjakobs]

Jeg prøver fortsatt å drive informasjon blant samfunnsforskerne:

http://www.popularsocialscience.com/2013/06/10/book-review-the-delinquent-teenager-who-was-mistaken-for-the-worlds-top-climate-expert/

[Jostemikk]

Jeg prøver fortsatt å drive informasjon blant samfunnsforskerne:

http://www.popularsocialscience.com/2013/06/10/book-review-the-delinquent-teenager-who-was-mistaken-for-the-worlds-top-climate-expert/

Flott, og håper det går inn, stjakobs. Det er jo et rykende ferskt eksempel her i Norge. I NRK-debatten forrige uke, var WWF overrepresentert. Programlederen burde blitt spurt om hvorfor, og hva han synes om at WWF Norge i 2012 ble sponset med 100 millioner kroner av UD og Norad. Så langt har det gått, at "journalisten" i NRK ikke er i stand til å riste et eneste epletre. Derfor må vanlige folk ta over jobben for dem.

[ebye]

Flott, og håper det går inn, stjakobs. Det er jo et rykende ferskt eksempel her i Norge. I NRK-debatten forrige uke, var WWF overrepresentert. Programlederen burde blitt spurt om hvorfor, og hva han synes om at WWF Norge i 2012 ble sponset med 100 millioner kroner av UD og Norad. Så langt har det gått, at "journalisten" i NRK ikke er i stand til å riste et eneste epletre. Derfor må vanlige folk ta over jobben for dem.

Flott innlegg stjakobs. Ingen tvil, klimarealister må gå til samlet og tungt angrep på dilletantene fra samfunnsfagsklimaborgen.

Og jeg er enig med deg, Jostemikk. NRK burde gjort noe med representativiteten. De kunne ha invitert en IPCC-troende norsk klimaforsker. Det hadde Ole Henrik Ellestad fortjent.               

[Jostemikk]

Om å få samfunnsforskerne til å vende seg vekk fra lureri

Jeg føler meg langt fra sikker på at det er mulig å rette opp i dette problemet. Folk flest er generelt motstandere av å ta inn over seg at de er lurt trill rundt av autoriteter Forskere spesielt er enda vanskeligere å omvende og forsøke å få til å innrømme for seg selv, som jo er første instans, at de er svindlet.

One of the saddest lessons of history is this: If we've been bamboozled long enough, we tend to reject any evidence of the bamboozle. We're no longer interested in finding out the truth. The bamboozle has captured us. It's simply too painful to acknowledge, even to ourselves, that we've been taken. Once you give a charlatan power over you, you almost never get it back.
Carl Sagan, The Demon-Haunted World: Science as a Candle in the Dark (Random House Publishing Group, 1996).

Samme hvilke innfallsvinkel man benytter for å se på dette med kognitiv dissonans ser det ut til at

a) Akademikere eller andre som har investert svært mye tid og krefter på å predike en "sannhet" opplever en kraftigere kognitiv dissonans enn andre, og

b) de er sannsynligvis i tillegg påvirket av en tilleggs-redsel, og det er å miste ansikt (trygt tilhold i fellesskapet) og prestisje, stilling og gasje.

Har jeg delvis rett i dette, er ikke akademia løsningen på et problem, det er sannsynligvis årsaken til det. Det finnes unntak, men de blir ufarliggjort av mainstream ved bruk av stygge hersketeknikker, eller de er emeritus, og er ikke lenger økonomisk avhengige av å opprettholde alle aspekter ved egen kognitiv dissonans.

Et eksempel på hva jeg mener med paradigmerytternes/konsensus' bruk av hersketeknikker er når de uttaler seg om en dissident som har gått av med pensjon. Han/hun er jo ikke akkurat unge lenger, og dette kan muligens påvirke deres dømmeraft.

Alt er ikke svart. Her på forumet finnes et par gode unntak. Jeg føler kanskje ikke at de har "tatt den helt ut", men registrerer i det minste at det finnes utvikling. Trådstarteren her er et eksempel, og hans betraktninger og kommentarer vokser gradvis inn i den delen av meg som forsøker se helheten, og gjør at jeg selv forhåpentlig kan utvikle meg i positiv retning, til tross for at min vei mot det uoppnåelige målet for motivasjonens skyld består av en del vel spennende breisladder.

Skal vi ha noen mulighet for noen som helst slags utvikling, må vi ta ansvar for vår egen kognitive dissonans og blinde autoritetstro. Kom dere ut av grupper/gruppetenking. Angrip egne oppfatninger. Ikke der dere er mest usikre, men det dere er mest bastant sikre på. Et godt utgangspunkt kan kanskje være å begynne med de "sannhetene" der politikerne/makta og deres talere, altså mainstream-historikerne, i mange år har gjort et stort poeng av at det er umoralsk å tvile på. Umoralsk å stille spørsmål. Galt å være nysgjerrig. Nettopp her tror jeg mange vil få sine største sjokk og aha-opplevelser. Hvis en tør å være "umoralsk", da. Det er ikke så enkelt. Folk flest, det være seg akademikere eller ikke, er veldig, veldig redde. Er befolkningens redsel noe lik min egen, står det forbasket dårlig til med oss.

I must not fear. Fear is the mind-killer. Fear is the little-death that brings total obliteration. I will face my fear. I will permit it to pass over me and through me. And when it has gone past I will turn the inner eye to see its path. Where the fear has gone there will be nothing. Only I will remain.
Frank Herbert