Havets varmeinnhold

[Jostemikk]

Jeg har noen få og små tanker angående dette. Nå i ARGO-æraen har varmeinnholdet i havet (OHC) blitt et slags siste halmstrå å klamre seg fast til for alarmistene. Disse bøyene som finnes i tusener i verdenshavene måler temperaturen i både overflate og et par tusen meter nedover i dypet.

Dataene fra ARGO-bøyene er skjøtt på elendige grunnlagsdata fra tidligere tider, helt tilbake til 60-tallet. Usikkerheten er enorm selv nå i ARGO-æraen. Hvordan de tidligere dataene er kan alle tenke seg.

Det er også svært enkelt å forstå hvorfor alarmistene henviser til OHC. De vil ikke måle dette i celsius, de bruker joule. Således kan for eksempel Terje Wahl til stadighet legge ut en bratt stigende grad, og si se her, oppvarmingen har ikke stoppet, den er forflyttet fra atmosfæren til havet!

Det er bare det at både Wahl og andre alarmister blir tause som østers når noen ber dem svare på hvor mye varme disse få joules økning egentlig er. Debattant Svein har spurt både Wahl og andre om det på bloggen til Wahl, men noe svar har jeg aldri sett. Årsaken er ikke vanskelig å forstå. Vi snakker om noen få tusendels graders temperaturøkning. En gang til: Noen få tusendels graders temperaturøkning. Det hele selvfølgelig langt under grensen for noen statistisk signifikans. Til det er usikkerhetene i målingene alt for store, ARGO-bøyer til tross.

Her er en graf fra NOAA som viser utviklingen i de øverste 2000 meterne av havet.

[attachimg=1]

Nå har jeg noen spørsmål angående dette. I kveld leste jeg et innlegg av Willis Eschenbach på bloggen til Judith Curry, og jeg legger det ut i sin helhet:

Willis Eschenbach December 20, 2012 at 4:57 pm

Pekka Pirilä | December 20, 2012 at 11:21 am |

With anomalies based on a period decided by convention one should stick to absolute values. With OHC the problem is that the absolute values tell nothing to most (is 10^22 J a lot?)

No, 10^22J is a trivial amount in the ocean. According to them, the top two kilometres has warmed only about 0.004° per year.

In my post Decimals of Precision, I have pointed out that we do not have anywhere near the number of temperature sensors in the ocean to determine the OHC to their claimed precision. This is particularly true for their data from years ago.

So unless and until someone shows that my argument in that post is wrong, I plan to continue to treat the OHC figures as interesting, but purely anecdotal.

w.

Her sier Eschenbach rett ut at disse estimatene av havets varmeinnhold er av anekdotisk interesse. Vitenskapelig er de uinteressante. Allikevel lurer jeg fælt på noe angående denne påståtte årlige oppvarmingen på 0,004 °C. For eksemplets skyld sier vi at målingene er korrekte ned til den minste tusendel.

Hele AGW-hypotesen dreier seg om en eneste ting. At oppbremsing av varmetapet fra atmosfæren grunnet økt atmosfærisk innhold av CO2 er årsaken til global temperaturøkning. Ergo, ikke ARGO, er det økt "drivhuseffekt" som også er årsaken til at havet varmes opp. Om dette i det hele tatt er mulig strides mange lærde, men atter en gang for eksemplets skyld, så sier vi at det er atmosfæren gjennom økt drivhuseffekt som står for oppvarmingen av de øverste 2000 meterne av havet.

Med forskjellen i varmekapasitet i hav og atmosfære, ofte beskrevet av Bebben som en søyle av de 2,5 øverste meterne av havet har like stor varmekapasitet som hele atmosfæren over, hvor mange varmegrader må atmosfæren tape for å varme opp havet ned til 2000 meters dyp med 0,004 °C pr. år?

[ebye]

Med forskjellen i varmekapasitet i hav og atmosfære, ofte beskrevet av Bebben som en søyle av de 2,5 øverste meterne av havet har like stor varmekapasitet som hele atmosfæren over, hvor mange varmegrader må atmosfæren tape for å varme opp havet ned til 2000 meters dyp med 0,004 °C pr. år?

Dette er ett av de store spørsmålene, nå som den globale oppvarmingen ikke fører til økt global temperatur.

Jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt, Jostemikk, og gikk til studiebøkene i fysikalsk kjemi. Der fant jeg likningen for å beregne varmekapasitet, men bare for vann og ikke for luft. Jeg gå ut fra at spørsmålet ditt kan besvares ved å sammenlikne varmekapasitetene?

Men at denne kapasiteten er enormt forskjellig, for luft og vann, vet alle som har stått på kjemilabben og gjort forsøk med avkjøling. Vann avkjøler fort, luft avkjøler usedvanlig langsomt. Så langsomt at vi måtte brukt flere semestre på å fullføre laboppgaver i fysikalsk kjemi. Det er heller ikke uten grunn at destillajonsapparatene (kolonnen) i de tusen hjem benytter vann som kjølevæske!