Spørsmål om mellomkrigstiden

Startet av Jostemikk, januar 13, 2013, 23:33:52 PM

« forrige - neste »

Jostemikk

Jeg holder på med et par prosjekter, og dette tar sin tid og sine ressurser. Særlig hver gang jeg støter på problemer i forbindelse med spørsmål uten, eller med dårlig utfyllende svar.

Det jeg lurer på er kort og godt når det gikk opp for politikere og etterretning at det var reell fare for en ny verdenskrig? Jeg er ikke ute etter etterpåklokskap av typen innrømmelser som vi burde ha forstått osv. Når ble man klar over at Tyskland atter utgjorde en trussel?
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

ConTrari

#1
Sitat fra: Jostemikk på januar 13, 2013, 23:33:52 PM
Jeg holder på med et par prosjekter, og dette tar sin tid og sine ressurser. Særlig hver gang jeg støter på problemer i forbindelse med spørsmål uten, eller med dårlig utfyllende svar.

Det jeg lurer på er kort og godt når det gikk opp for politikere og etterretning at det var reell fare for en ny verdenskrig? Jeg er ikke ute etter etterpåklokskap av typen innrømmelser som vi burde ha forstått osv. Når ble man klar over at Tyskland atter utgjorde en trussel?
Ganske sent. Men reell fare er et vanskelig begrep. England f.eks. hadde en regel som etter 1. verdenskrig automatisk skjøv faren for ny krig 10 år ut i tid, dvs. det var ikke behov for opprusting. Det var først ut på 30-tallet at denne ble avskaffet, og britene startet sin opprusting sånn ca 1935, særlig med modernisering av flyvåpenet og radarutvikling.

Vi må huske på at et regime som det nazistiske var noe helt nytt, f.eks. ved at tyskerne skrøt på seg en militær styrke de overhodet ikke hade, mens det motsatte var vanlig; man forsøkte å skjule sin slagkraft. Det er en rekke gode argumenter for at "appeasement" var en klok politikk, dersom man hadde forholdt seg til et noenlunde rasjonelt regime i Tyskland. Man bør ikke dømme datidens politikere for strengt, Churchill var f.eks. meget forståelsesfull overfor Chamberlain etter at han overtok som statsminister.

Tyskland kunne lett ha blitt stanset, både ved innmarsjen i Rheinland i 1936, ved den tjekkiske krisen i 1938-39, og ved angrepet mot Polen i 1939. Det fantes knapt nok tyske styrker i vest, og den franske hæren kunne ha marsjert rett til Berlin. Tyskerne var faktisk så dårlig forberedt at et par uker til med kamper i Polen hadde gjort totalt slutt på deres ammunisjonslagre. Men de fikk jo hjelp av Sovjet til å knuse Polen. Tsjekkoslovakia i 1938 hadde kunnet gi tyskerne en meget sterk motstand, de hadde gode forsvarslinjer i Sudetenområdet og moderne stridsvogner (som ble brukt av den tyske hæren bl.a. i Frankrike 1940).

Men Frankrike hadde en fullstendig defensiv strategi. Dette skyldtes ikke bare deres avskrekkende tap i 1. verdenskrig, men også at Frankrike på 1930-tallet var en svært splittet nasjon. Den franske hæren i 1940 hadde langt flere og stort sett bedre stridsvogner enn Tyskland, men deres tankesett og taktikk var foreldet, og flyvåpenet var ikke helt på høyde med det tyske. Likevel, med et par ekstra divisjoner i det kritiske Sedan-Dinant avsnittet, og en mindre offensiv fremrykking av den fransk-britiske armegruppen inn i Belgia og mot den hollandske grensen, så er det stor sjanse for at den tyske lynoffensiven hadde stanset opp.

Vel, dette blir mest militærhistorie. La oss si 1936-7 som tidspunktet da en ny krig ble mer av et tema enn før. Men det var andre konflikter enn en mulig europeisk storkrig; Italias okkupasjon av Etiopia, og ikke minst den spanske borgerkrigen, pluss krigen i Kina.

Men vi må huske på at Tyskland etter 1918 var nesten helt fratatt sin militære styrke. Hæren var nærmest symbolsk, og det var forbud mot stridsvogner (som ble utviklet hemmelig i samarbeid med bl.a. Sovjet), mot militære fly overhodet og mot ubåter. Den tyske marinen var helt marginal, og fikk aldri bygget seg opp til noen reell trussel, bortsett fra ubåtvåpenet, men selv dette kom altfor sent.

Det fascinerende ved hele situasjonen er at Tyskland kunne forholdsvis lett ha blitt nedkjempet i 1939-1940, dersom Frankrike hadde hatt en mer offensiv innstilling. De tyske generalene var stort sett meget negative til en offensiv i vest, og hele felttoget i 1940 var et gigantisk sjansespill.

Det var først rundt 1935, da Hitler åpent brøt Versailles-traktaten, at man fikk et nytt våpenkappløp. Men dette i seg selv er ikke det samme som en krigstrussel; den alminnelige holdningen i England var at tyskerne hadde en helt naturlig rett til å ha et militærvesen på samme måte som andre land, og de gjorde sitt til å bryte Versailles-fronten ved å inngå sin egen marineavtale med tyskerne i 1935. Det er MEGET vanskelig å skille bildet av Tyskland etter 1. verdenskrig (selv etter at nazistene kom til makten) fra bildet av tyskerne etter 2. verdenskrig.

Husk at England gikk til krig i 1939 ikke primært pga det tyske kravet om Danzig og fjerning av den polske korridoren, som mange i England syntes var et helt rimelig krav, men på grunn av det de oppfattet som sviket ved at tyskerne overtok hele Tsjekkoslovakia, i strid med München-avtalen. Dette hadde fått britene til å gå med på å garantere for Polens grenser, selv om de ikke hadde noen mulighet til å angripe tyskerne uten fransk hjelp, noe som aldri var aktuelt. I stor grad startet krigen på grunn av engelsk dårlig samvittighet overfor Tsjekkoslavakia, og en følelse av å ha blitt lurt. Frankrike hadde lite annet valg enn å motvillig følge Englands krigserklæring.

ConTrari

Et lite PS:

For de tyskspråklige; satirebladet Simplicissimus hadde en flott kommentar til muligheten for at nazistene overtok makten (bladet ble snart stanset) med en herlig Hitler-karikatur av Rodeløkka-gutten Olav Gulbrandson:

"Man sollte Ihnen die Regierungsbildung nicht verweigern; irgend eine Bildung muss der Mensch schliesslich haben".

Jostemikk

Takk for omfattende og meget godt svar, ConTrari!

Jeg har lest noen bøker, sågar skrevet et par (tastet inn for forlaget) om krigen i Norge, der den ene boka tok for seg perioden før 9. april, samt en del av det som skjedde langs kysten, særlig i Nord-Norge. Britenes minelegging, befolkningens forvirring om hvem som egentlig utgjorde en trussel, samt kampene i nord, og en del om ordren fra England om å overgi seg omtrent på det tidspunktet tyskerne var i ferd med å (midlertidig?) kapitulere.

Hvis vi som du antydet, setter tidspunktet for når forskjellige nasjoner begynte å oppfatte tyskland som en mulig kommende militær trussel til ca. 1935, setter det et par ting i perspektiv, blant annet den passive norske holdningen, med en nær oppløsning av militær beredskap i årene fram mot krigsutbruddet.

Et par ting kan nesten virke som et paradoks med det som har med vårt lands regjering og e-tjeneste å gjøre. Det kan virke som om man (noen) var klar over at tyskerne ville invadere Norge, samtidig som enkelte ble særdeles overrasket. Les: Gulltransporten og hals- over hodet-flukten nordvestover. Mobiliseringsordren ble sendt pr. brevpost, men andre kanaler må jo ha blitt tatt i bruk, ettersom dalabønder fra Det frivillige skyttervesenet lå klar med langkrag flere steder langs veien nordover i Hedmark. Samtidig var gullbeholdningen på vei nordover i Gudbrandsdalen. Mens alt dette skjedde ble det også gitt ordre om å hjelpe til med rydding og klargjøring av enkelte flyplasser nordover langs kysten vår for å hjelpe(?) tyskerne. Kan du noe om dette stoffet?

Når begynte man å skrive om tyskernes utvikling/oppbygging og oppførsel som en mulig trussel i norske aviser? Jeg har snakket med noen få om årene før 2. verdenskrig, og jeg tror ikke nordmenn flest var klar over noen fremtidig trussel. Det foregikk allerede alvorlige konflikter, blant annet den spanske borgerkrigen og krigen i Finland (hva het den boka jeg leste allerede som guttunge om sistnevnte? Ukjent soldat?), men jeg har det inntrykk at disse stridene var noe nordmenn flest distanserte seg fra. Verden var litt større den gang, og det virket nok som en svært fjern trussel for Østfoldbønder flest.

Som en avsporing av mitt allerede avsporende innlegg, i hvertfall deler av det utfra eget åpningsinnlegg, (det ene fører det andre med seg!) kan jeg jo nevne at jeg på mange måter har interessert meg mest for storindustrien som var nødvendig for militær opprustning, og dette gjelder ikke bare i Tyskland. Å følge pengesporet er ikke mindre aktuelt i forbindelse med militæropprustning enn i klimasaken. Det samme med fanatisme. I kombinasjon blir det fort farlig.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Telehiv

Joste,

jeg vil anbefale deg å ta en titt på Tor Førdes omfattende arbeider lagt ut på nett de siste årene. Han gjør en formidabel innsats med å lage norskspråklige historiske oversikter basert på sentrale internasjonale arbeider.

Du kan f.eks. begynne med denne linken, som kan lede deg inn på en del interessant informasjon ikke tidligere publisert på norsk: http://www.europas-historie.net/tyskutenrikspolitikk1933-39.htm
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

Jostemikk

Takk skal du ha, Tele! Skal lese til øynene blir store og våte.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Jostemikk

Ser ut til at Hitler og nazistpartiet manglet tilstrekkelig makt over væpnede styrker før De lange knivers natt midtårs 1934 da Röhm og en mengde andre i SA ble ryddet av veien (drept).

Det er vanskelig å se skillet mellom en stormannsgal persons fabuleringer og drømmer om framtiden, og nøyaktig når han i realiteten skaffet seg makt til å gjennomføre starten på dette. Ser ut til at ConTraris tidfestelse stemmer bra.

Tidligere har jeg lest en del om koblingen mellom eugenikk, psykologi og propaganda/hjernevasking. Samarbeidet var særdeles tett over landegrensene, og Hitler med sin fortid fra hærens propagandaapparat under første verdenskrig fikk rimelig raskt fot på autoriteter fra flere land, kanskje i særdeleshet USA. Det var koblinger der som man ikke finner særlig mye om i skolepensum, for å si det slik.

Det ser også ut til at en del av hendelsene i forbindelse med forberedelsene til 2. verdenskrig hang tett sammen med rimelig mye bitterhet etter diverse traktater etter første verdenskrig, spesielt koblet opp mot Frankrike. Akkurat om disse kan jeg faktisk en god del, men deler ikke ut noen skyld, selv om man i ettertid enkelt kan se at tabbene florerte mer enn sunn fornuft. Antar at man må se det hele opp mot tiden og historien man var en del av i 1919 (Versailletraktaten), selv om navnet på enkelte av forfatterne og forhandlerne nok ville overrasket ganske mange.

Det er allikevel en god del som henger dårlig på greip slik historikerne framstiller dette. Verden hadde rimelig nylig opplevd en forferdelig tragedie gjennom 1. verdenskrig. Man måtte enkelt forstå bitterheten hos det tyske folk. De opplevde en inflasjon som verden vel aldri har sett verken før eller senere. Så skaffer Adolf Hitler seg makt, men ingen skjønner noe som helst før det er for sent? Absurd. Det finnes de som så på Tyskland og Hitler som en så stor trussel flere år i forveien, at de mente eneste mulighet var å utrydde det tyske folk. 2. verdenskrig ble presset fram av flere enn Adolf Hitler og Benito Mussolini i Europa, og den japanske keiseren i Asia. Svarte tordenskyer rullet inn over Europas nasjoner, og den norske regjeringen gjorde samtidig alt den kunne for å radbrekke Forsvaret. Som nevnt i et tidligere innlegg i denne tråden, var forvirringen hos kystbefolkningen i Norge nær total, og mange så på Britene som en større trussel mot vårt land enn de anså tyskerne å være.

Hvor er det svarte kunnskapshullet ingen vil skrive om? Hva finnes der?
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

ConTrari

Sitat fra: Jostemikk på januar 14, 2013, 20:49:08 PM
Ser ut til at Hitler og nazistpartiet manglet tilstrekkelig makt over væpnede styrker før De lange knivers natt midtårs 1934 da Röhm og en mengde andre i SA ble ryddet av veien (drept).

Det er vanskelig å se skillet mellom en stormannsgal persons fabuleringer og drømmer om framtiden, og nøyaktig når han i realiteten skaffet seg makt til å gjennomføre starten på dette. Ser ut til at ConTraris tidfestelse stemmer bra.

Tidligere har jeg lest en del om koblingen mellom eugenikk, psykologi og propaganda/hjernevasking. Samarbeidet var særdeles tett over landegrensene, og Hitler med sin fortid fra hærens propagandaapparat under første verdenskrig fikk rimelig raskt fot på autoriteter fra flere land, kanskje i særdeleshet USA. Det var koblinger der som man ikke finner særlig mye om i skolepensum, for å si det slik.

Det ser også ut til at en del av hendelsene i forbindelse med forberedelsene til 2. verdenskrig hang tett sammen med rimelig mye bitterhet etter diverse traktater etter første verdenskrig, spesielt koblet opp mot Frankrike. Akkurat om disse kan jeg faktisk en god del, men deler ikke ut noen skyld, selv om man i ettertid enkelt kan se at tabbene florerte mer enn sunn fornuft. Antar at man må se det hele opp mot tiden og historien man var en del av i 1919 (Versailletraktaten), selv om navnet på enkelte av forfatterne og forhandlerne nok ville overrasket ganske mange.

Det er allikevel en god del som henger dårlig på greip slik historikerne framstiller dette. Verden hadde rimelig nylig opplevd en forferdelig tragedie gjennom 1. verdenskrig. Man måtte enkelt forstå bitterheten hos det tyske folk. De opplevde en inflasjon som verden vel aldri har sett verken før eller senere. Så skaffer Adolf Hitler seg makt, men ingen skjønner noe som helst før det er for sent? Absurd. Det finnes de som så på Tyskland og Hitler som en så stor trussel flere år i forveien, at de mente eneste mulighet var å utrydde det tyske folk. 2. verdenskrig ble presset fram av flere enn Adolf Hitler og Benito Mussolini i Europa, og den japanske keiseren i Asia. Svarte tordenskyer rullet inn over Europas nasjoner, og den norske regjeringen gjorde samtidig alt den kunne for å radbrekke Forsvaret. Som nevnt i et tidligere innlegg i denne tråden, var forvirringen hos kystbefolkningen i Norge nær total, og mange så på Britene som en større trussel mot vårt land enn de anså tyskerne å være.

Hvor er det svarte kunnskapshullet ingen vil skrive om? Hva finnes der?

Når det gjelder katastrofal inflasjon, så var dette noe som først og fremst rammet Tyskland, og da i 1923, lenge før nazistene kom til makten. Men inflasjonen gjorde nok sitt til å undergrave Weimar-republikken.

Jeg har aldri hørt om noen som gikk inn for å utslette tyskerne som folk. Hvem tenker du på?

Det er en stor misforståelse å tro at Hitler ønsket en verdenskrig, han ønsket mest av alt å true seg til fordeler, og begrense eventuelle kriger til lokale konflikter. Den største frykten var selvsagt en tofrontskrig, og det klarte da også tyskerne å unngå, selv om Englands fortsatte krigføring kunne kalles en slags "skyggefront". Mange vil nok hevde at det ikke fantes noen virkelig annen front for invasjonen i Normandie, selv om f.eks. invasjonen av Sicilia i juli 1943 trakk vekk endel tyske reserver fra østfronten midt under det kritiske Kursk-slaget.

Hitler var primært en gambler, med svært begrenset kunnskap om verden utenfor Østerrike og Tyskand. Hitler var en ensom ulv også i skyttergravene under 1. verdenskrig, og var mye brukt som ordonnans. Han ble såret et par ganger, og var på rehab da krigen sluttet (bl.a mistet han synet i perioder, etter gassangrep). Jeg har ikke hørt noe om at han var i hærens propaganda-apparat under krigen, derimot at han jobbet en kort periode med dette i tiden etter freden.

"After World War I, Hitler returned to Munich.[75] Having no formal education and career prospects, he tried to remain in the army for as long as possible.[76] In July 1919 he was appointed Verbindungsmann (intelligence agent) of an Aufklärungskommando (reconnaissance commando) of the Reichswehr, to influence other soldiers and to infiltrate the German Workers' Party (DAP)." (Wiki)

Mener du at Hitler hadde forbindelser i USA, med autoriteter i USA, så tidlig som rundt 1920? Noe slikt kan jeg ikke se det finnes grunnlag for å hevde. Han var lite interessert i USA overhodet, noe som kan ha vært medvirkende til at han erklærte krig mot USA etter Pearl Harbour (noe Tyskland ikke var forpliktet til), og gjorde det dermed mye lettere for Roosevelt å følge strategien om "Germany first".

Mussolini var definitivt IKKE interessert i noen verdenskrig; Italia var svakt på ressurser og hadde lite annet enn svada å bidra med i aksen. Selv invasjonen av Hellas gikk helt skeis. Mussolini ventet til Frankrike var slått før han gikk inn i krigen (13(?)-06-40, altså ca. 9 mnd etter at krigen startet). Og Japan ønsket å dominere i Asia, de hadde begynt krigføring i Kina allerede i 1931, og dette var en krig som på mange måter gikk parallelt med resten av 2. verdenskrig, pga Kinas isolerte posisjon geografisk.

Jostemikk

Takk for korreksjon om tidpunktet for når Hitler arbeidet med propaganda, ConTrari. Du har rett, det var etter 1. verdenskrig. Angående hvem som ville utslette det tyske folk, kan jeg bare henvise til det sedvanlige. Den linken jeg har lagt ut flest ganger. Har ikke lyst til å ta opp dette nå, og det skyldes først og fremst at jeg ikke er helt på det rene med hvor sterk støtte disse hadde. Det er mange som hyler og skriker, men det blir ikke ull hver gang av den grunn. Det var imidlertid svært mektige mennesker, så det er så absolutt en interessant problemstilling. Det var faktisk en del som minnet om to gjenger med fotball-hooligens som står på hver sin side av et solid gjerde og slenger fornærmelser til hverandre.

Når det gjelder hva statsledere og etterretning visste i årene før utbruddet av 2. verdenskrig, har jeg en mistanke om at mange har spilt svært så blåøyd i tiden etter krigen. Store økonomiske interesser utenfor Tyskland var nødt til å vite mye om det som skjedde. Jeg har så vidt vært inne på dette i tråden der jeg tar opp litt om familien Bush. Det er svært mye som mainstream historikere og forskere ikke nevner. Jeg stoler rett og slett ikke mer på dem enn jeg gjør på mainstream klimaforskere. Hvis en norsk anerkjent historiker skulle skrevet boken om klimasaken nå i dag, ville det knapt stått en eneste sannferdig påstand i den boka. Skjønner du hva jeg mener? Økonomiske og politiske interesser hadde enestående mye å skjule etter at krigen var over.

Nok en avsporing, ConTrari. Har du kunnskap utenfor det allment kjente i forbindelse med gulltransporten? Tenker da på hele ferden, der første interessante happening vel var at hvelvet de låste gullet inn i på Lillehammer ikke ville la seg åpne morgenen etter da transporten skulle videre opp gjennom Gudbrandsdalen. Jeg vet litt om dramatikken i Åndalsnes og for ferden videre nordover. Jeg vet litt om turen over til England, og tønnelagringa videre over Atlanteren og inn i hvelvene til The Federal Reserve. Alt du kan eller har antakelser om, vil bli mottatt med stor takknemlighet! Kom for eksempel gullet noen gang tilbake over Atlanteren?
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

ConTrari

#9
Sitat fra: Jostemikk på januar 14, 2013, 12:18:34 PM
Takk for omfattende og meget godt svar, ConTrari!

Jeg har lest noen bøker, sågar skrevet et par (tastet inn for forlaget) om krigen i Norge, der den ene boka tok for seg perioden før 9. april, samt en del av det som skjedde langs kysten, særlig i Nord-Norge. Britenes minelegging, befolkningens forvirring om hvem som egentlig utgjorde en trussel, samt kampene i nord, og en del om ordren fra England om å overgi seg omtrent på det tidspunktet tyskerne var i ferd med å (midlertidig?) kapitulere.

Hvis vi som du antydet, setter tidspunktet for når forskjellige nasjoner begynte å oppfatte tyskland som en mulig kommende militær trussel til ca. 1935, setter det et par ting i perspektiv, blant annet den passive norske holdningen, med en nær oppløsning av militær beredskap i årene fram mot krigsutbruddet.

Et par ting kan nesten virke som et paradoks med det som har med vårt lands regjering og e-tjeneste å gjøre. Det kan virke som om man (noen) var klar over at tyskerne ville invadere Norge, samtidig som enkelte ble særdeles overrasket. Les: Gulltransporten og hals- over hodet-flukten nordvestover. Mobiliseringsordren ble sendt pr. brevpost, men andre kanaler må jo ha blitt tatt i bruk, ettersom dalabønder fra Det frivillige skyttervesenet lå klar med langkrag flere steder langs veien nordover i Hedmark. Samtidig var gullbeholdningen på vei nordover i Gudbrandsdalen. Mens alt dette skjedde ble det også gitt ordre om å hjelpe til med rydding og klargjøring av enkelte flyplasser nordover langs kysten vår for å hjelpe(?) tyskerne. Kan du noe om dette stoffet?

Når begynte man å skrive om tyskernes utvikling/oppbygging og oppførsel som en mulig trussel i norske aviser? Jeg har snakket med noen få om årene før 2. verdenskrig, og jeg tror ikke nordmenn flest var klar over noen fremtidig trussel. Det foregikk allerede alvorlige konflikter, blant annet den spanske borgerkrigen og krigen i Finland (hva het den boka jeg leste allerede som guttunge om sistnevnte? Ukjent soldat?), men jeg har det inntrykk at disse stridene var noe nordmenn flest distanserte seg fra. Verden var litt større den gang, og det virket nok som en svært fjern trussel for Østfoldbønder flest.

Som en avsporing av mitt allerede avsporende innlegg, i hvertfall deler av det utfra eget åpningsinnlegg, (det ene fører det andre med seg!) kan jeg jo nevne at jeg på mange måter har interessert meg mest for storindustrien som var nødvendig for militær opprustning, og dette gjelder ikke bare i Tyskland. Å følge pengesporet er ikke mindre aktuelt i forbindelse med militæropprustning enn i klimasaken. Det samme med fanatisme. I kombinasjon blir det fort farlig.

Takk for det, Joste!

Når det gjelder gulltransporten vet jeg ikke så mye, annet enn at den ble gjort mulig fordi Noges Bank lenge før invasjonen hadde forberedt evakuering av gullet, og gjort det klart for transport. Uten dette arbeidet hadde det ikke vært mulig å få gullet ut av Oslo 9. april. Gullet kom til slutt over til England på krysseren Devonshire, sammen med kongen og regjering, i juni 1940, fra Nord-Norge. Gullet kom godt med for å opprette norske styrker i eksil, og ga et visst handlingsrom for regjeringen.

I Narvik var det lite annet å gjøre enn å trekke seg ut etter Frankrikes kollaps. Husk at da de alierte evakuerte, hadde man allerede opplevd den langt større evakueringen av engelske og franske soldater fra Dunkirk, og England var i praksis uten hærstyrker; alt annet enn rifler ble igjen i Flandern (bla. 60.000 kjøretøyer, ikke verst for en styrke på ca. 500.000 mann i 1940; den engelske hæren var faktisk verdens mest motoriserte styrke på den tiden). Alle intakte avdelinger måtte naturlig nok trekkes inn i forsvaret av hjemlandet, og det samme gjaldt for de franske avdelingene. De polske troppene ble også overført til England. Beslutningen om evakuering av Norge ble holdt hemmelig for nordmennene, og skapte naturlig nok stor bitterhet; noen dager til, og de svake tyske avdelingene hadde blitt helt nedkjempet; det vil si, de hadde nok gått over grensen til Sverige. Men på dette tidspunktet var fronten i Norge bare en parantes. Likevel må man huske at Narvik var både den første store allierte offensiven under krigen, og den første seieren.

Norsk hjelp til å rydde flyplasser nordover langs kysten for tyskerne har jeg aldri hørt noe om. Alle store byer opp til Trondheim var jo okkupert, og noen flyplasser lenger nord tror jeg ikke fantes i 1940. Ruteflyene dengang var sjøfly. Det var da heller ikke noen tysk flystøtte i Nord-Norge. Men kanskje tyskerne forøkte å improvisere flystriper? De gjorde iallfall fortvilte forsøk på å sende hæravdelinger til Narvik, men kom altfor sent.

Du har helt rett når du skriver at verden var så mye større dengang, og de færreste hadde særlig erfaring fra utlandet, iallfall på landsbygda. Men mange nordmenn var i Finland som frivillige under vinterkrigen (f.eks. Max Manus), og kjempet i Norge senere, også sammen med noen svenske frivillige. Jeg leste også Ukjent Soldat i ungdommen, det er en besk beskrivelse av Vinterkrigen (og Fortsettelseskrigen). Det var også noen norske frivillige i Spania, men jeg tror dette var mest byungdom av arbeiderklassen, dette ble i høy grad sett på (og var) en klassekamp.

Mobiliserings ordren kom sent ja, men etter kampen ved Midtskogen natten 9/10 april (der også frivillige skyttere deltok), ble det rimelig klart for de fleste at krigen var igang også i innlandet.
http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Midtskogen

De første større kampene ble forøvrig utkjempet i Østfold, der 1. divisjon etterhvert ble så hardt presset av tyskerne at den norske styrken måtte gå over til Sverige og interneres.

Jostemikk

Fikk lyst til å komme med en kommentar om noe som skjedde på en fisketur for mange år siden, ConTrari. Jeg forsikrer at jeg ikke mener å fornærme noen av de falne ved slaget ved Fossumbrua som krysser Glomma mellom Spydeberg og Askim.

Det er en ganske god fiskeplass etter lake midt mellom de to gamlebruene. Der satt vi på stolsekkene og ventet på napp midt på vinteren. Det var kaldt, og ikke minst, det var glatt.

Et av medlemmene her på forumet gled på holka og falt. 20 meter opp en bakke fra der dette skjedde står en bauta reist over falne ved Fossum Bro...
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

ConTrari

Sitat fra: Jostemikk på januar 14, 2013, 22:30:27 PM
Fikk lyst til å komme med en kommentar om noe som skjedde på en fisketur for mange år siden, ConTrari. Jeg forsikrer at jeg ikke mener å fornærme noen av de falne ved slaget ved Fossumbrua som krysser Glomma mellom Spydeberg og Askim.

Det er en ganske god fiskeplass etter lake midt mellom de to gamlebruene. Der satt vi på stolsekkene og ventet på napp midt på vinteren. Det var kaldt, og ikke minst, det var glatt.

Et av medlemmene her på forumet gled på holka og falt. 20 meter opp en bakke fra der dette skjedde står en bauta reist over falne ved Fossum Bro...

Håper isen bar...

Jostemikk

#12
Sitat fra: ConTrari på januar 14, 2013, 22:54:53 PM
Sitat fra: Jostemikk på januar 14, 2013, 22:30:27 PM
Fikk lyst til å komme med en kommentar om noe som skjedde på en fisketur for mange år siden, ConTrari. Jeg forsikrer at jeg ikke mener å fornærme noen av de falne ved slaget ved Fossumbrua som krysser Glomma mellom Spydeberg og Askim.

Det er en ganske god fiskeplass etter lake midt mellom de to gamlebruene. Der satt vi på stolsekkene og ventet på napp midt på vinteren. Det var kaldt, og ikke minst, det var glatt.

Et av medlemmene her på forumet gled på holka og falt. 20 meter opp en bakke fra der dette skjedde står en bauta reist over falne ved Fossum Bro...

Håper isen bar...

Det skjedde på holka. Elva gikk åpen til tross for kuldegradene. Fin fiskeplass rent historisk. Det er gamle batterier i fjellveggen på vestsiden av elva der. Fra tiden med svenskebråk. Det ble aldri bruk for dem den gangen, og i aprildagene i 1940 var de på feil side av elva. ;D

Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Jostemikk

#13
For å spore av enda litt til, så har jeg en litt snål historie å komme med fra krigens dager. En mann som er død nå, la oss kalle ham Charles, hadde ofte mye å fortelle om 2. verdenskrig her i Norge. I særdeleshet fra Oslofjordområdet.

Så vidt jeg fikk med meg, var han ikke særlig bitter på verken styresmakter eller tyskere. Det var som det var. Men det var en sak han var direkte sint for. Han hisset seg skikkelig opp de gangene han kom inn på dette. Det dreide seg om sprengingen av brua ved Langangen. Han var med på den sabotasjeaksjonen, og plasserte blant annet sprengstoffet. Han avsluttet denne fortellingen omtrent slik:

Det var faen meg ikke han dærre Manusen som sprengte den brua, men jaggu tok han æren!

Jeg har aldri klart å finne ut noe om denne saken i ettertid. Noen som vet noe? Selv finner jeg ikke noe om noen sabotasjeaksjon der i det hele tatt. Var det bare ei skrøne? Det virket ikke slik på ham. Han tok det så alvorlig at han skalv da han kom til avslutningen av historien. Kanskje han var surrete på sine gamle dager? Hvem vet.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

ConTrari

Sitat fra: Jostemikk på januar 14, 2013, 22:11:34 PM


Nok en avsporing, ConTrari. Har du kunnskap utenfor det allment kjente i forbindelse med gulltransporten? Tenker da på hele ferden, der første interessante happening vel var at hvelvet de låste gullet inn i på Lillehammer ikke ville la seg åpne morgenen etter da transporten skulle videre opp gjennom Gudbrandsdalen. Jeg vet litt om dramatikken i Åndalsnes og for ferden videre nordover. Jeg vet litt om turen over til England, og tønnelagringa videre over Atlanteren og inn i hvelvene til The Federal Reserve. Alt du kan eller har antakelser om, vil bli mottatt med stor takknemlighet! Kom for eksempel gullet noen gang tilbake over Atlanteren?

Wiki har en artikkel:
http://en.wikipedia.org/wiki/Flight_of_the_Norwegian_National_Treasury

Ikke helt overbevisende når de skriver at tyskerne som ble stanset ved Midtskogen var på vei til Lillehammer.....
men jeg tok feil mht hvilken krysser som førte gullet til England, det var Enterprise, ikke devonshire.

"The gold remained in America, and was gradually sold there - partly to fund operations of government in exile. Ten tonnes of gold coins were taken to Norway in 1987."

Kronologi:
http://home.online.no/~aaroenes/krigen/Bakgrunn_gulltransporten.htm