Spørsmål om mellomkrigstiden

[ConTrari]

Jeg tror det beste er om du forteller oss hvilke svar du ønsker deg, før vi svarer på disse spørsmålene.

Disse spørsmålene ser nemlig til å ende med utropstegn, ikke spørsmålstegn.

Beklager det, ConTrari. Jeg kan forsikre deg at det ikke var hensikten.

1) Forlot den delen av den norske gullbeholdningen som havnet hos Federal Reserve noen sinne den banken?

2) Hvor havnet det i så fall?

3) Hvem kjøpte den norske gullbeholdningen?

4) Var gullbeholdningen din og min, altså den norske statens eiendom da den ble solgt?

5) Hvem er hovedaksjonærer i Norges Bank?

Svarene på disse spørsmålene burde jo vært helt åpent tilgjengelige, men noen av dem nekter Norges Bank å svare på. Dette dreier seg om om Norges Bank er det, altså Norges bank. Et spørsmål som man skulle tro de fleste var interesserte i å få et klart svar på.

Slik det ser ut nå, så var det ikke den norske gullbeholdningen som ble solgt. Det kan virke som om det var "Norges" Bank som solgte den, og at denne banken har utenlandske hovedaksjonærer, hvilket det siste poenget er et av mine hovedspørsmål. Hvis Norges Bank er det, vårt lands, vår stats, og de norske innbyggeres bank, burde det være en selvfølge at vi fikk svar på flere av disse spørsmålene.

Jeg er interessert i å lære mest mulig om hele saken angående gulltransporten. Var det Norges gullbeholdning man fraktet ut av landet, eller var det private aksjonærers gullbeholdning? Det forundrer meg at det ikke er mulig å finne et enkelt svar på dette spørsmålet. Jeg antar at gullet var vårt lands,  men de opplysningene jeg har klart å skaffe konkluderer ikke særlig bastant om dette.

Det gjør det jo ikke enklere at "statsbankene" i for eksempel USA og Storbritannia er så privateide som de kan bli, og at dette historisk sett har noen meget interessante vinklinger. Det er ingen hemmelighet at jeg mener at noen svært få mennesker i århundrer har styrt den globale økonomien, og når jeg finner bekreftelser på dette nær sagt hvor enn jeg søker opplysninger, synes jeg dette er en del av vår historie som er vel verdt en gransking. Det er vel ingen som mener at de som har kontroll over pengene ikke har sterk innflytelse på politikken?

Pengemakt influerer politikk, i varierende grad. Men når man begynner med detaljspørsmål om en spesifikk historisk hendelse, og trekker linjen direkte herfra til "at noen svært få mennesker i århundrer har styrt den globale økonomien," så må jeg dessverre melde pass. Har du lest boken om gulltransporten? Det er sikkert mye å hente der, og kanskje kildehenvisninger til mer nyttig info.

For de fleste av oss vil jeg tro det er slik at vi diskuterer ut fra iallfall en viss grad av ferdigtygde meninger, men her blir forhåndskonklusjonen (slik jeg oppfatter den) så altomfattende at jeg må spørre om utgangspunktet bør modereres noe.

Alt henger sammen med alt, ja, men det betyr det samme som at ingenting henger sammen med noe som helst. Du og jeg, Joste, vi er i slekt. Vi er i slekt med ethvert kryp som har levd siden de første tegn til liv oppsto. Og derfor henger vi genetisk sammen med alt. Men ennå har jeg ikke fått en krone i arv av de milliarder insekter som dør hvert år. Jævla gjerrige kryp.

[Jostemikk]

Takk for nok et bidrag til denne saken, ConTrari!

Spørsmålene mine er det ikke noe galt med. Det er mangelen på svar som er problemet. Om jeg er forhåndspåvirket, noe vi alle er enten vi vil/liker det eller ikke, er mindre relevant. Merk her at jeg ikke kritiserer deg for ikke å kunne svare. Jeg har jo ikke svarene selv, og det er derfor jeg spør.

At det er noen få som har hatt dominerende økonomisk makt er en sannhet, ConTrari. Når bankene i USA og Storbritannia er privateid, og historien er full av dokumentasjon på hvem disse eierne er/har vært, er ikke problemstillingen om noen få har hatt dominant, økonomisk makt, spørsmålet er hvorfor det ikke er stuerent å navnsette dem. Hvis jeg tar feil her, og det er helt legitimt å nevne dem ved navn, så oppfordrer jeg deg til å fortelle oss hvilke familier som har hatt størst makt over banker og økonomi de siste 100 årene.

Når det gjelder hvilke bøker jeg har eller ikke har lest, kan jeg forsikre om at jeg har lest flere enn de fleste. Akkurat nå er jeg halvveis i Heimskringla. Skulle ønske jeg kunne intervjuet Snorre. Jeg har kommet til at det er en stor mulighet for at det er Tyrkerblod i mange av oss svensker og nordmenn, og at vi kan takke Romerne for denne gaven. Dette utfra antakelsen om at stormenn hadde seg med vesentlig flere enn fattigmann gjorde. Dette er selvfølgelig spekulasjoner, og sikrere blir det ikke av antakelsen om at Snorre nok ikke hadde nåtidens krav til kildesikring. Gamle kvad ville tvilsomt blitt godkjent i dag. Det er allikevel fantastisk at vi har fått denne historiske gaven overlevert, og svært mye av det Snorre skrev kan dokumenteres som helt eller delvis korrekt. Jeg har lært mer om vårt broderfolks blodige forhistorie enn jeg trodde jeg ville. Mordbrann var populært i flatbygdene i Sverige.

Så var det spørsmålene om Norges Bank...

[ConTrari]

Har du vurdert muligheten for at spørsmålenes karakter er årsaken til mangelen på svar?

Som nevnt oppfatter jeg ikke dine spørsmål som spørsmål, men som påstander som tigger om bekreftelse. På det grunnlaget blir en debatt lite hensiktsmessig. Forumets andre utmerkede medlemmer får føre dette videre.

[ConTrari]

Når det gjelder hvilke bøker jeg har eller ikke har lest, kan jeg forsikre om at jeg har lest flere enn de fleste. Akkurat nå er jeg halvveis i Heimskringla. Skulle ønske jeg kunne intervjuet Snorre. Jeg har kommet til at det er en stor mulighet for at det er Tyrkerblod i mange av oss svensker og nordmenn, og at vi kan takke Romerne for denne gaven. Dette utfra antakelsen om at stormenn hadde seg med vesentlig flere enn fattigmann gjorde.

I de århundrer da de skandinaviske folkeslag fikk sin identitet, som en del av det germanske folket, var det ikke så mange tyrkere i nærheten. Mener du turkmenere? Eller folk fra Sør-Russland, Ukraina eller Kaukasus generelt?

[Jostemikk]

Har du vurdert muligheten for at spørsmålenes karakter er årsaken til mangelen på svar?

Som nevnt oppfatter jeg ikke dine spørsmål som spørsmål, men som påstander som tigger om bekreftelse. På det grunnlaget blir en debatt lite hensiktsmessig. Forumets andre utmerkede medlemmer får føre dette videre.

Takk for svar, ConTrari. Jeg har nå skrevet flere ganger at jeg ikke vet svarene på spørsmålene. Det kan godt være at disse svarene, hvis vi fikk dem, ville avkreftet det jeg har antydet. Gullbeholdningen kan jo ha blitt solgt til en ny-rik lottomilliardær fra Illinois med en fetisj for gull. Poenget er at det er helt meningsløst at du og jeg, vi har jo tross alt litt kunnskap samlet sett, ikke kan svare på spørsmål det burde vært en selvfølge at alle skulle hatt solid kunnskap om.

[ConTrari]

Her er en tråd fra VGD, basert på at Tyskland henter hjem store deler av sin gullbeholdning. Gullet som har vært deponert i Frankrike har ingen hensikt der lenger, når landene har felles valuta. Det tyske gullet i UK, derimot, blir liggende.

Trodde det var en artikkel om dette i Spiegel, men nå kan jeg ikke finne den.

http://vgd.no/samfunn/politikk-norsk/tema/1750351/tittel/norge-solgte-gullet-tyskland-henter/side/1

[seoto]

Jeg har også sett noen artikler om dette, ConTrari.
Her er en av linkene jeg fant:

Tracking down Germany's gold

Det kommer opp masse linker, spesielt fra oktober i fjor, dersom du søker på disse ordene: germany gold usa
Imidlertid vet jeg at også jeg har lest mer nylig om dette, der også Frankrike og England nevnes.
Etter å ha utvidet søket med france og england kom, blant mange andre, denne korte meldingen fra The Guardian opp:
http://www.guardian.co.uk/world/feedarticle/10614372

[Jostemikk]

Var nok andre tider da det norske gullet var på reisefot, motsatt vei. Wikipedia skriver noe som får meg til å undres:

Mesteparten av Norges gullbeholdning var sikret i Storbritannia og USA allerede i perioden 1936–1938.

Jeg vet ikke om årsaken til dette. Det kan ha vært god en god beslutning utfra mistanke om en urolig framtid. Det kan ha vært andre årsaker også. Er det første noenlunde korrekt, så handlet i så fall myndighetene motsatt når det gjaldt forsvarspolitikk enn de gjorde når det gjaldt finans- og bankpolitikken. Da er vi tilbake der denne tråden startet, og når de visste at ting var i emning.

[Jostemikk]

Tidligere i tråden stilte jeg følgende spørsmål:

Mens alt dette skjedde ble det også gitt ordre om å hjelpe til med rydding og klargjøring av enkelte flyplasser nordover langs kysten vår for å hjelpe(?) tyskerne. Kan du noe om dette stoffet?

ConTrari svarte:

Norsk hjelp til å rydde flyplasser nordover langs kysten for tyskerne har jeg aldri hørt noe om.

Beklager at det tok så lang tid for meg å svare på dette, ConTrari. Enkelte ganger er jeg både treg og glemsom. Jeg har ikke så mye å forholde meg til angående dette enn stoff som ble skrevet av Oliver Langeland i de to bøkene som ble beordret trukket tilbake fra markedet av AP-regjeringen. Her fra Dagbladet, og uthevinger ved hjelp av kombinasjonen halvfet/understreket er gjort av meg:

Da sannheten ble kneblet

Regjeringen Gerhardsen gikk i 1949 til injuriesøksmål mot Oliver Langeland for å stoppe hans kritikk av landssvikoppgjøret. Langeland ble frikjent. Men kritikeren ble en ikke-person. Og kritikken forstummet.

I Statsarkivets gjemmer på Kringsjå i Oslo ligger 13 arkivesker som dokumenterer det kanskje styggeste angrep på ytringsfriheten her i landet etter krigen. Innholdet handler om granskningen av og rettssaken mot krigshelten Langeland. I 1952 satte Høyesterett punktum for en sak som begynte i desember 1948, da regjeringen i statsråd oppnevnte to av landet fremste advokater til å undersøke om de to bøkene Langeland hadde skrevet kunne rammes av straffeloven. Etter rettslige avhør av 125 personer, deriblant flere av krigsårenes ledende nordmenn, ble det reist tiltale. Ved dom i Eidsivating lagmannsrett 9. desember 1949, ble Langeland frifunnet. Men hans to bøker, Dømmer ikke (1948) og Forat I ikke skal dømmes (1949), ble inndratt. 11. januar 1952 avviste Høyesterett Langelands anke og ila ham 800 kroner i saksomkostninger.

Sakens akter ble arkivert, glemt og gjemt på samme måte som den rakryggede frihetskjemperen som nå skulle fjernes fra historien. Han er demonstrativt utelatt fra alle verk som omhandler krigen, endog fra Norsk Krigsleksikon som utkom så sent som i 1995.

Oliver H. Langeland (1887-1958) hadde Krigsskolens øverste avdeling og statsøkonomisk embetseksamen. I 1928 fikk han avskjed i nåde som offiser og ble kontorsjef i Oslo Ligningsvesen. I 1941 påtok han seg den tunge oppgaven å bygge opp Milorgs motstandsbevegelse i og rundt hovedstaden. Høsten 1944, da han måtte flykte fra landet, besto Milorg D-13 av 7000 mann og var den uten sammenlikning største og mest slagkraftige motstandsgruppe i landet.

Hvordan våget myndighetene så kort tid etter å anklage en mann med en slik posisjon?

Svaret er at så mye sto på spill. Langelands knallharde og krasse kritikk av det såkalte landssvikoppgjøret truet med å trekke teppet bort under hele oppgjørets legitimitet. Hans bok Dømmer ikke, ble på rekordtid solgt i nærmere 30.000 eksemplarer. Her fyrte han av salver mot myndighetene som ikke praktiserte likhet for loven:

• Ingen tiltale ble reist mot medlemmene av Administrasjonsrådet som ble oppnevnt av Høyesterett i forståelse med okkupasjonsmyndighetene 15. april 1940. Mens krigen fortsatt raste flere steder i landet, ga rådet ordre til Marinens Hovedverft i Horten om at det skulle gjenoppta produksjonen av krigsskip, nå for den tyske marine og tysk regning. Likelydende ordrer gikk til Kongsberg Våpenfabrikk og Raufoss Ammunisjonsfabrikk.

• Ingen tiltale ble reist mot medlemmene av Stortingets Presidentskap som i forhandlinger med tyskerne sommeren 1940 sa seg villige til å avsette regjeringen Nygaardsvold og det norske kongehus med kong Haakon i spissen. Presidentskapet skrev også brev til den tyske Fører og tilbød fredsslutning når det måtte passe ham.

• Det ble heller ikke på noe tidspunkt etter krigen vurdert å reise sak mot myndighetene i Trondheim og Oslo som i aprildagene 1940 skaffet tusenvis av arbeidere til å sette flyplassene på Værnes, Lade og Fornebu i slik stand at tyske jager- og bombefly kunne bruke dem til angrep på norske og allierte soldater som fortsatt var i innbitte kamper mot den tyske invasjonshæren. Bare én av de flere tusen arbeiderne på Værnes ble etter krigen tiltalt og straffet. Han var medlem av NS.

Det finnes mange liknende eksempler. På den andre siden sparte man ikke på straffen til de mange som hadde valgt feil side.

• Mer enn 50 000 nordmenn ble etter krigen dømt til fengsel, bøter, inndraging og tap av rettigheter for å ha vært medlem av et politisk parti som var lovlig 9. april 1940. De ble dømt etter lover som ble gitt tilbakevirkende kraft, i åpenbar strid med den norske grunnloven. Og et flertall hadde ikke gjort annen forbrytelse enn å betale medlemskontingent i NS.

Sakens dokumenter, med blant annet stenografiske referat fra de rettslige avhør, var lenge forsvunnet og man fryktet at de var tapt for godt. I 2009 lyktes det imidlertid Statsarkivet å oppspore dem, bortgjemt i en kjeller. I 2010 fikk jeg adgang til materialet da jeg samlet stoff til min bok Krig og Sannhet. Langelandsaken og landssvikoppgjøret, som utkommer i disse dager. Slik kunne jeg lese den ordrette forklaringen til biskop Berggrav og de andre mektige menn som det første etterkrigsåret med stor sikkerhet hadde proklamert at de som ikke hadde vært motstandsfolk fra første stund, var å betrakte som forrædere. I rettssalen fikk de det nå veldig travelt med å forklare hvorfor det hadde vært nødvendig for dem å samarbeide både med NS og tyskerne. De sto i vitneboksen, dommere av alle kategorier, politifolk, ekspedisjonssjefer og byråsjefer og en biskop og ga det klare inntrykk at de mislikte å bli stilt til regnskap.

Langelands kritikk rammet i særlig grad de embets- og tjenestemenn som fortsatte i offentlig tjeneste etter den tyske maktovertakelsen uten å være medlemmer av NS. De fortsatte å gjøre det de til enhver tid ble pålagt. De skrev lover og forordninger som satte straff for en rekke forhold. De som forbrøt seg, kunne få langvarig fengselsstraff. Men for opphavsmennene fikk denne innsats i fiendens tjeneste ingen konsekvenser. Mange ble forfremmet etter krigen.

Kritikk av okkupasjonshistorien er ikke nytt. Men kritikken taper for heltehistorien om «de gode nordmenn». Om nordmannen, som ifølge Langeland først fremsto tapper og heltemodig da krigen endelig var over. Ingen turde lenger å innrømme at han var et jevnt, alminnelig hverdagsmenneske som under krigen og ellers hadde vist mange svakheter.

Fortellingen om hvordan de staute nordmennene i dette vesle landet sto sammen i innbitt kamp mot den onde overmakten, for til slutt å krones med seier og frihet, 8. mai 1945, er bærebjelken i norsk etterkrigshistorie og norsk identitet. Vi sto sammen med Einar Gerhardsen om gjenreising etter tyskernes barbariske ødeleggelser. Det var vi (gode nordmenn) mot de andre (tyskerne og NS-medlemmene), det gode mot det onde.

Og de som skapte denne historien fant vi i den indre krets i Hjemmefrontens ledelse. Det var de som skrev lovene de samme menn dømte «svikerne» etter da krigen var slutt. Vi finner dem også som forfattere av de bindsterke verk om krigen. Der skrev de historien om seg selv, for seg selv.

Det er jo ikke aldeles uten årsak at jeg forsøker gjøre folk oppmerksomme på at mainstream historikere er like verdiløse som mainstream klimaforskere. Maktmennesker med nær tilknytning til Jens Christian Hauge, Stay Behind, Arbeiderpartiet og rettsvesenet har etter krigen gjort en formidabel innsats for å tåkelegge sannheten. Bent fram forfalske den av hensyn til seg selv. Ikke bare det, dette direkte svineriet har fortsatt helt fram til våre dager, og forbindelsene er nøyaktig de samme. Det kan attpå til knyttes til våre politikeres og vårt medias skammelige oppførsel angående klimasaken. Og e-tjenesten/Stay Behind? Det samme gjelder dem, i moderne og maktoverført versjon i soleklart uttrykk fra PST og deres uttalelser om de som er negative til alt denne problematikken favner, fra klima til den nye verdensorden.

Like forbudt som det har vært å forsøke skrive sannferdig om historien fra mellomkrigstiden og fram til i dag, har det vært forbudt å forsøke nevne disse historieforfalskerne tilknyttet et skammelig forsvar av USAs utenrikspolitikk, sionisme og et rått kjør for å gjennomføre internasjonalisme til enorm skade for nasjonalstaten.

Man kan jo lure på Jørgen Hold Kjeft Randers og hans sterke forbindelser til disse politikerne. Til de antidemokratiske organisasjonene Club of Rome og WWF, og det kraftige engasjementet han viser når det gjelder disses uttalte drømmer om en ny verdensorden. Vel, man sier jo at et bilde kan si mer enn 1000 ord. Fra 17. mai-feiring i Jens Christian Hauges hage:

[attachimg=1]

[ConTrari]

Hei Joste, det du skrev og som jeg svarte på, er dette:

"Samtidig var gullbeholdningen på vei nordover i Gudbrandsdalen. Mens alt dette skjedde ble det også gitt ordre om å hjelpe til med rydding og klargjøring av enkelte flyplasser nordover langs kysten vår for å hjelpe(?) tyskerne. Kan du noe om dette stoffet?"

Som jeg svarte slik på:

"Norsk hjelp til å rydde flyplasser nordover langs kysten for tyskerne har jeg aldri hørt noe om. Alle store byer opp til Trondheim var jo okkupert, og noen flyplasser lenger nord tror jeg ikke fantes i 1940. Ruteflyene dengang var sjøfly. Det var da heller ikke noen tysk flystøtte i Nord-Norge. Men kanskje tyskerne forøkte å improvisere flystriper? De gjorde iallfall fortvilte forsøk på å sende hæravdelinger til Narvik, men kom altfor sent."

"Nordover langs kysten" regnet jeg altså som nord for Trondheim.

Oslo og Trondheim var altså okkupert allerede 9. april, og avskåret fra normal kontakt med norske myndigheter. Tyskerne kontrollerte radiosendinger, og det var stor forvirring i disse tidlige krigsdagene. Man må virkelig skille mellom april 1940 og f.eks. april 1943 når det gjelder forhold som kan tolkes som hjelp til tyskerne. Det man etter et par år ville regnet som "stripet", var langt fra like klart klanderverdig i de første ukene.

I 1940 var man i krig for første gang siden 1814. Svært få hadde noe klart bilde av hva som var tillatt eller ikke i forhold til f.eks. vedlikeholdsarbeid ved flyplasser, arbeid som mest sannsynlig var en del av en fastlagt rutine. Jeg tviler på om Noreges regjering hadde særlig mye tid til dette i de hektiske aprildagene under stadig flukt, og jeg tviler på at de hadde særlig mulighet til å formidle sine holdninger til lokale myndigheter.

Det blir derfor noe søkt (og trettende) å stadig finne såkalte skandaler omkring norsk hjelp til okkupasjonsmakten. Det er blitt en mani, i etterkrigstiden var det sikkert en overvekt av forherligelse som trengte et korrektiv, men idag er det på høy tid med et korrektiv til korrektivet.

Krig er noe dritt og fem års okkupasjon skaper mye irrasjonelt sinne og mange vrangforestillinger. Ingen tvil om at det ble gjort mange feil i oppgjøret etterpå, ikke minst ved at Ap-regjeringen gikk fri fra straff. En helt som oberst Eriksen på Oscarsborg ble frosset helt ut og fikk først sin oppreisning lenge etter sin død.

Men i forhold til det som foregikk i f.eks. Frankrike etter krigen, var vårt oppgjør en ren barnehage.

[ConTrari]

2. verdenskrig ble presset fram av flere enn Adolf Hitler og Benito Mussolini i Europa, og den japanske keiseren i Asia.

Hvor er det svarte kunnskapshullet ingen vil skrive om? Hva finnes der?

Pleese. Keiser Hirohito var ingen krigshisser. Håper dette tetter et av de svarte kunnskapshullene.

[Jostemikk]

ConTrari, er det trøttende å se at de egentlig svikerne beskyttet hverandre og seg selv gjennom den dominerende makt de hadde, mens ei enke i 70-årene som ikke hadde gjort annet enn å melde seg inn i NS før krigen, et lovlig parti, ble idømt fengsel og mistet alle sine rettigheter, også pensjonen fra sin mann som var krigsseiler? Attpå til ved hjelp av en dom bygget på premisser dominert av tilbakevirkende kraft, noe som er stikk i strid med ordlyden i lovbestemmelsen den dømmende rett var pliktig å bygge sine domavsigelser på. Er du motstander av loven?

Noen ganger skremmer du meg. Du bygger til dels stråmenn, kommenterer uvesentligheter, og forsøker styre debatten bort fra det du selv misliker. Hva er du så redd for? Sannheten? Du beskytter de mest udemokratiske kreftene vi har, som i realiteten passer meget godt inn i ditt standhaftige forsvar for EU, der du fullstendig ser ut til å mangle kritisk sans. Misforstå meg ikke, det er legitimt å støtte EU, men jeg kan ikke en gang i min villeste fantasi forestille meg at selv deres kraftigste forsvarere ikke er i stand til å se de mest antidemokratiske sidene ved institusjonen. Disse velger du til tross for dette å blåse av. Du vil ikke snakke om det.

[ConTrari]

ConTrari, er det trøttende å se at de egentlig svikerne beskyttet hverandre og seg selv gjennom den dominerende makt de hadde, mens ei enke i 70-årene som ikke hadde gjort annet enn å melde seg inn i NS før krigen, et lovlig parti, ble idømt fengsel og mistet alle sine rettigheter, også pensjonen fra sin mann som var krigsseiler? Attpå til ved hjelp av en dom bygget på premisser dominert av tilbakevirkende kraft, noe som er stikk i strid med ordlyden i lovbestemmelsen den dømmende rett var pliktig å bygge sine domavsigelser på. Er du motstander av loven?

Noen ganger skremmer du meg. Du bygger til dels stråmenn, kommenterer uvesentligheter, og forsøker styre debatten bort fra det du selv misliker. Hva er du så redd for? Sannheten? Du beskytter de mest udemokratiske kreftene vi har, som i realiteten passer meget godt inn i ditt standhaftige forsvar for EU, der du fullstendig ser ut til å mangle kritisk sans. Misforstå meg ikke, det er legitimt å støtte EU, men jeg kan ikke en gang i min villeste fantasi forestille meg at selv deres kraftigste forsvarere ikke er i stand til å se de mest antidemokratiske sidene ved institusjonen. Disse velger du til tross for dette å blåse av. Du vil ikke snakke om det.

Joste, det blir så mange vindmøller. Så mange voldsomme påstander som møysommelig må defineres, begrenses, sorteres og ryddes opp i før en reell debatt kan finne sted. Dette er slitsomt, ikke minst når man får en snikende fornemmelse av at det er bekreftelse, ikke debatt, som ønskes.

Nå har jeg forklart min mening om denne helt spesifikke saken om assistanse til tyskerne ved flyplasser i april 1940. Så hopper haren lett over dette, ingen videreføring av den debatten, spranget går rett over til tullete påstander om min antidemokratiske holdninger.

Jeg føler at du bruker forumets medlemmer som klangbunn og forsterker for dine meninger om verdens sammensvergelser. Jeg gidder ikke mer av dette.

"Du beskytter de mest udemokratiske kreftene vi har,..."

Det er f...så frekt å skrive slikt. Jeg vil ha en unnskyldning. Min tålmodighet er slutt.

[Ewer Gladblakk.]

Det blir bare som et lite PS fra toppen av hue detta folkens.

Min bestefar var med under arbeideropprøret i Julussa på arbeidernes side, og han ble arrestert og sendt til Grini (og videre), helt automatisk, av tyskerne (og andre) rett etter at de inntok landet.
Han vart vel bare for blod-truende "rød" for noen, med den makta...

Far min (eldstegutten i gutteflokken), fant det lurest å flykte til sverige, for så og å ta seg videre til england....og for så å unngå å bli tatt inn skjøl, og bidra slik hjertet sto.
Der (i sverige) ble han derimot "oppfanget" av de norske "eksilstyrkene" der, og han ble i sverige med litt vakt-tjeneste mot russer, tysker-finske-grensa helt nord i sverige til tyskerne måtte trekke seg sørover i norge, da den store oppdemminga gusjelov brast.

Først etter det kom far og bestefar endelig hjem til sine.

Og det er jeg veldig glad for.....for uten en far (og en bestefar) så hadde jeg aldri "funtes!"

Hverken min far eller bestefar har fortalt så mye fra denna høyst spesielle tiden til meg, om denna grusomme tida (med det totale synet)....men noe har en jo hørt.

Det er utrolig mange skjebner i en hel krig.....la oss huske dem alle sammen, til evig ettertid! 

[Amatør1]

Det er utrolig mange skjebner i en hel krig.....la oss huske dem alle sammen, til evig ettertid!

Du er klok du, Ewer!

I min familie var det én som satt på Grini en tid, og en annen endte sine dager i Trandumsskogen. Dette var helt normale mennesker. Lærdommen jeg fikk med meg var at slike tilstander må aldri, aldri tillates å komme tilbake.

Utfordringen er å vite hvordan man skal klare å unngå det.