OLR ved TOA

[Okular]

Energifluksene ved jordas overflate, som jeg omtalte i trådene 'En enkel vei til endelig og utvetydig falsifikasjon av AGW-hypotesen' og 'Warming by the Sun or by the Atmosphere ...?' er notorisk vanskelige å måle, de må stort sett beregnes på grunnlag av andre relaterte parametre, såkalte proksier, i hvert fall idet et globalt snitt skal sammenstilles. Satellittene er i så måte til rimelig begrenset hjelp. Deres problem er primært den fordømte atmosfæren som ligger mellom dem og overflaten. Doug Hoffman fra The Resilient Earth omtaler det på denne måten, basert på nye studier av jordas energibudsjett som ble publisert i fjor høst:

Scientists conclude the global balance of energy flow within the atmosphere and at Earth's surface cannot be accurately measured using current techniques and is therefore uncertain. The current uncertainty in this net surface energy balance is an order of magnitude larger than the changes associated with greenhouse gasses. In short, previous estimates of climate change are invalid, swamped by fundamental uncertainty.

Han henviser bl.a. til Stephens et al. 2012 hvor denne figuren er hentet fra:



Legg først merke til den enorme usikkerhetsmarginen i den netto energibalansen ved overflaten (b). Man kan nesten tro det er en spøk når man lister et tall slik som dette 'Surface imbalance 0,6±17'. Det er ingen skrivefeil. De er 'sikre' på at ubalansen egentlig dreier seg om en brøkdel av en W/m² og at den er på den positive siden av likevektslinjen, ikke den negative. Samtidig kan den altså i realiteten være alt mellom -16,4 og +17,6 W/m².

Hvorfor da så sikre? Vel, en slags totrinnsbegrunnelse. Først ta en kikk på den øvre balansen (a). Den er ved TOA ('Top of Atmosphere' - konvensjonelt ved/over tropopausen, overgangen mellom den nederste delen av atmosfæren (troposfæren) og den nest nederste (stratosfæren)). Se så mye enklere det budsjettet er å holde styr på. Ingen interne energiflukser opp og ned (LW), ingen latent varmeoverføring (LH) (fordampning/kondensasjon) og ingen ledning/konveksjon (SH). Alt er kun stråling inn og ut fra jordsystemet - kortbølget INN fra sola (SW in) minus kortbølget reflektert direkte UT igjen som følge av global albedo (SW out) samt én samlet verdi for energi-/varmetapet fra jordsystemet som helhet (LW out). Konvektive prosesser frakter varmen generert ved jordas overflate opp til konveksjonstoppen, som ligger like oppunder TOA, hvorfra den blir avgitt helt og holdent som termisk stråling opp og ut gjennom stratosfæren, mot verdensrommet. LW in/out, LH og SH ved overflaten er alle samlet i én pott ved TOA.

Balansen ved TOA er også +0,6 W/m², som ved overflaten. Men her er usikkerheten plutselig bare ±0,4. Dvs., den ligger et sted mellom +0,2 og +1,0 W/m². Det høres mye mer tilforlatelig ut.

Poenget er dette: Man ekstrapolerer helt enkelt ubalansen funnet ved TOA ned til overflaten. Man går ut ifra at den er den samme, at de følger hverandre slavisk. Og det er ingen dum antakelse, for så vidt. Overflaten er tett konvektivt sammenkoblet med tropopausen. Koblingen kan man følge med lapsraten. Hvis man hever overflatetemperaturen med f.eks. 1 grad, så vil denne ene graden i utgangspunktet 'transmitteres' oppover i et lineært forløp til toppen av troposfæren, hvor konveksjonen og følgelig lapsraten når sin ende.

(Et problem oppstår når man skal overføre en energiubalanse på samme måten. Skal man følge AGW-logikk og Stefan-Boltzmann-konsepter, vil en ubalanse ved TOA (hvor den globale snittemperaturen ligger på sånn ca. 65-70 minusgrader (~205K)) på 0,6 W/m² lede til en helt annen endring i absolutt temperatur enn ved overflaten (hvor den globale snittemperaturen er ca. 15C (~288K)). Hvordan skal dette forsones med lapsrate-profilet?)

Man har imidlertid også en annen grunn for å anta at ubalansen ved TOA og overflaten er den samme. Den går på utviklingen i havets varmeopptak. En liten positiv ubalanse ved den globale overflaten skal visstnok stemme tålelig godt overens med økningen i OHC over den gjeldende periode (som vel er de siste 12 år, siden omkring år 2000) - jf. bl.a. med studien til Loeb et al. 2012 som hevder å finne 'konsistens' mellom ubalansen ved TOA og varmeopptaket i havene. Siden jo havets grad av varmeopptak først og fremst er avhengig av varmefluksene ved havoverflaten, så må man bare trekke den konklusjonen at balansen ved TOA tilsvarer balansen ved den globale overflaten.

Personlig synes jeg ikke Loeb et al. har noe spesielt godt belegg for å hevde den overensstemmelsen de hevder. I løpet av ARGO-æraen (siden ~2003), jo, ja. Men siden 2000? Niks. Det skjer noe med global OHC mellom 2000 og 2004 som på mange måter henger veldig lite på greip; et veldig og brått byks. Og utviklingen stemmer dårlig overens med CERES-målingene av TOA-ubalansen i den samme perioden:




OHC-kurven gjør altså et kjempehopp mellom 2000 og 2004. Fram til ARGO tar over dekningen for fullt i løpet av 2003. Men hva skjer med nettokurven for CERES ('NET', nederst på den øvre figuren over) i samme periode? Den synker. Det er det tydeligste synkende partiet langs hele kurven foruten det i 2009. Jordas energiubalanse blir tydelig mindre positiv over den perioden global OHC gjør sitt klart største hopp siden 1977. Varmeopptaket burde snarere ha deselerert/stoppet mer eller mindre opp.

Her er en graf med OHC (tilsvarende figuren over), men målt mot energiakkumuleringsgraden som følge av ubalansen ved TOA isteden. Legg bl.a. merke til hvor flat TOA-kurven er akkurat i perioden hvor OHC øker som mest:



Hentet fra Tallbloke's Talkshop (interessant diskusjon av Péter Berényi rundt nettopp dette temaet - radiativ ubalanse og følgende energiakkumulasjon under TOA kontra OHC-utviklingen i løpet av CERES-æraen).

Vel, ok.

Jeg vil tilbake til utgangspunktet for denne posten eller tråden. Nemlig OLR ved TOA. OLR, Outgoing Longwave Radiation, er den samme størrelsen som 'LW out' i (a)-panelet i energibalansefiguren fra Stephens et al. 2012 lenger opp.

OLR ved TOA bærer i seg jordsystemets totale varmetap til verdensrommet. Over konveksjonstoppen kan energien/varmen fra jorda kun frigis i retning verdensrommet i form av termisk stråling (IR). Og denne må balansere innkommende kortbølget stråling (minus den reflekterte andelen) for at jordsystemet (altså alt under TOA) skal opprettholde termodynamisk likevekt og slik en stabil snittemperatur.

Det er altså her den målte ubalansen (0,6±0,4 W/m²) kommer inn. Mer kortbølget stråling INN fra sola er per tidsenhet registrert å trenge inn i jordsystemet enn det jordsystemet i form av langbølget stråling UT selv klarer å kvitte seg med. Derfor oppstår en såkalt 'positiv ubalanse'; 'positiv' fordi jordsystemet da netto vil vinne energi snarere enn å tape energi - varme vil akkumuleres.

Men så er jo 10000-kronersspørsmålet: Hva skyldes ubalansen? Skyldes den at 'SW inn minus ut' har økt? Eller skyldes den at 'LW ut' (OLR) har minket?

Den netto solinnstrålingen kan endres på to måter, for den består av to komponenter. Solintensiteten (TSI) kan endres - 'SW inn' (innkommende kortbølget stråling). Eller den globale albedoen kan endres - 'SW ut' (reflektert kortbølget stråling). Variasjon i global albedo vil i all hovedsak skyldes skydekkeendringer.

Skyer vil kunne påvirke både hvor mye jorda mottar av kortbølget stråling fra sola og hvor mye langbølget (termisk) stråling jorda gir fra seg tilbake til verdensrommet. Og denne påvirkningen er ikke liten i noen av tilfellene. Den kan fort vise seg å være helt styrende for planetens energibudsjett. Men skyene er en integrert del av det klimatiske systemet. Deres utbredelse og egenskaper styres av jordiske prosesser, særlig havprosesser. De vil følgelig være et rent instrument, et verktøy for slike. Samtidig er det en mulighet for at de også påvirkes av utenomjordiske prosesser (i form av fluksen av såkalte 'kosmiske stråler') og slik vil kunne utgjøre en 'uavhengig' kontrollmekanisme på energibalansen.

Skyenes rolle i OLR ved TOA må det kommes tilbake til.

Men først, har OLR ved TOA økt eller minket? Kunnskap om dette vil nemlig allerede kunne slå fast hvorvidt 'LW ut' vil kunne ha bidratt til den observerte positive energiubalansen eller ikke. Har den økt, har den ikke det. Da har 'LW ut' jobbet mot å minske ubalansen. Har den minket, har den bidratt i form av bremset totalt varmetap fra jordsystemet.

Jeg tror alle her ser implikasjonene for en viss hypet hypotese ...


Jeg skal i det neste forsøke å kompilere en beskrivelse av utviklingen i OLR ved TOA fra første halvdelen av 80-tallet til i dag. Det er lettere sagt enn gjort. Men utviklingen viser seg å gjenspeile et kjent (umiskjennelig, vil jeg nesten si) forløp - global temperaturutvikling. Og hvilket naturlig fenomen står skrevet over hele den kurven?

Jepp. ENSO. Frigivelse av vanndamp. Skydekke.

OLR ved TOA. Hils på ENSO.

[Jostemikk]

Jeg leser og leser, Okular, og fant et ørlite punkt å kommentere. Du skrev:

Skyer vil kunne påvirke både hvor mye jorda mottar av kortbølget stråling fra sola og hvor mye langbølget (termisk) stråling jorda gir fra seg tilbake til verdensrommet. Og denne påvirkningen er ikke liten i noen av tilfellene. Den kan fort vise seg å være helt styrende for planetens energibudsjett. Men skyene er en integrert del av det klimatiske systemet. Deres utbredelse og egenskaper styres av jordiske prosesser, særlig havprosesser. De vil følgelig være et rent instrument, et verktøy for slike. Samtidig er det en mulighet for at de også påvirkes av utenomjordiske prosesser (i form av fluksen av såkalte 'kosmiske stråler') og slik vil kunne utgjøre en 'uavhengig' kontrollmekanisme på energibalansen.

Blant annet NASA mener de har kunnet påvise variasjoner i skydekket over det nordlige Stillehavet grunnet jordas elektromagnetiske variasjoner. Andre har igjen pekt på at disse jordiske variasjonene kan skyldes tilsvarende elektromagnetiske variasjoner fra sola. Ellers har du selvfølgelig helt rett i at skyer er en del av den interne helheten i den fysikken som ligger bak hele klimasystemet. Jeg har så vidt nevnt dette tidligere, men jeg har problemer med å finne igjen litteraturen jeg nevner. Fikk et par mapper sletta ved en feiltakelse, og enkelte ting er nesten umulige å gjenfinne på Nettet.

Verdt å nevne er muligens også at økt OHC ikke nødvendigvis betyr økt troposfærisk temperatur. Jeg vet ikke hvor solid forskningen er, men det menes at deler av havet var mye varmere enn nå under forrige istid. Jeg tror det er forferdelig mye vi ikke forstår ved vårt interne klimasystem, og for å være ærlig tror jeg ikke vi noen gang vil finne svar på alt. Siste ord er nok ikke sagt om varmeutvekslingen mellom hav og atmosfære.

Nå tilbake til god lesing av ditt glimrende innlegg!

[Okular]

Blant annet NASA mener de har kunnet påvise variasjoner i skydekket over det nordlige Stillehavet grunnet jordas elektromagnetiske variasjoner. Andre har igjen pekt på at disse jordiske variasjonene kan skyldes tilsvarende elektromagnetiske variasjoner fra sola. Ellers har du selvfølgelig helt rett i at skyer er en del av den interne helheten i den fysikken som ligger bak hele klimasystemet. Jeg har så vidt nevnt dette tidligere, men jeg har problemer med å finne igjen litteraturen jeg nevner. Fikk et par mapper sletta ved en feiltakelse, og enkelte ting er nesten umulige å gjenfinne på Nettet.

Skyenes rolle i klimasystemet er svært kompleks. At de er en del av sikkert opptil flere årsak-virkning-looper bør det være liten tvil om. Og at de er fryktelig viktige for å forstå klimaet på jorda er også helt sikkert. Så når IPCC innrømmer at skyene er den største usikkerhetsfaktoren, men nærmest i neste åndedrag konkluderer så bombastisk med å praktisk talt 'vite' hva det er som kontrollerer klimaet og den globale temperaturutviklingen, blir det hele faktisk litt komisk.

Men som nevnt, jeg vil gjerne holde skyene litt utenfor foreløpig. For de gjør bildet mer komplisert enn jeg vil ha det akkurat her og nå. OLR ved TOA er så enkelt som totalt varmetap for jordsystemet i én pott, intet behov å diskriminere mellom ulike bidrag fra ulike prosesser foreløpig. Dersom OLR fra TOA har økt (med temperaturutviklingen) betyr det ganske enkelt at den positive energibalansen observert ikke skyldes redusert varmetap - som er AGW-hypotesens proklamerte oppvarmingsmekanisme.

[Okular]

Verdt å nevne er muligens også at økt OHC ikke nødvendigvis betyr økt troposfærisk temperatur. Jeg vet ikke hvor solid forskningen er, men det menes at deler av havet var mye varmere enn nå under forrige istid. Jeg tror det er forferdelig mye vi ikke forstår ved vårt interne klimasystem, og for å være ærlig tror jeg ikke vi noen gang vil finne svar på alt. Siste ord er nok ikke sagt om varmeutvekslingen mellom hav og atmosfære.

Det har du nok veldig rett i. Men det er vanskelig å se at ikke det skulle være en relativt tett overensstemmelse mellom utviklingen i energibalansen ved TOA og i OHC. Havet rommer jo over 90% av all varmen som lagres i jordsystemet. Denne energien kan kun tilføres og unnslippe gjennom TOA (sett bort ifra jordvarmen).

Med andre ord, SST og troposfæretemperaturer vil kunne variere voldsomt over tid i forhold til energibalansen ved TOA, følge mer eller mindre sine egne løp basert på interne jordiske prosesser, fordi disse representerer distribusjon av den mottatte energien innad i systemet, mellom ulike domener.

Med OHC stiller det seg annerledes. Energien her har i praksis ingen steder å gjemme seg (da ser jeg bort fra atmosfæren og slike nesten ubetydelige reservoarer). Dersom vi hadde klart å monitorere det totale varmeinnholdet i havet, burde vi ha sett at dettes utviklingsforløp fulgte den kumulative kurven av energiubalanse ved TOA. Dette er en utfordring både for TOA-målingene og for OHC-målingene.

Jeg vil mene at først nå på 2000-tallet (med AIRS/CERES og ARGO) har vi funnet noenlunde nøyaktige og fulldekkende metoder for å kunne måle disse parametrene tålelig tilfredsstillende. Før den tid er dataene mer usikre, med TOA-fluksene fortsatt rimelig greie tilbake til første halvdel av 80-tallet (med satellitter: ERBS, ISCCP-FD og HIRS), men med OHC er nok grunnlaget langt mer skrantent.

Jeg vil forvente at forløpet i OHC-utvikling (og følgelig den kumulative kurven for energibalansen ved TOA) tilbake til 70-tallet i svært stor grad følger ENSOs eskapader, vekslingen mellom La Niñas, nøytrale perioder og El Niños. Hvis vi sammenlikner ENSO, skydekke, OHC og netto energibalanse ved TOA siden ~2000 (for OHC siden 2003/04), så ser vi nemlig nettopp et slikt sammenfall.

[Jostemikk]

Det har du nok veldig rett i. Men det er vanskelig å se at ikke det skulle være en relativt tett overensstemmelse mellom utviklingen i energibalansen ved TOA og i OHC. Havet rommer jo over 90% av all varmen som lagres i jordsystemet. Denne energien kan kun tilføres og unnslippe gjennom TOA (sett bort ifra jordvarmen).

Ja, men du som kan så mye om ENSO vet jo at havet holder på denne energien i kortere eller lengre perioder. Ikke vet jeg hvilken mekanisme som skal til for at havets bunnsjikt, som holder stabil temperatur, skal kunne variere fra år til år, eller tusenår til tusenår, men hva om dette kalde bunnsjiktet krymper med 20 cm for en periode grunnet oppvarming? Den dagen vi har funnet alle havstrømmer og kan forklare dem til fulle, den dagen får vi kanskje svar på planetens fordeling av mottatt energi. Når havet har så stor varmekapasitet som det har, vil det nesten være umulig å spore denne lagrede energien. Først må vi få 1000 ganger flere ARGO-bøyer, og dernest må de ikke begrenses til det maksimale dypet de opererer på i dag. Så må alle havets sjikt overvåkes i mer enn 1000 år. Vi får snakke videre om dette når resultatene foreligger...

[Okular]

På sin blogg på forskning.no hevdet Terje Wahl i desember i fjor at det var tegn som tydet på at OLR ved TOA hadde sunket det siste tiåret og at dette kunne være en indikasjon på økt 'drivhuseffekt'. For å 'underbygge' dette la han ut en figur fra studien Susskind et al. 2012, " Interannual variability of outgoing longwave radiation as observed by AIRS and CERES":



Det han imidlertid 'glemte' å jevnføre denne med, er selvsagt den globale temperaturutviklingen over samme periode:



Litt utvidet kan en se utviklingen her (fra Roy Spencer):


('a. Surface Temperature' er ved HadCRUT3gl, 'b. Radiative Flux' er ved CERES; merk at temperaturen i a. hele tida går litt foran utstrålinga (LW - rød kurve) i b.; OBS! Nettokurven (den sorte) i b. er invertert!)

Debattant Igl påpekte denne utelatelsen på sin måte i kommentarfeltet. Han la ut en figur som var svært interessant, dog noe utydelig. Hans medfølgende kommentar var:

Takk for bekreftelsen at OLR følger overflatetemperaturen. Da er det bare å skjøte på ERBE og ISCCPs FD data og legge på Hadcrut4 for tropene, så ser vi at det har den gjort i hvert fall siden 1985.
http://virakkraft.com/OLR.png

Hmm... OLR økte 3 W/m2 i en periode da den iflg. drivhusentusiastene skulle ha falt. Tygg på den, men ikke sammen med juleribba.

God Jul!

Hva viser figuren? Den røde kurven er ifølge Igl HadCRUT4 sine temperaturanomalier for tropene (20N-20S ?) mellom ~1981/82 og 2012. Kurvene bak denne, fra 1985 til 2011, med et lite gap mellom 2001 og 2002, er OLR ved TOA for tropene, hvor den første delen, fram til 2001/02, er målt av ERBE (stiplet) og ISCCP-FD (heltrukken) og den siste delen, fra 2002 til 2011, er målt av CERES og AIRS, hentet fra samme studie som Wahl henviste til i hovedinnlegget – som en kan se har Wahl lagt ut Figur a) 'Global mean', mens Igl har benyttet b) i samme figur: 'Tropical mean' for å korrespondere med temperaturkurven og de foregående OLR-kurvene. Han har så skalert dem mot hverandre for å se hvor godt de passer sammen. Og de passer tilsynelatende svært så godt. Vi ser ett platå/trinn etableres rundt 1987/88 og ett etter 1998, som med temperaturkurven.

Men det er ett problem. Skjøten. Jeg har selv kikket på akkurat dette i lengre tid og sett det samme mønsteret som Igl ser – OLR ved TOA følger helt enkelt temperaturutviklingen i utslag og i trinnene. Og som vi vet fra før, både utslagene og trinnene er forårsaket av ENSO-prosesser. Vi ser ganske enkelt ENSOs virke både i den røde temperaturkurven og i de grå OLR-kurvene bak.

Men skjøten mellom ERBE og CERES har alltid vært den lille anstøtssteinen, selve cruxet. ERBE-prosjektet ble avsluttet i 1999, CERES startet i mars 2000. Det er ingen overlapp, og følgelig er det heller ingen felles kalibrering å finne. På hvilket nivå tar CERES-målingene over fra ERBE-målingene?

Har det vært gjort noe forsøk på å forene dem? Tja, det nærmeste jeg har sett er rene (og tilsynelatende vilkårlige) sammenstillinger av de ulike datasett som hos Norris og Slingo 2009, "Trends in Observed Cloudiness and Earth's Radiation Budget - What Do We Not Know and What Do We Need to Know?" eller Loeb et al. 2012, "Advances in Understanding Top-of-Atmosphere Radiation Variability from Satellite Observations". Ingen av disse ser imidlertid ut til å ha gjort noe egentlig forsøk på å utrede hvordan de to egentlig henger sammen. Det som er påfallende ved f.eks. følgende figur (fra Loeb sin artikkel):



er at f.eks. ISCCP FD ikke er tatt med. Og heller ikke HIRS. Det er kun ERBE og CERES. Se imidlertid på denne (OLR ved TOA øverst (LW)):



Den er hentet fra NASAs 'Data Quality Summary' av ERBE-prosjektet. Her skriver man bl.a. (jf. figuren over):

A comparison was performed using other publicly available climate data sets to assess the quality of the revised [ERBS] Edition3_Rev1 data set. These include data from the ISCCP FD data product, the HIRS Pathfinder OLR data, and the AVHRR Pathfinder data set. The results of this comparison are:

The long-term time series analysis of radiative flux anomalies of tropical mean radiation budget is given in figure 1 below [figuren over]. Overall, there is very good agreement among ERBS Edition3_Rev1, ISCCP FD and HIRS Pathfinder data sets. The time series of LW, SW, and Net from these three datasets follow each other in very similar patterns. The AVHRR Pathfinder is the unadjusted dataset and contains significant artifacts from changes in instrument calibrations between NOAA satellites as well as slow changes in the data associated with drift of the satellite orbits. Thus the AVHHR Pathfinder did not compare well with the other three data sets.

The decadal changes in tropical mean radiation budget are also in very good agreement between ERBS Edition3_Rev1, ISCCP FD, and HIRS Pathfinder OLR data set [...]. The unadjusted AVHRR Pathfinder data set, however, compared poorly with the others due to problems noted earlier.

[Okular]

Vi vet at både HIRS og ISCCP FD har data som overlapper perioden 1999 til 2000. Hvis dere husker fra Igl sin figur over, så lå skjøten der mellom 2001 og 2002, ikke mellom 1999 og 2000. Grunnen til det er at Susskind sin CERES/AIRS-kurve først begynner i midten av 2002. Hvorfor? Fordi det var da AIRS-prosjektet startet. Men vi vet at CERES har holdt på siden mars 2000. Og vi vet at både ISCCP FD og HIRS, som begge stemmer så godt overens med ERBE mellom 1985 og 1999, har data fra 80-tallet til godt opp på 2000-tallet.

HIRS-dataene har jeg ikke fått lastet ned, og jeg har heller ikke sett dem plottet på egenhånd noe sted (altså annet enn i sammenstilling med andre datasett). Men ISCCP FD har kurver tilgjengelig på nettet som skulle gjøre det forholdsvis enkelt å kalibrere overlappen mellom ERBE og CERES. Vi ser det jo allerede i Igl sin figur lenger opp, at ERBS-dataene slutter i 1999, mens ISCCP FD fortsetter til 2001/02. I realiteten fortsetter de helt til 2005 (og muligens enda lenger). Her er grunnlagsfiguren som Igl har brukt, den første delen av OLR-kurven, ERBE vs. ISCCP FD:



Husk nå at det fortsatt er snakk om tropisk OLR (20N-20S), ikke global. Den globale er her:



(OBS! Merk at denne kurven begynner i 1983, ikke 1985.)

Som vi ser, og som bekreftes av CERES-dataene (se figuren under), er den globale OLR-kurven i all hovedsak kun som en modifisert (dempet) versjon av den tropiske. Den følger det samme generelle utviklingsmønsteret, signalet er bare langt tydeligere i tropene enn globalt.

Fra Loeb et al. 2012, "Advances ..." henter vi så denne figuren:



Dette er CERES OLR ved TOA, 2000-10 med global (blå kurve) sammenliknet med tropisk/subtropisk (30N-30S) (rød kurve) og, svært interessant, Multivariate ENSO Index (MEI) (stolper). Observer hvordan de tropisk/subtropiske utslagene er langt større enn de globale, men hvordan de følger det samme generelle utviklingsmønsteret, samt ikke minst, hvordan OLR-kurvene (og da særlig den tropiske) følger MEI, altså ENSO, påfallende tett. Ha i mente at den dypeste delen av La Niña 1998/99/00/01 ligger forut for, altså like utenfor til venstre for, dette diagrammet, akkurat ved slutten av ERBS-dataene og i gapet mellom de to datasettene.

Men vi har nå et direkte sammenlikningsgrunnlag mellom den første tropiske grafen, med ERBE og ISCCP FD sammenstilt, som gikk fram til 2005, og denne her.

Umiddelbart kan jeg si at opprykket fra La Niña i 2001 mot El Niño i 2003 på ISCCP FD-kurven er unaturlig stort. På egen hjemmeside sier man om akkurat dette:

[...] the slow increase of global upwelling LW flux at TOA from the 1980's to the 1990's, which is found mostly in lower latitudes, is confirmed by the ERBE-CERES records. However, the sudden increase in upwelling LW flux in late 2001 may be exaggerated because it is associated with a spurious change of the atmospheric temperatures in the NOAA operational TOVS products that are used in the calculations.

Mer riktig ville nok vært noe slikt som dette (min nedjustering):



Det gule rektangelet i den justerte figuren til høyre markerer overlappen med CERES. Og som vi kan se, stemmer denne justeringen temmelig bra med figuren fra Loeb et al. over:



Husk at ISCCP FD-kurven er for 20N-20S, mens CERES-kurven (den røde) er for 30N-30S, hvilket vil gjøre at utslagene i førstnevnte nok er litt større enn i sistnevnte.

Slik kan vi konkludere med at skjøten Igl gjorde i den opprinnelige figuren synes rettferdiggjort. Den eksakte justeringsverdien er selvsagt umulig å bestemme, men at starten på CERES-kurven kan limes fint sammen med ISCCP FD-kurven i 2000-01 og at ISCCP FD samtidig korresponderer godt med ERBE i perioden like før (1998-99), samt at CERES OLR stiger til et høyere nivå etter at La Niña-perioden avsluttes i 2001, kan vanskelig bestrides.

Her er til slutt Igl sin figur igjen:



Jeg legger ved min (på øyemål) justerte Loeb et al.-figur:



Ta den grønne kurven i starten med en klype salt. Men nedjusteringen her er gjort på grunnlag av ISCCP FD sin globale kurve (dette er tropene), som går til 1983:




Mer om implikasjoner av alt dette senere ...