Masteroppgave NTNU - plagiat fra Store Norske Leksikon

[jarlgeir]

Ved enhver høyere utdanningsinstitusjon er systemet basert på at man ikke jukser. Den som tilegner seg bedre karakterer ved juks sørger også for at de dyktigere studentene havner lengre bak i jobbkøen. Når juks finner sted i stor skala er det de ærlige som taper.

Etterhvert vil nok de dyktigste flyte til toppen i systemer som verdsetter kompetanse.

Ser man på Tyskland som i stor grad verdsetter kompetanse i form av doktorgrader og andre høyere eksamener, så ser man at selv ministre har jukset med eksamenspapirene, og almenheten er nådeløs når juks oppdages. Og jukset får konsekvenser.

Hvorfor skal ikke påstand om juks med en NTNU-oppgave kunne diskuteres her? Spesielt når det er snakk om klimalarmisme av samme sort som Lewandowski, Gleick og alle de andre bedriver. Vi diskuterer da alle andre former for klimajuks, så jeg synes det er merkverdig at vi ikke skal få se lenken til det som er funnet.

[Ewer Gladblakk.]

Dette med opphavsrett er utrolig diffust.
Det er så utrulig mange som har åpnet kjeften, og sagt et par kloke ord oppigjennom i historiene, at tilogmed grisen snart ikke helt veit opprinnelsen av det som ble sagt.

Skal vedde på at de med videre-utdannelse ikke er helt sikre på slikt heller...

[Brattbakkallen]

Ewer Gladlakk:

Dette med opphavsrett er utrolig diffust.
Det er så utrulig mange som har åpnet kjeften, og sagt et par kloke ord oppigjennom i historiene, at tilogmed grisen snart ikke helt veit opprinnelsen av det som ble sagt.

Skal vedde på at de med videre-utdannelse ikke er helt sikre på slikt heller...

Der traff du vel en spiker eller to på hodethuggu vil jeg tro.


BBK

[Ewer Gladblakk.]

Der traff du vel en spiker eller to på hodethuggu vil jeg tro.

Ja det tror jeg også, BBK!
Historien kryr jo av flotte sitater, og helst av det slaget fra store berømtheter....men hvem vet egentlig hvor dem kom fra?

En fottjener som sleit seg svartsint med ei knallhard blåknute på gåbortskoa til sin herremann, eller ei tjenestejente som fikk velta askeskuffa utover halve finstua til fruen, av husets bortskjemte feite kattefaan....?

[Amatør1]

Dette med opphavsrett er utrolig diffust.
Det er så utrulig mange som har åpnet kjeften, og sagt et par kloke ord oppigjennom i historiene, at tilogmed grisen snart ikke helt veit opprinnelsen av det som ble sagt.

Skal vedde på at de med videre-utdannelse ikke er helt sikre på slikt heller...

Opphavsrett er egentlig ikke så veldig vanskelig

LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).

§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.

       Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som
1)   skrifter av alle slag,
2)   muntlige foredrag,
3)   sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill,
4)   musikkverk, med eller uten tekst,
5)   filmverk,
6)   fotografiske verk,
7)   malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst,
8 )   skulptur av alle slag,
9)   bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket,
10)   billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket,
11)   kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art,
12)   datamaskinprogrammer,
13)   oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.

       For fotografiske bilder som ikke er åndsverk gjelder § 43a.

Legg merke til §3

§ 3. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten.

       Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart.

      Sin rett efter første og annet ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg, med mindre den bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang.

       Selv om opphavsmannen har gitt gyldig samtykke til bruken, har han, hvis verket gjøres tilgjengelig for almenheten i slik krenkende skikkelse som nevnt i annet ledd, rett til å kreve at det enten ikke skjer under hans navn eller at det angis på fyldestgjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver seg fra ham. Denne rett kan opphavsmannen ikke gi avkall på.

Hvis du har skap noe, har du opphavsretten, og du kan ikke si ifra deg den retten. Den bestemmelsen er til for å beskytte skapere av åndsverk mot sterke kommersielle eller andre krefter.

[jarlgeir]

Det er viktig å huske på skillet i opphavsretten:

Skaperen/forfatteren har kommersiell enerett (dette forvaltes som regel av et monopol innen åndsverkindustrien, plateselskap, forlag, filmselskap osv osv)

Kjøperne/leserne har en likestilt rett til å dele verket med familie og vennekrets.

Den kommersielle eneretten opphører for det enkelte eksemplar av verket i det øyeblikk det er solgt. Dvs kjøperen kan fritt videreselge verket som han selv vil hvor han selv vil.

Overgangen fra gamle medier til digitale medier har gjort opphavsrettlovgivningen totalt akterutseilt. Likevel flikkes det på opphavsretts-zombien....

[Ewer Gladblakk.]

Jeg er selvsagt helt enig i den biten, Amatøren og Jargeir.

Det eneste spørsmålstegnet jeg stiller, er hvor opphavsretten egentlig stammer fra..som om feks, hvem som egentlig gjorde, sa, eller skrev det først, eller den som var "stor" nok til å bli sitert for det samme i ettertid.....sånn som om bildet og statuen av den verdenskjente hendelsen over hvem som egentlig først reiste det mest berømte amerikanske flagget over Ivo Jima...? 
http://www.google.com/imgres?imgurl=http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/thumb/a/a1/WW2_Iwo_Jima_flag_raising.jpg/300px-WW2_Iwo_Jima_flag_raising.jpg&imgrefurl=http://en.wikipedia.org/wiki/Raising_the_Flag_on_Iwo_Jima&h=242&w=300&sz=12&tbnid=e5Kj-QHSTeuVUM:&tbnh=90&tbnw=112&prev=/search%3Fq%3DIwo%2Bjima%26tbm%3Disch%26tbo%3Du&zoom=1&q=Iwo+jima&usg=__r5kJQcyaJtYgG82bJ09-OUImuEc=&sa=X&ei=BK1QUeCKFany4QTOqIC4BQ&ved=0CCsQ9QEwAw

[Amatør1]

Den kommersielle eneretten opphører for det enkelte eksemplar av verket i det øyeblikk det er solgt. Dvs kjøperen kan fritt videreselge verket som han selv vil hvor han selv vil.

Det er viktig å undertreke at du kan videreselge det eksemplaret av verket du besitter, men du kan ikke uten videre framstille nye eksemplarer og omsette disse.

Overgangen fra gamle medier til digitale medier har gjort opphavsrettlovgivningen totalt akterutseilt. Likevel flikkes det på opphavsretts-zombien....

Egentlig ikke, fordi eksemplarframstilling er mye lettere idag enn tidligere. Det er dermed lettere å bryte opphavsretten. Derfor er det viktigere å hegne om den egentlige opphavsretten idag enn noensinne.

Et konkret eksempel var en gang jeg fotograferte et astronomisk fenomen, og dagen etterpå fant jeg bildene mine på Aftenpostens websider. Ingen hadde spurt meg om tillatelse til å framstille eksemplar og benytte dem kommersielt. Da fakturerte jeg Aftenposten med 3xfrilans-fotografenes satser og Aftenposten betalte.

Merk at opphavsrett og kommersielle rettigheter ikke er helt det samme. Om en musiker skaper et verk og inngår en kontrakt med en stor og mektig distributør, så beholder musikeren opphavsretten uansett (den kan ikke overdras). Hvis så distributøren anklager forbrukere for "ulovlig kopiering" så kan det hende han har rett, men det er neppe opphavsretten distributøren forsvarer, for den har han ikke, det er det kun skaperen av verket som har.

Nå er vi kanskje litt på viddene i forhold til plagiat på NTH NTNU. Men hvis man ikke er opphavsmann til det materialet som leveres i en masteroppgave så blir det fort snakk om fusk, ja.

[Ewer Gladblakk.]

Et konkret eksempel var en gang jeg fotograferte et astronomisk fenomen, og dagen etterpå fant jeg bildene mine på Aftenpostens websider. Ingen hadde spurt meg om tillatelse til å framstille eksemplar og benytte dem kommersielt. Da fakturerte jeg Aftenposten med 3xfrilans-fotografenes satser og Aftenposten betalte.

Godt jobba det, Amatøren!

[Amatør1]

Godt jobba det, Amatøren!

Egentlig ikke, det er bare rett og rimelig. Slikt skjer altfor ofte .

[jarlgeir]

Amatør1 skriver: "Egentlig ikke, fordi eksemplarframstilling er mye lettere idag enn tidligere."

Med dataalderen og Internettet blir begrepet eksemplar meningsløst, fordi enhver digital bruk skaper en datafil som deles.

Hvis først kunnskap og kultur ligger på nettet, så er det fritt tilgjengelig for alle. Særdeles interessant er det hvordan bloggerne nådeløst river istykker søpleforskning i et tempo som var helt umulig bare for få år siden.

[Amatør1]

Særdeles interessant er det hvordan bloggerne nådeløst river istykker søpleforskning i et tempo som var helt umulig bare for få år siden.

Sant nok, og juksemakere finnes. Jeg kom over denne historien som bør leses

Schön scandal

The Schön scandal concerns German physicist Jan Hendrik Schön (born 1970 in Verden) who briefly rose to prominence after a series of apparent breakthroughs with semiconductors that were later discovered to be fraudulent.[1] Before he was exposed, Schön had received the Otto-Klung-Weberbank Prize for Physics and the Braunschweig Prize in 2001 as well as the Outstanding Young Investigator Award of the Materials Research Society in 2002, which was later rescinded.

The scandal provoked discussion in the scientific community about the degree of responsibility of coauthors and reviewers of scientific papers. The debate centered on whether peer review, traditionally designed to find errors and determine relevance and originality of papers, should also be required to detect deliberate fraud.