The Authoritarians

[seoto]

Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli

Mottok denne som e-post i dag, og synes den passer bra i denne tråden.


I'm reprinting this piece, in view of the recent report on the vastly escalating diagnosis of ADHD, a "disorder" for which there is no diagnostic test.

"Well," Jimmy's teacher said, "we're trying to emphasize cooperation. But Jimmy has another agenda. He apparently wants to stay separate from the other children."

"Yes," the principal said. "It's matter of psychology. You see, separateness breeds conflict. On a larger scale, this is why nations have wars."

"Agreed," said the school superintendent. "We want each child to see the reflection of himself in the other children. And we want him to see the reflection of everyone else in himself."

"You lost me there," Jimmy's father said. He was trying to remain calm.

A week ago, Jimmy, six years old, was sitting in class drawing. The teacher had taped a sketch of a face on the blackboard. She was taking the students through a step-by-step process aimed at getting them to reproduce the face in their notebooks.

She walked up and down the rows, and when she came to Jimmy, she saw he was drawing a very different face. It wasn't bland. It was the face of a woman laughing. The face was floating among trees in a forest.

She stopped. The drawing looked very real.

"Jimmy," she said, "this isn't the face we're all working on."

He looked up at her.

"I know," he said.

"So why are you doing this other one?"

He shrugged.

She said, "When we're done, we're all going to put our drawings on the blackboard and see what they look like. But your face will be different."

"So?" he said.

She felt a wave of anger sweep through her. She controlled it.

"The other children will be confused when they see your face," she said.

Jimmy shrugged again.

"I won't put your face on the blackboard," the teacher said.

"Okay," Jimmy said.

After class, the teacher went to the principal and they sat down and looked through Jimmy's file. They noticed that Jimmy had once worn an unusual T-shirt to school. It had a photo of a crown on it.

Another child had asked the gym teacher what the crown was.

Now, sitting in the meeting with the teacher, the principal, and the superintendent, Jimmy's father said, "Jimmy just likes crowns. I don't know why."

"Well," the teacher said, "a crown is a symbol of monarchy. One ruler over all the people."

The principal said, "That other child felt confused when she saw the T-shirt. Confusion is an indicator that the communal spirit has been , well, interrupted."

The superintendent said, "A crown can also have religious connotations."

"Look," Jimmy's father said, "we were at a garage sale. Jimmy saw the T-shirt and liked it. So I bought it for him."

"You let him wear a T-shirt from a garage sale?" the teacher said.

"We washed it first," Jimmy's father said.

"The point is," the superintendent said, "we're trying to foster a spirit of unity among the children. I'm sure you can see the value of that. Separateness is the problem. It means a child thinks he's more important than the others. It's a behavioral problem. The child can't understand that we're all One."

"What does that mean?" Jimmy's father said.

"It means the higher reality is Oneness."

"I still don't understand," Jimmy's father said.

The superintendent frowned.

"Jimmy drew a face that was very different. It wasn't part of the lesson. Not only that, the face was disturbing."

"Why?" Jimmy's father said.

"Because it didn't relate."

"Didn't relate to what?" Jimmy's father said.

"To what children think about when they have a spirit of unity and when they share that spirit."

"That's interesting," Jimmy's father said. "So there is this spirit of unity, and children can share it. And when they do, they stop thinking about certain other things."

"That's one of way of putting it," the superintendent said. "Do you teach Jimmy drawing at home?"

"No," Jimmy's father said. "He draws by himself. He likes it."

"But," the teacher said, "something must be going on at home."

"I'm not sure what you mean," Jimmy's father said.

"You're teaching him something at home."

"Not really. I read to him."

"What do you read?"

"The Wizard of Oz. Alice in Wonderland."

Ah," said the principal, "I see."

"What do you see?" Jimmy's father said.

"The boy doesn't understand the text. It's too advanced. So he substitutes his own images and ideas while you're reading to him. And this takes him...away."

"Away?"

"Yes. Into his own thoughts."

"Actually, he does understand the books. I explain things when he has questions. But what's wrong with his own thoughts?"

The principal said, "They're...random. He fixates on those thoughts. And that takes him into a private world. When he comes to class, he's still there. He can't really perceive his classmates. He can't see that he and they are One. He's drifting. He's isolated. It means he's selfish. He doesn't accept our curriculum. He doesn't agree with it. He won't develop a communal understanding."

Jimmy's father said, "I don't think he's selfish. And he can read. He can write, too. He has a notebook. He writes in it."

"That notebook," the superintendent said, "could be revealing."

"What?" Jimmy's father said.

"Yes. It could show that he's..."

"Using his imagination?" Jimmy's father said.

"Imagination," said the teacher, "is a general word. It covers a very large territory. You see, Jimmy is using his imagination to remove himself from the energy of the class. There is an energy, you know. It's universal. It's everywhere. We have a choice. We can connect with it, or we can reject it."

"An energy," Jimmy's father said. "What happens when we connect with it?"

The teacher smiled.

"We move into higher consciousness. We all share in that consciousness. We suddenly understand how futile our separate lives are. Instead of believing we have separate minds, we see that we're tapping into one greater mind."

Jimmy's father nodded.

"And this is very important to you," he said.

"Yes," the principal said. "There are many implications. For example, suppose a great leader arose in our midst. A leader who is the expression of that greater mind. And then suppose we were all living little separate lives. We wouldn't recognize the leader. He would go unnoticed. That would be a tragedy."

The teacher said, "It's quite possible Jimmy has ADHD. A chemical brain imbalance. He should be referred to a psychiatrist for diagnosis."

"But above and beyond that," the principal said, "this is about a principle of interaction. The merging of, how shall I put it, individualistic traits into a higher arc."

"Arc?" Jimmy's father said.

"That's right. The arc of unity. All civilizations have sought it. We're finally on the road to achieving it."

"Through education," Jimmy's father said.

"The enlightenment of young minds," the teacher said. "We adults can only talk about these things and try to implement them. We've been conditioned to accept individuality as an ideal. But through the children, we can imbue a whole line of generations with non-separation."

"Post-conflict awareness," the superintendent said. "Society will finally grow up. For most of human history, our species has relied on a myth we told. We told it to ourselves. The myth of the individual. But now, because we have the technological means to make life supportable for everyone on the planet, we can dispense with that myth. It was necessary for a time. But now it's outmoded."

"So," Jimmy's father said, "my son really isn't an individual."

"Correct," the teacher said. "He just thinks he is."

"And what happens if he keeps thinking he is?"

"Well," the principal said, "I'm afraid he'll become greedy and selfish. He'll become combative. He'll put his own needs ahead of everyone else's. His behavior will become ego-driven."

"Let me put it this way," the superintendent said. "The shape of a society starts from a spiritual level. And on that level, a person can conceive of his life as distinct and unique, or he can realize that he is the manifestation of an energy that incorporates all of us. This energy is everywhere. It's universal. Your son is a disconnected piece of energy that needs to reconnect."

"So..." Jimmy's father said, "what do you want me to do?"

"Well," the superintendent said, "let's have him see a psychiatrist for an interview. Let's see what a professional can discover. Also, talk to your boy. Tell him that he needs to give us a chance to do what we do."

"All right," Jimmy's father said. "I think I understand. I want to thank you for taking the time to give me a picture of what's going on. I appreciate it."

"Will you try to help us?" the teacher said.

Jimmy's father said, "I'm going to take Jimmy out of the system and home school him."

Everything stopped.

There was a long silence in the room.

The superintendent said, "Home schooling breeds terrorists."

Jon Rappoport

[Jostemikk]

Her kom Rappoport med en særdeles tankevekkende og treffende beskrivelse av det individknusende A4-samfunnet, seoto. Han gjenkjenner folks vanvittige frykt for alt som skiller seg ut, og beskriver det svært godt i dette stykket. Finnes noe styggere og mer menneskefiendtlig enn dagens utdanningssystem og den offentlige forvaltningen?

[Jostemikk]

Å sette ord på dette med resultatet av de autoritetstro sine handlinger har vært vanskelig. Dette er stoff som gnager og gnager i bakhodet i uker og måneder uten å noen gang se ut til å nærme seg en løsning. De siste dagene har jeg tenkt mer og mer på et tilsynelatende paradoks i deres handlinger. De autoritetstro blir ikke sinte på de som snyter dem, lyver for dem, sender dem eller deres kjære i døden i krig osv. De autoritetstro blir sinte på de som forsøker gjøre dem oppmerksomme på galskapen.

Status quo er at det vil være umulig å få de autoritetstro til å ta til seg fakta om noe som helst. Dermed er det i utgangspunktet umulig å slå dem på den verbale og åndelige slagmarken.

Det kan virke som om slaget er tapt, og at autoritetene og deres blinde slaver er uslåelige. En ondskapens dualisme. Jævelskapens Yin og Yang.

For at plutokratpsykopatene skal klare opprettholde sin makt, er de kun avhengige av at det finnes flere autoritetstro enn det finnes selvstendig tenkende individer. Er ikke warmistenes konsensuspåstand at 97 % er autoritetstro nulliteter?

Den største trusselen mot menneskelig verdighet er naive, godtroende, snille mennesker. Er det ikke fælt? En bønn til de snille, så fåfengt den enn er, må være at dere en gang vil bli i stand til å legge ansvaret for verdens ondskap hos de som står bak den, i stedet for å forsvare psykopatene med deres liv.

For de som bruker mye tid og ressurser på å forsøke forstå dette, som blant annet professor Bob Altemeyer, antar jeg at følgende tanke har meldt seg fra tid til annen: Er vi av slaverase? Hvilke gener er det i så fall i de som hersker over oss?

[Ewer Gladblakk.]

For de som bruker mye tid og ressurser på å forsøke forstå dette, som blant annet professor Bob Altemeyer, antar jeg at følgende tanke har meldt seg fra tid til annen: Er vi av slaverase? Hvilke gener er det i så fall i de som hersker over oss?

Det er slett ikke lettvint å stille seg et slikt spørsmål, Joste, men svaret er jo så grusomt enkelt....det er jo bare oss skjøl!

[Amatør1]

Å sette ord på dette med resultatet av de autoritetstro sine handlinger har vært vanskelig. Dette er stoff som gnager og gnager i bakhodet i uker og måneder uten å noen gang se ut til å nærme seg en løsning. De siste dagene har jeg tenkt mer og mer på et tilsynelatende paradoks i deres handlinger. De autoritetstro blir ikke sinte på de som snyter dem, lyver for dem, sender dem eller deres kjære i døden i krig osv. De autoritetstro blir sinte på de som forsøker gjøre dem oppmerksomme på galskapen.

Vel, man er da autoritestro, ikke sant? At de blir sinte er et godt tegn, det er et uttrykk for kognitiv dissonnans. De autoritestro føler sitt verdensbilde rokket ved, og reagerer ved å bli sinte (=forsøke å forandre verden). De viser at de har potensiale til å forstå.

Når de forstår, blir det revolusjon.

[Spiren]

Når de forstår, blir det revolusjon.

Ikke nok med at et nyt oprør kunne være relevant.

En ny oplysningstid er mere end ønskelig. 
De fremragende tanker der blev tænkt for mange år siden, er siden blevet udvandet og forplumret i en grad, at de i praksis ikke har nogen synderlig betydning.

En stor del af befolkningen lader sig tankeløst føre som et æsel af en kusk, vi har brug for at træde et par skridt tilbage i tiden og så begynde forfra et sted hvor normerne og lovene var moralsk og etisk forsvarlige, det er nemlig det som nogle (nok yngre) folk siger,.."grundloven, det gamle papir betyder ingenting i dag, det er bare et gammelt stykke papir".

DET ER ALLE DINE RETTIGHEDER og ikke bare et stykke papir, ,.. men igen vil der gå så og så mange år før den nye generation ikke forstår hvad deres tipoldeforældre eller besteforældre kæmpede for/imod og derfor er det vigtigt at sætte tingene i det rigtige perspektiv.

Vi skal helt tilbage til den franske revolution som spredte sig som steppebrand i Europa, den krævede frihed og rettigheder til folket, det var i 1700 tallet hvor adelen og nogle kongehuse, for at slippe for balladen i gaderne og evt. henrettelser; som det skete i Frankrig, helt frivilligt gav folk et parlament, disse rettigheder, som så er blevet opdateret og nye dokumenter er kommet til, som har samme formål.

Men nu er det at beskytte individets rettigheder i en retsstat (dele af terrorloven skal f.eks annulleres eller ændres, for den bryder grundloven), så når politikerne som i deres euforiske tilstande vil endre grundloven, skal beskeden fra folket konsekvent være. Der skal ikke røres ved vores rettigheder.

Det er helt klart brug for en mere oplyst befolkning, problemet er at media i dag er blevet propaganda maskine for staten, folket har ikke forstået det og tager propaganda for nyheder og ved at gøre det, bliver de klart mere autoritetstro end tidligere.

[Jostemikk]

Flott innlegg, Spiren!

Det er helt klart brug for en mere oplyst befolkning, problemet er at media i dag er blevet propaganda maskine for staten, folket har ikke forstået det og tager propaganda for nyheder og ved at gøre det, bliver de klart mere autoritetstro end tidligere.

Bulls eye, og enkelt og greit årsaken til at jeg har bedt folk tenke seg om angående å bidra til tåkeleggernes (MSM) suksess ved å bruke tid og krefter på å lese og tro det de skriver, samt skriftlige bidrag i debatt-tråder. Det har lenge vært svært enkelt å se at debattinnlegg som virkelig peker på reelle problemer blir slettet fortløpende. Det er kun de innleggene som ikke nærmer seg årsaksforhold til samfunnsproblemene som blir godkjent. Disse innleggene kan forsåvidt være av god kvalitet, men er av en slik art at de ikke utgjør noen trussel for tåkeleggerne. Dette bør være noe å tenke på for alle ivrige samfunnsdebattanter.

Legger til at staten i sitatet over leses mer korrekt som pengemakerne. Staten er da heller ikke folket slik meningen er. Den er ødelagt av representanter for pengemakerne.

Folk er lite annet enn slaver, og pengesystemet er deres kraftigste pisk, jernjomfru, gapestokk og jernlenker. Vi snakker om mennesker som representerer et system som aldri har produsert noe som helst nyttig enn for de som produserer pengene, samt de korrupte politikerne som representerer pengemakeroligarkene.

At dagens samfunn har noe så meningsløst som autoriteter blir vanskeligere og vanskeligere å akseptere jo mer en tenker over det. Vi snakker om autoriteter som først tar vanlige menneskers penger for å tjene seg rike ved å starte kriger, for deretter å beordre de samme ut i krig for å ofre eget og andres liv som takk til oligarkene for at de har stjålet fra dem.

Ganske utrolig, er det ikke?

[Spiren]

Fre, 31/01/2014
Fantastisk godt skrevet af Gunnar Langemark

Vor tids undertrykkere: Den politiske stand

For 300 år siden levede vi i et stændersamfund, hvor næsten alle tilhørte adel, borgerskab, gejstlighed eller bondestand. Adelen og dens lakajer styrede landet og sad på ejendommen - sammen med kongen. Præsterne holdt folket mentalt i fangenskab, og bondestanden holdt sig selv i skak

Vi betragter fortidens stændersamfund med fæstebønder som et system, der kun var millimeter fra decideret slavehold. Visse bønder var formelt livegne, andre var det kun i praksis. De var knyttet til en godsejer, og de blev behandlet som enhver anden ejendom. En herremand kunne sælge og bytte gårde med andre adelige. De allerfleste arbejdede for herremanden og fik kun lige nok til at eksistere for. Deres livs arbejde kastede ikke meget arv af sig. På den måde kunne herremanden sikre sig, at slægten økonomisk var stavnsbundet til ham. De havde ingen mulighed for at vriste sig fri af båndene.

Det - lærer vi i skolerne - var et ondt system, og adelen – magthaverne – var skurkene. Stavnsbåndet blev ophævet i slutningen af syttenhundredetallet

Vi lærer, at det almene demokrati voksede frem. Og til slut fik også de fattige, tyendet og kvinder stemmeret, så alle voksne mennesker kunne have indflydelse via et parlamentarisk system, hvor repræsentanter for de forskellige befolkningsgrupper kunne tjene disse gruppers interesser og tale deres sag.

Vi opdager ikke, at vi er i bur. Vi opdager ikke at vi - fra vi knap er et år til vi ligger i graven - er omklamret af staten, som stiller krav til vores opdragelse, adfærd og afhængighed af staten, så vi knap kan røre os ud af flækken. Fra vi ankommer til vuggestuen bliver vi "normaliseret" helt bevidst og med det formål, at vi skal kunne "fungere" i statens trædemølle. Børnehaven og skolen lærer os disciplin og social adfærd der er "samfundsbevarende" - i en grad så en stigende andel af børnene bliver medicineret for at opnå det ønskede adfærdsresultat

Vi har fået afledt opmærksomheden - og har derfor først alt for sent opdaget, at vi er små hamstre som er spærret inde i små livsvarige hamsterhjul, hvorfra vi ikke kan undslippe uden meget store omkostninger for vore liv.

I det nye stændersamfund er vi alle slaver af staten – og vi tjener den politiske stand og dens lakajer – med vores liv i hamsterhjulet.

Skal vi gøre os fri af dette, skal vi udvikle en ny bevidsthed – om frihed, selvbestemmelse og selvejerskab.

Det anbefales at læse hele artiklen
http://www.folkets.dk/node/133

[Jostemikk]

Super link til en som virkelig er i stand til å se realitetene, ikke bare forholde seg til det en er oppdratt til å tro er virkelighet. Suverent, Spiren!

[seoto]

Takk for link til en god artikkel, Spiren

Det er heldigvis flere som ser galskapen, og utrolig nok fikk sitt innlegg godtatt:

[Spiren]

Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser. 

[seoto]

Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser. 

Det har du rett i, Spiren - de fleste liker seg i denne stillingen:

[seoto]

De autoritetstro er som oftest ofre for følelseskalde mennesker, det som kalles psykopater, men folk er ikke trent til å se og avsløre psykopatene, de er ikke trent i å se den fullstendig fraværende empatien i disse menneskene. Og hva er en psykopat? Det er umulig å forstå verden i dag uten å forstå dette. Dette bildet gir et godt innblikk:

"Too many people hold the idea that psychopaths are essentially killers or convicts. The general public hasn't been educated to see beyond the social stereotypes to understand that psychopaths can be entrepreneurs, politicians, CEOs and other successful individuals who may never see the inside of a prison....Psychopaths have what it takes to defraud and bilk others: They are fast-talking, charming, self-assured, at ease in social situations, cool under pressure, unfazed by the possibility of being found out, and totally ruthless. The psychopath can actually put themselves inside your skin intellectually, not emotionally. They can tell what you're thinking, in a sense, they can look at your body language, they listen to what you're saying, but what they don't really do is feel what you feel. What this allows them to do is to use the words to manipulate and con and interact with you, without the baggage of this 'I really feel your pain' "

- Dr. Robert Hare, Without Conscience

[Jostemikk]

Det var flott skrevet av Selseng i avisklippet du la ut, seoto.

[Havstrygeren]

Takker for god respons på mitt leserinnlegg i fvn for et par år tilbake. Mine hjertebarn er anarki, desentralisering, selvberging og selvstendighet for land og individ. For dere som er interessert i å følge med på vårt lille selvbergingsprosjekt kan dere gå inn på facebook-gruppa Vallesverd Preppers. https://www.facebook.com/Vallesverd.Preppes?bookmark_t=page.