Livet i sin alminnelighet

[seoto]

Jeg fant ingen tråd som egentlig passet, derfor startet jeg en ny. Hyggelig om noen har små historier å komme med.


Noen ganger kan det virke som om de opplysningene man trenger kommer flytende når behovet er størst. Det er noe jeg har opplevd flere ganger.

I formiddag har jeg lagt noen kabaler, for jeg tenker best med den svake distraksjonen det er. Mine tanker har jobbet med hva jeg har blitt lært gjennom livet, og hva livet etterhvert har bragt av nye erfaringer og ny kunnskap. Jeg har forstått at jeg må legge mye av min tidligere samfunnstillæring til side, avprogrammeres, og lære kunsten å tenke på nytt - selvstendig. Mange ting har i de senere årene blitt snudd fullstendig på hodet - sannhet har blitt løgn, og løgn har blitt sannhet, og gir selvsagt grunnlag å tenke litt rundt mye i livet.

Innimellom sjekker jeg forumet og Facebook. Jeg følger en del interessante mennesker på FB, og nå mottok jeg nettopp et bilde:



Dette fikk meg selvsagt til å sjekke hvem Alvin Toffler er, siden jeg aldri hadde hørt om ham tidligere. Han kalles en forfatter og futurist. Det kan virke som om han kan ha hatt stor innflytelse på mange, men jeg aner ikke om han er et menneske som gjør det gode eller det dårlige for vår verden.

Sitatet ovenfor lånte Toffler av Herbert Gerjuoy (som jeg heller ikke vet noe om). Hele sitatet lyder visstnok:

"The new education must teach the individual how to classify and reclassify information, how to evaluate its veracity, how to change categories when necessary, how to move from the concrete to the abstract and back, how to look at problems from a new direction — how to teach himself."

[Jostemikk]

En ser det samme over alt angående det du nevner her. George Orwell skrev i 1984:

If the Party could thrust its hand into the past and say of this or that event, it never happened — that, surely, was more terrifying than mere torture and death?

For meg består ikke problematikken rundt dette bare av de problemene som oppstår internt, altså i egne tanker og i egen sjel, hvis jeg har en slik. Det største problemet synes være hvorfor det er noen få som forsøker finne ut hva pokker det er som har skjedd, mens flertallet gjør alt de kan for å nekte for at noe som helst har skjedd, og virker være født med et kolossalt hig etter å anonymisere seg selv og sine gjennom å være en del av en voksende, gruppe(u)tenkende flokk med får. Alle brekende rundt med et eneste ønske. Å oppleve den fullkomne harmoni som finnes i å tro blindt på autoriteter.

But it was all right, everything was all right, the struggle was finished. He had won the victory over himself. He loved Big Brother.

Nå har det gått så langt at vi kan forvente jublende menneskemasser som demonstrerer i gatene i ville gledesscener etter å ha opplevd at Big Brother har lagt nye restriksjoner på deres liv. Økte skatter og avgifter. Økt antall arbeidstimer ved samfunnets store samlebåndproduksjon. Klikk på bildet for å komme direkte til saken i Aftenposten:

[attachimg=1]

Ofte får jeg en følelse av at det haster å ta en beslutning. At valget står mellom å møte et raskt, personlig endelikt grunnet ønsket om å forstå, eller å leve lykkelig som mainstream, blindt lydende sau.















Det er noe herk å ha mistet den delen av hørselen som gjør at man kan høre kling-klang-klong-lydene fra bjellesauen. Først ender man opp som et svart får, siden som et litt ensomt et.


Jostemikk under skoletur i 8. klasse


Som ung voksen, etter å ha hørt gjentatte ganger
på Finn Kalviks Finne meg sjæl


Som middelaldrende foran PC-en mens jeg skriver om alt
det ingen vil vite noe om

[seoto]

Det er godt å beholde litt humor oppi all galskapen Eller kalles det selvironisk galgenhumor?

Det er kan hende ikke så rart at enkelte nysgjerrige til slutt velger å smyge seg tilbake inn i den store hvite flokk. Livet er nok enklere å leve dersom man bare ser uskyld rundt seg. Man skulle kanskje aldri spist fra kunnskapens tre, for det er jo forbeholdt de få

[Jostemikk]

Man skulle kanskje aldri spist fra kunnskapens tre, for det er jo forbeholdt de få

Det er ikke bare begrenset tilgang når det gjelder massene, det er bent fram forbudt. Manipuleringen og hersketeknikken for å skremme folk fra å søke seg kunnskap om reelle forhold startet for flere tusen år siden. Her til lands ble våpen brukt for å true dette på befolkningen. Ikke rart han ble en helt. Jeg snakker selvfølgelig om Olav den Skinnhellige. Et vakkert fornavn å la en Schleswig-Holsteiner føre videre inn i den moderne tid.

[Jostemikk]

Det bildet med tekst du la ut er så midt i blinken noe kan være slik jeg forstår det, seoto. Den tåler en reprise.



På samme måte som unger/ungdommer som lenge har vært i diverse sekters varetekt har et behov for profesjonell de-programmering når de kommer seg ut/blir kidnappet av egen familie, virker samfunnsborgere flest å ha havnet i et stadig sterkere behov av en formatering av harddisken, eller i det minste en re-start ved hjelp av svenskeknappen.

[Amatør1]

Nå har det gått så langt at vi kan forvente jublende menneskemasser som demonstrerer i gatene i ville gledesscener etter å ha opplevd at Big Brother har lagt nye restriksjoner på deres liv. Økte skatter og avgifter. Økt antall arbeidstimer ved samfunnets store samlebåndproduksjon. Klikk på bildet for å komme direkte til saken i Aftenposten:

[attachimg=1]

Noen av oss gjenkjenner propagandaen umiddelbart når vi ser den (ihvertfal av og til...). Da jeg så den der tenkte jeg at dette er bare tøv og propaganda. Disse menneskene mener ikke det der. Forøvrig er vel de fleste for unge til å hatt en jobb, og når de blir spurt på gata et ledende spørsmål

1. Visste du at Norge går i underskudd i 2035, og at du ikke kan forvente samme velferdsnivå som dine foreldre?

2. Vil du i fremtiden foretrekke å betale mer i skatt, jobbe flere timer i uken, eller betale mer for helsetjenester?

så siar de "...joaa"

Underskudd??

Legg merke til den enorme kampanjen for å få folk til å stemme, spesielt unge. Bokser på gata. Hva er de redd for? At folk skal si at det mest politiske du kan gjøre i år er å bli hjemme og ikke legitimere politikerne som ikke tilbyr folk noe som helst, utover at det er de som skal bestemme?

[seoto]

Jeg er litt svak for mange kloke meninger som har blitt ytret gjennom tidene. Er alle kloke meninger brukt opp siden vi ser så få av dem i våre dager?

[seoto]

[Amatør1]

Jeg er litt svak for mange kloke meninger som har blitt ytret gjennom tidene. Er alle kloke meninger brukt opp siden vi ser så få av dem i våre dager?

Hver gang de "97%" dukker opp kan vi jo omtale den som den kompakte majoritet. 

Når de snakker om "konsensus" så omtaler vi det som nonsensus 

[seoto]

[attachimg=1]

[seoto]

Menneskehetens livssyklus

Har vi kjørt oss fast i vår egen utvikling? Tilfeldigvis kom jeg over Thomas Coles serie på fem bilder, kalt "The Course of Empire" (der bildene er nærmere forklart om det skulle være nødvendig). Vår gjentatte historie forklart gjennom fem bilder. Hvor mange ganger må menneskeheten gå gjennom det samme?


The Savage State.


The Arcadian or Pastoral State.


The Consummation Course of the Empire.


Destruction.


Desolation.

Alle bildene malt i 1836. Av en eller annen grunn får bilde nr. 3 meg til å tenke på Washington, det har kanskje med alle søylene å gjøre. Er det et ønske om å gjenta storhetstider uten tanke på hva de bragte med seg?

Det sies at det var nysgjerrigheten som drepte katten. Kanskje det er grådigheten som dreper mennesket?

[Amatør1]

"We can rest assured that the survival rate of such an endeavor is just about ZERO!"

Og dermed er støtten fra Jørgen Rander m/likesinnede sikret.

Apropos likesinnede, NRK2 sender tirsdag 27.8.2013 kl. 22.20 "I tolvte time"

Italiensk-norsk dokumentar. I 1972 kom det ut en bok som rystet verden. Sammen med et forskerteam i Massachusetts skrev Jørgen Randers boka "The Limits to Growth", som pekte på muligheten for økologisk og økonomisk sammenbrudd. I den norske valgkampen 40 år senere er bokas budskap mer aktuelt enn noensinne. Forfatterne legger fram provoserende synspunkter på den kortsiktige økonomiske og politiske tenkingen som har satt kloden vår i fare. Men er det for sent med en siste advarsel? (Last Call)

Siste advarsel? Kan vi stole på det?


http://kulturmeglerne.no/pressemelding/last-call-i-tolvte-time/

[seoto]

Siste advarsel? Kan vi stole på det?

Dessverre er jeg redd for at vi ikke kan stole på det.

Forfatterne legger fram provoserende synspunkter på den kortsiktige økonomiske og politiske tenkingen som har satt kloden vår i fare.

Dette er jeg egentlig ikke så helt uenig i, men problemene kan overhodet ikke løses på den måten som det prøves på i dag, bl.a. ved at de globale storkonsernene nå får full støtte fra WB, IMB og UN. Den politikken fører bare til stadig større elendighet, men noen få blir rikere og rikere, så rike at det er vanskelig å fatte det for vanlige mennesker. Men det er kanskje det som ønskes? Men uansett hva som har skjedd, og hva som kommer til å skje, må folk slutte å tro at de har noen skyld i det. Vanlige mennesker gjør bare hva som er forventet av dem - til syvende og sist er det politikerne som sitter med det fulle ansvaret for hva som skjer. Men vi burde vel kunne kreve mer ansvar og åpenhet fra våre nasjonale politikere? Vi burde også få svar på dette spørsmålet: Hvor mye nasjonal selvstendighet har vi egentlig tilbake i Norge i dag?

[seoto]

I disse valgkamptider:

[Jostemikk]

For meg består livet i sin alminnelighet av nettopp det. Ganske så alminnelige ting. Blant annet leser jeg så mye jeg rekker. Noen ganger fordyper jeg meg i rimelig komplekse, historiske hendelser. Andre ganger trenger jeg avkobling, og da foretrekker jeg de som kalles underholdningslitteratur. En kan godt si at det er delt opp i to bolker. En seriøs del, og det jeg kaller dasslektyre. Sistnevnte kan ofte overraske med dypere innsikt enn man forventer, og jeg håper forfatter Tom Egeland tilgir meg et lite sitat hvis jeg anbefaler boken hans på det varmeste. Løp og kjøp!

Tom Egeland - Wikipedia

Tanum.no - Tom Egeland - litteraturliste og boksalg



Sitatet er fra et tilbakeblikk i historien, da hovedpersonens oldefar sto for presten under konfirmasjonen i ei kirke ved et fiskevær nordpå.

Unge herremann, sa presten med overbærende røst mens han skrittet frem og tilbake med hendene på ryggen, slik han hadde sett biskopen i Vor Frue Kirke i København gjøre, - evangelisten Johannes skriver om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd.

Her bråstanset han, dramatisk, ja, slik som biskopen pleide å gjøre, og stirret utfordrende ut over forsamlingen, som kremtet og harket og skrapte med føttene, og flere sa senere at de følte Guds granskende blikk dypt inn i sjelen.

Prestens øyne fant Alexander.

Og hva sa Moseloven om ekteskapsbrudd?

At de som blir tatt i ekteskapsbrudd, skal steines.

Nettopp. Så lot Jesus dem steine kvinnen?

Nei.

Trosset ikke dermed Jesus sin Gud?

Fariseerne og de skriftlærde brydde seg ikke om kvinnen. De ville sette Jesus på prøve.

Ganske så riktig. Men kan du forklare hvordan?

Hvis Jesus ba dem slippe kvinnen, ville han bryte Moseloven, Guds lov. Hvis han lot dem steine henne, ville han ikke være barmhjertig og nådig.

Hvordan leste Jesus floken?

Han sa - at den som er uten synd kan kaste den første stein.

Og var det noen som kastet?

Nei. Alle gikk hjem.

Presten nikket anerkjennende og trakk pusten for å si noe.

Men det er mer, avbrøt Alexander.

Ja vel?

Hvor var mannen?

Mannen?

Ja, mannen.

Presten søkte nødhavn i menighetens flakkende blikk.

Johannes skriver at kvinnen var grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd, sa Alexander, så da må det også ha vært en mann hun kunne bryte sitt ekteskap sammen med.

Presten sa intet, rørte seg ikke.

Moseloven sier at begge skal steines, fortsatte Alexander, det ville være i strid med Moseloven å steine kvinnen og la mannen gå. Jesu fiender hadde allerede latt mannen slippe unna. Moseloven var dermed ikke gyldig, for de hadde selv brutt Moseloven ved å la mannen unnslippe.