Om Klimapanelets røtter - en anamnese fra 2007

[Bebben]

Tilfeldigvis snublet jeg over en artikkel av Tony Gilland i Spiked om Klimapanelet: Digging up the roots of the IPCC.

The UN's all-powerful climate change panel is no straightforward scientific body. It is a deeply political organisation that was born out of disenchantment with progress.

Som sagt fra 2007, men jeg kan ikke finne noe som gjør denne analysen mindre aktuell. En del vil kanskje være uenige i de årsakssammenhengene han trekker til visse politiske trender, eller i deler av dem, men hovedkonklusjonene er det ikke så vanskelig å si seg enig i. Dette er en type analyse og kritisk tenkning som jeg har lengtet etter at noen av de såkalte intellektuelle her til lands skulle ha vært kar eller kvinnfolk nok til å skrive, men det ser ut til å være smått stell her hjemme, eksemplifisert ved Forfatternes klimaaksjon, der "tenkningen" består i å utrope det norske folk til en "forbryternasjon". Før holdt de visst til i elfenbenstårnet, men nå har de søkt tilflukt hos John Cook? Men jeg sporer av...

Gillands artikkel er grundig referert, han henviser blant annet mye til Spencer Wearts bok The Discovery of Global Warming" og til en artikkel av Wendy Franz fra 1997, som det er første gang jeg hører om men som virker interessant.

Det som trer fram, er en historie der klimaaktivismen ble kjørt fram på initiativ av UNEP, WMO og International Council for Science (ICSU), alle "overnasjonale" organer.

Den såkalte Villach-konferansen i 1985 synes å ha vært et avgjørende øyeblikk for å kjøre i gang klimahypen. Tidligere konferanser i 1980 og 1983 hadde mant til forsiktighet og mente man måtte ha mer forskning for å trekke noen konklusjoner. Men dette forandret seg plutselig i 1985, og hvorfor?

Franz argues that 'the substance of scientific conclusions were not significantly different from prior assessments' (emphasis in the original) but that 'the conclusions that the scientists reached based upon the scientific analyses were significantly different' (emphasis in the original) (12). So then, as Franz asks, 'why did this group' reach 'different conclusions than those of its predecessors, taking the leap into the policy/political arena?'

According to Franz's analysis, several factors were likely to have been important. One was the 'absence of domestic political constraints on the conclusions reached by this body', and the fact that 'the call for policy recommendations was strongly made by the sponsoring agencies' – the UNEP, WMO and ICSU – who had selected the scientists to attend the conference 'in their personal capacities, not as representatives of their governments'. Eighty-nine scientists from 29 developed and developing countries attended the conference. Franz notes that the group gathered at Villach was not only composed of scientists concerned with 'climate change, atmospheric chemistry, and meteorology' but biologists, other natural scientists and engineers who were 'more inclined to consideration of the practical implications of scientific findings' and, having 'not been deeply involved with climate science', were 'surprised by the findings, and the implications for the speed with which changes in climate change could occur'.

Etter hvert jobber Gilland seg fram mot diagnosen:

From very early on, the relationship between science and politics around the climate change issue has been an unhealthy one, and this has had a negative impact on both the scientific and political spheres. With regard to science, it seems obvious that its objectivity is open to question once science becomes allied with advocating what should be done rather than telling us what is currently known and what the complexities and uncertainties involved with that knowledge are. Yet today, in pursuit of achieving the action on climate change that they think is right, it is striking how many in the scientific community have become extremely intolerant of dissent.

(Mine uthevelser.)

Kunne godt ha sitert enda mer fra artikkelen, men dette er en definitiv "les alt sammen".

[seoto]

Spiked-online har også en nyere artikkel (2012) ved Ben Pile som jeg i fjor la ut link til under "Linker".

'The real enemy is humanity itself'

De som virkelig ønsker å finne ut av hva som skjer, må søke informasjon i historien, og også sjekke nærmere FN-systemet, dets oppbygging og hvem som ønsket FN. Det er skrevet veldig mye om dette på forumet vårt. (Noe av det første de innså, var hvor viktig det også var å satse på NGO-er.) "Bekymringen" for overbefolkning er ikke noe nytt fenomen. "Club of Rome" er en av mange tenketanker som ble startet opp av den samme gruppen.

En blogg som har tatt for seg mye av hendelsesforløpet i forbindelse med klimasaken er Enthusiasm, Scepticism and Science (Bernie Lewin fra Australia).

Han har forresten nylig kommet med nye artikler. Det er et enormt arbeid han har lagt ned i sin historiske gjennomgang.

Men det er godt å se at verden går framover, og at stadig flere blir klar over politikken som ligger bak klimasaken

Edit: Rettet feilskrevet navn.

[Bebben]

Takker for det Seoto, og særlig for linken til "Enthusiasm.." osv. som jeg hadde mistet.

Ben Pile (ikke "Spile") skriver på den svært gode bloggen Climate Resistance med særdeles gode og lesverdige poster, herunder hans kritikk av SkS' 97-prosents tullball for en tid siden. Det er ikke alt han skriver som er like lettlest, det kan se ut som han skriver mest for et akademisk publikum, men etter mitt skjønn tar han svært mange aspekter ved klimadebatten på kornet.

Med hensyn til den berømmelige 97%-"analysen" til Skeptical Science, så er den jo plukket i fillebiter av en rekke kyndige personer, men det beste poenget av alle kom muligens fra Ross McKitrick: Litt av en timing å komme med 97 prosents "konsensus" på nå, når det viser seg at alle prediksjonene/modellene har bommet, og alle de 97 prosentene de klorer seg fast til, derfor har tatt feil! 

[Telehiv]

Veldig bra innspill fra både Bebben og seoto!

Det er nettopp sånne innføringer i klimamaktspillet som kan løfte våre debatter ut av det vanlige dag-til-dag-perspektivet, og inn i en annen type forståelsesprosess: Om forhistorien til hvordan og hvorfor verden har havnet i et sånt vitenskapelig uføre.

PS: Jeg likte Bebbens alltid finplukkede ordbruk; "anamnese".
Leksika omtaler anamnese bl.a. slik: "Anamnesen brukes av leger for å kunne fastslå diagnose og korrekt behandling for en pasient".......
 

[seoto]

Når det gjelder både klimasvindelen og mye annet vi ser i dag, er det nesten nødvendig å vite noe om bakgrunnen til FN, og hva det har utviklet seg til for å kunne forstå særlig mye. Det er forståelig at mange velger kun forskningsdelen av klimasaken. Planene som lå bak bl.a. klimasaken, ble iverksatt gjennom ratifiseringen av Agenda 21 i 1992. Folk flest forsto ingenting, kanskje mest fordi det var lite informasjon om hva Agenda 21 ville føre til, og de som varslet ble lite hørt (og sannsynligvis latterliggjort, slik det så ofte skjer). De var så sikre på at Agenda 21 ville bli godkjent at foretak som CICERO og GRID Arendal ble startet opp allerede 2 år før møtet i Rio. Det vi ser resultatene av i dag har det vært jobbet med - i fred og ro fra journalister - i mange årtier.

I dag ser vi mange av resultatene av Lokal Agenda 21 (som det blir kalt i Norge). Og nå får vi høre at vår kommende regjering ønsker å privatisere vannet - helt i stil med Agenda 21. På sikt betyr dette at rettigheter til vann i Norge vil gå over i hendene på et stort utenlandskeid selskap. Dersom jeg skulle tippe, vil jeg tro at det blir enten Veolia eller Nestlé, med støtte gjennom FN og Verdensbanken/IMF.

Alt som har med FN å gjøre, alle deres organisasjoner (også innenfor klimasaken), er svært vanskelig å forstå til fulle og ta inn over seg. Det krever uhyggelig mange timer med lesing, og et stort tap av illusjoner. Mye informasjon finner man innen selve FN-systemet, man må bare lære seg til å forstå hva de virkelig skriver.

Vi har en egen tråd om Agenda 21, RIO+20 - Agenda 21 (også en del av FN-systemet). I mitt første innlegg der, viser jeg til en artikkel hos Chiefio (E.M. Smith),

Foia – Agenda 21 fra 18. desember 2011. På en svært lett forståelig måte forklarer E.M. Smith mye av systemet. Det er en forholdsvis omfattende artikkel, men disse tingene kan ikke forklares med et par setninger. Alt må forklares, ellers vil ikke folk tro at det kan være mulig.

Også Jeff Condon på bloggen The Air Vent (noconsensus) skrev om dette i oktober 2009. Dessverre er noen av sidene Condon viser til fjernet, som artikler i TimesOnline (The Times), men de kan sikkert finnes på Wayback-maskinen. Her er Concons artikkel:

Crossing the Rubicon – An advert to change hearts and minds

Jeg tar med ett sitat fra Condons blogg:

"Various BBC teams have enjoyed training sessions on communicating sustainable development. Participants have ranged from producers for EastEnders ( a popular soap) to researchers on the CBeebies channel. (The latter a Children's channel)"

Er det noe disse maktfolkene kan, så er det langsiktig og grundig planlegging! Men så har de da også tilgang til de absolutt dyktigste fagfolk som finnes (enkelte av dem med en svært korrupt legning, andre ut fra alarmistiske behov).

Når man begynner å forstå disse sammenhengene, får man også en idé om hvorfor kritisk og skeptisk forskning i forbindelse med klimasaken aldri slår gjennom. Den blir rett og slett totalt ignorert og/eller latterliggjort, og toget raser videre for full fart. Vi kan gjerne "slakte" alarmistiske og uredelige klimaforskere, og gjerne prøve å fengsle dem for forbrytelser mot menneskeheten, men hvem ville ta imot en anmeldelse? Saken (The Cause) er forlengst avgjort, det handler om politikk, og jeg er redd for at kun store opprør i de enkelte land ville kunne påvirke politikerne.

I dag påstår vår kommende regjering at de vil gi kommunene tilbake mye av den selvråderetten de har tapt de siste årene. Det tror jeg blir et mål de vil få store problemer med å nå, for alt er spikret gjennom LA21. Allerede i St.meld. nr. 31 (2000-2001) gis det økt makt til Fylkeskommunen:

1.1 St.meld. nr. 31 (2000-2001)
Stortinget behandlet 14. juni 2001 St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, og sluttet seg til forslagene i meldingen, jf. Innst. S. nr. 307 (2000-2001). Det ble lagt til grunn at reformen skulle iverksettes innen 1. januar 2003.
Formålet med Stoltenberg-regjeringens forslag til endringer på regionalt nivå, var å styrke fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Regionale utviklingsoppgaver skulle legges under direkte folkevalgt styring, og fylkeskommunen skulle på den måten få et tydelig og samlet ansvar for regionens utvikling. Det ble i St.meld. nr. 31 (2000-2001) vist til at selv om fylkeskommunen har et ansvar for den brede samfunnsutviklingen i fylket, har den ikke tilstrekkelige virkemidler til å ivareta et slikt ansvar. Det ble videre vist til at fylkesmannen i tilknytning til miljø- og landbruksavdelingene har regionale utviklingsoppgaver. Det ble framhevet som prinsipielt uheldig at fylkesmannsembetet har oppgaver som krever avveining og prioritering mellom ulike interesser og regionalpolitisk skjønn og vurdering.
Av de planlagte oppgaveendringene på regionalt nivå er de to viktigste:

• Ansvaret for regionale miljø- og landbruksoppgaver (med unntak av klagebehandling og lovlighetskontroll) flyttes fra fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret til fylkeskommunen. Fylkeslandbruksstyret legges ned.
• Fylkeskommunen som planmyndighet styrkes.

Vi styres i mindre og mindre grad av nasjonal politikk, den internasjonale overstyringen tar systematisk kontroll over de viktigste samfunnssystemene.

[Telehiv]

seoto,

takk for et imponerende flott overblikk på hva vi står overfor. Ditt overblikk og din saklige og balanserte beskrivelse gir et tilsvarende sterkt inntrykk av hva dette dreier seg om.

[seoto]

seoto,

takk for et imponerende flott overblikk på hva vi står overfor. Ditt overblikk og din saklige og balanserte beskrivelse gir et tilsvarende sterkt inntrykk av hva dette dreier seg om.

Takk for det, Tele