Fra uholdbar pseudovitenskap til faglig sammenbrudd og paradigmeskifte

[Telehiv]

Jeg har tidligere i artikkelen "Klimaforskning som pseudovitenskap" vist hvordan de som forvalter forskningsmakten bak dagens rådende klimaparadigme baserer hele sin argumentasjon på en AGW/CO2-hypotese med bl.a. overdrevne klimasensitivitetspåstander som kjennetegnes av omtrent alle karakteristiske trekk ved pseudovitenskap:

1) Vaghet, ekstrem mangel på definisjoner, ekstrem mangel på presisjon som gjør at påstander vanskelig kan etterprøves gjennom målinger og tester
2) Påstandene er ikke falsifiserbare.
3) Arbeidet søker ikke den forklaringen som krever færrest mulig antakelser (Ockhams barberkniv-prinsipp)
4) Motstand mot vitenskapelig testing fra personen eller miljøet som legger fram arbeidet.
5) Selektiv bruk av bevismateriale, overdreven vekt på individuelle vitnemål.
6) Omvendt bevisbyrde (det at en udokumentert påstand ikke lar seg motbevise tas som bekreftelse på at den er sann).
7) Liten grad av utvikling, endring og progresjon.
8 ) Feilaktig eller misvisende bruk av vitenskapelig sjargong.

Link: http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,1486.0.html 

Et dramatisk, men uforstått, vitenskapelig paradigmeskifte foregår akkurat nå rett foran øynene våre
Dette skiftet går kort sagt ut på at det rådende klimaparadigme - katastrofal global oppvarming forårsaket av menneskelige utslipp av drivhusgasser (CAGW/CO2-hypotesen) - står for fall. Dette til tross for at en overveldende institusjonell maktbase i FN/IPCC og politisk opprettede "klima- og skatteindustribastioner" i en rekke land gjør sitt beste for å forsvare det med alle mulige - og umulige - midler: Data og observasjoner forsøkes truet til lydighet, og forskningsetikken lider på en rekke områder. 

Men for den nøytrale, vitenskapelig skolerte observatør er det allerede klart at dagens AGW/CO2-paradigme vil bryte sammen under en stadig mer omfattende falsifisering etter hvert som IPCCs projeksjoner viser stadig større avstand til faktiske observasjoner: Verden har som kjent nektet å vise oppvarming siden 1998, trass i en betydelig økning i atmosfærens CO2-nivå i samme periode.

Og enda verre for tilhengerne av en dominant AGW/CO2-effekt på klodens klima; de faktiske observasjonsmønstrene har også de siste tiårene korrelert uforskammet godt med forventede naturlige variasjoner, dvs. de 30-årige syklusene med hhv. kjølige og varme trender vi har observert i mange hundreår før menneskeskapte utslipp kunne påvirket noe som helst. Og iht. forventet syklus for de historiske naturlige variasjoner vil den inneværende kjølige 30-års trenden vare til rundt 2036. På det tidspunkt - om drøyt 20 år - bør anomaliene for lengst ha senket AGW/CO2-hypotesen for godt.

Før sammenbruddet i dagens klimamaktsystem: Politisk-alarmistisk støy utsetter og hindrer analytisk klarsyn
For å forstå bedre hvordan paradigmeskifter starter, utvikler seg og tvinger fram endring, må vi særlig se nærmere på hvordan vitenskapelige forutsetninger og antakelser må endres/bryter sammen når mengden anomalier (avvik) ikke lenger er forenlige med det rådende paradigme. Det er dette som skjer nå; et vitenskapelig endringsdrama utspiller seg rett foran våre øyne, men den overveldende mengden av investert politisk prestisje parret med medieskapt støy og sensasjons- og opplagsiver, og overivrige alarmistforskere uten tilstrekkelig skolering i vitenskapsteori, bidrar til en foreløpig tåkelegging av denne uavvendelige prosessen.

La oss først ta et lite historisk minnestreif i forrige paradigmesammenbrudd, det er nemlig ikke lenge siden "konsensus" gikk stikk motsatt vei:

Forrige sammenbrudd i klimaparadigme: Istidsprojeksjoner basert på banal framskriving av kuldetrenden fra 1946
Istidsskremslene hadde sin storhetstid fram til midten av 1970-tallet, da klimaet snudde fra tre kalde tiår (1946-76) til en høyst forventet varmere.       
Paradokset var at denne istidshypotesen var feil vitenskap som la grunnlag for riktig miljøvern: Fram til midten av 1970-tallet var det rådende alarmisme-paradigme i det lille som fantes av "klimaforskning" at menneskeskapte utslipp av industripartikler i atmosfæren ville hindre tilstrekkelig solinnstrømming til å holde en ny istid borte. Motivet for å slå alarm var noe så banalt at man hadde registrert en kaldere periode fra rett etter andre verdenskrig, nokså konkret fra 1946. Denne alarmistiske men i praktisk effekt "miljøvennlige" hypotesen var vitenskapelig sett riv ruskende feil og grunnløs, men førte uansett med seg mye godt miljøvern og opprydding i de mest hemningsløse industriutslippene: Plutselig kunne vi håpe på fortsatt fiske i norske, forsurede fiskevann igjen!

Uten noen overnasjonal institusjonell støtte av dagens IPCC-format falt denne alarmismen imidlertid til jorden straks de store havsirkulasjonene snudde som forventet (her hos oss den nordatlantiske oscillasjon; NAO), og klimaet snudde fra tre kalde tiår (1946-76) til en høyst forventet varmere trend fra 1976. Og på slutten av 1980-tallet - etter et tiår med varmere trend på den nordlige halvkule - er det altså at den politiske prosessen for å framskrive dette til en kommende katastrofe og kjøre fram CAGW/CO2-hypotesen virkelig tar til, typisk dagbokført til James Hansens famøse Kongresstale i 1988.

IPCCs fåfengte kamp for å utsette et paradigmeskifte i klimavitenskapen
Dessverre ser vi at IPCC og tilhørende mainstream klimaindustri ikke vil gi opp sin alarmisme uten kamp; i stedet for en normal vitenskapelig prosess der man går inn med nye øyne for å se hvorfor projeksjoner og hypoteser slår feil, har vi lenge sett stadig mer paniske redningsaksjoner for nettopp å hindre et slikt kritisk innsyn, jfr. spetakkelet rundt datatildekkingen rundt Climategate og forsøket på å "hide the decline" helt til den nylige - og skremmende uvitenskapelige - prosessen rundt framleggingen av årets SPM (Summary for Policy Makers) ifm AR5; Trenberth et als patetiske forsøk det siste året med å bortforklare den manglende oppvarmingen siden 1998 med å hevde at varmen må ha gjemt seg i dyphavene, vulkanforklaringer, osv. 

La oss derfor prøve å skjære gjennom hva analytisk vitenskapshistorie - og ikke minst den amerikanske vitenskapshistoriker, professor Thomas S. Kuhn - sier om vitenskapens notoriske evne til å rette seg i sjøen når den har blitt tvunget over i en uholdbar faglig helning til den ene eller andre side. Det er denne vitenskapelige "tyngdelov" IPCC og dets klakkører tydeligvis fremdeles tror de kan klare å unngå gjennom taktisk bruk av ren institusjonsmakt.

Vi skal derimot se på hvordan dagens rådende klimaparadigme uvegerlig vil måtte bryte sammen.- med spesifikk støtte i Kuhns klassiske beskrivelser i "The Structure of Scientific Revolutions" (1962; norsk utg. "Vitenskapelige revolusjoners struktur", 1996). 


Utbredt pseudovitenskapelig praksis vil før eller senere framtvinge et paradigmeskifte i klimaforskningen.
Jeg har nevnt Kuhns grunnleggende tenkning på dette området; de tre mest sentrale begrepene hos ham er paradigme, vitenskapelig revolusjon og inkommensurabilitet, og disse begrepene er nært forbundet med hverandre.

Betydningen av å forstå "paradigme": Respekt for paradigmebegrepet lærer oss kritisk forsiktighet om "konsensus"
En sentral betydning av «paradigme» er et konkret eksempel på forskning som deles av og oppfattes som mønstergyldig av alle innenfor et forskningsfellesskap:

- Paradigmet inneholder generelle regler for god vitenskap som styrer forskningen selv om de ikke er gjort eksplisitte: Her har vi sett talløse eksempler på at IPCC-klanen flytter den "offentlige" forståelse over til at deres egne hypotesereddende improvisasjoner er gyldig metodepraksis.

- Paradigmet utgjør den konvensjonelle basisen for vurderingen av data, begrenser mulige teoretiske valg (her har vi dessverre særlig de siste årene sett stadig flere "kreative" teoretiske valg - dyphavstricket m.m. - for å finne nye forklaringsområder for manglende oppvarming), og er vanligvis ikke selv gjenstand for undersøkelse: Dette gir den dominante forskningsmakt dessverre litt for frie hender hvis de ønsker å misbruke et paradigme slik.

- Paradigmet bestemmer hva som er såkalt normalvitenskap (i en normalvitenskapelig periode arbeider forskere innenfor et paradigme uten å stille spørsmål ved det, og forskningen består i å utdype det perspektivet på naturen som paradigmet stiller opp): Her bare fortsetter IPCC å klamre seg til egen "modellmakt" og tror de kan utsette faglig gyldig kritikk på den måten.

Når terrenget ikke stemmer med kartet: Klimaforskerne må lære at anomalier kan ikke stikkes under en stol i all evighet
- Etter en tid vil det innenfor alle paradigmer oppdages stadig flere anomalier, dvs. resultater som ikke er forenlige med paradigmet: Paradigmet rammes av en krise: Her finner vi uten sammenligning den største synden som begås av IPCC-klanen: De underslår anomalier som ikke passer med rådende paradigme.

- Man forsøker i en normalvitenskapelig prosess derimot å finne et nytt paradigme som kan løse anomaliene, og dette paradigmeskiftet har karakteren av en vitenskapelig revolusjon: Vi ser her at i forlengelsen av sin pseudovitenskap forsøker IPCC et al å unngå nettopp dette! 

- Mange vitenskapsmenn vil altså - det være seg av prestisjemessige, økonomiske eller statusmessige årsaker - holde fast på det gamle paradigmet, og det oppstår en strid mellom tilhengerne av det gamle og det nye paradigmet: Dette kan vi studere utfolde seg stadig sterkere i alle vitenskapspublikasjoner nå!

Hva skjer når noen må kaste inn håndkleet?
- Denne striden lar seg ikke løse ved å stille paradigmene opp ved siden av hverandre og sammenligne dem punkt for punkt, for det vil være uenighet om hvilke fenomener som det er relevant å forklare og hvilke forklaringer som er akseptable: Kuhn sier at "paradigmene er inkommensurable, og det finnes ikke noe nøytralt sammenligningsgrunnlag for dem".

Dermed får vi:

Det som uvegerlig vil felle IPCC over tid:
IPCC forsøker å løse denne utfordringen ved å utestenge et nytt og konkurrerende paradigme, jfr. mine tidligere påvisninger av en strøm av fagfellevurderte arbeider IPCC har utestengt fra sine rapporter fordi de ikke samstemmer med deres AGW/CO2-hypotese.

Linker:
a) 123 AGW-kritiske, fagfellevurderte artikler avviste av IPCC i 2008-2012 (før AR5): 
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,1474.0.html

b) Arbeider som IPCC avviste før 2007 (før AR4):
Del 1: http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,719.0.html
Del 2: http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,720.0.html
Del 3: http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,721.0.html
Del 4: http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,722.0.html

Den vitenskapelige verden kan over tid rett og slett ikke leve med dette. Derfor er det bare tiden og veien før IPCCs klimaregime bryter sammen.

Kuhn om det religiøse aspekt ved å ikke bare få tro på nytt paradigme, men også den trosstyrke som kreves for å forlate egen falsifisert hypotese
NB: Kuhn sammenligner aksepten av nytt paradigme med en religiøs omvendelse, for det kan aldri gis tvingende rasjonelle grunner for det.

Med dette håper jeg det er framlagt et bedre vitenskapsteoretisk grunnlag for å få styrket tiltro til at IPCC/klimaalarmismen ikke vil slippe unna vitenskapens malende paradigmekvern i altfor lang tid videre.

Litteratur:
Thomas S. Kuhn: "The Structure of Scientific Revolutions" [/i] (1962; norsk utg. "Vitenskapelige revolusjoners struktur", 1996). 

Omtaler av Kuhns arbeider:
►Bird, Alexander:    Thomas Kuhn, 2000, isbn 1-902683-11-0,
►Gutting, Gary, red.: Paradigms and revolutions : appraisals and applications of Thomas Kuhn's philosophy of science, 1980, isbn 0-268-01542-2,
►Horwich, Paul, red.: World changes : Thomas Kuhn and the nature of science, 1993, isbn 0-262-08216-0,
►Hoyningen-Huene, Paul: Reconstructing scientific revolutions : Thomas S. Kuhn's philosophy of science, 1993, isbn 0-226-35551-9,
►Nickles, Thomas, red.: Thomas Kuhn, 2003, isbn 0-521-79648-2,
►Agora, årg. 15, nr. 3/4, 1997
►Vestens tenkere, b. 3, 1993

[Jostemikk]

Tele, jeg er klar over at overveldende ros i repeterende doser kan ende opp med motsatt resultat av opprinnelig hensikt, men dette var et fenomenalt innlegg.

[stjakobs]

 

Tommel opp!

Helt i tråd med det jeg også mener og har beskrevet!  http://stjakobs.blogspot.no/2013/05/paradigmeskifter.html

[Amatør1]

Kort sagt: Takk!

[Telehiv]

Takk for det, gode kritiske venner!

Jeg følte at dette hørte naturlig til i forlengelsen av mine beskrivelser av IPCCs pseudovitenskap, dvs. å løfte dette opp til et større tankesystem og hvordan vitenskapelig tyngdelov virker selvrettende over tid.

PS: Det er ikke sikkert at neste rådende paradigme blir korrekt heller (jfr. at det er bare noen tiår siden istidskremslene var "den sanne vitenskapen"), men det blir i alle fall ivaretatt av andre organer enn dagens IPCC-klan....

[Telehiv]

Kort sagt: Takk!

Takk til deg også, Amatør1!

Hyggelig at det tydeligvis var et rom for denne slags stoff?

PS: Jeg har (som vanlig) små-redigert og presisert enkelte passasjer nå, så det kan være lurt å lese fra starten igjen for å få med siste versjon - jeg liker å være presis når jeg gir meg ut på slike eksesser

[Telehiv]

Vi bør også merke oss at WUWT ved David Stockwell omtalte Kuhns paradigmeanalyser for noen uker siden i lignende sammenhenger som både stjakobs og jeg har gitt oss ut på:

http://wattsupwiththat.com/2013/11/01/a-sea-change-for-climate-science/

Det er litt hyggelig å tenke på at man dermed sitter på begge sider av Atlanteren og ser de samme konturene av et kommende klimaterroristisk sammenbrudd....

[Jostemikk]

Jeg følte at dette hørte naturlig til i forlengelsen av mine beskrivelser av IPCCs pseudovitenskap, dvs. å løfte dette opp til et større tankesystem og hvordan vitenskapelig tyngdelov virker selvrettende over tid.

PS: Det er ikke sikkert at neste rådende paradigme blir korrekt heller (jfr. at det er bare noen tiår siden istidskremslene var "den sanne vitenskapen"), men det blir i alle fall ivaretatt av andre organer enn dagens IPCC-klan....

Et godt poeng, og egentlig burde vel paradigme hatt et søskenbarn i synonymordboka ved navn pr. nå beste forklaring? Det kan ikke være meningen at det skal innebære et evig absolutt gjennom politiskideologiske ønsker. Det ville vært meningsløst, og en trussel mot all vitenskapelig nysgjerrighet og søken etter sammenhenger.

Alle bør nok også ta med i betraktningen at det i svært lang tid har foregått en filosofisk debatt om vi i det hele tatt er i stand til å komme ut av de begrensningene vår egen fantasi setter. Vi lever alle, leg og lærd, i vår egen versjon av virkeligheten, og den er påvirket av så mangt, dessverre også av maktsøkende grupperinger. Disse siste har så vidt min versjon av virkeligheten har noen verdi, omtrent på egenhånd båret fram det klimaparadigmet vi er så fortvilt over.

Min følelse om det som har skjedd er at klima"konsensus" har vært en minst like stor trussel mot vitenskapens generelle anseelse som en trussel mot klimavitenskapen spesielt. Derfor ligger kanskje hovedansvaret på å bryte ned utidighetene, hos vitenskapmiljøene selv? Som du og andre ofte har vært inne på er det jo meningen at vitenskapen skal være selvkorrigerende. Skal dette fungere må vi få politikken ut av forskningen.

[Telehiv]

Jeg følte at dette hørte naturlig til i forlengelsen av mine beskrivelser av IPCCs pseudovitenskap, dvs. å løfte dette opp til et større tankesystem og hvordan vitenskapelig tyngdelov virker selvrettende over tid.

PS: Det er ikke sikkert at neste rådende paradigme blir korrekt heller (jfr. at det er bare noen tiår siden istidskremslene var "den sanne vitenskapen"), men det blir i alle fall ivaretatt av andre organer enn dagens IPCC-klan....

Et godt poeng, og egentlig burde vel paradigme hatt et søskenbarn i synonymordboka ved navn pr. nå beste forklaring? Det kan ikke være meningen at det skal innebære et evig absolutt gjennom politiskideologiske ønsker. Det ville vært meningsløst, og en trussel mot all vitenskapelig nysgjerrighet og søken etter sammenhenger.

Alle bør nok også ta med i betraktningen at det i svært lang tid har foregått en filosofisk debatt om vi i det hele tatt er i stand til å komme ut av de begrensningene vår egen fantasi setter. Vi lever alle, leg og lærd, i vår egen versjon av virkeligheten, og den er påvirket av så mangt, dessverre også av maktsøkende grupperinger. Disse siste har så vidt min versjon av virkeligheten har noen verdi, omtrent på egenhånd båret fram det klimaparadigmet vi er så fortvilt over.

Min følelse om det som har skjedd er at klima"konsensus" har vært en minst like stor trussel mot vitenskapens generelle anseelse som en trussel mot klimavitenskapen spesielt. Derfor ligger kanskje hovedansvaret på å bryte ned utidighetene, hos vitenskapmiljøene selv? Som du og andre ofte har vært inne på er det jo meningen at vitenskapen skal være selvkorrigerende. Skal dette fungere må vi få politikken ut av forskningen.

Joste,

veldig gode og viktige tanker du kommer med der.
Det var akkurat slike tankeflukter jeg håpet å frampirre ved å legge meg litt i selen her:
- Vi vet at AGW/CO2-hypotesen er dundrende vitenskapelig feil.
- Det er ikke alle skeptikere som er helt sikre hva man skal sette i stedet - bare at dagens rådende paradigme er feil så det holder
- Personlig tror jeg å beholde 99% tro på naturlige variasjoner vil gi best uttelling i Vårherres sluttregnskap  - så slik blir jeg vel fortsatt en dragonslayer, da?!?    

[Amatør1]

Det er litt hyggelig å tenke på at man dermed sitter på begge sider av Atlanteren og ser de samme konturene av et kommende klimaterroristisk sammenbrudd....

Ikke bare ser vi det, men det gir seg også utslag i politikken, ihvertfall "i periferien" (vi er jo i sentrum i dette paradigmet!):

Bishop Hill: Ground shifting
Is that a shift in the climate change ground I feel? Japan has backed away from its renewables targets. Rich countries seem to be on the verge of reneging on their climate change promises to poor countries. T

Mhp. paradigmeskifte ville det være en stor feil å tro at neste paradigme er "korrekt". Det er bare "neste konsensus" egentlig, et uvitenskapelig begrep. Jeg har blitt mer skeptisk til at vi i det hele tatt er et avansert samfunn med vitenskapelig orientering. Kanskje det er det som er neste paradigme? Anti-enlightenment?

[Amatør1]

Det var akkurat slike tankeflukter jeg håpet å frampirre ved å legge meg litt i selen her:
- Vi vet at AGW/CO2-hypotesen er dundrende vitenskapelig feil.
- Det er ikke alle skeptikere som er helt sikre hva man skal sette i stedet - bare at dagens rådende paradigme er feil så det holder
- Personlig tror jeg å beholde 99% tro på naturlige variasjoner vil gi best uttelling i Vårherres sluttregnskap  - så slik blir jeg vel fortsatt en dragonslayer, da?!?

Feynmans tale fra 1974 kan kanskje gi noen svar, slik jeg ser det:

WUWT: A view of science worth reflecting upon
The first principle is that you must not fool yourself–and you are the easiest person to fool. So you have to be very careful about that. After you've not fooled yourself, it's easy not to fool other scientists. You just have to be honest in a conventional way after that.

I would like to add something that's not essential to the science, but something I kind of believe, which is that you should not fool the layman when you're talking as a scientist. I am not trying to tell you what to do about cheating on your wife, or fooling your girlfriend, or something like that, when you're not trying to be a scientist, but just trying to be an ordinary human being. We'll leave those problems up to you and your rabbi. I'm talking about a specific, extra type of integrity that is not lying, but bending over backwards to show how you're maybe wrong, that you ought to have when acting as a scientist. And this is our responsibility as scientists, certainly to other scientists, and I think to laymen.

[Telehiv]

Det er litt hyggelig å tenke på at man dermed sitter på begge sider av Atlanteren og ser de samme konturene av et kommende klimaterroristisk sammenbrudd....

Ikke bare ser vi det, men det gir seg også utslag i politikken, ihvertfall "i periferien" (vi er jo i sentrum i dette paradigmet!):

Bishop Hill: Ground shifting
Is that a shift in the climate change ground I feel? Japan has backed away from its renewables targets. Rich countries seem to be on the verge of reneging on their climate change promises to poor countries. T

Mhp. paradigmeskifte ville det være en stor feil å tro at neste paradigme er "korrekt". Det er bare "neste konsensus" egentlig, et uvitenskapelig begrep. Jeg har blitt mer skeptisk til at vi i det hele tatt er et avansert samfunn med vitenskapelig orientering. Kanskje det er det som er neste paradigme? Anti-enlightenment?

Amatør1/alle,

det jeg frykter mest, er ikke at vi ikke vil lykkes med vår kamp for å stoppe AGW/CO2-alarmismen, den vil kvele seg selv iht. vitenskapens tyngdelover (Og Kuhns paradigmeskifte når summen av anomalier framtvinger det), men mer at:

- dagens råtnende klimaparadigme erstattes av et annet, vitenskapelig håpløst paradigme som sender verden ut i nye økonomisk-politiske meningsløsheter og overgrep, og gode, gamle Telehiv* må på med våpenfrakken - igjen....

*"Gode, gamle Telehiv" ble som "ung lovende student" utestengt fra et geofysisk institutt på midten av 1970-tallet for å tale imot det forrige paradigmet (istidshypotesen) - nå blir jeg mer typisk kastet ut av forskning.no, AD, VGD og andre klimafyllearrester - men igjen for å fortelle sannheten om klimavillfarelsene...

[Ewer Gladblakk.]

*"Gode, gamle Telehiv" ble som "ung lovende student" utestengt fra et geofysisk institutt på midten av 1970-tallet for å tale imot det forrige paradigmet (istidshypotesen) - nå blir jeg mer typisk kastet ut av forskning.no, AD, VGD og andre klimafyllearrester - men igjen for å fortelle sannheten om klimavillfarelsene...

Fortsett sånn, Tele 

[Telehiv]

*"Gode, gamle Telehiv" ble som "ung lovende student" utestengt fra et geofysisk institutt på midten av 1970-tallet for å tale imot det forrige paradigmet (istidshypotesen) - nå blir jeg mer typisk kastet ut av forskning.no, AD, VGD og andre klimafyllearrester - men igjen for å fortelle sannheten om klimavillfarelsene...

Fortsett sånn, Tele 

Takk for det, Ewer!

Når man ser hvilke faglige utskudd denne klimaalarmismemanien har fostret - og hvilke vitenskapelige lavmål den har bidratt til å skape og deretter forsvare(!) - så er det nok ingen grunn til å håpe på noen generell bedring innen de mest politisk-økonomisk opportunistiske vitenskaper.

Ta bare hva McIntyre nå viser fram om Lewandowskys siste miserer: http://climateaudit.org/2013/11/13/another-absurd-lewandowsky-correlation/

Jeg har tidligere ved flere anledninger vist til hvilke nonsenskorrelasjoner klimaalarmister er i stand til å koke opp for å forsvare The Cause, og her er et stjerneeksempel!   

[Telehiv]

Om brannslukking for Trenberth - der han allerede står til halsen i det kalde dyphavet...

Apropos "faglige utskudd" i alarmistmiljøene; jeg nevnte Trenberth foran og hans vedvarende og desperate forsøk på å holde liv i AGW/CO2-hypotesen ved å vise til dyphavene som skjulte depoter for den manglende oppvarmingen i atmosfæren som man ikke har klart å måle siden 1998: Iht. til Trenberth har varmen rett og slett smøget seg forbi Argo-bøyene og trosset alle tidligere forståelser av oseanografiske sirkulasjonsmønstre og lagt seg trygt til rette akkurat under de 700 m bøyene dekker...slik at vi ikke klarer å måle dette, men bare VET at varmen er der. Som kjent ble IPCC nå nylig, ved ny håndsopprekking før framleggelsen av SPM, hele 98% sikre (mot tidligere ynkelige 95%) på alt de vet om slikt....

Som ytterligere forkludringsanstalt for råtten "klimaforskning" av dette slag har man det alltid beredskapsvillige nettstedet Sceptical Science (av onde, men presise tunger ofte benevnt Septical Science...): Da Trenberths dyphavspinligheter våren 2013 steg mot nye klimahøyder - etter at han først forsnakket seg med at det var en "travesty" (på engelsk forstås dette ofte i betydningen "an absurd or grotesque misrepresentation") at man ikke kunne finne den fordømte varmen i atmosfæren -  fant denne utpost for søppelvitenskap det nødvendig å rykke ut, og produserte bl.a. dette urkomiske forsvaret av "hva Trenberth egentlig tenkte", ja, de sa det slik at "it's apparent that what he meant was this"......

Les og knis: http://www.skepticalscience.com/Kevin-Trenberth-travesty-cant-account-for-the-lack-of-warming.htm   

Dere vil her kunne bade i noe av det mest ynkelige vitenskapelige slyngelpjatt man normalt kan håpe å støte på i et kritisk liv