Klimaøksa har tatt Blindern

[Amatør1]

Vi skal ikke bli helt svartsynte. Det har vært mye juks og svindel tidligere også. Da fikk "forskerne" ofte være i fred på sine institutter, og deres politikervenner likeså.

Denne gangen blir det hele avslørt.

[jarlgeir]

Jostemikk:

Du skriver: Jeg ville under enhver forutsetning, stolt mer på kongen i Statsråd, enn en hvilken som helst klimaforsker. Under den forutsetning at vår konge ikke lyttet til klimaforskernes råd.

Jeg antar at du er klar over at kongen i mange år har vært æresmedlem og kongelig beskytter av WWF?



Beklager, kunne ikke dy meg

[Jostemikk]

Som fortjent, jarlgeir. Dessuten er det viktig å benytte en så godt mulighet som du gjorde nå. Man bør rett og slett ikke la dem gå fra seg.

Husker jeg ringte Nina Orwing i NRK. Jeg spurte henne om de var interesserte i at en bedrift støttet av Kongehuset bedrev kriminell virksomhet. Hvorfor skulle vi være interesserte i det? spurte Orwing. Den saken har også tilknytning til WWF, så jeg trengte den vekkeren, jarlgeir.

[Amatør1]

Som fortjent, jarlgeir. Dessuten er det viktig å benytte en så godt mulighet som du gjorde nå. Man bør rett og slett ikke la dem gå fra seg.

Husker jeg ringte Nina Orwing i NRK. Jeg spurte henne om de var interesserte i at en bedrift støttet av Kongehuset bedrev kriminell virksomhet. Hvorfor skulle vi være interesserte i det? spurte Orwing. Den saken har også tilknytning til WWF, så jeg trengte den vekkeren, jarlgeir.

Er ikke Nina Owing en nyhetsoppleser? Har aldri virket særlig autoritativ på meg, det samme gjelder forøvrig flere av hennes mannlige kolleger, om noen skulle tro at jeg ikke var strngt saklig 

[Jostemikk]

Det var hun som svarte på vegne av nyhetsredaksjonen. Hun har nok vesentlig mer i stillingsinstruksen sin enn å lese opp nyhetene.

[seoto]

Jeg antar at du er klar over at kongen i mange år har vært æresmedlem og kongelig beskytter av WWF?

De fleste kongelige har vært og er beskyttere av WWF. WWF ble tross alt startet av bl.a. prins Bernhard av Nederland, den samme prinsen som sto bak oppstarten av Bilderberg-møtene.

Prince Philip, Duke of Edinburgh (dronninggemalen), var president for WWF i årene 1981–1996.

Man kan trygt si at WWF har hatt og har kongelig støtte.

[Jostemikk]

Kanskje på tide å kalle det VVF? Verdens VelstandsFolk?

[ebye]

Er da alt å sammenligne med oppdragsforskning, Bye? Eller lignende: Den som juger mest, får mest penger å juge videre for?

Nei, det er nok riktigere å kalle det programstyrt forskning. Med et program som for eksempel "Klimaforskning" kan forskerne søke om midler til "klimarelevante" prosjekter. Av det jeg har sett til nå, er det først og fremst prosjekter knyttet til konsekvenser og tiltak, svært få dreier seg om økt grunnleggende forståelse av klimavariasjoner.

Tatt ut fra det jeg husker, er det bevilget innpå 1 mrd siden 2008 til klimaforskning. St. melding n. 30,  2008-2009: Klima for forskning,  inneholder beskrivelse av dette

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-30-2008-2009-.html

Kap. 4, s. 35: Globale utfordringer

På side 37 står det at det bevilges 300 mill for perioden 2008/2009 og dette er fulgt opp senere, uten at jeg har eksakte tall og dokumentasjon her og nå. Men dette fremgår av bevilgninger i Stortinget, og oversikter i Forskningsrådet.

For programmer er ikke selve prosjektet spesifisert, så en søker innenfor rammen. Ved oppdragsforskning er selve oppgaven definert, og forskningen går da ut på å løse et spesifisert og veldefinert problem.

På den annen side kan en jo faktisk vurdere at CICERO nærmest driver med oppdragsforskning, ut fra sin tidligere formålsparagraf : forskning " ...  med sikte på å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å løse det menneskeskapte klimaproblemet....".   

Dvs. svaret er gitt, er det noen som kan skaffe data? 

[Bebben]

ebye, dette minner meg om det du skrev i tråden forskning.no:

Jeg deler dette i tre:

Mekanismeforskning, konsekvensforskning og tiltaksforskning. I Norge gjøres det lite mekanismeforskning, det meste av midlene går til konsekvens- og tiltaksforskning. Dette fremgår tydelig av satsningen fra Regjeringen (St. prp og forskningsmedlinger) og Norges forskningsråd. Ut fra mitt ståsted er det bare mekanismeforskningen som er reell grunnforskning. De to andre feltene er anvendt forskning og utredningsarbeid. OECD har definert dette:

Grunnforskning - eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært  utføres for å erhverve ny viten om grunnlaget for fenomener og observasjoner, uten sikte på særskilte praktiske mål eller anvendelser.

Anvendt forskning - virksomhet av original karakter for å erhverve ny viten, først og fremst rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser

Utviklingsarbeid - systematisk arbeid som anvender eksisterende kunnskap rettet mot å framstille materialer og produkter, og å innføre nye prosesser metoder, systemer, tjenester eller å forbedre de om eksisterer.

Dvs. Climate Scientists, Climate Change Scientist, Climate Measure Scientist.

I Norge drives det altså mest klimaendringsforskning og klimatiltaksforskning, men lite klimaforskning.

Dette skyldes vel at "man" har vedtatt at klimaforskningen er "avgjort"?

... og dette minner meg om noe Ross McKitrick sa et sted, sitert etter hukommelsen:

...hver gang man snakker med eksperter på spesifikke områder, kommer det fram en masse usikkerhet vedrørende deres eget felt, men samtidig ser de ut til å ta for gitt at alt er OK på andre felt.

[ebye]

I Norge drives det altså mest klimaendringsforskning og klimatiltaksforskning, men lite klimaforskning.

Dette skyldes vel at "man" har vedtatt at klimaforskningen er "avgjort"?

Ja, Bebben, og det beste beviset på det her hjemme er nok CICERO.

Min referanse til OECD-definisjonen kan enkelt sies å dreie seg om de "frie" midler. Så i tillegg til slike midler blir det avsatt midler til "programforskning". Det er en betydelig uro i Norge over at for mye midler settes av til programmene, og for lite er igjen til fri forskning. Konkurransen om å få tilslag innen frie midler er stor, og helt åpenbar langt større enn innen f. eks. klimaforskningsprogrammet. Og det er mange som mener at klimaprosjektene ville falt igjennom i konkurranse med alle prosjektene som er med i kampen om de frie midler. Mange mener at alle burde søke på "det frie marked", kankje særlig de som er skeptiske til menneskeskapte klimaendringer.

[Jostemikk]

Jeg må innrømme, enfoldig som jeg sikkert er, at jeg ikke helt skjønner den trangen til å justere historiske data.
Er det sånn at de temperaturdataene som står i boken "Norsk vær i 100 år" ikke er verdt noe lenger?
Målte de feil den gangen?
Kunne vært artig å sammenligne dataene som står i boka mi (Norsk vær i 100 år) med de nye justerte temperaturene.

Eller blir jeg tvunget til å levere boka inn til et statlig bokbål ?

Eg berre undrast.

Boris, eg undrast eg også. Hvis du har mulighet til å scanne, la oss si temperaturen for Bergen i boka, og legge det ut her, taster jeg dataene inn manuelt, og sammenligner med dagens temperaturdata for Bergen. Kan bli spennende å se om de har forandret noe.

[Telehiv]

Jostemikk,
når du skriver

"Boris, eg undrast eg også. Hvis du har mulighet til å scanne, la oss si temperaturen for Bergen i boka, og legge det ut her, taster jeg dataene inn manuelt, og sammenligner med dagens temperaturdata for Bergen. Kan bli spennende å se om de har forandret noe."

så er det en kjempegod plan for å kjøre en intern test før vi bruker storslegga eksternt.

Hvis det viser seg at det er trickset med dataene som det er grunn til å frykte, så bør vi rulle dette ut i all sin bredde, og WUWT o.l. internasjonale organer bør informeres slik at våre hjemlige myndigheter m/sitt lydige haleheng av Solheim-sponsede klimajournalister ikke klarer å dysse dette ned. 

[Jostemikk]

De norske temperaturseriene ER justert. Senest i sommer/høst. Det var da jeg mistet gløden når det gjaldt de norske temperaturseriene jeg så vidt har begynt med, og som ligger linket på hjemmesiden vår. Jeg har imidlertid sjekket 50 årsrapporter fra SST ( ), og har ikke funnet forandringer som er kritikkverdige før jeg vet hvorfor de har justert dem, og jeg har heller ikke funnet justeringer som forandrer trenden. Altså har Met sitt på det tørre, men det er FØR de nå via det internasjonale samarbeidet skal "homogenisere" alle norske temperaturdata og samkjøre dem i en ny, global temperaturstatistikk.

Det jeg imidlertid finner svært kritikkverdig fra Mets side, er at de IKKE har justert for UHI-effekten de selv har fastslått, for Bergen 0,2 grader fra 1880. De er klar over dette, men nekter å justere ned seriene, noe som jo kun vil være en homogenisering mot det bedre.

Verre enn dette, er at Phil Jones ble gjort oppmerksom på dette for Bergens vedkommende, svarte med å justere temperaturen GAL vei, og det uten at Met har korrigert ham og hans Hadcrut-serie.

Verre enn det igjen, er at BEST har brukt samme data, men justert opp enda 0,22 på slutten av serien. Når det gjelder dette har vi jo dokumentasjon, og at Met ikke har krevd disse seriene justert, er medvirkning til - ja hva er det medvirkning til, når man stilltiende aksepterer at man oppjusterer 0,3 grader, når det skulle vært nedjustert 0,2, og således viser en halv grad for høy temperatur i Bergen?

Det videre spørsmålet er hvor mange av de norske stasjonene Hadcrut, GISS og Best har gjort dette med. Dette har jeg mulighet til å finne ut av for en del stasjoner, men det tar mye tid, og jeg får ikke gjort alt på en gang. Jeg er legmann, og bruker gjerne 2-3 arbeidsdager på å KANSKJE finne ut noe galt, samtidig som jeg lagrer dataene for senere publisering her på Klimaforskning, og nå snakker jeg om EN stasjon.

Forøvrig er denne gale justeringen for UHI-effekten noe mange har opplevd for utenlandske stasjoner også, så problemet er ikke enestående her i Norge, uten at det gjør saken bedre for Met, Hadrut, Best, eller GISS.

Oppfordrer alle kjære medlemmer til å stille meg spørsmål angående norske værdata, og komme med både tips og kritiske spørsmål hvis jeg virker å være ute av kurs enkelte ganger. Jeg kan trenge litt hjelp.

[BorisA]

Jeg må innrømme, enfoldig som jeg sikkert er, at jeg ikke helt skjønner den trangen til å justere historiske data.
Er det sånn at de temperaturdataene som står i boken "Norsk vær i 100 år" ikke er verdt noe lenger?
Målte de feil den gangen?
Kunne vært artig å sammenligne dataene som står i boka mi (Norsk vær i 100 år) med de nye justerte temperaturene.

Eller blir jeg tvunget til å levere boka inn til et statlig bokbål ?

Eg berre undrast.

Boris, eg undrast eg også. Hvis du har mulighet til å scanne, la oss si temperaturen for Bergen i boka, og legge det ut her, taster jeg dataene inn manuelt, og sammenligner med dagens temperaturdata for Bergen. Kan bli spennende å se om de har forandret noe.

Oi!
Ante ikke at den boka skulle bli SÅ ettertraktet.
Skal se hva jeg kan gjøre, men det kan ta litt tid.
Var det Bergen du ville ha?

[Bebben]

Joste:

De norske temperaturseriene ER justert. Senest i sommer/høst. Det var da jeg mistet gløden når det gjaldt de norske temperaturseriene jeg så vidt har begynt med, og som ligger linket på hjemmesiden vår. Jeg har imidlertid sjekket 50 årsrapporter fra SST ( ), og har ikke funnet forandringer som er kritikkverdige før jeg vet hvorfor de har justert dem, og jeg har heller ikke funnet justeringer som forandrer trenden. Altså har Met sitt på det tørre, men det er FØR de nå via det internasjonale samarbeidet skal "homogenisere" alle norske temperaturdata og samkjøre dem i en ny, global temperaturstatistikk.

Men finnes det
a) dokumentasjon på hvilke(n) metode(r) som er brukt
b) en logg over hvilke forandringer som er gjort og
c) bevarte data som er "urørt av menneskehender"?

Jeg er selvfølgelig total amatør på feltet, men dette bør vel finnes hvis det er gjort endringer i dataene?