Den ensomme ridder Claes Johnson rir igjen...

[Okular]

En ganske god indikasjon på at Johnson er inne på noe med sin 'frekvensterskel' for at ting skal kunne skje er å finne i selve oppdagelsen av lysets grunnleggende egenskaper.

De ihuga forfekterne av en overflatevarmende atmosfærisk radiativ drivhuseffekt (GHE) hevder hardnakket at all elektromagnetisk stråling fra oven må bli absorbert og termalisert i overflaten, uansett om kilden for strålingen er kaldere enn overflaten. Noe annet ville jo stride mot energibevaringsprinsippet, må vite! Hvor blir denne energien ellers av dersom den ikke gjør overflaten varmere?

Saken er jo at 'energibevaringsprinsippet' ikke sier et kløyva ord om hvilken 'effekt' energien som bevares skal og må ha. Det er det bare 'klimaviterne' som gjør.

Her kommer vi (igjen) til forskjellen mellom lysets intensitet og frekvens. Denne forskjellen går rett til kjernen av lysets såkalte bølge/partikkel-dualitet.

GHE-tilhengerne bryr seg kun om intensiteten (fluksen, W/m^2). Det er fordi de er fullstendig opphengt i sin Stefan-Boltzmann-dille. I deres verden har all elektromagnetisk energi nøyaktig samme evne til å 'få ting til å skje'. 300 W/m^2 med stråling fra en kjølig atmosfære er akkurat like mye som 300 W/m^2 med stråling fra en het sol. Ergo må energien i de to fluksene sidestilles. Ja, det stråles med akkurat samme 'intensitet'. Det betyr ikke at fluksene automatisk er like i sin effekt på sine omgivelser.

De ignorerer nemlig strålingens frekvensfordeling.

Den elektromagnetiske strålingen i sollyset besitter et svært mye høyere frekvensnivå enn atmosfærens. Sollyset kan gjøre ting atmosfærestrålingen IKKE kan. Selv med nøyaktig samme intensitet.

Her fra wikipedia-artikkelen om 'fotonet':

In 1865, James Clerk Maxwell's prediction that light was an electromagnetic wave — which was confirmed experimentally in 1888 by Heinrich Hertz's detection of radio waves — seemed to be the final blow to particle models of light.

The Maxwell wave theory, however, does not account for all properties of light. The Maxwell theory predicts that the energy of a light wave depends only on its intensity, not on its frequency; nevertheless, several independent types of experiments show that the energy imparted by light to atoms depends only on the light's frequency, not on its intensity. For example, some chemical reactions are provoked only by light of frequency higher than a certain threshold; light of frequency lower than the threshold, no matter how intense, does not initiate the reaction. Similarly, electrons can be ejected from a metal plate by shining light of sufficiently high frequency on it (the photoelectric effect); the energy of the ejected electron is related only to the light's frequency, not to its intensity.

Det Johnson vel i essens sier er at uansett hvor høy intensitet en innkommende fluks har til en overflate, dersom den ikke treffer med høy nok frekvens, så vil den ikke ha noen oppvarmende effekt på overflaten, den vil ikke kunne termaliseres. Det betyr ikke at energien i den ikke bevares. Den har bare ikke evnen til å avstedkomme en spesifikk effekt.

Mottakere av radiobølger blir jo ikke varmet opp av radiobølgene. De tas imot, men de termaliseres ikke.

[Zevdo Nym]

Claes Johnson har en egen evne til å treffe godt med sine betraktninger. Denne gangen av den riktig ironiske sorten.

How to Avoid Anthropogenic Global Cooling into New Ice Age

Se også kommentaren på artikkelen, som linker denne interessante saken: http://butnowyouknow.net/those-who-fail-to-learn-from-history/climate-change-timeline/

[Amateur2]

Claes Johnsons oppgjør med moderne teoretisk fysikk

For de med en smule interesse for sunn og forståelig fysikk så anbefaler jeg at man besøker bloggen til Claes Johnson innimellom.

Han presenterer for tiden en serie poster hvor han tar et grundig oppgjør med det han benevner som "krisen" i den moderne teoretiske fysikken som blant annet har resultert i aparte utslag som blant annet strengteori.

Claes Johnson mener fysikken er i ferd med å fjerne seg mer og mer fra realisme og gå i retning av det mer mystiske, nesten religiøse, noe jeg kan si meg enig i. En vesentlig årsak til dette er at det ikke lenger er mulig å gjøre meningsfulle praktiske fysiske eksperimenter på mikro/nano-nivå og i virkelig store skala, slik som jord-atmosfæresystem, for ikke å snakke om i Kosmos.

Løsningen er i følge Claes Johnson "Computational Physics", nær sagt selvfølgelig. Claes Johnson er jo en internasjonal kapasitet innenfor dette området. Hans bidrag til utviklingen av beregningsmetoder basert på "Finite Element Modeling" (FEM) er anerkjente, men har også vært omstridte. Det siste fordi han har presentert løsninger som bryter med etablerte teorier for blant annet hvorfor fly flyr og seilbåter seiler.

Nå ser det imidlertid ut til at han også innen fluiddynamikkmiljøet er i ferd med å få den anerkjennelsen jeg mener han fortjener. Hans nylig publiserte beregningsbaserte teori,The Secret of Flight: Direct Fem Simulation, HGS von Neumann Lecture Heidelberg, Dec 4, 2013, for hvorfor det faktisk er mulig å fly gir en meget god forklaring på fenomenet, samtidig som de matematiske modellene han og hans kompanjonger har utviklet, egner seg for beregning ved hjelp av datamaskiner uten at man støter på fundamentale numeriske eller matematiske problemer slik man har hatt med de rådende teorier så langt.

Claes Johnson har i en serie poster i det siste presentert sine forslag til hvordan man kan modellere og tolke kvantefysikken uten at man må ty til triks av typen bølge-partikkel dualitet. Postene baserer seg på hans noe tyngre tilgjenglige skrifter om "Mathematical Physics of Blackbody Radiation" og "Many-Minds Quantum Mechanics (draft)".

Selv om jeg synes Claes Johnson skriver greit og forståelig, så er ikke postene hans fullstendig matematikkfrie. Det er derfor en fordel med et visst grunnlag i matematikk for å få fullt utbytte av det han presenterer.

[Jostemikk]

Jeg leser alt han skriver, forstår en brøkdel, og tenker på deg hver gang jeg besøker bloggen til Johnson, Amateur2. Det siste fordi jeg mistenker deg for å forstå hva han forsøker fortelle oss, og fordi du selv en gang her på forumet klarte få meg til å se for meg noe jeg forlengst hadde gitt opp å forstå. Har du tid til å opptre som medium fra tid til annen vil det i hvert fall bli jubel i stua jeg befinner meg i.

Claes Johnson mener fysikken er i ferd med å fjerne seg mer og mer fra realisme og gå i retning av det mer mystiske, nesten religiøse, noe jeg kan si meg enig i.

Det eneste jeg kan kommentere om dette er ved hjelp av tre spørsmål. Det første er hvem som fjernet fysikken fra realismen? Det andre er når dette begynte? Det tredje er om en skal underslå kapasiteten til en gjeng tyske fysikere i mellomkrigstiden som sto bak forskning vi fortsatt drar nytte av i dag? Mange av disse forskerne var aktive innen mystisismen. Jeg gjetter at du selv ville kalt dem okkulte, men religiøse var de aldri det jeg vet. Noen av dem hentet kunnskap og inspirasjon i de vedaenske skrifter. Dette til tross var deres forskningsresultater absolutt realistiske. De var som regel til å ta og føle på, og noe en kunne benytte seg av i både krig og fred. Å definere realisme kan raskt føre til at hvem som helst går både skoa og sokkene av seg.

Det er jo en mulighet for at det blir et definisjonsspørsmål hva som er religiøs tilknytning til fysikkens verden, og at det således ikke er der skoen trykker. Kan det ikke like gjerne ha vært en måte å avspore noen få tiårs fri (antatt) forskning før den allmenne naturkunnskapen fikk utvikle seg for langt? Kunnskap er er så mangt, og gir raust av både sorg og glede, men først og fremst har kunnskap blitt ikonet for makt.

Johnson skrev for ikke lenge siden:

In other words, Einstein received the Nobel Prize for formulating a definition almost empty of physics content.

http://claesjohnson.blogspot.no/2014/03/einstein-genius-by-definition-of-law-of.html

Merkelig måte å få Nobelprisen i fysikk på. Knyter jeg en dårlig tørrflueimitasjon blir jeg straffet umiddelbart under prøvefiske. Har ikke naturvitenskapens prisutdelere samme kritiske sans som naturen selv har? Kanskje naturforskningen har fjernet seg fra naturen?

Tilbake til den uvitenskapelige bindestikka og kreasjoner av nye håpefulle ved hjelp av gamle, velprøvde besvergelser. Kanskje må jeg gå til innkjøp av ei håndtromme. Jeg har jo tross alt lest ei hel bok om ganning. Dette sammen med nitidige observasjoner av ørreten og dens foretrukne meny og respons på imitasjoer av denne, vil med litt flaks føre til at jeg får en fisk eller to også denne sommeren. Bank i bordet og salt over skuldra.

[Amateur2]

Jeg håper og tror innimellom at jeg forstår en god del av det Claes Johnson forsøker å fortelle, men det er et godt stykke derfra til å kunne framstille dette på en enkel og pedagogisk måte som tilgjengeligjør stoffet for flere med litt mindre innsikt i matematikk og fysikk enn det jeg selv mener å besitte. Jeg jobber for eksempel fremdeles mentalt med å finne en god og tilstrekkelig enkel måte å beskrive hvordan jeg forstår at radiative gassmolekyler opptrer i en blanding med ikke-radiative molekyler når det gjelder atmosfærens temperaturforhold og interaskjonen med sol, land og hav. Uansett hva jeg kommer over av beskrivelser rundt omkring så har jeg til dags dato til gode å finne en beskrivelse som tilfredstiller mitt behov for enkelhet, konsistens og som henger fysisk på greip uten å ty til modelleringstriks, kreativ bokføring eller rene prokuratorknep.

Det eneste jeg kan kommentere om dette er ved hjelp av tre spørsmål. Det første er hvem som fjernet fysikken fra realismen? Det andre er når dette begynte? Det tredje er om en skal underslå kapasiteten til en gjeng tyske fysikere i mellomkrigstiden som sto bak forskning vi fortsatt drar nytte av i dag? Mange av disse forskerne var aktive innen mystisismen. Jeg gjetter at du selv ville kalt dem okkulte, men religiøse var de aldri det jeg vet.

Jeg er usikker på om man kan gi en fysiker skylda for at deler av fysikken kan se ut til å ha fjernet seg fra realismen, men både Einstein, Bohr, Heisenberg m.fl. har nok gitt sine bidrag. Deres bidrag var på sin tid i beste mening, men de manglet både verktøy og eksperimentelle fasiliteter for å kunne teste ut sine hypoteser tilstrekkelig.

Slik er det gjerne med utvikling i fysikk og beslektede fagfelt. Teorier utvikles til det ikke lenger er mulig å falsifisere dem eksperimentelt. Slik har det vært fra tidenes morgen. Da gjelder det å være kritisk kreativ for å finne alternative modeller som kan beskrive fysikken samtidig som de er falsifiserbare. Det er igjennom slik alternativ tenkning fysikken har utviklet seg hver gang den ser ut til å ha stoppet opp i sin utvikling.

Det er her "Computational Physics" virkelig kan komme til sin rett. Det er jo igjennom numeriske laboratorier (særlig FE-modeller og lignende metodikk) vi har kunnet utvikle de avanserte tekniske løsningene som vi ser manifestert i moderne offshore olje- og gassutvinning, stadig mer avanserte bil, fly og bygningskonstruksjoner, kjemi, genetikk, optikk, elektronikk ... You name it ... så hvorfor ikke også inne kvantefysikk?

Jeg tror ikke vi skal underslå kapasiteten til melomkrigstidens fysikere, men vi må forstå deres modeller i lys av de eksperimentelle, matematiske og numeriske verktøyene de hadde til disposisjon. Nå har vi verktøy av en helt annen klasse og slagkraft, verktøy som åpner for nye måter å tenke på og dermed modellere på, innefor det man kan kalle "Computational Multiphysics". Nå er det på tide at dette virkelig tas i bruk på bred front også innen de mer teoretisk orienterte fysikkdisipliner.

Et av de miljøene jeg kjenner til som virkelig bidrar innenfor "Computational Multiphysics" er det svenske firmaet COMSOL, med utspring fra det samme tekniske beregningsmiljøet ved KTH som Claes Johnson har hatt sitt virke de siste årene. De har et helt annet grep om koblingen til den virkelige verden enn det jeg greier å lese ut av det kreatørene av klimamodeller av GCM typen presenterer. Vi får håpe at virkeligheten kan innta også denne grenen av numerisk-matematiske modeller med tiden.

Johnson skrev for ikke lenge siden:

In other words, Einstein received the Nobel Prize for formulating a definition almost empty of physics content.

http://claesjohnson.blogspot.no/2014/03/einstein-genius-by-definition-of-law-of.html

Merkelig måte å få Nobelprisen i fysikk på. Knyter jeg en dårlig tørrflueimitasjon blir jeg straffet umiddelbart under prøvefiske. Har ikke naturvitenskapens prisutdelere samme kritiske sans som naturen selv har? Kanskje naturforskningen har fjernet seg fra naturen?

Einstein var uten tvil en stor tenker og fysiker, men hans arbeider passet ikke til de ganske strenge rammene som er gitt for tildeling av Nobelprisen i fysikk. Man kan vel si at "alle" mente Einstein fortjente en Nobelpris. Dermed måtte man "produsere" en begrunnelse som holdt i forhold til kravene. En begrunnelse som i seg selv neppe er av samme kvalitet som deler av Einsteins arbeider, men som langt overstiger kvaliteten til begrunnelsene den norske Nobekomiteen har prestert i forhold til utedeling av noen fredspriser i de siste årene.

Jeg mener du har et viktig poeng med din fluefiskeanalogi. Dine muligheter for å høste erfaringer med prøvefiske for nye fluekreasjoner er nettopp det Claes Johnson etterlyser at man tar i bruk i moderne fysikk. Han mener verktøyet er der, "Computational Physics", men at et tildels konservativt fysikermiljø ikke tar det i bruk og utnytter mulighetene. Han mer enn antyder at det er autoritetstro og mangel på vilje til å utfordre "etablerte sannheter" som kan se ut til å ligge bak denne vegringen.

[Jostemikk]

Det er trivelig og lærerikt å kunne bruke kvelden på å lese de to innleggene dine, Amateur2.

Når det gjelder mine fluekreasjoner så har de én funksjon framfor noen annen. De har en tendens til å dokumentere for alt og alle hva som ikke fungerer. Således har jeg spart andre fluebindere for mye unødig prøving og feiling. Det kan heldigvis være mye lærdom å finne i begåtte feil. Et problem oppstår imidlertid når begåtte feil får negative konsekvenser. Det er enklere å ta lett på feil man ikke frykter å bli stilt til ansvar for. Jo mer ansvar en har for andre gjennom sine handlinger, desto mer dramatiske kan konsekvensene bli når tabben utspiller seg i sine mer eller mindre dramatiske scener.

Innen forskningen får de kanskje ikke lov til å lære så raskt av feil som ønskelig? Titt og ofte tenker jeg på paradigmevokterne (museumsvokterne) og Plancks science advances one funeral at a time. Hvis denne tregheten i systemet er en bremsekloss for vitenskapelig fremgang, hvordan skal en løse problemet? Jeg ser med gru på dette sett opp mot hvor vanvittig med ressurser og prestisje verden nå har investert i klimasaken. Det er svært vanskelig å se en løsning på dette. Vi snakker om både akademisk, økonomisk og politisk prestisje, backet opp av de mektigste institusjoner vi har. Vi har sannsynligvis flere tiår med økende klimagalskap foran oss. Har Claes Johnson rett angående hva som får ting til å holde seg i lufta, kan i det minste klimaforskerne og politikerne fly tryggere til og fra klimatoppmøter en gang i fremtiden. Jeg vet ikke hvor mange begravelser som må til før Johnsons teori tar gjenger hvis den er korrekt, men jeg tviler på at Johnson selv får oppleve den som pensum i fysikklærebøkene.

[Jostemikk]

Det er vanskelig å slippe tak i det tidsspannet vi snakker om da "eventyrfysikken" kuppet realfysikken. Når det gikk fra sånn er det bare, for dette kan vi observere, dett kan måles, dette kan forstås og tallfestes og gjenskapes, til sånn må det være, for vi finner ingen annen forklaring, så derfor er det lov å finne opp hva som helst som må være der selv om vi ikke kan observere det, for uten dette henger ikke matematikken vår sammen.

Hvor lenge har vi hatt "moderne" fysikk og naturvitenskap? Jeg antar at de fleste tenker på de greske naturviterne som utgangspunktet, men dette er beviselig en avsporing. Grekerne hentet grunnlaget for sin kunnskap fra kulturer vesentlig eldre enn 2000 år, og biblioteket i Alexandria er også nevnt av mainstream historikere. Følger man denne linken så langt man kommer, snakker vi om kunnskap som er mange tusen år gammel, og sporet peker i det store og hele i samme retning som det som var utgangpunktet for flere tyske fysikere og kjemikere i mellomkrigstiden.

Derfra og framover mot moderne tid kastet den katolske kirken sin ugjennomtrengelige skygge ned over reelle muligheter for fri forskning. På 14- og 15-hundretallet begynte det dukke opp enkelttilfeller i Italia, Frankrike, England og enkelte andre nasjoner, og Vatikanet begynte sin finansiering av enkelte universiteter, antakelig for å holde kontroll over utviklingen.

Vi har Newton og Bacon og andre fra England, og de representerte ei samrøre i den smått vanskelige skillelinjen mellom fysikk og kjemi, og de krydret det hele med okkultisme og ei solid dose alkymi, som var den middelalderske forskers forsøk på å reetablere kunnskap om kjemi.

Det er vanskelig å se at den "moderne" naturvitenskapen fikk særlig mulighet til å bli satt i systematiserte former som kom vide forskningsmiljøer til gode før på 1800-tallet. Hvis fysikken deretter ble "kuppet" av Einstein, Bohr, Heisenberg m.fl. som nevnt tidligere i tråden, sitter vi igjen med det som må kunne karakteriseres som et sjokkerende kort tidsspann for fri og reell fysikkforskning. Kun noen få tiår de siste 2000 år. Først kom den abrahamittiske kopien kalt kristendommen og la et lokk på søken etter reell kunnskap, deretter dukket  Einstein, Bohr, Heisenberg m.fl. opp. Dette minner meg om at romerne hadde vannklosetter da de hersket i England. Da Romerriket klappet sammen, måtte engelskmennene vente ca. 1500 år før neste WC ble installert.

Og romernes kunnskap, hvor kom den fra? Stort sett fra den eldgamle delen av menneskets historie som dagens vitenskapere kaller svartemagi, okkultisme, overtro og religionssludder. Dette med religion har blitt brukt som et skjellsord og som hersketeknikk omtrent på samme måte som konspirasjonsteoretiker. Ordet er en konstruksjon laget for å villede. Det er pokker ikke mange spor å finne etter en tro på en eller annen form for abstrakt gudeskikkelse og overtro i opprinnelsen til det vi i dag kaller religioner. Noen har hatt gedigen suksess med å narre oss trill rundt. Svært mange av dagens mektigste og rikeste mennesker har havnet i de posisjonene de har i dag nettopp på grunn av dyp kunnskap om denne "overtroen" og "fantasien". Noen få sitter på all kunnskap. Kunnskap som ikke er tilgjengelig for dagens forskere.

Ti til tjue tusen år gammel, uforklarlig kjemi:



Kanskje like gammel steinhoggerkunnskap, eller kanskje steinforming er et bedre uttrykk? Dagens forskere kan verken forklare eller gjenskape dette:





Dagens supertankere er så enorme at det nesten er vanskelig å fatte. De lengste er ca. 400 meter lange. 400 meter lange stålkonstruksjoner. Vi hadde to andre stålkonstruksjoner av tilsvarende dimensjoner. De var riktignok 400 høye, ikke lange. Hva får en stålkonstruksjon til å oppføre seg slik?:



Sannelig ønsker jeg Claes Johnson og alle andre lykke til med å skille mellom eventyrfysikk og ekte fysikk, og sleng gjerne kjemi med på lasset. Det som er eventyrfysikk for noen, er jo beviselig en del av virkeligheten for andre. En virkelighet som er lyst i bann av dagens akademiske læreanstalter. Og det er vel litt trist? Virkelighet blir et mer og mer meningsløst begrep, men kanskje er det en god beskrivelse av det jeg påstår når jeg sier at alle lever i sine egne realitets-bobler?

[seoto]

Kom akkurat over et sitat fra en bok jeg skal titte litt gjennom. Det er fra innledningen:

"The view that all mental processes are necessarily physical processes is a metaphysical assumption, not a scientific fact" (Lama 2005, The Universe in a Single Atom, quoted in Tart, Charles T. (2012-09-03). The End of Materialism - How Evidence of the Paranormal Is Bringing Science and Spirit Together (Kindle Locations 224-226). Fearless Books. Kindle Edition.
(Bokversjonen ble utgitt i 2009.)

[Jostemikk]

Claes Johnson har funnet ut at enkelte av de mest kjente ligninger fra de mest kjente fysikerne er smartere enn sine opphavsmenn.

http://claesjohnson.blogspot.no/2014/04/modern-physics-created-by-god-more.html

Laloe illuminates the fact that modern physicists (and nobody else) do not understand the modern physics of quantum mechanics, and do not even pretend to do so,  as a conceptual revolution away from classical physics based on understanding. The argument is that the linear Schrödinger equation must be more intelligent than Schrödinger, since Schrödinger admittedly could not understand it and nobody else has ever claimed to understand it either.

...

But it is hard to understand that an equation that cannot be solved, always predicts exactly the correct results! It is more easy to believe that any observation made can be claimed to fit exactly with the equation, since checking is impossible.

Minner ikke så rent lite om mainstream klimaforskning. Samme hva som skjer, om det blir kaldere eller varmere, mer eller mindre is, flom eller tørke, mer eller mindre snø, så er det alltid midt i blinken av det forskerne spådde ved hjelp av klimamodellene. I løpet av kort tid kan de alltid henvise til fagfellevurdert forskning som bekrefter alt de har spådd. At ingen skjønner en dritt er av sekundær interesse. Ikke-falsifiserbare hypoteser er gull verdt, bokstavelig talt, når makta trykker dem til sitt skremme- og avgiftsbryst.

[Amateur2]

Claes Johnson skriver på bloggen sin (mandag 16 juni) at han er tildelt Ludwig Prandtl Medaljen.

Denne får han for sitt arbied innefor fluiddynamikk, der han blant annet har vist at Prandtl sin grunnleggende hypotese om grenseskikt innenfor fluiders strømning, en hypotese som har vært grunnlaget for det meste av strømningsteori, er feil!

Claes Johnson har møtt mye motstand fra fagmiljøet inne fluiddynamikk før han endelig har fått aksept for sine teorier og beregninger, men nå ser det ut til at han endelig blir hørt.

The Ludwig Prandtl Medal
Today I received the following message:

Dear Professor Johnson, It is our great pleasure to inform you that you are the winner of the 2014 edition of the ECCOMAS Ludwig Prandtl Medal. The decision has been taken by the ECCOMAS Award Committee in a two-round voting procedure. Please receive our warmest congratulations.

The Ludwig Prandtl Medal will be delivered at the Opening Session of the WCCM-ECCM-ECFD 2014 Conference in Barcelona, July 21, 2014 (8:30-10:30). We would very much appreciate if you can confirm your participation.

With our best regards and congratulations,

Ekkehard Ramm
ECCOMAS PresidentJosef Eberhardsteiner
ECCOMAS Secretary


Here is my answer:

Dear Profs Ramm and Eberhardsteiner

Thank you for this great honor, which I will be very happy to receive in person at the conference opening.

The award has an interesting aspect from scientific point of view in that my work (with Johan Hoffman), shows that Prandtl's main idea of the fundamental role of the boundary layer, for both separation and drag and lift, crowning him as the Father of Moden Fluid Mechanics, is incorrect. We show that separation, drag and lift originate from instability of slightly viscous flow and not from a boundary layer. The evidence comes from solving the Navier-Stokes equations with slip boundary condition, which does not give rise to any boundary layer, and we obtain results in full agreement with observations. We conclude that separation, drag and lift in slightly viscous flow do not originate from a boundary layer and thus that Prandtl's main idea is not in agreement with observations.

I would appreciate if this will be made clear to the public at the conference and I would certainly be willing to shortly expose the reasons why Prandtl was wrong.

The fluid dynamics community will not applaud the award, since 20th century fluid mechanics has followed the Father in search of the origin of separation, drag and lift in the boundary layer. This has had a catastrophic impact on computational fluid mechanics leading to the strong belief that correct results require resolution of boundary layers, which however is impossible even in thinkable future since quadrillions of mesh-points would be required. The result is a dead-lock of rational science. We show that drag and lift of an airplane can today be accurately computed over the entire range of angles of attack including stall, by solving the Navier-Stokes equations with slip using a couple of millions of mesh points.

The award thus brings a major scientific question to the podium and I hope it can be accompanied by a scientific discussion.
Sincerely, Claes Johnson

Det er vel for mye å håpe at klimaforskningen skal gjøre samme U-sving som man nå har gjort innenfor fluiddynamikk ....

[Jostemikk]

Dette var morsomt, Amateur2, og jeg håper fortjent.

Det er vel for mye å håpe at klimaforskningen skal gjøre samme U-sving som man nå har gjort innenfor fluiddynamikk ....

Ja, det er for mye å håpe på, for de har tvilsomt muligheten til å benytte denne vitenskapen som ei brekkstang til å tvinge gjennom politiske drømmer. Derfor vil den heller aldri kunne bli politisk forpestet i slik grad vi ser innen klimavitenskapen.

Dermed gjenstår dette som et forhåpentlig rett steg i vitenskapelig utvikling. Dermed må jeg i Plancks ånd spørre, hvem er begravd nå?

[Amateur2]

Dette var morsomt, Amateur2, og jeg håper fortjent.

Det er vel for mye å håpe at klimaforskningen skal gjøre samme U-sving som man nå har gjort innenfor fluiddynamikk ....

Ja, det er for mye å håpe på, for de har tvilsomt muligheten til å benytte denne vitenskapen som ei brekkstang til å tvinge gjennom politiske drømmer. Derfor vil den heller aldri kunne bli politisk forpestet i slik grad vi ser innen klimavitenskapen.

Dermed gjenstår dette som et forhåpentlig rett steg i vitenskapelig utvikling. Dermed må jeg i Plancks ånd spørre, hvem er begravd nå?

Dette er etter mine begreper i høyeste grad fortjent. Jeg fikk aldri helt grepet på grenseskiktteoriene til Prandtl, de var rett og slett litt for ulne for meg til at jeg orket å virkelig grave meg ned i dem. Claes Johnson sin forklaring på hvorfor fly flyr, seilbåter seiler etc. er mer i overenstemmelse med min egen magefølelse. Hans forklaring er herlig fri for "matematiske triks" med å legge til og trekke fra samme tall både her og der, noe man ofte ser det tys til når det er plundrete å finne en god forklaring på den bakenforliggende fysikken.

Den godeste Ludwig Prandtl som var en stor vitenskapsmann, er død og begravet for lenge siden, men grenseskiktteorien hans blir nok begravet. Forøvrig tror jeg rett og slett dette skyldes at dokumentasjonen Claes Johnson har servert har vært så bunnsolid at det ikke har vært noen vei utenom. Et annet viktig poeng er at CJ sine funn åpner for for at man kan simulere fly i lufta på en helt annen måte enn man har kunne gjøre til nå. Her ligger det store penger å spare i utviklingskostnader fordi tidsbruken for å utvikle nye modeller går ned. Man kan jo spørre seg hvem som har mest nytte av det ...