Det store klimaskiftet i '76

[Jostemikk]

Alan Wilkie - en australsk meteorolog

Jeg må innrømme at dette er første gang jeg hører om Alan Wilkie, som var en kjent fjernsynsmeteorolog i Australia. Jeg snublet over denne saken på nettsiden til Warwick Hughes - Global cooling in 1976 – deja vu all over again, og denne bloggen er vel verdt et besøk.

Alan Wilkie skrev en bok om vær, klima og istider. Denne boka har Hughes kopiert fire sider fra, og jeg tillater meg å legge ut to av disse sidene. Resten legger jeg ut link til.

Our Changing Weather Patterns
Page 47
Page 48
Ice Ages
Page 50
Page 51

De to siste sidene kommer her:




Datidens klimaeksperter var virkelig bekymret for den dramatiske nedkjølingen etter andre verdenskrig. Verden hadde vært uvanlig varm fra slutten av 1800-tallet til 1945. Isdekket i Arktis hadde økt dramatisk under kuldeperioden som endte på midten av 70-tallet.

Alt dette som vi alltid har visst, men som dagens historieforfalskere, også kalt IPCC, politikere, WWF også videre, har gjort alt de kan for å fjerne fra historien da dette ikke passer deres politiske agenda.

Les for all del de to første sidene som er lagt ut av boken. Den omhandler klimaet, og det er noen saftige beskrivelser av voldsomme klimavariasjoner.

[Jostemikk]

James Hansen og AGW-erne påstår at det ikke var særlig til nedadgående temperaturtrend fra 30- og 40-tallet fram til slutten av 70-tallet. Alle vet at dette ikke er riktig, og at James Hansen har forfalsket temperaturdataene, noe han dessverre ikke er alene om.

Tenkte det kunne være morsomt å mimre litt fra tidligere tiders forsider fra magasinet Time Her er ei to forsider fra henholdsvis 1973 og 1977, den siste kun et år ut i Det store klimaskiftet i '76.

[attachimg=1]

[attachimg=2]

Forsiden fra 1973 er fra tiden da CIA lagde en rapport som konkluderte med at de nå måtte ta verdens fremste klimaforskere alvorlig. Vi gikk virkelig mot en ny istid, og dette kunne få vidtrekkende konsekvenser som CIA måtte ta stilling til.

At AGW-erne forsøker å slette denne delen av historien forteller mye om hvordan verden har utviklet seg, og det sier pokker så mye om de som holder på med dette.

[Jostemikk]

Det er ingen tvil om at klimasaken er et politisk maktmiddel, Reppen, og dette har klimaforskningen lidd under i mange år. For å gjennomføre dette, var de avhengige av rette type politisk-aktivistiske "forskere", og det tok litt tid å få stablet på bena denne gjengen, men sannelig klarte de det.

[Gloføken]

.....og det hele startet med Gro.

[Jostemikk]

.....og det hele startet med Gro

Dette er noe landet vårt vil måtte slite med lenge. Det er mye å rydde opp i.

[Okular]

Så ingen vits i å starte en ny tråd, når denne allerede lå her.

Jeg vil gjerne høre deres tanker rundt den relativt enkle analysen jeg vil presentere her.

Det dreier seg om hva som skjedde i det tropiske Stillehav fra ~1970 til ~1978. For en kjapp bakgrunn: ENSO er jo på mange måter drivmotoren til hele det globale klimaet, ikke minst fordi den forvalter den suverene brorpart av den energien som jordsystemet til enhver tid mottar fra sola. Når man imidlertid skal se på ulike sett med data som omhandler ulike klimatiske parametere, er det lett å se seg blind og føle at en går seg vill uten å komme noen vei, at de ikke gir noen svar, bl.a. dersom man ikke tar innover seg følgende:

1) Det er ØST-STILLEHAVET som mater Vest-Stillehavet (i bunn og grunn West Pacific Warm Pool) med sitt varme vann.
2) Det er VEST-STILLEHAVET (WPWP) som i sin tur mater atmosfæren med varme via fordampning/regn og konveksjon, men også (viktig!) som pumper eventuell
    overskuddsvarme via havstrømmer mot vest, sør og nord.

Disse to kjensgjerninger (det er selvsagt snakk om gjennomsnittlige bidrag) er man nødt til å ta til seg og skjønne. Ellers går man seg fort fast i datafortolkningshengemyra.

I denne forbindelse kom jeg til å kikke litt på reanalysedata fra NCEP/NCAR på KNMI Climate Explorer. Det er klart, som ihuga skeptiker blir man automatisk alltid litt ekstra på tå hev når man hører ordet 'reanalyse' - det oser 'forbedring' og 'tilpasning' av data opp mot Den rette tro. Men jeg velger likevel å forholde meg relativt nøkternt til disse dataene, i det minste for å se om de kan bringe noe interessant på banen. Dessuten er det i praksis håpløst å finne reelle og pålitelige data om de to spesifikke parameterene jeg har kikket på her.

Først kan vi begynne med NODC sine OHC-data (0-700m) for Vest- kontra Øst-Stillehavet (1955-2012). Disse 'data' er bygget på Levitus et al. sine studier som selvsagt er omstridte, men som like fullt får fungere her. Størrelsesordenene er ikke så viktig. De generelle trendene får holde.

Vest-Stillehavet
Øst-Stillehavet

I vest merker man seg:
- Et stort opprykk i OHC rundt 1970. Dette korresponderer med rekken mellom '70 og '76
  med massive La Niñaer, kun avbrudt av den store El Niño '72-'73.
- Et nytt stort opprykk i 1998-2000. Dette korresponderer med La Niña-rekken etter
  Super-El Niño '97-'98.
- Et skifte i generell trend med det siste opprykket. 1955-1998 er den flat eller aller helst
  nedadgående. Fra 2000 til i dag er den helst oppadgående.

I øst merker man seg:
- En helt klar generell nivåheving mellom 1976 og 1980.
- En bemerkelsesverdig flat trend mellom 1977 og 2009/10. Deretter kan det synes som
  om vi ramler ned igjen, men dette er fremdeles en smule spekulativt - det må mere tid til
  for å få det bekreftet.

Ja, hva skal man så konkludere med ut fra dette? Det store klimaskiftet i Stillehavet (som jo lot seg merke globalt) fant sted i 1976-77. Men før den tid hadde Vest-Stillehavet altså allerede lagret opp en god mengde varme i sine vannmasser. Det var som om WPWP bare lå og ventet på El Niño '77-'78 for å kunne slå til.

Vi har fokusert en del på solas rolle i havets varmeopptak. Og særlig da i forbindelse med det tropiske skydekket. Men det finnes også andre mekanismer som er svært effektive i å heve havets OHC. Spesielt i tropene. Jeg viste på ENSO-tråden til Wang 05-studiet om hvordan redusert passatstyrke over det tropiske Atlanterhav som følge av El Niños påvirkning av Walker/Hadley-cellene leder til kuet fordampning og følgelig økt OHC og SST.

Fordampning (frigjøring av energi i form av latent varme) er de tropiske havenes suverene varmetapsmekanisme, i stor grad koblet til såkalt dyp konveksjon. Det er faktisk så gæli fatt at dersom fordampningen fra et tropisk havområde undertrykkes, så vil OHC kunne fyke til værs selv med uendret innstråling fra sola. Dersom skydekket hjelper til, øker jo bare effekten. Men i utgangspunktet kan altså svekkede vinder gjøre hele forskjellen på egenhånd.

Her kommer vi til NCEP/NCAR-reanalysen. Se på denne kurven over sonalt vinddrag over det østlige Stillehav - i essens passatvindenes relative styrke. Fra 1948-2012:

Passatstyrke over det tropiske Øst-Stillehav.

Sammenlikn så den kurven med denne, som følger utviklingen i det samme havstykkets evne til å frigi mottatt varme gjennom fordampning (netto latent varmefluks), 1948-2012:

Frigitt latent varme fra det tropiske Øst-Stillehav.

Syns jeg korresponderer påfallende bra.

Det eneste jeg synes kanskje er litt pussig, er at den latente varmefluksen ser ut til å begynne sin fallende ferd før passatstyrken. Men jeg tror nok at dette ganske enkelt kan skyldes sammenfallet i 1970 med den markante La Niña som uansett i Øst-Stillehavet ville ført til lavere fordampning pga. lavere SST. Dere ser hvor innfløkt dette egentlig er. Man må holde tunga rett i munn.

Til slutt legger jeg også ved tilsvarende latent varmefluks-kurve for Vest-Stillehavet fra 1948 til 2012:

Frigitt latent varme fra det tropiske Vest-Stillehav.

Vi ser en tydelig endring oppover mellom 1975 og 2003/4, deretter et fall. Forskjellen i 'pådriv' mellom 1975 og 2003 synes faktisk å være hele 15 W/m2. Dette er mye mer enn verdier jeg har sett for økt solpådriv i samme periode (!!). Vel så bemerkelsesverdig er det imidlertid kanskje at perioden før 1975 ser like høye og kanskje til og med høyere verdier enn etter. Men trenden er generelt fallende mellom 1948 og 1975, generelt stigende mellom 1975 og 2003.


Hovedpoenget med dette innlegget er uansett: Vind og frigivelsen av latent varme ser ut til å regjere varmeopptaket i det tropiske Stillehavet, planetens klart tyngste klimaaktør. Trolig vesentlig mer enn skydekket!

Tanker om dette?

Og ikke minst: Hva styrer så disse to parameterene? Kanskje særlig vinden. Trykkgradienter? Temperaturgradienter? Mye å ta tak i her.

Mest trolig ligger jo til syvende og sist sola bak nok en gang, men hvordan? The plot thickens!

[Jostemikk]

Interessant og god oppsummering, Okular!

Hva kom først av hønseflokkene eller alle eggene de la? Spencer sier interne påvirkere, og legger ansvaret på skyene. IPCC skylder på CO2. Svendsmark på solas varierende beskyttelse mot kosmisk stråling/aerosoler. Lindzen skylder ikke på noe som helst spesielt. Okular leter etter alt, ikke minst en god forklaring på energiflytterne hav-/atmosfæresirkulasjoner, som jo kan forklare, selv om de ikke er forklart(!) årsaken til all varmestigningen etter klimaskiftet i Stillehavet.

Selv sier jeg at temperaturtrenden etter 1870 er så flat at vi snakker om fravær av statistisk signifikans. Til det er temperaturdataene altfor usikre. I hvertfall har ikke noe som helst blitt varmere etter 30-årene, men det var temperaturfall drøye 25 år fram mot skiftet i Stillehavet.

Regionale trykkforandringer, variasjoner i passaten, havsirkulasjoner og variasjoner i skydekket - har jetstrømmene krefter nok til å stå bak noe av dette sammen med de rent fysiske forholdene på planeten med tanke på bevegelse og geologi? Hva flytter i så fall jetstrømmene? Det trengs nok en sterk arm, og sola er vel brukbar i håndbak?

Sånn, da har jeg økt kaoset rundt alle usikkerhetene, og jeg kan jo gjøre det verre. Husker ikke hvor jeg har rapporten i farta, men det finnes de som peker på at PDO synes å ha en sterk fysisk virkning på jetstrømmen. Men PDO kan da vel aldri slå sola i håndbak?

Nevner igjen de små variasjonene vi snakker om de siste drøye 100 år. Mesteparten skjedde etter første verdenskrig. Etter dette ser vi ikke etter mange watts variasjoner. Det hele drukner i unøyaktigheter, "justeringer" og direkte juks.

[Okular]

Hva kom først av hønseflokkene eller alle eggene de la? Spencer sier interne påvirkere, og legger ansvaret på skyene. IPCC skylder på CO2. Svendsmark på solas varierende beskyttelse mot kosmisk stråling/aerosoler. Lindzen skylder ikke på noe som helst spesielt. Okular leter etter alt, ikke minst en god forklaring på energiflytterne hav-/atmosfæresirkulasjoner, som jo kan forklare, selv om de ikke er forklart(!) årsaken til all varmestigningen etter klimaskiftet i Stillehavet.

Regionale trykkforandringer, variasjoner i passaten, havsirkulasjoner og variasjoner i skydekket - har jetstrømmene krefter nok til å stå bak noe av dette sammen med de rent fysiske forholdene på planeten med tanke på bevegelse og geologi? Hva flytter i så fall jetstrømmene? Det trengs nok en sterk arm, og sola er vel brukbar i håndbak?

Takk for innspill, Jostemikk. Selv om jeg ikke ble mye klokere

Ja, det er en uhyggelig, nesten håpløs sammenvevning av årsaksforhold og drivere. Og jeg tror ikke det er noen vits i egentlig å lete etter hva som kommer først av disse, bortsett fra sola, som likevel har en særstilling litt på utsiden av det hele. Fordi alt styrer til syvende og sist alt det andre. Om en faktor synes å drive en annen, så kan man like gjerne vise via andre stier at den påvirkede faktoren faktisk påvirker påvirkeren også. Sånn er det i klimasystemet. Frustrerende for en stakkars menneskesjel, men sant. Lineært? Glem det!

'Problemet' man jo må forklare i denne sammenhengen er ikke hvordan verden har blitt varmere i løpet av de siste 35 år, og da snakker jeg SST, land+hav og lavere og midtre troposfære. Det tror jeg er en 'no brainer'. ENSO klarer nemlig slikt fint (stort sett) alene gjennom ren omfordeling av varme. Det er som du ganske riktig sier, en fullgod forklaring som i seg selv strengt tatt ikke er forklart.

Det som må forklares er jo at havene også har blitt varmere i samme periode. Er det noe ENSO ikke kan, så er det å gjøre havene totalt sett varmere under El Niño-dominerte epoker. Likevel ser vi at dette har skjedd, havet har blitt varmere totalt sett. Og derfor må simpelthen mer varme ha gått inn i havet. Av en eller annen grunn. Over de tropiske hav er det to ting som vil ha stor effekt i så måte: 1) endring i direkte innstråling fra sola (i praksis, skydekke), og 2) endring i fordampningsraten (i praksis, vindene).

Det som derimot ikke vil ha stor effekt nærmest uansett, er en endring i den tropiske oseaniske atmosfærens CO₂-innhold. Grunnen til dette er at IR-utvekslingen mellom havoverflate og atmosfære (altså netto IR-fluks opp) her er svært liten (i forhold til den dynamiske duoen fordampning/konveksjon) i utgangspunktet. Grunnen til dette igjen er simpelthen at luftlaget over overflaten i bunn og grunn allerede er konstant mettet på vanndamp. Dette er et svært avgjørende poeng som forsvinner litt i den løpende debatten. Dette poenget alene fravrister ethvert 'CO₂ er skyld i den globale oppvarmingen siden 1950-tallet'-argument sin relevans. For jordas varme mottas i og fordeles fra de tropiske havene. Det er ren energibudsjettering. Du får ikke global oppvarming dersom ikke tropene går foran. Regional, ja. Men ikke global. Og trolig heller ikke hemisfærisk.


Men hva tenker du om vinden kontra skyene? Noen tanker der? Jeg har tidligere forfektet tanken om økt OHC -> økt SST -> økt fordampning. Men det er jo åpenbart ikke så enkelt. Det er ikke det at denne sammenhengen ikke stemmer. Men det går også definitivt motsatt vei: minket fordampning -> økt OHC -> økt SST. Og tilfellene hvor årsaksretningen tydeligvis skifter vei, er altså ved disse klimaskiftene.

[Okular]

Jeg legger ut denne figuren her også (brakt fram først på AO-posten til Jostemikk), fordi hva den viser har tett sammenheng med den trinnmessige svekkelsen i vindstyrke over det østlige Stillehav man så på midten av 70-tallet og det akkompagnerende fallet i frigitt latent varme (fordampning) fra det samme havområdet. Det dreier seg om SOI og et tydelig nivåskifte ned i 1976/77. Trykkgradienten øst-vest blir brått mindre, noe som nødvendigvis vil gjenspeile seg i svekkede vinder:



Nå insinuerer jeg så klart veldig at årsaksretningen går én spesifikk vei her hele tida og ikke en annen, noe jeg vet jeg foreløpig ikke har noe belegg for å si. Det er kun basert på den forutinntatte idé jeg har om hvordan ting henger sammen i klimasammenheng, hva som driver hva.

Jeg kan selvsagt ta feil. Men det må vi jo i så fall bare finne ut av

[Okular]

Dette begynner å bli underfundig. Kaninhullet vokser seg stadig dypere. Jeg har lurt på hvordan jeg skulle kunne rettferdiggjøre nedrykket jeg gjorde på denne grafen i 1978 (svart: global; rød: NINO3.4). Jeg har kommet til ... at det kan jeg ikke. Det skjer ingen opphopning globalt av varme etter El Niño 1976/77 slik det skjer etter El Niño 1986/87/88 og El Niño 1997/98. Like fullt ligger nettopp denne middelmådige dobbelt-El Niño'en en god del lavere globalt enn på NINO3.4-kurven. Hvorfor?

Jeg tok til å lure på om skiftet kan finne sted et annet sted, tidligere, under La Niña 1973-76. Den globale responsen på den første La Niña (1973/74) etter den store El Niño 1972/73 synes klart inadekvat, med en god del varme globalt - mye som ved de senere signifikante El Niño'er. Var det her nedjusteringen måtte settes inn?

Nja. Jeg fikk ikke det til å stemme heller. Den globale SSTA-utviklingen under El Niño 1972/73 og den påfølgende store La Niña 1973-76 synes å tilsvare eksakt utviklingen under El Niño 2009/10 med sin påfølgende La Niña 2010-12: Det skjer ingen trinnheving; det begynner bra det første La Niña-året, men alt er utjevnet med det andre. Helt ulikt det som skjer i 1987-89 og 1998-01 altså. Hvorfor skulle jeg behøve å trekke ned noe som jevner seg ut, som ikke trenger å trekkes ned. Det virket spekulativt og uten belegg.

Jeg klødde meg litt i hodet, men så fikk jeg denne underlige Eureka-fornemmelsen. Noe jeg har lurt på lenge, men aldri egentlig tenkt noe nærmere over, slo meg plutselig. Hva er det som skjer globalt idet NINO3.4-kurven skyter i været i begynnelsen av 1976? Det tar borti et halvt år før global SST følger skikkelig etter. Det snur nesten samtidig, men det drøyer på oppturen. 'Kulde' henger igjen globalt etter at La Niña i NINO3.4-regionen har snudd. (Ja, den globale kurven følger normalt noe etter NINO3.4-kurven selvfølgelig, men sjelden mer enn 3 mnd. og som regel bare ~1.) Akkurat som 'varme' henger igjen globalt etter trinn-El Niño'ene siden 1978.



Med ett gikk det opp for meg - det går ikke an å finne samsvar mellom global pre- og post '78 og NINO3.4-kurven. Det er ikke noe spesifikt sted å justere slik at de er på nivå. Å trekke ned selve La Niña '78 på den globale kurven markerer slik rett og slett selve ENSO-faseskiftets fullbyrdelse. Vi ser det spilles ut framfor oss:


Legg merke til det kalde trinnet ned globalt mellom 1964 og 1978 (14 år). Den første perioden gjør garantert Agung-utbruddet (1963-64) innhogg i den globale kurven (jf. med Pinatubo som ytte global innflytelse, til dels markant, i mer enn tre år.)


Her treffer NINO3.4-kurven den globale akkurat i 1978. Før '78 ligger den globale under NINO3.4, etter '78 ligger den globale over NINO3.4.


Her ser en Agung-innhogget i den globale kurven særlig i 1964 og -65. Men man kan likevel spørre seg hvor det globale signalet fra El Niño 1965/66 ble av ... Jeg har her senket den globale kurven like mye fra '78 som jeg hevet den over '78 i den første figuren.

'Noe' før 1978 gjør at La Niña's globale innflytelse utdypes/styrkes sammenliknet med El Niño, akkurat motsatt av situasjonen etter 1978. Perioden 1964-76 er en typisk 'La Niña-dominert' ENSO-fase. Ikke fordi det er så mange flere eller sterkere La Niña'er på NINO3.4-kurven under det tidsrommet enn El Niño'er, men fordi den globale responsen favoriserer 'det kalde' i La Niña'ene foran 'det varme' i El Niño'ene.

Og det er tydelig at faseskiftet som sådan, selv om det trolig begynner flere år i forveien, altså først 'iverksettes' i og med lille La Niña 1978.

'Det store klimaskiftet i '76' burde slik kanskje begynne å kalles 'Det store klimaskiftet i '78', eller noe sånt som '76-'79.

[Jostemikk]

Takk for glimrende forklaring, Okular. Du skrev:

'Det store klimaskiftet i '76' burde slik kanskje begynne å kalles 'Det store klimaskiftet i '78', eller noe sånt som '76-'79.

Akkurat det jeg tenkte på da jeg leste innlegget ditt, men før jeg rakk lese at du skrev det. Det er noe av det aller beste som kommer ut av den granskingen du gjør. Tidligere misoppfattelser korrigeres sakte men sikkert. Den gang jeg skrev om dette og kalte det Det store klimaskiftet i '76, hadde jeg bare lakseforskerne fra USA sin forklaring av hvordan de fant PDO. Men Stillehavet som sådan ser ut til å ha foretatt sitt regimeskifte et par år senere slik du skriver. Det kan se ut som om det egentlige skiftet skjedde på tampen av 1978? Jeg tror feilen som er gjort har vært at jeg har sett meg blind på når El Nino startet rett etter midten av 70-tallet, og satt dette direkte opp mot global temperatur. Det var liksom da det startet, selv om skiftet ikke kom før etter/i forbindelse med neste La Nina, hvis jeg har forstått deg rett.

Jeg har nesten litt moro av at det er fiskeforskere som har vært mest opptatt av disse syklusene. Tenker på PDO og AMO. De har funnet dem i forbindelse med forskning på bestandsvingninger. Lurer på om de russiske biologene som planla forvaltningen av fiskebestandene i Barentshavet var klar over at de høyst sannsynlig ble påvirket av et forholdsvis begrenset område i den østlige delen av det tropiske Stillehavet? Skulle ønske jeg kunne russisk, for jeg har en mistanke om at de har en del svært interessant forskning som ikke er publisert på annet enn moderspråket. Nå var det riktig nok ikke russerne som oppfant kruttet, men de er vesentlig nærmere å kunne bli kalt naboer med de som gjorde det enn både amerikanske, engelske, tyske og norske forskere. Så får vi for en gangs skyld velge å overse Trofim Lysenko...

Tror du det er oppladingen som i hovedsak styrer NINO 3.4 sin påvirkning, og ikke utladningen når dette vannet kommer tilbake i sin kelvinbølge mot øst? Hva i så fall er det som styrer oppladingen? Er det solas mange påvirkninger av atmosfæren/passaten/skydekket etc?

[Okular]

Lurer på om de russiske biologene som planla forvaltningen av fiskebestandene i Barentshavet var klar over at de høyst sannsynlig ble påvirket av et forholdsvis begrenset område i den østlige delen av det tropiske Stillehavet? Skulle ønske jeg kunne russisk, for jeg har en mistanke om at de har en del svært interessant forskning som ikke er publisert på annet enn moderspråket. Nå var det riktig nok ikke russerne som oppfant kruttet, men de er vesentlig nærmere å kunne bli kalt naboer med de som gjorde det enn både amerikanske, engelske, tyske og norske forskere. Så får vi for en gangs skyld velge å overse Trofim Lysenko...

Hehe, det får meg til å tenke på alle millionene med dollar amerikanerne brukte for å utvikle en rompenn, altså en slik som kan skrive opp-ned. Og russerne, hva brukte de? Blyant.

Iblant er det enkle det smarteste.

[Okular]

Tror du det er oppladingen som i hovedsak styrer NINO 3.4 sin påvirkning, og ikke utladningen når dette vannet kommer tilbake i sin kelvinbølge mot øst? Hva i så fall er det som styrer oppladingen? Er det solas mange påvirkninger av atmosfæren/passaten/skydekket etc?

Jeg er litt usikker på hva du helt spesifikt tenker på her, Jostemikk. Kunne du utdype litt ...?

[Jostemikk]

La Nina varmer havet. El Nino varmer atmosfæren. Høna kommer først og legger egget. El Nino er resultatet av klekkinga.

[Okular]

La Nina varmer havet. El Nino varmer atmosfæren. Høna kommer først og legger egget. El Nino er resultatet av klekkinga.

Jeg har sett litt nærmere på den negative ENSO-fasen før 1978/79. Og det virker som om litt av svaret på det du spør om (hevder) er å finne i sammenlikningen mellom NINO3.4- og den globale kurven bakover i tid. Det er ganske påfallende det som trer fram. Og det kan jo bære bud om hva vi har i vente ...

Men først må jeg nesten vise følgende: En sammenstilling av HadSST2 og Kaplan-datasettet (som jeg jo benyttet meg av sist i min første ENSO-gjennomgang på ENSO-tråden). Jeg har sjekket den mot Reynolds OI.v2 mellom 1981/82 og 2003/04, og trenden er nesten identisk, utsvingene likeså. HadSST2 stemmer også godt overens med Reynolds etter den datakilderelaterte nedjusteringen i 1998, men ikke like godt som Kaplan/Reynolds.

Jeg har altså litt tiltro til Kaplan som den 'reneste' måleserien (altså minst tuklet med) bakover i tid også. Men det er klart, man kan aldri vite. Mine mistanker blir imidlertid styrket betraktelig med denne sammenstillingen, altså. Og vær klar over, HadSST2 viser mer av nedgangen i SST etter 1945 enn det både HadISST1 og ERSST.v3b gjør - hos begge disse er trenden nesten jevnet helt ut siden 1940.

Men sjekk dette. Først NINO3.4 for Kaplan og HadSST2. Merk at sistnevnte har sparsomt med datatetthet for denne regionen før ~1955/56:


Et svært godt sammenfall. Kan egentlig ikke be om noe mer fra to ulike datasett som dette. Trenden er i praksis den samme (Kaplans er faktisk ørlite grann brattere, men dette kan ha med starten av kurvene å gjøre.)

Men se hva som skjer globalt:


Fra '72 (oppgangen mot El Niño 1972/73) og helt til slutten av diagrammet ('88) følger de to settene hverandre rimelig tett. Men bakover i tid fra 1972 synes det som om HadSST2-kurven er bikket markant nedover, med det resultat at SSTA mellom 1953 og 1961/62 hos HadSST2 ligger i hvert fall 0,07 grader under Kaplan. Legg merke til forskjellen i trender på de to kurvene som følge av dette.

Muffens.


Men så til det som egentlig var startpoenget for dette innlegget. Jeg bruker altså Kaplan. Og sjekker deres globale kurve mot deres NINO3.4. Det ser slik ut:



Faktisk vil jeg la den stå ukommentert foreløpig. Den er nemlig litt å gruble på. Men sammenlikn hva som skjer globalt under El Niño kontra La Niña langs kurven som helhet.

De røde loddrette linjene markerer regimeskifter i ENSO/Stillehavet. Det første gir et opprykk i 1957/58. Det andre et nedrykk i 1964 (akkurat rundt tida for Agung-utbruddet). Det nest siste er selvsagt det store faseskiftet som fullførtes i 1978/79. Og det siste er opprykket i 1988 som nå burde være rimelig kjent ...