Det store klimaskiftet i '76

[Jostemikk]

Okular, jeg kjenner igjen disse kurvene bedre enn min egen nese når jeg ser meg i speilet, men har du mulighet til å få lagt inn tallverdiene på X'en?

[Okular]

Okular, jeg kjenner igjen disse kurvene bedre enn min egen nese når jeg ser meg i speilet, men har du mulighet til å få lagt inn tallverdiene på X'en?

Klart. Tenkte på det. Ble gjort fort og gæli.

[Jostemikk]

Det første jeg legger merke til er noe jeg har satt fokus på mange ganger, og det er det forbundet med det såkalte divergensproblemet.

[attachimg=1]

Kaplan-kurven (oransje global sst) viser en nedadgående trend fra begynnelsen av 60-tallet til ca. 1980. Men det er tvilsom dette du er interessert i i denne sammenhengen, det måtte bare nevnes...

Så er det Det store klimaskiftet i '76, som ble til '78, men som mest av alt ligner på '79. Mellom 1979 og bakover til 1964. I denne perioden ligger global SST under Nino 3.4-kurven. Det kan tyde på at energien inn i Nino-systemet var lavere i denne perioden, og førte til en global nedkjøling. Siden SST i Nino-området er relativt stabil, kan dette tyde på en nedbremsing av energifordlingen derfra til resten av systemet.

Om dette skyldes vulkanutbruddet på Mount Agung i Indonesia i 1963, som var 4 på VEI-indeksen høres tvilsomt ut. Vi er nå inne i 11 året med tilsvarende temperaturfall, og det uten et slikt vulkanutbrudd å skylde på. Det var noe annet som også skjedde i tiden rundt Gugong-utbruddet. Hvilken betydning dette har hatt vet jeg ikke:



Det var flere lignende utbrudd i perioden under den store oppvarmingen etter 1. verdenskrig, selv om det til tross for VEI-indeksen er umulig å sammenligne de forskjellige utbruddene. I hvertfall for meg. Det siste jeg har å si om dette akkurat nå, er at jorda har opplevd flere store smeller, og ingen av de vi har hatt i "moderne" tid ser ut til å påvise noen stor atmosfærisk sensitivitet av særlig varighet.

Jeg nærmer meg nå å bli mer klimaforvirret jo mer jeg forsøker å forstå hva som skjer med global temperatur, og det skulle ikke forundre meg mye om jeg har vært inne på alt bortsett fra det du var ute etter da du dro i gang denne diskusjonen. Det er jo også den muligheten at de forskjellige datasettene har rimelig store misvisninger. SST-seriene er sære saker. Var kvantitet og kvalitet dårlig på den nordlige halvkulen før satellittmålingene begynte, er dette som musepiss i havet å regne i forhold til det som skjedde på den sørlige halvkulen. Ikke bare manglet det sikre målinger, men havet er forholdsvis stort der "nede" i forhold til hva det er nord for Ekvator.

Phil Jones har jo gjennom Climategate ufrivillig innrømmet at SST på den sørlige halvkulen er bygget opp/rekonstruert ved hjelp av svært sparsomme data fra landdata. Og er det noe jeg har lært av å studere hundrevis av temperaturserier fra de bananrepublikkene han har lagt til grunn, er det at de er alt annet enn imponerende kvalitativt sett. Når en slik bananrepublikk-stasjon blir lagt til grunn for å beregne SST på hele den sørlige halvkulen for en periode på 1 år, vil jeg gå så langt at jeg karakteriserer verdien av hans SST som søppel og tral. Ta en titt på denne fra Steven Goddard for å forstå hva jeg mener. Det er nemlig et greit og grelt eksempel, selv om dette er så tidlig som 1865, og det for akkurat dette året var flere stasjoner lagt til grunn en 1. Kopierer bildet fra stasjonsdekningen:



Ikke en eneste måling av faktisk SST. Kun noen svært få landbaserte meteorologiske stasjoner. 80 år senere var verden kommet så langt at det var noen matroser, som mer eller mindre på måfå kastet ut ei bøtte langs skipssiden for å samle vann de målte temperaturen til. Vi vet rett og slett ikke noe som helst av verdi angående SST eller OHC fra denne perioden. Når det gjelder global SST har vi ikke noe av særlig verdi før satellittene begynte sine målinger, og når det gjelder OHC har vi vel ikke særlig gode data før ARGO-prosjektet startet? Det startet så vidt jeg husker i 2003, og etter det har de nær firedoblet antall målebøyer. Bob Tisdale lagde en sak om noe av dette i desember 2010.

ARGO-Era NODC Ocean Heat Content Data (0-700 Meters) Through December 2010



Grafen over viser at James Hansens modeller, denne gang ER-modellen, tar like feil på alle plan, og jeg føler meg tvunget til å stille spørsmålet om hvordan det i det hele tatt er mulig å lage modellprojeksjoner for OHC når man ikke vet hvor man kommer fra, ikke har noen god forklaring på hva som skal varme opp havet, (de påstår jo økt CO2-innhold) og ikke er i nærheten av å forstå verken hav- eller atmosfæresirkulasjoner.

Beklager at dette dro rett avgårde inn i skogen, Okular. Finner du noe av interesse her, skal du sannelig være god til å lete og svært positivt innstilt. Det ble et resultat over hvor sliten jeg begynner å bli over misforholdet mellom enorme usikkerheter angående temperaturseriene vi har til rådighet, og de klimafrelstes enorme skråsikkerhet angående å spå fremtidens varmeutvikling. Nå har jeg attpå til begynt å titte på kalibreringsperioden til The Team og deres forskjellige Hockeykøller, og med det jeg nå vet om triksingen med temperaturseriene i de tidligste tiårene er det ikke det minste rart at de har køllemalt seg inn i et klimaskammekrokhjørne. Det er ikke det minste rart at Middelalderen blir kald da, og like naturlig følger en voldsom temperaturoppgang på slutten av køllebladet der de jo har skjøtt på med instrumentdata som ikke ligner grisen. Tygg litt på den med kalibreringsperioden de har brukt, og det vi nå vet om de enorme usikkerheten, samt de skammelige juksteringene de har begått.

Les fra kilden selv, Mann et al (1994):

MBH98 performed extensive cross-validation experiments to verify the reliability of the reconstruction using global temperature data from 1854-1901

Dette er vel noe som i det store og hele har gått under radaren til både den ene og den andre. Kanskje særlig den ene? Med det jeg nå vet om nedjusteringen av de globale temperaturseriene i kalibreringsperioden, sier det seg selv at Middelalderen er nødt til å få en negativ misvisning på rundt 1 °C hvis temperaturseriene har samme negative justering, og når de deretter skjøter på den tilsvarende misvisende positive trenden fra instrument"dataene" på slutten av køllebladet, så voila! Du har oppskriften på hele Michael Mann-kølla. (Kom jeg med noe oppsiktsvekkende nå?) Å tallfeste nedjusteringen de har begått i kalibreringsperioden kan være en vanskelig øvelse, så det er kanskje bedre å si at hva enn nedjusteringen er, tilsvarende faller temperaturen under Middelalderen.

Konklusjon: Jeg ble overlykkelig da du tidlig skrev at du i første rekke ville basere deg på SST-data fra 1979 og framover. Det er en kort serie, men det er bedre å være liten, men av høy kvalitet, enn gigantisk og lagd av dårlig virke. Sistnevnte vil før eller senere alltid ramle sammen.

[Jostemikk]

Nå har jeg attpå til begynt å titte på kalibreringsperioden til The Team og deres forskjellige Hockeykøller, og med det jeg nå vet om triksingen med temperaturseriene i de tidligste tiårene er det ikke det minste rart at de har køllemalt seg inn i et klimaskammekrokhjørne. Det er ikke det minste rart at Middelalderen blir kald da, og like naturlig følger en voldsom temperaturoppgang på slutten av køllebladet der de jo har skjøtt på med instrumentdata som ikke ligner grisen. Tygg litt på den med kalibreringsperioden de har brukt, og det vi nå vet om de enorme usikkerheten, samt de skammelige juksteringene de har begått.

Les fra kilden selv, Mann et al (1994):

MBH98 performed extensive cross-validation experiments to verify the reliability of the reconstruction using global temperature data from 1854-1901

Dette er vel noe som i det store og hele har gått under radaren til både den ene og den andre. Kanskje særlig den ene? Med det jeg nå vet om nedjusteringen av de globale temperaturseriene i kalibreringsperioden, sier det seg selv at Middelalderen er nødt til å få en negativ misvisning på rundt 1 °C hvis temperaturseriene har samme negative justering, og når de deretter skjøter på den tilsvarende misvisende positive trenden fra instrument"dataene" på slutten av køllebladet, så voila! Du har oppskriften på hele Michael Mann-kølla. (Kom jeg med noe oppsiktsvekkende nå?) Å tallfeste nedjusteringen de har begått i kalibreringsperioden kan være en vanskelig øvelse, så det er kanskje bedre å si at hva enn nedjusteringen er, tilsvarende faller temperaturen under Middelalderen.

For å forklare nøyaktig hva jeg mener med dette viser jeg GHCN-justeringene for Teigarhorn på Island. Første 18 år av serien er i kalibreringsperioden Michael Mann skriver om og benytter seg av.





Er denne justeringen overdrevet nedover med 1 °C, ja da forplanter dette seg hele veien bakover, og blant annet Middelalderen blir tilsvarende kaldere. På samme måte forplanter dette seg mot slutten av serien på køllebladene, der de jo har skjøtt på med samme misvisende instrumentserie. Varmeperioden i forrige århundre, som jo vises på køllegrafene med proxydataene, blir også nedjustert.

[Okular]

Det første jeg legger merke til er noe jeg har satt fokus på mange ganger, og det er det forbundet med det såkalte divergensproblemet.

Divergensproblemet er nok noe de i stor grad har justert på seg, ja. HadSST2 er jo som sagt heller ikke verst i klassen. Det svært gode sammenfallet av Kaplans globale kurve og NINO3.4-kurve helt tilbake til 1953 styrker min tro på at det datasettet er det beste 'virkelighetsestimatet' vi har for SST før satellittæraen. Men noe lenger bak i tid enn ~1950-55 er det nesten ikke noe poeng å gå selv her, dersom man ønsker å gjøre detaljerte studier i hvert fall.

Så er det Det store klimaskiftet i '76, som ble til '78, men som mest av alt ligner på '79.

Jeg er enig. Med Kaplan-settet ser det ut som om det faktisk er i 1979 det endelige skiftet skjer.

Mellom 1979 og bakover til 1964. I denne perioden ligger global SST under Nino 3.4-kurven. Det kan tyde på at energien inn i Nino-systemet var lavere i denne perioden, og førte til en global nedkjøling. Siden SST i Nino-området er relativt stabil, kan dette tyde på en nedbremsing av energifordlingen derfra til resten av systemet.

Ja, det er helt klart noe med propageringen globalt fra Stillehavet av ENSO-signalet i denne perioden som mer eller mindre er snudd på hodet. Observer hvordan den globale kurven hele veien fra 1953 til 1987 holder seg på nivå med NINO3.4-kurven så lenge det er positive (El Niño-) eller nøytrale tilstander i det tropiske Stillehav. Men under den treårige La Niña 1954/55/56/57 ramler den globale langt under NINO. Det samme skjer i perioden (trinnet) '64-'76. De negative ENSO-signalene forsterkes globalt. Samtidig kommer som sagt den globale kurven alltid opp igjen til El Niño'ene - amplitudene under 'kalde' ENSO-trinn/-epoker synes rett og slett klart aksentuert. Under oppgangen fra La Niña 1975/76 til El Niño 1976/77 synes imidlertid ikke global SST å makte å ta steget helt opp igjen, og forblir isteden liggende under NINO-kurven. Man kan således lure på om det skjedde et aldri så lite forsøk på et nytt trinn ned i og med La Niña 75/76, bare et par-tre år før det store faseskiftet opp. Jevnfør dette med hva som skjedde etter El Niño 2009/10 - her var det også et 'forsøk' på et nytt trinn, denne gangen opp. Men dette klarte tilsynelatende aldri å manifestere seg ordentlig globalt. Ren spekulasjon om en sammenheng, selvsagt, men ...

I 1987/88 skjer så et nytt skifte - den globale kurven rykker opp i forhold til NINO3.4, akkurat som den rykket ned i 1954 og 1964 (og 1976?). Verden responderer nå kraftigere på det positive ENSO-signalet snarere enn det negative.

Om dette skyldes vulkanutbruddet på Mount Agung i Indonesia i 1963, som var 4 på VEI-indeksen høres tvilsomt ut.

Neida, og det ville jeg heller aldri påstå. Agung setter ikke i gang noenting. Det var en tilfeldighet at akkurat dette utbruddet (1963 og/til 1964) traff akkurat ved et regimeskifte i Stillehavet, denne gang ved en La Niña (i motsetning til El Chichón og Pinatubo, som begge spratt toppen like før markante El Niño'er). Men at den hjalp litt til, det tror jeg nok. At den globale effekten av småkraftige El Niño 1965/66 (cirka to år etter utbruddet) nærmest skulle være helt utvisket, virker besynderlig og er vanskelig å forklare uten i hvert fall et bidrag under foregående La Niña fra Agung-aerosoler (sjekk Vest-Stillehavskurven rundt denne tida).

Nå har jeg attpå til begynt å titte på kalibreringsperioden til The Team og deres forskjellige Hockeykøller, og med det jeg nå vet om triksingen med temperaturseriene i de tidligste tiårene er det ikke det minste rart at de har køllemalt seg inn i et klimaskammekrokhjørne. Det er ikke det minste rart at Middelalderen blir kald da, og like naturlig følger en voldsom temperaturoppgang på slutten av køllebladet der de jo har skjøtt på med instrumentdata som ikke ligner grisen. Tygg litt på den med kalibreringsperioden de har brukt, og det vi nå vet om de enorme usikkerheten, samt de skammelige juksteringene de har begått.

Les fra kilden selv, Mann et al (1994):

Dette er vel noe som i det store og hele har gått under radaren til både den ene og den andre. Kanskje særlig den ene? Med det jeg nå vet om nedjusteringen av de globale temperaturseriene i kalibreringsperioden, sier det seg selv at Middelalderen er nødt til å få en negativ misvisning på rundt 1 °C hvis temperaturseriene har samme negative justering, og når de deretter skjøter på den tilsvarende misvisende positive trenden fra instrument"dataene" på slutten av køllebladet, så voila! Du har oppskriften på hele Michael Mann-kølla. (Kom jeg med noe oppsiktsvekkende nå?) Å tallfeste nedjusteringen de har begått i kalibreringsperioden kan være en vanskelig øvelse, så det er kanskje bedre å si at hva enn nedjusteringen er, tilsvarende faller temperaturen under Middelalderen.

Utfordringen ligger så klart i at vi ser dette problemet som et faktisk og reelt problem, ett som alene er nok til å falsifisere alle AGW-påstandene om 'unprecedented warming'. De frelste ignorerer det bare og fortsetter ufortrødent med sin katastrofemisjonering. Eller de bortforklarer og bortforklarer ('Skal man ikke kvalitetssikre datagrunnlaget sitt med justeringer av 'kjente feil' heller, nå da? Dette er jo forbedringer, ikke juks.') og veiver febrilsk med armene for å lede oppmerksomheten vekk, slik at de som sitter på gjerdet ikke skal få snusen i 'problemets' omfang og dybde.

Så jeg håper dere finner en måte å kompilere dette på slik at det treffer som et hammerslag. Det er svært viktig arbeid dere driver med, denne storstilte, men bitvise avdekningen, Jostemikk. Kjør bare på!

[Jostemikk]

Bare en kort kommentar angående Kaplan og Hadsst2.

Hadsst2 - beskrivelse

Kaplan sst beskrivelse

Alt har sitt utspring fra Met Office i England, Hadley. Der har vi Phil Jones, og han skrev i en Climategate-post som jeg aldri tidligere har lagt ut:

http://www.ecowho.com/foia.php?file=0924.txt

The odd periods are the 1920s and the period from 1940-60. For the latter if the SSTs were adjusted they would look much better.

Kaplan har benyttet en del finurlige statistiske justeringer, men det er fra samme "data"grunnlag som Hadsst2 bygger på. Da er det naturlig at korrelasjonen er god. Som du ser, og som jeg kommer stadig oftere inn på, har de "justert" temperaturen fram mot 1960. Sammenholder vi dette med at de innrømmer på en av e-postene at de har justert ned "blippen" på 30- og 40-tallet, står det klarere og klarere fram at de har gjort som de norske klimabyråkratene og politikerne ønsket under SPM AR4. Varmeperioden i forrige århundre skal bort. Vitenskapelig integritet og ære har ingen plass hos disse folkene. For dem er slikt kun forstyrrende elementer.

Tenk dere, hvis de "justerte" 1940-60 sst ville det se mye bedre ut. Kan vi da fastslå en gang for alle at Phil Jones har bedrevet kosmetisk ønskede grep, ikke vitenskap?

Flotte innlegg du har i denne tråden, Okular!

[Jostemikk]

Et spørsmål, Okular. Forstår jeg det rett når jeg tror at du antyder at positive regimeskifter starter med en El Niño, mens de negative starter med en La Niña?

[Okular]

Her er en figur som kan klargjøre litt hva jeg mener foregår globalt som respons på ENSO:



Denne komposittgrafen fortjener er nærmere titt (jeg håper den er klar nok). Det dere ser er Kaplans NINO3.4 SSTA (nedskalert x0,1*), lyseblå kurve, mot deres globale røde kurve, mellom jan'48 og mars'03. Jeg har markert trinn i global SST som respons på ENSO-prosesser i det tropisk-subtropiske Stillehavet. 0-linjen følger NINO3.4.

Trinn 1 og 3 korresponderer. De er også på nivå. Lik Trinn 2 og 4. Trinn 5 er lik Trinn 1 og 3, bare motsatt vei (ett hakk opp). Trinn 6 har ingen ekvivalent (ett hakk til opp). Mellom Trinn 3 og 4 går 'Det store klimaskiftet i Stillehavet', dvs. det siste store ENSO-faseskiftet, som fant sted mellom 1976 og -79. Trinn 2 går 'feil' vei innenfor en generell negativ ENSO-epoke, og gjør at Trinn 3 bare får sunket ett hakk ned fra 0-linjen, lik Trinn 1. Epoken 1946-78 ser således ikke et tretrinns fall lik Epoken 1979-2009(12) ser et tretrinns løft.

Merk hvordan amplitudene i de 'kalde' trinnene tilsynelatende er større enn i de 'varme' – den globale responsen på ENSO-signalet er større begge veier (?). (Merk at tre tidsrom langs den globale kurven er påvirket, i større eller mindre grad, av store stratosfæriske vulkanutbrudd: ~1964-66 (Agung), ~1982-83 (El Chichón) og ~1992-95 (Pinatubo).)


*Jeg har prøvd ut en mengde ulike skaleringer. Det er svært vanskelig å vite hvilken som er den rette. Men jeg har funnet ut at /10 til syvende og sist gir størst forklaringskraft. Det er dog alltid farlig å lese for mye inn i slike 'tillempede' sammenstillinger - litt ulike ting kommer fram ved ulike skaleringer. Tendensen er imidlertid helt klar uansett åssen du vrir og vender på det - du har trinn ned globalt, og du har trinn opp globalt i forhold til ENSO. Jeg har ikke sett på mekanismene for opp- og nedrykk før 1980 (dette er bare en kjapp 'øyemålsøvelse' for å se etter mønstre; datagrunnlaget er lite brukbart hva pålitelighet angår til mer inngående, detaljerte studier). Prosessene bak de to opprykkene i 1987/88 og 1997/98 (de som først og fremst inngår i 'den moderne globale oppvarming') er imidlertid helt klare.

[Okular]

Et spørsmål, Okular. Forstår jeg det rett når jeg tror at du antyder at positive regimeskifter starter med en El Niño, mens de negative starter med en La Niña?

Det er vel nærliggende å tenke det. Men siden 1950 har det kun vært ett slikt nedrykk. Vanskelig å bygge en generell hypotese på ett typetilfelle. Nedrykket i 1945/46 er mildt sagt vanskelig å tolke.

[Okular]

http://www.ecowho.com/foia.php?file=0924.txt

The odd periods are the 1920s and the period from 1940-60. For the latter if the SSTs were adjusted they would look much better.

Den er fin, Jostemikk! Virkelig fin Takk for den!

[Jostemikk]

Dette innlegget er ment å være en tankevekker for alle de som har påstått at mainstream klimaforskere hadde rett, og at "97 % av verdens forskere" mente det samme. De tok nemlig feil. Fullstendig feil. Ikke for å være overdrevent rampete, men jeg fikk så inderlig lyst til å nevne redaktøren i forskning.NO Nina Kristiansen før jeg kommer til hovedpoenget i dette innlegget. På Dagsnytt 18 på NRK radio uttalte hun at the science is settled. Dette programmet ble diskutert på Aftenposten Debatt for de som husker så langt tilbake. I en normal verden ville hun i dag stått i NAV-kø.

Kevin Trenberth uttaler seg om de naturlige havsyklusene som har stukket kjepper i julene for mainstream

Etter at jeg i år har forsøkt peke på disse poengene, stort sett oversett av "skeptikerne", og angrepet av alarmistene, er det med en viss tilfredsstillelse jeg har registrert den globale temperaturutfaltingen, samt "mainstreams" rygging tilbake mot normale observasjoner og normal forskning. Naturen selv sto bak den kortvarige oppvarmingen.

http://www.yaleclimatemediaforum.org/2013/05/wither-global-warming-has-it-slowed-down/

These increases are certainly less than the warming rates of the 1980s and first half of the 1990s of about 0.15 to 0.20 C (.27 and .36 F respectively) and per decade. The earlier period may have provided an unrealistic view of the global warming signal, says Kevin Trenberth, climate scientist with the National Center for Atmospheric Research in Boulder, Co.

"One of the things emerging from several lines is that the IPCC has not paid enough attention to natural variability, on several time scales," he says, especially El Niños and La Niñas, the Pacific Ocean phenomena that are not yet captured by climate models, and the longer term Pacific Decadal Oscillation (PDO) and Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO) which have cycle lengths of about 60 years.

From about 1975, when global warming resumed sharply, until the 1997-98 El Niño, the PDO was in its positive, warm phase, and heat did not penetrate as deeply into the ocean. The PDO has since changed to its negative, cooler phase.

"It was a time when natural variability and global warming were going in the same direction, so it was much easier to find global warming," Trenberth says. "Now the PDO has gone in the other direction, so some counter-effects are masking some of the global warming manifestations right at the surface."

Jeg spurte en gang Pål Prestrud om dette. Et direkte spørsmål. Hvis det var naturlige sykluser som nå bremset ned den globale oppvarmingen og sågar har ført til en global nedkjøling, så må nødvendigvis disse naturlige syklusene ha spilt inn i oppvarmingen etter '76. Han forsvant fra debatten.

[Okular]

Trenberth hadde jo faktisk en gang i tida noe vettugt å si om ENSO og globalt klima. Tisdale har en rekke ganger henvist til artikkelen hans fra 2002: "Evolution of El Niño–Southern Oscillation and global atmospheric surface temperatures", hvor Trenberth og hans medforfattere beskriver flere aspekter ved ENSO-prosessen som har vist seg å danne mye av grunnlaget for hele Tisdales ENSO-'argument'. Bl.a. sier de:

ENSO events contribute to coherent interannual and even decadal fluctuations in the global mean temperature and, as we have shown, the nature of the ENSO contribution is quite complex. Part of it involves the recharge and discharge of heat in the tropical Pacific Ocean. During and following El Niño events the heat from the ocean is redistributed within the tropical Pacific, and much of it is released to the atmosphere, creating local warming. However, a major part of the ocean heat loss is through evaporation, and the heat is realized in the atmosphere as latent heating in precipitation. This diabatic heating drives large-scale atmospheric overturning that influences the response throughout the tropics and subtropics as well as influencing other teleconnections within the extratropics.

og

The negative feedback between SST and surface fluxes can be interpreted as showing the importance of the discharge of heat during El Niño events and of the recharge of heat during La Niña events. Relatively clear skies in the central and eastern tropical Pacific allow solar radiation to enter the ocean, apparently offsetting the below normal SSTs, but the heat is carried away by Ekman drift, ocean currents, and adjustments through ocean Rossby and Kelvin waves, and the heat is stored in the western Pacific tropics. This is not simply a rearrangement of the ocean heat, but also a restoration of heat in the ocean. Similarly, during El Niño the loss of heat into the atmosphere, especially through evaporation, is a discharge of the heat content, and both contribute to the life cycle of ENSO. These observations support the picture put forward by Barnett et al. [1991] based mainly on model results in which the SST anomalies are created by ocean dynamics and response to wind forcing, and not by local surface fluxes. However, the role of the surface fluxes and the diabatic component of the ENSO cycle should not be underestimated, as it has implications for the role of ENSO in climate.

(Jostemikk, nest siste setning i sitatet over gir deg forresten grunnen til at ikke vulkanske stratosfæreaerosoler vil ha skjelnbar innvirkning på SST i NINO3.4-regionen: "(...) SST anomalies are created by ocean dynamics and response to wind forcing, and not by local surface fluxes.")

Faktisk er hele Trenberth et al. 2002 mye av en lissepasning til en som Tisdale, som med den egentlig kun hadde å putte ballen i kassa. Dvs. 'kun' er jo nettopp ikke riktig. Mange kunne jo ha funnet løsningen. Tisdale var den som så den. Med blikket til en ekte goalgetter. En ordentlig 'Columbi egg'-situasjon. Trenberths artikkel omtaler og beskriver nær sagt alt som er å si om hvordan ENSO styrer det globale klimaet, inkludert mekanismene bak svingningene i havets varmeinnhold samt de atmosfæriske telekoblingene som sprer signalet fra det tropiske Stillehav til andre deler av kloden. Det eneste man ikke kommer inn på, men som man like fullt vagt antyder muligheten for, er hvordan ENSO også er ansvarlig for å ha drevet globale temperaturer opp i trinn under distinkte episoder - den siste brikken i puslespillet, Tisdales oppdagelse. Det nærmeste Trenberth kommer er følgende (og svært interessante) uttalelse:

The main tool used in this study is correlation and regression analysis that, through least squares fitting, tends to emphasize the larger events. This seems appropriate as it is in those events that the signal is clearly larger than the noise. Moreover, the method properly weights each event (unlike many composite analyses). Although it is possible to use regression to eliminate the linear portion of the global mean temperature signal associated with ENSO, the processes that contribute regionally to the global mean differ considerably, and the linear approach likely leaves an ENSO residual. We have shown here that 0.06
C of the warming from 1950 to 1998 can be accounted for by the increased El Niño phase of ENSO. The lag of global mean temperatures behind N3.4 is 3 months, somewhat less than found in previous studies. In part, this probably relates mostly to the key ENSO index used, as the evolution of ENSO means that greater or lesser lags arise for alternative indices that also vary across the 1976/1977 climate shift.

Merk at de her nevner 'the key ENSO index used', altså NINO3.4. De trekker ikke selv koblingen, men har man blikket og bakgrunnsforståelsen med seg skjønner man at det nevnte 'ENSO residual' altså er å finne utenfor dette indeksområdet - NINO3.4 fanger ikke inn alle de ENSO-relaterte prosessene, verken oseaniske eller atmosfæriske. Og det er nettopp dette Tisdale har tatt tak i og gått videre på. Og han har vist gjennom de observasjonelle data fra Stillehavet og resten av verden nettopp hvor og hvordan denne 'residualen' har oppstått.

De nevner også 'the larger events' som særlig avgjørende. Det er disse som er så kraftige at de makter å heve seg over den normale støyen i de globale data, som jo tross alt omfatter flere hundre millioner km² med hav og land utenfor Øst-Stillehavet. Det er de som skaper hovedutslagene på den globale temperaturkurven. De mindre kan fort selv drukne bort i den globale støyen, selv om Øst-Stillehavet (NINO3.4) fortsatt holder den globale retningen stramt i tømmene. Igjen er dette noe Tisdale har tatt tak i ved å fokusere på hva som faktisk skjer under disse store episodene. Merk, siden 1970 er de primære episodene samlet i helt distinkte sekvenser adskilt av flerårsperioder med sekundære episoder: La Niña - El Niño - La Niña - nøytral/positiv - La Niña - El Niño - La Niña - nøytral/positiv osv., osv. Og, med unntak av El Niño 1972/73, på motsatt side av 'Det store klimaskiftet', temaet for denne tråden, har trinnskiftene alltid funnet sted under og like etter de store solitære El Niñoene. Mønsteret er helt entydig.

Grunnen til at jeg trekker fram Trenberth et al. 2002 her på denne tråden er imidlertid beskrivelsen av Det store klimaskiftet 1976/77, som jeg bestemt mener i rent oseanisk/atmosfærisk henseende egentlig fant sted i 1978/79. Hva var annerledes i Stillehavet før og etter dette skiftet? Det er selvsagt et komplekst problem, og Trenberth gir ikke hele svaret. Men han gir en interessant beskrivelse av en generell og temmelig diametral forskjell i utviklingen av El Niño-episoder før kontra etter:

An important factor to be recognized in the evolution of SST patterns with ENSO and its changes over time is the 1976-1977 climate shift of ENSO activity toward more warm phases after about 1976 (...), which is very unusual given the record of the previous 100 years (...), and has been linked to decadal changes in climate throughout the Pacific basin and to changes in evolution of ENSO (...) Before 1976, ENSO events began along the west coast of South America and developed westward. In contrast, after 1977 the warming developed from the west, so that the evolution of ENSO events changed abruptly about 1976/1977 (...).

(...) the climate shift in 1976/1977 seems to have been a major factor in fundamentally altering the evolution sequence of ENSO events. This suggests that the subsurface ocean evolution since 1980, which has become the paradigm for ENSO, may not be robust across all events and/or that the links between the subsurface and the surface may have changed. Mechanisms for warming in the tropical Pacific depend on a balance of terms within the ocean (...), and this balance may have shifted. For instance, vertical temperature gradients and upwelling in the eastern tropical Pacific play a key role in westward development, while eastward development relies more on east-west temperature gradients [termoklinen] and advection in the central tropical Pacific.

Denne endringen i utvikling kan ses her (Fig. 8 fra Trenberth et al. 2002):



Venstre kolonne perioden 1950-78, høyre kolonne perioden 1979-98. Øvre panel 8mnd før NINO3.4-toppen, andre panel 4mnd før, midtre panel på NINO3.4-toppen, fjerde panel 4mnd etter, nedre panel 8mnd etter.

Det hele framstår ganske så subtilt, men innvirkningen på det globale klimaet i det lange løp var selvsagt betydelig.

[Okular]

Det subtile ved det hele kan illustreres ved denne grafen:



Dette er NINO3.4 (rød) vs. Øst-Stillehavet (blå) i reelle anomalier. Man ser at NINO3.4-anomalien faller godt under Øst-Stillehavskurven ved La Niña og løfter seg over ved El Niño. I nøytralt lende ligger de to sånn noenlunde på nivå. Progresjonen i grafen over kan billedliggjøres ved følgende kartserie:



Hvert kart representerer et årssnitt av SSTa for Øst-Stillehavet (NINO3.4-regionen i det sorte ekvatoriale rektangelet), fra juli til juni, altså over toppen av ENSO-episodene. Kartene korresponderer til de vertikale årssegmentene i grafen over. Det man kan få inntrykk av er at fra og med 1978/79 gjenfinnes veldig mye varme i Øst-Stillehavet utenfor NINO3.4-regionen, varme som nesten snarere synes å overtreffe heller enn å gjenspeile/henge etter nettopp NINO3.4. (Merk at normalen for både kart og graf er satt til 1950-78.)

Men betyr det noe? Og i så fall hva? Eller er det bare slik det er under nøytrale ENSO-forhold? Så snart El Niño 1982/83 slår til, er varmen tross alt konsentrert i NINO3.4-regionen igjen.

Vel, utfordringen er altså å tyne et tydelig signal ut av dette på noe vis. Hvordan gjør vi det? Vel, vi kan rett og slett minske NINO3.4-signalet ned til et nivå hvor det matcher Øst-Stillehavets. Da ser sammenstillingen plutselig slik ut:



Og voilà! Skiftet trer tydelig fram.



Det interessante (og helt avgjørende, slik jeg ser det) er at det globale opprykket relativt til NINO3.4 i 1978/79 har sin opprinnelse i Øst-Stillehavet. Dette er akkurat motsatt situasjon fra de påfølgende opprykkene, i 1988 og 1998 (samt forsøket i 2010), som har sin helt klare opprinnelse i Vest-Stillehavet, og hvor Øst nettopp ikke rykker opp jevnført med NINO3.4:



Det store faseskiftet i 1978/79 var altså et distinkt øst-stillehavsskifte, mens modusskiftene som fulgte (inne i den samme 'varme' fasen) var like distinkte vest-stillehavsskifter. Mon tro om ikke alle ENSO-faseskifter har sitt utspring i Øst-Stillehavet ...?

[Obelix]

Trenberth hadde jo faktisk en gang i tida noe vettugt å si om ENSO og globalt klima. [...]

Faktisk er hele Trenberth et al. 2002 mye av en lissepasning til en som Tisdale, som med den egentlig kun hadde å putte ballen i kassa. Dvs. 'kun' er jo nettopp ikke riktig. Mange kunne jo ha funnet løsningen. Tisdale var den som så den. Med blikket til en ekte goalgetter. En ordentlig 'Columbi egg'-situasjon. Trenberths artikkel omtaler og beskriver nær sagt alt som er å si om hvordan ENSO styrer det globale klimaet, inkludert mekanismene bak svingningene i havets varmeinnhold samt de atmosfæriske telekoblingene som sprer signalet fra det tropiske Stillehav til andre deler av kloden. Det eneste man ikke kommer inn på, men som man like fullt vagt antyder muligheten for, er hvordan ENSO også er ansvarlig for å ha drevet globale temperaturer opp i trinn under distinkte episoder - den siste brikken i puslespillet, Tisdales oppdagelse.

Så hva er det som som gir havet sin temperatur? Havet selv, eller sola's stråler?

[Jostemikk]

Takk skal du ha, Okular. Dette blir mer og mer interessant, og det trer fram en tydeligere og tydeligere sammenheng. Den animasjonen din er god som gull.

Jeg må lese gjennom det du har skrevet et par-tre ganger til, og som sådan har jeg bare tre litt generelle kommentarer akkurat nå. Det ene er at Kevin Trenberth ikke kunne ta "den helt ut". Han så nok mye av det samme som Tisdale, men kunne av hensyn til The Cause, ikke gi en full beskrivelse av ENSO-prosessen koblet opp mot den totale globale påvirkningen gjennom hav- og atmosfæresirkulasjonene.

Angående Bob Tisdale, så er måten han fant fram til de relevante sammenhengene genialt enkel sett i ettertid. Slik er det ofte med det geniale. Det er så enkelt at det er umulig å finne for de fleste av oss.

Jeg er helt enig med deg i din fastsetting av når Det store klimaskiftet startet. Jeg mistenker at det jeg selv og andre har gjort for å tallfeste det har vært å automatisk starte med den oppadgående trenden fra det laveste punktet ca. '76, uten å se på når selve prosessen for det store skiftet startet i Stillehavet.