Fremskrittspartiet setter på klimahåndbrekket

[Jostemikk]

Dette må være den beste klimanyheten her til lands på ei god stund. Fra dagens Aftenposten:

Fremskrittspartiet vil ha ny klimakamp

«Nye forskningsrapporter reiser tvil om det finner sted menneskeskapt global oppvarming», mener Frp-ledelsen.

[stjakobs]

Dette kan være det som skal til for at de andre partiene må ta til vettet. Dersom dette gir positivt utslag på meningsmålingene til FRP, må jo noen av de andre partiene også reagere!

Jeg kan ikke tenke meg annet enn at media da også vil måtte se på problemstillingen.

[BorisA]

Dette kan være det som skal til for at de andre partiene må ta til vettet. Dersom dette gir positivt utslag på meningsmålingene til FRP, må jo noen av de andre partiene også reagere!

Jeg kan ikke tenke meg annet enn at media da også vil måtte se på problemstillingen.

Vi får krysse fingrene for at så skjer, men jeg tror det ikke før jeg får se det.

[Amatør1]

Det er en interessant utvikling i det politiske rommet, ingen tvil om det. At de sier «Ingen hysterisk klimapolitikk med Frp» er å karakterisere klimapolitikken slik den er, på en måte som ingen andre gjør her til lands. Pluss i margen for det.

Men om man skulle komme med noen motforestillinger, opplever jeg at FrP har vært gjennomgående vinglete i denne saken, og er derfor ikke spesielt troverdige. FrP er jo av og til gode værhaner som evner å se tidlig hvilken vei vinden blåser. Men værhaner har en lei tendens til å snu.

At FrP-ledelsen viser til at «Nye forskningsrapporter reiser tvil om det finner sted menneskeskapt global oppvarming» illustrerer poenget mitt. De har ikke forstått det vesentlige i klimadebatten, og fortsetter å argumentere på alarmistenes måte.

Poenget er ikke at det har kommet ny forskning som vi ikke har hatt tilgang til tidligere. Poenget er at det i årevis har vært klinkende klart at klimaforskningen markedsført i IPCC-regi har vært basert på forskningsjuks, samtidig som det totale fravær av empirisk grunnlag for påstandene har vært skrikende. Det er dette et politisk parti burde kritisere, ikke om det har kommet enda en "rapport" som hevder det ene eller det andre.

I normal vitenskap framsettes hypoteser som sjekkes mot empiriske måledata. I post-moderne klimaforskning framsettes hypoteser basert på klimamodeller (=dataprogrammer) som om de var fakta. Istedet for å sjekke hypotesene mot empiriske måledata, modifiseres måledataene fortløpende slik at de passer med hypotesene. Slik er juks. Siden det er så store pengebeløp innvolvert er det i tillegg kriminell virksomhet som bør bringes inn for rettsvesenet.

Det er interessant når et større politisk parti viser tegn til opposisjon mot det politiske konsensus, men jeg skulle gjerne sett at det ble gjort med større grad av troverdighet og substans.

[stjakobs]

Husk at for politikerne er det antall stemmer som teller, ikke vitenskapelig argumentasjon.  Det er langt mellom politikere som har studert realfag (Muligens med noen hederlige unntak for de som eventuelt har tatt landbrukshøyskolen på Ås).

Dersom vi - stemmekveget - protesterer kraftig nok mot klimaekstremismen, vil nok det kunne gi seg utslag i partipolitikken, uavhengig av vår argumentasjon forøvrig.

[Bebben]

Husk at for politikerne er det antall stemmer som teller, ikke vitenskapelig argumentasjon.  Det er langt mellom politikere som har studert realfag (Muligens med noen hederlige unntak for de som eventuelt har tatt landbrukshøyskolen på Ås).

Dersom vi - stemmekveget - protesterer kraftig nok mot klimaekstremismen, vil nok det kunne gi seg utslag i partipolitikken, uavhengig av vår argumentasjon forøvrig.

Klimasaken er spesiell, eller sær, på den måten at vi har en gruppe forskere som leker politikere (f.eks. Drange, Alfsen), samtidig som vi også har politikere som leker forskere (f.eks. Støre, Gore).

Det finnes en grunn (eller flere grunner) til at dette er to forskjellige yrker, men det ser ikke ut til å være fullt ut forstått overalt. Forskere skal forsøke å finne fram til et mest mulig objektivt grunnlag for politiske beslutninger. Politikerne skal på sin side bruke dette grunnlaget når de nødvendigvis må veie mange hensyn mot hverandre for å komme fram til en best mulig politikk, som (ideelt sett) folket sier sin mening om.

I klimasaken er disse rollene til dels sauset sammen, i tillegg til at en del forskere framstår som nei er rene aktivister, i betydningen sentrale medlemmer av aktivistgrupper (leder av Cicero = styremedlem i WWF).

Men hva er de politiske realitetene i klimasaken? Med det momentumet klimarørsla fikk i perioden 1995-2009 hadde de vunnet både politikere og opinon. Så hvorfor skjedde ingenting? (Annet enn symbolpolitikk, mageplask i andedammen i stedet for månelanding, noen vindmøller og solcellepaneler for syns skyld, en molbopolitikk med elektrifisering av sokkelen og noen skatter og avgifter i hytt og vær. Ja og mer penger til klimaforskning, så klart.)

Svaret er antakelig enkelt - verden trenger energi, og troverdige alternativer til olje, gass og kull er ikke tilgjengelige per i dag, med delvis unntak for kjernekraft for relativt rike land. Hadde troverdige alternativer vært der, hadde de vært gjennomført for lenge siden.

Ekstreme krefter innen klimarørsla ønsker verden underlagt et "Pol Pot-style" FN-regime utenfor all demokratisk kontroll. Men hva slags energi skal de bruke? Det er neppe bærekraftig det heller.

OK det jeg mener, er vel at Fremskrittspartiet (og de andre partiene) burde konsentrere seg om politikken og ikke forskningen. Ingen lov i Norge (eller verden) sier at de er pliktige å gå den veien fingeren til aktivist-klimaforskerne peker.

[stjakobs]

Amen!

[jarlgeir]

Amatør1 har en del gode poenger her.

Problemet er at vi ikke vet hvem det er som er ulne og uklare. Er det journalisten eller FrP eller begge deler?

Det enkle faktum at den globale oppvarmingen stanset i 1998 er ikke nevnt.

Det er som kjent ikke tvil om at det har funnet sted menneskeskapt global oppvarming før 1998. Ikke dekket i omtalen.

Andre Vesentlige spørsmål:
Hvorvidt AGW er så stor at den i det hele tatt er målbar med dagens teknologi, og hvorvidt den er vesentlig i forhold til naturlige klimasviningninger. Overhodet ikke nevnt.

At det ikke fins fnugg av bevis for at CO2 er den skyldige her, er heller ikke nevnt.

Dette kommer fra Buskerud FrP, og for Siv jensen er det bare et av mange dokumenter hun må administrere på landmøtet. FrP's klimapolitikk har tidligere fremstått som ullen, misforstått og uten noen klar argumentasjon.

Journalisten er for meg ukjent i klimaspørsmål. Og Aftenposten har ikke lengre solid bakgrunn for egne meninger, blekka minner mere om et reir med gjøkunger.

[ebye]

Klimasaken er spesiell, eller sær, på den måten at vi har en gruppe forskere som leker politikere (f.eks. Drange, Alfsen), samtidig som vi også har politikere som leker forskere (f.eks. Støre, Gore).

Det finnes en grunn (eller flere grunner) til at dette er to forskjellige yrker, men det ser ikke ut til å være fullt ut forstått overalt. Forskere skal forsøke å finne fram til et mest mulig objektivt grunnlag for politiske beslutninger. Politikerne skal på sin side bruke dette grunnlaget når de nødvendigvis må veie mange hensyn mot hverandre for å komme fram til en best mulig politikk, som (ideelt sett) folket sier sin mening om.

I klimasaken er disse rollene til dels sauset sammen, i tillegg til at en del forskere framstår som nei er rene aktivister, i betydningen sentrale medlemmer av aktivistgrupper (leder av Cicero = styremedlem i WWF).

Her treffer du en eller flere spikre på hodet, Bebben.

Det er en ubegripelig sammenblanding av roller. At politkerne blander er jo så sin sak, men at de som påstår å være forskere ikke klarer i skille disse rollene - forsker/politiker fra hverandre, er skremmende og dramatisk. Mellom de to gruppene har vi rådgiverne, direktoratet, med byråkrater. Litt forenklet, de (skal) hente(r) resultatene fra forskerne og formidle til politikerne, dokument til "beslutningstagerne". Og her svikter det fullstendig kan det se ut som. Blant byråkratene er det nærmest bare ja-mennesker, klakkører. Hvor er de kritiske røstene? De bli antakelig kvalt med, bevare meg, mulig trussel om oppsigelse?

Hvis rådgiverne rekrutteres fra alarmistorganisasjonene, er jo resultatet gitt. Kritiske røster finnes ikke, klimaboblen vedlikeholdes.

Dette temaet har vi diskutert før en gang, husker ikke hvor?   

[Telehiv]

Her er et bra eksempel på hva det koster å ha klimaforvillede og vitenskapelig bevisstløse politikere vimende rundt i energilandskapet vårt:

http://www.na24.no/article3374535.ece

[ConTrari]

Klimasaken er spesiell, eller sær, på den måten at vi har en gruppe forskere som leker politikere (f.eks. Drange, Alfsen), samtidig som vi også har politikere som leker forskere (f.eks. Støre, Gore).

Det finnes en grunn (eller flere grunner) til at dette er to forskjellige yrker, men det ser ikke ut til å være fullt ut forstått overalt. Forskere skal forsøke å finne fram til et mest mulig objektivt grunnlag for politiske beslutninger. Politikerne skal på sin side bruke dette grunnlaget når de nødvendigvis må veie mange hensyn mot hverandre for å komme fram til en best mulig politikk, som (ideelt sett) folket sier sin mening om.

I klimasaken er disse rollene til dels sauset sammen, i tillegg til at en del forskere framstår som nei er rene aktivister, i betydningen sentrale medlemmer av aktivistgrupper (leder av Cicero = styremedlem i WWF).

Men hva er de politiske realitetene i klimasaken? Med det momentumet klimarørsla fikk i perioden 1995-2009 hadde de vunnet både politikere og opinon. Så hvorfor skjedde ingenting? (Annet enn symbolpolitikk, mageplask i andedammen i stedet for månelanding, noen vindmøller og solcellepaneler for syns skyld, en molbopolitikk med elektrifisering av sokkelen og noen skatter og avgifter i hytt og vær. Ja og mer penger til klimaforskning, så klart.)

Svaret er antakelig enkelt - verden trenger energi, og troverdige alternativer til olje, gass og kull er ikke tilgjengelige per i dag, med delvis unntak for kjernekraft for relativt rike land. Hadde troverdige alternativer vært der, hadde de vært gjennomført for lenge siden.

Ekstreme krefter innen klimarørsla ønsker verden underlagt et "Pol Pot-style" FN-regime utenfor all demokratisk kontroll. Men hva slags energi skal de bruke? Det er neppe bærekraftig det heller.

OK det jeg mener, er vel at Fremskrittspartiet (og de andre partiene) burde konsentrere seg om politikken og ikke forskningen. Ingen lov i Norge (eller verden) sier at de er pliktige å gå den veien fingeren til aktivist-klimaforskerne peker.

Det både forskere og politikere forhåpentligvis kan lære av klimasaken, er at like barn leker best, selv om andre ungers leketøy kan være svært så spennende å låne.

Skomaker bli ved din lest -værvarlser bli ved din blest. Og politikere må forholde seg til det faktum at temperaturer kan gå både opp og ned, akkurat som meningsmålinger. Hvis man vil spekulere i psykologiske fantasier, kan man jo stille spørsmålet om politikerne er så opphengt i global oppvarming fordi de underbevisst lengter etter meningsmålinger som ser ut som hockeykøller.

Jeg oppfatter ikke at Frp er noen værhane i denne saken, men heller at de har mer eller mindre offisielt sittet på gjerdet, og har vurdert situasjonen slik at tiden er kommet for å slå sprekker i det politiske klimakonsensus -sikkert med tanke på deres analyse av opinionen mer enn av faglige grunner, men de er tross alt politikere, og deres jobb er ikke å formidle vitenskapelig sannhet.

I nyere norsk politisk historie er det et mønster som viser at der Frp går foran, følger andre partier etter, når de regner med at folk flest har glemt hvem som først kom med ideen. Ut fra dette bør det være mulig å spå en klimafaneflukt hos Ap, kanskje raskere i denne saken enn ellers, for skeptikerne i Ap har sterke støttespillere i LO og andre i næringslivet.

Med en ny regjering etter valget neste år, kan Jonas & Jens stille og rolig la de nye kostene begrave både månelanding og klimakutt, og trøste seg over nederlaget med passende krokodilletårer for en sak de slapp å svikte selv.

[ConTrari]

Dette må være den beste klimanyheten her til lands på ei god stund. Fra dagens Aftenposten:

Fremskrittspartiet vil ha ny klimakamp

«Nye forskningsrapporter reiser tvil om det finner sted menneskeskapt global oppvarming», mener Frp-ledelsen.

Kan bli familiedrama også, for hvem leder WWF i Norge? Søstera til Siv.

Med en ny regjering neste år, der Frp enten er med eller er støttespiller, kan det være duket for kutt både her og der, ikke minst i regjeringens overdådige finansiering av WWF.

[Telehiv]

Ja,

nå går vi virkelig spennende tider i møte:

Med søstra til Siv som leder for WWF og FrP i regjering, vil klimakampen kunne bli avgjort som en intern slektsfeide i familien Jensen.

[Jostemikk]

Det som forvirrer meg en smule angående denne saken er at et fjernsynsintervju med Siv Jensen i fjor sitter fastspikret på netthinnen. Hun la ansiktet i meget alvorlige folder, og forsikret intervjueren om at Frp. virkelig tok klimasaken på alvor og erkjente problemet.

Hvis det som nå skjer ikke er Jensens egentlige mening, må det være andre i partiet som pusher fram Frps skeptiske side. I så fall, hvem?

[ConTrari]

Men..men, hvor er Mathismoen?? Dette er riktignok mest en artikkel om norsk politikk, men han er da "leder for politisk redaksjon" eller noe sånt?

Kan man tenke seg at han kunne klare å skrive setninger som:

"Buskerud Frp har fremmet et resolusjonsforslag under tittelen «Ingen hysterisk klimapolitikk med Frp». Der blir en rekke krisescenarier avfeiet som «kraftig overdrevet og til dels uten rot i virkeligheten»."

Tastaturet hans hadde stokket seg bare ved tanken. Nervetrådene fra hjernen til hånden hadde gått til streik. Nevene hadde knyttet seg i maktesløs angst og agg, og foldet seg i fortvilet bønn til den Allmektige Justator og hans disippel, den himmelpekende Mann.

Fråden hadde fosset fra munnen, så en viss reveforsker hadde glemt alt om klima og vendt tilbake til sin rabies.

Var nok best at Gunnar Magnus skrev den artikkelen, ja.