Arctic Oscillation

[Jostemikk]

Interessant plansje. Det har jo vært hevdet at grand solar max som mange mener fant sted mot slutten av det 20 århundrede egentlig bare var et problem med tellemåten.

RGBrown (professoren fra Duke) har nevnt flere ganger i debatten på WUWT at de siste tiårene av forrige århundre hadde ei mer aktiv sol enn noen gang de siste 15 000 år. Husker jeg ikke feil, var ikke Leif S. helt enig. Det lille jeg har fått med meg om dette, er at effekten i solvariasjonene har blitt redusert kraftig iløpet av et par år. Dette har gjort seg sterkest utslag i TSI-indeksen, som snart er til å overse slik den nå blir fremstilt.

[Okular]

Og vi returnerer til den arktiske oscillasjonen (AO).

Jeg har tidligere koblet AO til den regionale distribusjonen av havets varmeinnhold (OHC) på den nordlige halvkule over de store La Niña-opprykkene 1973(70)-76, 1988-89, 1998(95)-2001 og 2010-12. Et ganske påfallende mønster trådte fram. Den nordlige halvkules ekstratropiske OHC vokste voldsomt mellom cirka 1988/89 og 1999, en drøy tiårsperiode. Før og etter skjedde nærmest ingenting. Med andre ord, de globale OHC-opprykkene på 70-tallet og på 2010-tallet er ikke å gjenfinne overhodet i de nordlige ekstratroper. De to opprykkene på slutten av hhv. 80- og 90-tallet, derimot, gjorde enorme utslag på det nordlige varmeinnholdet. Årsaken til denne diskrepansen kunne synes å være AO som portvokter for den tropisk akkumulerte varmens oseaniske (og atmosfæriske) spredning nordover. En negativ AO er en streng portvokter og slipper lite om noe tropisk varme inn over terskelen. En positiv AO er langt mer imøtekommende og lar varmen strømme nordover.

Nå viser det seg at mye av det samme har skjedd med overflatetemperaturene. Den nordlige halvkules ekstratroper ble varmet opp gode 0,7 grader i to store rykk mellom 1988 og 1999. Før (1970-87) og etter (2000-13) nærmest ingenting.

Signalet fra Det store klimaskiftet i Stillehavet (1976-79) er altså i praksis ikke å finne nord for 30. breddegrad. Klimaskiftet som gjorde seg gjeldende her kom isteden cirka 10 år senere, i 1988/89.

Hvilken betydning har så dette? Har det noe å si for det globale klima at AO veksler på å hindre og underlette den tropiske varmens adkomst nordover mot polstrøkene? Er det ikke bare snakk om regional distribusjon?

Vel, graden av 'regional distribusjon' av varme over kloden, og da især fra ekvator (hvor varmen netto tas imot) til polene (hvor den netto slippes ut), er, som engelskmennene så fint sier det, 'part and parcel' av hva dette handler om - kjernen, essensen.

Slippes relativt mye varme fra ekvator til polene, synker varmegradienten og global snittemperatur stiger. Slippes relativt lite varme fra ekvator til polene, stiger varmegradienten og global snittemperatur synker. (Under istiden f.eks. var temp-gradienten fra tropene til de høyere breddegradene enorm. Svært lite varme slapp ut av tropene/subtropene, trolig pga. de kjempemessige og svært stabile trykkcellene som lå over og rundt de store isdekkene. I dag ser vi dette på den sørlige halvkule, med et kraftig høytrykk over Antarktis-platået og en like kraftig og stabilt lavtrykksbelte rundt. Noe tilsvarende fantes trolig på den nordlige halvkule under istiden, men ikke lenger i dag. Med slike enorme og fastlåste varmegradienter falt den globale snittemperaturen naturlig nok langt under dagens.)

Dette er det grunnleggende prinsippet.

Vel,

Her er temperaturanomaliene for nordlige halvkules ekstratroper fra 1930 til i dag ifølge HadCRUt4:


Fra 1930 til 1987 skjer ikke stort, kun en generelt svakt synkende trend over en kurve som svinger i rykk og napp. Det store klimaskiftet i Stillehavet er markert med bred mintgrønn søyle. Det er vanskelig å se toppen som følger etter som et klart trinnskifte; den synes heller som et positivt utslag i en generell kjølig periode mellom ~1964 og 1987. Det som skjer i og i etterkant av 1988 er langt mer slående.

Her er utviklingen i temp-anomalier i samme periode for de tropiske og de tempererte/polare sonene på den nordlige halvkule:


Ingen tvil om at de nordlige områdene gjør kraftigere utslag både opp og ned enn de ekvatoriale. Og slik svinger også differansen dem imellom (gradienten sør-nord) over tiår (anomalier over og under nullverdien):


Så snart jeg så denne grafen gjenkjente jeg et mønster. Og det var bare én ting å gjøre: Finne fram 'AO vinter'-grafen og legge over. Det så slik ut:


Kan det bli mye klarere?

Så er det selvsagt det evige spørsmålet om hva som forårsaker eller driver hva? Høna og egget. Men at det er et storslagent samspill mellom den tropiske varmemottaksprosessen (ENSO) og de atmosfæriske portvokterne mot polene i nord og sør (AO og AAO) som behandler varmedistribusjonen i hver retning, bør det være liten tvil om.


Willis Eschenbach påpekte noe klokt på WUWT her forleden i tråden om PDO. Jeg vet at Jostemikk allerede har sitert ham, men det skader ikke å gjenta det her:

On an inter-annual scale, when heat builds up in the tropical Pacific, once it reaches a certain threshold the El Nino/La Nina alteration pumps a huge amount of warm water rapidly (months) to the poles.

Finally, on a decadal scale, the entire North Pacific Ocean reorganizes itself in some as-yet unknown fashion to either aid or impede the flow of heat from the tropics to the poles.

- - -

(...) we don't know what the physical mechanisms involved in the shift might be. My speculation, and it is only that, is that there is some rapid and fundamental shift in the pattern of the currents carrying the heat polewards. The climate system is constantly evolving and reorganizing in response to changing conditions.

As a result, it makes perfect sense and is in accordance with the Constructal Law that when the sea temperature gradient from the tropics to the poles gets steep enough, the ocean currents will re-organize in a manner that increases the polewards heat flow. Conversely, when enough heat is moved polewards and the tropics-to-poles heat gradient decreases, the currents will return to their previous configuration.

Dette gjelder åpenbart ikke bare Nord-Stillehavet, men også Nord-Atlanteren. AO og dennes samspill i Stillehavet med Aleutian Low (AL) og i Atlanterhavet med North Atlantic Oscillation (NAO) er en sterkt mistenkt iverksetter og mekanisme.

[Jostemikk]

Godt utført arbeide, Okular. Takk!

Jeg har bare så vidt begynt å pirke borti dette med hva som driver AO. At AO har enorm dominans på været blant annet i Norge vet jeg vi begge er enige om. Høna eller egget? Det er sannelig ikke så enkelt å finne ut av dette. Jeg har ikke noe svar denne gang heller, men det finnes hint og indikasjoner i mange publikasjoner, også forbausende mange år tilbake.

Skal tygge litt på dette i sommer, samt en idé jeg har fått angående konveksjonsbrems med mulige implikasjoner til flere variasjonsdrivere. Det var en tanke som kom smygende etter at jeg så et program om vortex-kanoner og hvor lite som skulle til for å stoppe effekten. Rett og slett en konveksjonsring skutt ut av en kanon, om jeg skal tolke saken rimelig fritt, for å lage en klimakobling. De skjøt først ned en mur. Deretter satt de opp en smal sperre av kunstig regn mellom kanonen og muren. Noen få regndråper stoppet hele effekten. Det ble henvist til samme fysikk bak lyddempende hjelpemidler under romfergene under oppskyting, og "usynliggjøring" av ubåter. Små hull, små luftbobler, små regndråper.

Nå skal jeg bare skrive ferdig et innlegg til, så tar jeg meg en solid klimaferie. Det er så mange døgnfluer som skal klekke, og så mange skyer som skal studeres når intet skjer langs elva. Kanskje hjernen begynner å fungere igjen også hvis jeg slipper meg "litt nedpå"?

[Okular]

Skal tygge litt på dette i sommer, samt en idé jeg har fått angående konveksjonsbrems med mulige implikasjoner til flere variasjonsdrivere. Det var en tanke som kom smygende etter at jeg så et program om vortex-kanoner og hvor lite som skulle til for å stoppe effekten. Rett og slett en konveksjonsring skutt ut av en kanon, om jeg skal tolke saken rimelig fritt, for å lage en klimakobling. De skjøt først ned en mur. Deretter satt de opp en smal sperre av kunstig regn mellom kanonen og muren. Noen få regndråper stoppet hele effekten. Det ble henvist til samme fysikk bak lyddempende hjelpemidler under romfergene under oppskyting, og "usynliggjøring" av ubåter. Små hull, små luftbobler, små regndråper.

Interessant! Ser jeg fram til å høre mer om ...

Nå skal jeg bare skrive ferdig et innlegg til, så tar jeg meg en solid klimaferie. Det er så mange døgnfluer som skal klekke, og så mange skyer som skal studeres når intet skjer langs elva. Kanskje hjernen begynner å fungere igjen også hvis jeg slipper meg "litt nedpå"?

En ferie fra klimakjøret er deg vel forunt, Jostemikk. Håper 'klimaet' står deg bi i sommer ...

Vi er enige om det meste nå. Den lille vulkansaken vet jeg foreløpig ikke åssen vi skal rede ut og bli enige om (om det er noe vi i det hele tatt må bli enige om), for vi synes å gå inn i den med temmelig diametralt forskjellige utgangspunkt.

Men, men. Sånn er det her i verden. En kan ikke være enig om absolutt alt. "Konsensus" er jo både kjedelig og uvitenskapelig.

Jeg kommer sikkert til å stikke hodet innom og poste et innlegg her og et innlegg der i løpet av sommeren. Ellers har jeg gått og ruget på en egen (engelskspråklig) blogg en stund. Mulig den kommer opp i løpet av sommeren også. Skal i så fall linke ...

Ha en god sommer

[Jostemikk]

Jeg kommer sikkert til å stikke hodet innom og poste et innlegg her og et innlegg der i løpet av sommeren. Ellers har jeg gått og ruget på en egen (engelskspråklig) blogg en stund. Mulig den kommer opp i løpet av sommeren også. Skal i så fall linke ...

Ha en god sommer

Ettersom det ble ei litt ufrivillig pause fra å servere mygg og knott gratis middag, nytter jeg høvet til å kommentere kort. Stikk for all del innom fra tid til annen, Okular. Det er svært viktig, og skal jeg være skikkelig egoist, er det ikke minst viktig for meg personlig.

Å starte en engelskspråklig blogg med alt det stoffet du har å presentere nå synes jeg er en meget god idé, og jeg har sett at Bob Tisdale har oppfordret deg til å gjøre dette. Følg Tisdales råd. Han er en klok mann. En slik blogg kan få stor betydning, Okular. Først og fremst ved at du fortsetter å presentere stoff på så glimrende vis du har gjort fram til nå. Dernest ved at dette vil bli lagt merke til, og ikke minst, ved at det finnes enkelte knep for å få røykt de største grevlingene ut av hiene de gjemmer seg i. Der kan jeg være deg til hjelp når den tid kommer. Man må finne den ømmeste akademikernerva deres, og vite når og hvor hardt man skal trykke...

God sommer til deg og alle andre!

[ebye]

Okular, en engelsk blogg høres interessant, nyttig og forløsende ut. Den vil bli referert når det passer (nesten alltid     ) i MSM-debatter.