Etterlysning: Hvor er drivhuseffekten?

[Bebben]

Dette er riktignok fra bloggen til en journalist, men ser likevel ut til å "fange" noe som ser ut til være sentralt i dagens folketro om "klimagasser", nemlig at CO2 "fanger" ("traps") varme:

Your Hourly Emissions Will Trap an Atomic Bomb's Worth of Heat

Since a gallon of gasoline emits 8.92 kg (19.6 pounds) of CO2, and the average American emits 16.9 metric tons of CO2 a year (2009), a year's worth of emissions from that person traps an incredible 8 × 1017 joules. The Hiroshima bomb had an energy of 63 terajoules (= 1 "Hiro"), so annual US per-capita emissions will trap 12,500 Hiros of heat.

Det hele ser ut til å være en variant av "lavkarbo" overført til "klima" - altså at den varmen som blir "fanget" av CO2, rett og slett bare blir værende der uten mulighet til å slippe bort.

Det som selvfølgelig mangler, både her og i mange andre lignende utsagn, er en henvisning til den fysiske prosessen som skulle forklare at CO2 "fanger" varme på denne måten og akkumuleres på samme måte som en en "Hansa-muskel" hos en grepa ølhund.

Rent vitenskapelig synes dette således å stå nærmere Fedon og Grete Rode enn Planck og Boltzmann.

Og som hovedregelen så også her: begrepene "varme" og "energi" behandles som om de var nøyaktig det samme.

Hvilket forteller meg 2 ting:

1) Dette er ikke knyttet til realvitenskap på annen måte enn ved påstanden om at Appell er en "science" journalist, og

2) Det er umoralsk å begynne med å anklage "the average American" for å slippe ut CO2 når verstingene i klimarørsla slipper ut mange ganger så mye CO2 på vei til Bali, Tahiti, Rio, Durban, København, Cancun osv osv osv osv enn det en gjennomsnittsamerikaner noen gang kan håpe på å stelle is stand i løpet av livet. 

[ConTrari]

"Hansa-muskel" -den liker jeg! Beste pilsen i landet!

[Okular]

6) ordet "konveksjon" forekommer heller ikke - i liket med "konduksjon" eller "varmeledning".

Ei heller fordampning (latent varmefluks) antar jeg. Nei, det hele går på tverke når de behandler jordas overflate som et sortlegeme i vakuum - altså et som, ved termal likevekt, kun kan miste varme gjennom stråling. En slik approksimasjon funker bare ok for TOA. Det er fra dette totale feilpremisset (så åpenbart at man jo kan lure på hva folk tenker med) at Trenberth & Kiehl bl.a. kunne konstruere verdiene for ut- og inn-IR i sitt berømte diagram: hhv. 396 og 333 W/m2 og følgelig grunnfeste illusjonen om en nødvendig massiv 'tilbakestråling' som langt overgår solas innstråling.

Bare tull selvfølgelig.

[Bebben]

ConTrari: Det som går inn som Hansa, kommer ut som Ringnes...

Okular: En eller annen påpekte at i K&T-diagrammet er det en klar vektor opp og en like klar vektor ned i form av "tilbakestråling". Vel, hva gjør man med to vektorer som står mot hverandre? Summerer dem, selvfølgelig. Da står man tilbake med den varmen som er tapt gjennom stråling, men poenget er at de to pilene opp og ned kan ha en hvilken som helst verdi - tenk på et tall - så lenge summen av dem er riktig. Det er denne summen som forteller hvor varmen går, uansett hvor mye opp- og ned-stråling som diktes opp måles eller postuleres. Og temperaturfallet oppover i tropsfæren er nå engang ikke bestemt av denne strålingen eller CO2 eller noe sånt- men av luftens varmekapasitet og gravitasjonen.

Så vidt jeg forstår, bygger K&T-diagrammet på en "flat jord" og en "kald sol" - total solinnstråling deles på 4, slik at i stedet for å ha en varm sol som skinner ned på et stort, men begrenset område - som mest er hav - regner man med en kvart sol som skinner overalt samtidig - både polare strøk og dag og natt er "avskaffet". (Og de kaller skeptikerne for "flat earthers"....)

Med hensyn til dette med å "fange" ("trap") varme, er det jo slik at CO2 absorberer visse bølgelengder av infrarødt - men emitterer dem øyeblikkelig igjen i alle retninger, kalt "scattering" - ikke "tilbakestråling".

"Å fange varme" får meg heller til å tenke på spesifikk varmekapasitet - et tall for hvor mye energi som skal til for å varme opp en viss mengde et stoff 1 Kelvin. Høy varmekapasitet gir langsom oppvarming og langsom avkjøling, slik at man med en viss rett kan si at stoffer med høy varmekapasitet "fanger" varme. Men med mindre jeg har misforstått noe fundamentalt, er ikke varmekapasiteten for CO2 så dramatisk forskjellig fra varmekapasiteten for den dominerende gassen i atmosfæren, som er N2 - det betyr at en slik mikroskopisk endring av forholdet mellom N2 og CO2 som vi har vært vitne til, ikke vil være målbart og enda mindre merkbart. *

Derimot har vann en mye høyere varmekapasitet enn de to, slik at en stor økning i luftfuktigheten må forventes å gi en langsommere oppvarming om dagen (demper temperaturstigningen) og tilsvarende en langsommere nedkjøling om natten (demper varmetapet fordi høy varmekapasitet gir langsom avkjøling).

Observasjon av områder med svært tørr luft ser ut til å støtte dette - i ørkener er det glohett om dagen og iskaldt om natten. Mens i tropiske fuktige områder er det ikke fullt så varmt om dagen, men desto varmere om natten.


* Dette har du vel endel peiling på ebye - håper på en kommentar, særlig hvis jeg tar feil

[Jostemikk]

Bebben, du skrev:

Så vidt jeg forstår, bygger K&T-diagrammet på en "flat jord" og en "kald sol" - total solinnstråling deles på 4, slik at i stedet for å ha en varm sol som skinner ned på et stort, men begrenset område - som mest er hav - regner man med en kvart sol som skinner overalt samtidig - både polare strøk og dag og natt er "avskaffet". (Og de  kaller skeptikerne for "flat earthers"....)

Godt poeng angående hvem som er flat earther's. Postma forsøkte å forklare dette i en rekke monstertråder hos Curry, og ble skambanket og jaget tilbake til hula si av alle, inkludert Curry. Anthony Watts har puttet nettsiden han skriver mest på under en idiot-tittel sammen med Tallblokes. Alt dette vet vi, eller de som har hatt tid til å følge med på denne saken vet det, og da stiller jeg meg som vanlig spørsmålet om hvorfor?

Å fornekte at jorda har natt er vel den største fornektingen i hele klimasaken, er det ikke?

[Bebben]

Hmm Arrhenius (1906) skrev:

The opinion that a decrease of carbonic acid in the air can explain ice-age temperatures is not proved wrong until it is shown, that the total disappearance of carbonic acid from the atmosphere would not be sufficient to cause a lowering of temperatures about four to five degrees.

Dette ble fanget opp av Gerlich og Tscheuschner (2007/2009), som syrlig bemerker:

It is an interesting point that there is an inversion of the burden of proof in Arrhenius' paper, which is typeset in boldface here, because it winds its way as a red thread through almost all contemporary papers on the influence of CO2 of the so-called global climate.

Så intet er nytt under solen... igjen.

[BorisA]

Jeg spør:
Hvor er drivhuseffekten i Edinburgh og Skottland forøvrig?
10-13 grader og regn dagen lang
En oppgitt sommerhilsen fra Skottland.

[Jostemikk]

Uff! Har alle vindmøllene blåst sommeren bort? Du får ha fortsatt god ferie, Boris, til tross for høstværet.

[Bebben]

Jeg spør:
Hvor er drivhuseffekten i Edinburgh og Skottland forøvrig?
10-13 grader og regn dagen lang
En oppgitt sommerhilsen fra Skottland.

Ikke så verst i Bergen i sommer Boris, faktisk ganske tørt, men ørretfisket blir reddet av uvanlig mye snø i fjellet.... Edinburgh er ellers fin den, og whiskyen er vel god?

Fra det ene drivhuset til det andre, Eirik Røhmen aka Trondhjem skriver på Nye meninger (takk til ebye for link) at

CO2 blokkerer strålingsbaserte varmestrømmer. Og når man blokkerer en varmestrøm er det ikke en hypotese at det blir varmere, det er noe alle vet fra egen erfaring. Prøv å åpne alle vinduene i huset ditt en vinterdag, la temperaturen falle, og deretter lukke dem. Da har du blokkert et varmetap fra din stue - og du kommer garanert til å merke at konsekvensen er at temperaturen sitger.

Det artige her er jo at Trondhjem argumenterer for at Wood hadde rett, og ikke Arrhenius: Et drivhus fungerer ved å hindre at den oppvarmede luften blir innestengt og ikke kan stige til værs/strømme ut og erstattes av kald luft - til tross for at glasset i drivhustaket stanser IR-strålingen MYE mer effektivt enn det en mikroskopisk sporgass kan gjøre, selv om den skulle bli mangedoblet.

Drivhuseffekten i Arrhenius' forstand finnes altså ikke - den er eksperimentelt tilbakevist av Wood (1907), replikert av Nahle (2010), og i et tankeeksperiment av Trondhjem (2012).

[Okular]

Drivhuseffekten i Arrhenius' forstand finnes altså ikke - den er eksperimentelt tilbakevist av Wood (1907), replikert av Nahle (2010), og i et tankeeksperiment av Trondhjem (2012).

Den trondhjem'en, den trondhjem'en ...

[Amatør1]

Trondhjem, ja. Så mange ganger som han har skutt seg i føttene, må han vel være helt på knærne....

[Okular]

Hva går egentlig drivhuseffekthypotesen ut på?

God ferietid, godtfolk

Kommentator Nullius in verba har vi vært borti før. Han har det med å sette ting på plass. Så også denne gang. På bloggen til Jennifer Marohasy samt tidligere på Judith Curry sin blogg, beskriver han utførlig hvilken 'drivhuseffekthypotese' vi strengt tatt bør forholde oss til, og hvilken som er fullstendig utdatert.

Dette er noe mange har rotet med (inkludert meg selv), og uhorvelig mye diskusjon kunne vært spart dersom alle var klar over og enige om at denne sistnevnte er ut.

Først hans kommentar hos Jennifer, 22. juli 2012 (How the oceans get warm (Rephrased)):

Heat continuously enters and leaves the oceans by different mechanisms, and the amount of heat accumulated can increase either by increasing the input, or by decreasing the output. The actual mechanism proposed by the IPCC is that it decreases the output. The rate of heat flow across the surface depends on the difference in temperatures. The bigger the temperature distance the faster the upward flow, and warmer air just above the surface reduces that flow. (Wet skin feels warmer in warm air than cold air.)

However, it's not true that the greenhouse effect in a convective atmosphere works by back-radiation. This was Fourier's and Arrhenius's old theory and was falsified around 1900. For a long time the GHE idea was dismissed, but in the 1950s a new theory was developed based on a different mechanism. Serious climate scientists know and use it, but for some reason I don't fully understand they keep on using the old theory in explanations to the public, and a lot of the warmists who cite it don't realise even the mainstream dumped it a century ago.

Nevertheless, there's absolutely no point in debunking the old theory as a way of debunking AGW, since all the climate models use the new one – the one they don't mention.

Rather than go through it all again, I'll refer you to my bits of Judith's summary of the physics – start at the top, then scroll down to the 'radiative-convective perspective': Best of the greenhouse

Incidentally, since liquid water is transparent to visible light and opaque to IR, it acts like an incredibly dense greenhouse gas, emitting intense back-radiation downwards throughout its bulk – and yet leads to no greenhouse warming. The new theory explains this easily – the lapse rate and emission height are both near zero – but the back-radiation argument fails miserably.

Og deretter hos Judith, fra 2010 (linken over):

A great deal of confusion is caused in this debate by the fact that there are two distinct explanations for the greenhouse effect: one based on that developed by Fourier, Tyndall, etc. which works for purely radiative atmospheres (i.e. no convection), and the radiative-convective explanation developed by Manabe and Wetherald around the 1970s, I think. (It may be earlier, but I don't know of any other references.) [1967 synes å være året.]

Climate scientists do know how the basic greenhouse physics works, and they model it using the Manabe and Wetherald approach. But almost universally, when they try to explain it, they all use the purely radiative approach, which is incorrect, misleading, contrary to observation, and results in a variety of inconsistencies when people try to plug real atmospheric physics into a bad model. It is actually internally consistent, and it would happen like that if convection could somehow be prevented, but it isn't how the real atmosphere works.

This leads to a tremendous amount of wasted effort and confusion. The G&T [Gerlich & Tscheuschner] paper in particular got led down the garden path by picking up several 'popular' explanations of the greenhouse effect and pursuing them ad absurdam. A tremendous amount of debate is expended on questions of the second law of thermodynamics, and whether back radiation from a cold sky can warm the surface.

og, ikke minst, beskrivelsen av den egentlige (og altså eneste relevante) hypotesen:

The greenhouse effect requires the understanding of two effects: first, the temperature of a heated object in a vacuum, and second, the adiabatic lapse rate in a convective atmosphere.

For the first, you need to know that the hotter the surface of an object is, the faster it radiates heat. This acts as a sort of feedback control, so that if the temperature falls below the equilibrium level it radiates less heat than it absorbs and hence heats up, and if the temperature rises above the equilibrium it radiates more heat than it is absorbing and hence cools down. The average radiative temperature for the Earth is easily calculated to be about -20 C, which is close enough although a proper calculation taking non-uniformities into account would be more complicated.

However, the critical point of the above is the question of what "surface" we are talking about. The surface that radiates heat to space is not the solid surface of the Earth. If you could see in infra-red, the atmosphere would be a fuzzy opaque mist, and the surface you could see would actually be high up in the atmosphere. It is this surface that approaches the equilibrium temperature by radiation to space. Emission occurs from all altitudes from the ground up to about 10 km, but the average is at about 5 km.

The second thing you need to know doesn't involve radiation or greenhouse gases at all. It is simply a physical property of gases, that if you compress them they get hot, and if you allow them to expand they cool down. As air rises in the atmosphere due to convection the pressure drops and hence so does its temperature. As it descends again it is compressed and its temperature rises. The temperature changes are not due to the flow of heat in to or out of the air; they are due to the conversion of potential energy as air rises and falls in a gravitational field.

This sets up a constant temperature gradient in the atmosphere. The surface is at about 15 C on average, and as you climb the temperature drops at a constant rate until you reach the top of the troposphere where it has dropped to a chilly -54 C. Anyone who flies planes will know this as the standard atmosphere.

Basic properties of gases would mean that dry air would change temperature by about 10 C/km change in altitude. This is modified somewhat by the latent heat of water vapour, which reduces it to about 6 C/km.

And if you multiply 6 C/km by 5 km between the layer at equilibrium temperature and the surface, you get the 30 C greenhouse effect.

It really is that simple, and this really is what the peer-reviewed technical literature actually uses for calculation. (See for example Soden and Held 2000, the discussion just below figure 1. [http://www.gfdl.noaa.gov/bibliography/related_files/annrev00.pdf] It's just that when it comes to explaining what's going on, this other version with back radiation getting "trapped" gets dragged out again and set up in its place.

If an increase in back radiation tried to exceed this temperature gradient near the surface, convection would simply increase until the constant gradient was achieved again. Back radiation exists, and is very large compared to other heat flows, but it does not control the surface temperature.

Increasing CO2 in the atmosphere makes the fuzzy layer thicker, increases the altitude of the emitting layer, and hence its distance from the ground [fordi atmosfærens optiske dybde for IR fra overflaten øker*]. The surface temperature is controlled by this height and the gradient, and the gradient (called the adiabatic lapse rate) is affected only by humidity.

I should mention for completeness that there are a couple of complications. One is that if convection stops, as happens on windless nights, and during the polar winters, you can get a temperature inversion and the back radiation can once again become important. The other is that the above calculation uses averages as being representative, and that's not valid when the physics is non-linear. The heat input varies by latitude and time of day. The water vapour content varies widely. There are clouds. There are great convection cycles in air and ocean that carry heat horizontally. I don't claim this to be the entire story. But it's a better place to start from.

*Man antar at en dobling av CO2 i atmosfæren vil lede til en heving av utstrålingshøyden på ~150 m, noe som, med uendret lapsrategradient, vil lede til en økning i jordas overflatetemperatur på ~1 K, som skal korrespondere med et økt strålingspådriv nedad på 3,7 W/m2. Dette er altså hvor den berømte 1K per CO2-dobling kommer fra. Det er imidlertid et problem med denne verdien, viden proklamert av IPCC som en evig sannhet, som var den hentet fra Moses' to budstavler (altså, skrevet i stein). Kommentator David M. Hoffer spotter en elementær og ganske pinlig feil i grunnpremisset bak denne ene graden. Og merk dere denne oppdagelsen:

[...] I just note that the IPCC calculates CO2 doubling = 3.7 W/m2 = +1 degree. But they also represent the average temp of earth surface as being 15C. Since it would take 5.5 W/m2 to raise temp from 15C by one degree, these numbers seem to contradict one another. 3.7 W/m2 would raise the temp of -20C by one degree.

Upon investigation, it turns out that the calculation is done not against earth surface temp, but against "effective black body" temp of earth, which as it turns out, is about -20C.

Regardless of how one extrapolates the 3.7 W/m2 modeled at TOA to earth surface, one simply cannot come up with a temp change of 1 degree at surface. It would be more like 0.7 degrees, and my assumption (though I have no way of knowing this) would be that even if feedbacks are positive, they would scale in the same manner at surface.

So ... my point is that IPCC numbers, when put into their proper context, do not support +1 degree at earth surface, only +0.7 for doubling of CO2. By extension, feedbacks that would result in 3 degrees at effective black body temp of earth would be more like 2.1 degrees at surface.

Given that the IPCC AR5 is supposedly going to scale back their median estimate even further, to 2.6 including feebacks, my assumption being that this number also is calculated at effective blackbody temps, translates into only 1.8 degrees at surface.

I find that the IPCC documents are consistent in terms of finding the worst possible context to present the numbers, and are extremely vague in that regard to mask the spin they are putting on the issues, and this is a fine example of same. We live on earth surface and that is the temperature we care most about, so those are the numbers which in my opinion the official literature should be discussing.

Some thoughts on radiative transfer and GHGs


Det er verdt å merke seg hva 'Nullius' sier om utstrålingshøyden og den adiabatiske lapsraten: "Increasing CO2 in the atmosphere makes the fuzzy layer thicker, increases the altitude of the emitting layer, and hence its distance from the ground. The surface temperature is controlled by this height and the gradient, and the gradient (called the adiabatic lapse rate) is affected only by humidity."

Overflatetemperaturen er altså ikke lineært kontrollert av hvor høyt utstrålingshøyden ligger. Det er ingen automatikk i at dersom utstrålingshøyden heves, så blir overflaten også varmere. Det er nemlig en faktor til med i likningen: det atmosfæriske vanndampinnholdet. Høydeforskjellen OG gradienten avgjør overflatetemperaturen. Jo fuktigere atmosfære, jo slakere blir gradienten. I realiteten betyr det at jo fuktigere den adiabatiske lapsraten er, jo lavere trenger overflatetemperaturen å være for å balansere utstrålingen.

Nå vil jo mest sannsynlig mer H2O i atmosfæren også gjøre sitt til å heve utstrålingshøyden, akkurat som mer CO2, så effekten går trolig begge veier. Poenget var bare å vise at man ikke uten videre kan trekke lineære konklusjoner ut fra dette oppsettet.

Det som kanskje er mer avgjørende, er i hvilken grad denne mekanismen, som meget mulig i seg selv er reell og som helt sikkert hviler på et trygt fysisk-teoretisk fundament, til syvende og sist har noen skjelnbar NETTOeffekt på den troposfæriske varmebalansen.

For hva observerer vi ved TOA? Er det noe der som tyder på at vi har isolert oss til oppvarming siden slutten av 70-tallet? Nope. IR ut har økt og følger den troposfæriske temperaturutviklingen ganske så slavisk. Hva tyder dette på? At energi INN (fra sola) også må ha økt. Noe observasjonene også antyder. Men når energi INN har økt, da sier det seg jo selv hva som er årsak til strålingsubalansen (og i forlengelsen, oppvarmingen). Det er i hvert fall ikke igjenholding av utgående IR. Økt utgående IR er simpelthen et resultat av jordas arbeid med å holde tritt med den økte energien inn.

Så enkelt burde det være, faktisk. Fin hypotese. Men virker den i praksis? Ikke? Nei vel, tilbake til tegnebrettet.



Det eneste jeg må si meg rett ut uenig med 'Nullius in verba' i, er hans besynderlig autoritetstro forfektelse av de kanoniske 30 (33) gradene med jordisk drivhuseffekt. LRO Diviner-satellitten har målt månens globale snittemperatur over flere døgnsykluser til å ligge et sted mellom -76 og -81 grader Celsius. Månens beregnede sortlegemetemperatur er imidlertid kun -3 grader (270K). Forskjellen ligger trolig helt og holdent i regolittens varmelagringskapasitet (energien som mottas brukes til å varme opp et 3D-sjikt med en viss treghet i ledningsevnen, IKKE en 2D-overflate med perfekt absorptivitet, emissivitet og ledningsevne). Jorda uten atmosfære, skyer og hav hadde hatt akkurat samme albedo og mørke, knusktørre overflate som månen og ville følgelig ha hatt akkurat samme temperatur som sin følgesvenn 1AU fra sola. Dette vil si at jordas reelle 'atmosfæriske varmeeffekt' er på et sted mellom 90 og 96 K, IKKE 30-33; altså ~3X større enn postulert.

Hva gjør dette med den 'egentlige' utstrålingshøyden? Ligger den snarere på/rundt tropopausen? Temperaturen 75-80 minus ligger nok 10-15 grader lavere enn den globalt utjevnede tropopausetemperaturen (-65 C). Andre månetemperaturmålinger har imidlertid vist noe mildere verdier enn de oppgitt over. Vanskelig å si, gitt ...

Uansett, ett eller annet sted her ligger en hund begravet

[Jostemikk]

Dermed ble jeg røsket ut av "sommer"dvalen med et smell.

[Okular]

Dermed ble jeg røsket ut av "sommer"dvalen med et smell.

Trolig er jeg innsvøpt i den samme sommerdvalen, for her trenger jeg sårt hjelp. Her er det noe veeldig rart ute og går.

Se en gang til på figur 1 fra Soden & Held 2000:


Legg merke til hva som står under og sammenstill dette med Nullius' forklaring:

"Note that the effective emission temperature (T_e) remains unchanged."

Utstrålingshøyden øker, men utstrålingstemperaturen forblir den samme. Dette synes jo å være hele poenget med denne hypotesen - jorda er nødt til å stråle ut en viss mengde energi for å balansere innkommende, og dette kan kun gjøres ved en spesifikk temperatur.

Her kommer så problemet mitt. Nullius sier følgende: "Increasing CO2 in the atmosphere makes the fuzzy layer thicker, increases the altitude of the emitting layer, and hence its distance from the ground. The surface temperature is controlled by this height and the gradient, and the gradient (called the adiabatic lapse rate) is affected only by humidity."

Men temperaturen det stråles ut fra er jo den samme. Dersom utstrålingshøyden er hevet, men temperaturen er den samme, må ikke det bety at temperaturen i hele den atmosfæriske søylen under utstrålingshøyden allerede er blitt varmere? Må ikke DET rett og slett være årsaken til at utstrålingshøyden heves i utgangspunktet? Overflaten er blitt varmere, lapsraten forblir den samme - da må man høyere opp i atmosfæren for å finne den ideelle utstrålingstemperaturen.

Argumentasjonen synes altså å gå fullstendig i ring. Det er ingen grunn til at utstrålingshøyden skal heves dersom ikke atmosfæren under den allerede har blitt varmere. Men Nullius sier jo at denne hypotesen hevder utstrålingshøyden sammen med lapsraten kontrollerer overflatetemperaturen. Det påstås at mer CO2 hever utstrålingshøyden og DERIGJENNOM stiger overflatetemperaturen pga. lapsraten nedover i luftsøylen. Men dersom den bare hever utstrålingshøyden og ikke varmer samtidig, så burde jo utstrålingstemperaturen ha blitt lavere og overflatetemperaturen forblitt uendret.

Dette henger ikke på greip. Hva kom først? Høna eller egget?

Nullius, jeg, Soden/Held og Wanabe/Weatherald er jo tydeligvis alle enige om at overflaten ikke kan varmes opp av endret strålingsbalanse, den klassiske 'tilbakestrålinga': "If an increase in back radiation tried to exceed this temperature gradient near the surface, convection would simply increase until the constant gradient was achieved again. Back radiation exists, and is very large compared to other heat flows, but it does not control the surface temperature."

Hva er det jeg ikke har fått med meg her ...?

[Bebben]

Interessant, Okular. Et par ting:

Vedrørende Nullius in Verba har han gjerne rett i at den gjeldende drivhuseffekthypotesen (som brukt også av Hansen) er at tropopausen heves på grunn av økt opasitet for IR-stråling, slik at man får en "lenger vei" ned til overflaten og dermed høyere temperatur. Men jeg kjenner ikke til noen spesifikke observasjoner som støtter en slik hypotese, og jeg heller til den oppfatningen at dette er nok en spekulasjon eller "conjecture" inntil det motsatte er bevist.

(Håper å komme tilbake til Gerhard Kramms innvendinger her.)

Mht til Gerlich og Tseutschner skriver de:

It seems, that the joint work of Moller and Manabe [85] has had a signicant influence on the formulation of the modern atmospheric CO2 greenhouse conjectures and hypotheses, respectively.

[...]

Of course, it may be that even if the oversimplified picture entertained in IPCC global climatology is physically incorrect, a thorough discussion may reveal a non-neglible influence of certain radiative effects (apart from sunlight) on the weather, and hence on its local averages, the climates, which may be dubbed the CO2 greenhouse effect. But then three key questions will remain, even if the effect is claimed to serve only as a genuine trigger of a network of complex reactions:

1. Is there a fundamental CO2 greenhouse effect in physics?
2. If so, what is the fundamental physical principle behind this CO2 greenhouse effect?
3. Is it physically correct to consider radiative heat transfer as the fundamental mechanism controlling the weather setting thermal conductivity and friction to zero?

The aim of this paper is to give an affirmative negative answer to all of these questions rendering them rhetoric.

Jeg stusser også over NiVs utsagn:

[...] that if convection stops, as happens on windless nights, and during the polar winters, you can get a temperature inversion and the back radiation can once again become important.

Ved inversjon har vi for det første ikke "tilbakestråling", men "framoverstråling" fordi luftlagene høyere oppe er varmere enn dem ved bakken. For det andre er denne strålingen like effektiv som en enbeint mann i en rævsparkingskonkurranse, som en viss tallbloke sa... den er så liten at den ikke er obseverbar.

Så når ikke engang framoverstråling kan varme oss, hvordan skal tilbakestråling greie det?

Så det er nok mer enn én hund begravet i drivhusteoriene, ja.