Forskning.no

[Jostemikk]

Kritikkverdig redaksjon i forskning.no

I artikkelen Arktis gror ikke igjen på forskning.no onsdag 13. april 2911, skrevet av journalist Asle Rønning, tar han opp forskning ledet av seniorforsker i NINA, Annika Hofgaard, som uttaler:

- Mange har den oppfatning at skogen beveger seg raskt nordover. Det er imidlertid slett ikke slik at skogen flytter i ekspressfart mot nord.

I kommentarfeltet under artikkelen utviklet diskusjonen seg raskt slik den hadde for vane på forskning.no. Ikke verre, men heller ikke bedre, enn tidligere diskusjoner. Så skjedde det at debattant Ignatius ba debattantene om å oppføre seg. Et velment og meget fornuftig råd.

Debattant Jami sa seg enig i kritikken, og lovte å være overhøflig og saklig fram til førstkommende mandag, for så å se om dette hadde noe for seg. Kommentaren var nok ment humoristisk for å løse litt opp i den dårlige stemningen. For første gang så man antydning til forsoning mellom debattant Klimakaos og Jami, som i høflige og saklige ordelag fortsatte debatten, noe som ikke ble vist særlig hensyn verken fra AGW- eller skeptikersiden. I hvertfall ikke umiddelbart. Andre deltakere i debatten fortsatte å kaste stein i hodet på hverandre, under "diskusjoner" som dreide seg om alt annet enn forskningen artikkelen til journalist Rønning tok opp. Som jeg skrev tidligere, verken verre eller bedre enn den vanlige "debatten". Eller kanskje, litt bedre? For som jeg også har skrevet tidligere, det var klare tegn på forsoning og saklig debattform mellom hund og katt, nemlig Klimakaos og Jami.

Etter dette, la Jami ut et meget omfattende innlegg, og henvendte seg direkte til seniorforsker i NINA, Annika Hofgaard. Dette innlegget dreide seg i all vesentlighet om det samme som er skrevet i bolken Artikler her på klimaforskning. Det dreier seg om saken Den store oppvarmingen i Arktis etter første verdenskrig.

Til tross for likheten, velger jeg å legge ut hele innlegget slik Jami stilet det til Annika Hofgaard. Jeg legger inn henvendelsene til Hofgaard i en litt større skrifttype, og den gjør jeg rød, slik at de som har lest om Den store oppvarmingen tidligere, kan skumme gjennom, og se på de nå tillagte kommentarene. Jeg legger til at Jami takket Hofgaard for hennes bidrag til klimaforskningen, og på slutten av sitt innlegg skrev Jami: Heia NINA! Dette var tydelig et ektefølt kompliment, og dette inntrykket forsterkes av at Jami har forbindelser med forskere i NINA, her fra forskning.no Mandag 18. juli 2011:

Sjokkerende fartøy for fiskeforskere

Norsk institutt for naturforskning (NINA) kjøpte for et snaut år siden en elektrofiskebåt fra USA for en million kroner. Med den kan forskerne kartlegge bestanden av fisk i våre vassdrag mer i detalj enn de hittil har kunnet med konvensjonelle metoder.

Det er ikke framdriften i båten som er elektrisk, men fiskeredskapen. Ved hjelp av to anoder skaper de et elektrisk felt i vannet på opptil 1000 V likespenning i pulser. Dette feltet tiltrekker seg fisken, som også blir slått i svime av det milde elektrosjokket.

Kommer til på dypet

– Med dette forskningsfartøyet når vi fisken også på plasser som hittil har vært for dype og utilgjengelige for oss, sier seniorforsker Jon Museth ved NINA.

Hvorpå Jami kom med denne kommentaren:

Fantastisk forskningsredskap
Skrevet av Jami, 2011-07-18 12:24:25
Attpåtil har jeg vært så heldig at jeg har fått være med Jon Museth noen timer på elva i farkosten. NINA er i ferd med å produsere data om fiskebestandene i elvene våre som for få år siden var lite annet enn en våt drøm.

Her er Jamis henvendelse til seniorforsker Annika Hofgaard i sin helhet:

The 125th anniversary of birth of N.N. Zubov

Nikolay Zubov (1885-1960) is a naval officer, hydrographer, oceanologist, Arctic explorer.  In 1935 he led the scientific part of the first Soviet high-altitude expedition on the icebreaker "Sadko".Nikolay Zubov made the great contribution to the development of the native oceanography. He was among the first to put forward and develop the problem of ice forecasting in the Arctic seas, he also founded the Department of Oceanology in Moscow Hydrometeorological Institute and Moscow State University.



Til Annika Hofgaard, NINA

Jeg håper vi alle kan være i stand til å lære av historien, samme hva vi interesserer oss for, samme hvilke fagfelt man måtte være opptatt av. Kanskje er dette interessant for deg sett i historisk perspektiv? Skal vi vite hvor vi er nå, har jeg alltid ment det kan være greit å vite hvor vi kommer fra. Spørsmålet om hvor vi er på vei er litt av ei nøtt. Her er litt historie som kanskje kan fortelle om forskningen du interesserer deg for. Utdragene er fra boken

Arctic Ice, 1943
N N. Zubov, Naval Captain, Professor, Doctor of Geographical Sciences

http://ia600303.us.archive.org/24/items/arcticice00zubo/arcticice00zubo.pdf

Side 471:

During voyages on the Perseus in 1934 and the Sadko in 1935, I carefully compared the descriptions
of glaciers on Jan Mayen and Spitzbergen in some English sailing directions of 1911 with
what I observed and everywhere I noted a great decrease in size of glaciers.
Ahlman explored the glaciers of Spitzbergen in 1934 and found that these glaciers are now
melting faster than they grow on account of fall of snow. Ahlman terms the rapid receding of the
Spitzbergen glaciers "catastrophic."

Vi mennesker ser ut til å ha en både kort og selektiv hukommelse. Tenk at man betegnet tilbaketrekkingen av isbreer på Svalbard for "katastrofal" allerede i 1934. Ikke akkurat noe barna våre lærer på skolen i dag. Videre på samme side:

Sumgin informed me that the southern boundary of permafrost in Siberia is everywhere receding
northward. In 1837 this boundary, for example, ran somewhat south of the town of Mezen
and was found at a depth of 2 m. In 1933 the Academy of Sciences Expedition found this boundary at
the village of Semzha 40 km further north.

På snaue 100 år trakk permafrosten øst for Kolahalvøya seg tilbake ca 40 km. Jeg antar at den svært markante temperaturøkningen som førte til dette også må ha gjort seg gjeldende i Norge. Dette i sterk kontrast til:

Utvikling av permafrost

Rapporten Klima i Norge 2100 viser til en studie av Isaksen m.fl. 2009, der de analyserte hva den svært varme perioden fra juli 2006 til juni 2007 har hatt å si for temperaturforholdene i permafrosten i Jotunheimen og på Dovrefjell. Middeltemperaturen i 2006-2007 på toppen av permafrosten på Juvasshøe (2,5 m dybde) var hele 0,5 gr.C høyere enn middelet for de foregående årene.

Isolert sett er dette et svært stort avvik for en slik årsmiddeltemperatur. Når vi vet at denne episoden kommer på toppen av en lang periode med kraftig og akselererende temperaturøkning i permafrosten, er resultatene oppsiktsvekkende.

På Dovrefjell viser også observasjonene en oppvarmingstrend siden 2003. Den svært milde høsten 2006 forandret tilsynelatende de termiske forholdene i bakken her og man kan se de første tegnene på at permafrosten her tiner og gradvis tørker opp, etter hvert som isen forsvinner og vannet drenerer i bakken. Dette er i så fall første gang permafrost som tiner, er observert i Norge.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/kampanjer/klimatilpasning-norge-2/bibliotek/kart/permafrosten-varmes-opp.html?id=577197

Dramatisk stigning i årsmiddeltemperaturen på 0,5 grader fra et år til et annet, og hvis forskningen man henviser til er korrekt, første gang man observerer permafrost som tiner. Uff! Disse politikerne våre og forskerne de velger å omgi seg med:-) Men akk, vi må videre. Stadig på samme side:

Starting with 1930, in the whole arctic sector from Greenland to Cape Chelyuskin there has
not been a single anomaly of average annual and monthly winter temperatures, while the positive
anomalies have been very high. Thus, for example, in the winter of 1934-35 the positive anomalies
of average monthly temperature in the region from Dickson Island to Cape Chelyuskin were
from 4° to 10°. In November 1935 the positive anomaly on Spitzbergen amounted to 10°. *
Vize points out that if one compares the average air temperatures on the Fram and Sedov
when the position of these vessels more or less coincided in respect to coordinates (average latitude
of the Fram was 81°59' north longitude, 113°26' east; Sedov, 82° 48' north, 121°30' east) and
in respect to season (November 1893 to August 1895 for the Fram ; November 1937 to August 1939
for the Sedov), it turns out that the average annual air temperature on the Sedov was 4. 1° higher
than on the Fram . In the six months from September through February this difference even
amounted to 7. 5°.

*The deviation of average air temperatures from the 50 year averages exceeded +4° in
January to March, 1921 to 1931.

Dette setter virkelig perspektiv på krigstypene politikere, forskere og media bruker for å fortelle oss at dagens temperaturutvikling i Arktis er farlig, unormal, aldri tidligere har vært sett osv. Det setter i det hele tatt mange påstander i et litt merkelig lys, og jeg føler ikke at jeg er for streng når jeg bruker et slikt uttrykk.

Fra side 472:

3. Rise in temperature of Atlantic water which enters the Arctic Basin. This rise is most
clearly seen in existent systematic observations along the meridian of Kola (33°30' east). Taking
the average temperatures of this section at depths of to 200 m from 69°30' north to 72°20' north,
and dividing existing observations into two periods, cold (1900 to 1906) and warm (starting with
1921), I have obtained a rise of average temperatures for May and August of about 0.7°. From this
it follows that on the average a column of water of the Norwegian current 1 square cm in section
and 200 m high has 14,000 g-cal more heat supply at the present time than at the start of the
present century.
The warming of Atlantic water in the arctic is likewise seen in the following condition: in the
regions adjacent to Spitzbergen and Franz Joseph Land there has recently been observed a rise of
the lower boundary of the cold Intermediate water layer from a depth of 150 to 200 m, as observed
at the start of the present century, to a depth of 75 to 100 m in the present period.
The warming of Atlantic water is still more sharply seen by comparing temperature observations
at the deep water observation stations which the Fram and Sedov made at almost the same
geographical points. Figure 195 shows the vertical distribution of temperatures at two of such
points from which may be seen the extent of the warming of Atlantic water during the past 40 years.
At none of the observation stations of the Fram in the Arctic basin did the temperatures of deep
Atlantic water exceed 1.13°. On the Sadko in 1935 we observed a temperature of Atlantic water of
2.68°, while according to observations of the Sedou in 1938, temperatures of Atlantic water even
in regions North and east of the Fram drift (i.e. , where it should have colder) were up to 1.8°.

Havtemperaturene økte med dertil hørende varmere luft. Hva så med isen i Arktis? Fra samme side:

4. Decrease in ice abundance. We may judge about the decrease in ice abundance in the
Greenland and Barents Seas from the ice maps of the Danish Meteorological Institute. According to
Karelin's reckoning, the ice area in the Greenland Sea in April to August for the period 1921 to
1938 is 15 to 20 per cent less than for the period 1898 to 1920. From my calculations, the ice
abundance in the Barents Sea for the same months from 1920 to 1933 was 12 per cent less than for
the period 1900 to 1919.

Litt om navigering i Arktis og omfanget av den Arktiske oppvarmingen, side 476:

We could cite numerous such examples , but the foregoing are sufficient to show that the navigational
conditions, at least in seas such as the Greenland, Barents and Kara which have been more
completely studied as to ice conditions, have become incomparably easier during the past 10 to 20
years than in previous years.
Due to insiifficiency of observations, the question of warming of the arctic in its whole broad
connotation has been propounded only very recently, namely in connection with preparation for
carrying out the Second International Polar Year, when I had to plan the sea expedition routes in
advance. Certain phenomena connected with warming of the arctic had been noted earlier. For
example, Knipovich was the first to turn his attention to the high temperatures of the Barents Sea
in 1921. This warming was then confirmed in 1923 by our voyage on the Perseus to Franz Joseph
Land without meeting ice.
Still more remarkable is the fact that the warming of the arctic is not confined to any particular
region. In actuality, the same signs of warming of the atmosphere and hydrosphere are found
in the Bering Strait in the Pacific Ocean as in the western sector of the Soviet Arctic.

Vel verdt å merke seg fra siste sitat er reisen med skuta Perseus til Frans Josefs land i 1923. Selv da, kanskje så mye som 15 år før oppvarmingen i Arktis snudde mot 35 år med nedkjøling, gjennomførtes reisen uten at de møtte på is.

Dette var bare noen udrag fra et par sider av det som er en meget omfattende bok om sykliske variasjoner i is, vær og temperatur i Arktis. Jeg var borti denne saken for ca et år siden, og burde sendt en takk dit for at de gjorde meg oppmerksom på både denne boka og alt annet som finnes på us.archive.org. For husfredens skyld sendes den takken via hjerte og tanker.

Håper noe av dette var interessant. Vær, variasjon i isutbredelse, temperatur og permafrost var ikke noe som ble oppfunnet av IPCC og deres forfattere, selv om det kan virke slik i våre tider. Kanskje rykket skoggrensen i Finnmark fram i noenlunde samme tempo i perioden 1910-1940 som det nevnes for siste 30-års periode i kronikken over? Multidekadale klimavariasjoner ble studert intenst for 80, 90 og 100 år siden. I dag forsøker svært mange forskere å underkue interessen for disse. Det er kanskje det største tankekorset av dem alle?

Etter dette innlegget i diskusjonsfeltet hos forskning.no, fortsatte den meget hyggelige og konstruktive tonen mellom debattantene Klimakaos og Jami. Klimakaos ga sågar Jami rett i at det sannsynligvis var like varmt i Arktis på 30- og 40-tallet, samt at temperaturstigningen den gang var like rask og "dramatisk" som den har vært inn i våre dager, fra midten av 70-tallet. Klimakaos gjorde imidlertid et poeng ut av at Jami ved hjelp av Zubovs omfattende dokumentasjon, ikke hadde sannsynliggjort at det var varmere den gang enn nå, noe Jami ga Klimakaos rett i.

Selv gledet jeg meg mye til fortsettelsen av denne diskusjonen. Jami hadde dokumentert nøyaktig det Pål Prestrud og Rasmus Benestad gjentatte ganger hadde krevd: Finn dokumentasjon på oppvarmingen i Arktis på 30- og 40-tallet! Det var nettopp dette Jami hadde gjort, og så vidt meg bekjent, var dette første gang denne dyptgående dokumentasjonen ble lagt fram i den norske klimadebatten. Inntrykket av dette ble forsåvidt forsterket av debattant Klimakaos, som takket Jami for denne dokumentasjonen, og erkjente at han aldri tidligere hadde hørt om denne juvelen i tidlig Arktisk forskning.

Inkvisisjonen la sin klamme og urettferdige hånd på ytringsfriheten

Lørdag formiddag, dagen etter Jamis omfattende innlegg, var dette beskjeden som møtte leserne av tråden på forskning.no:

Leserkommentarfeltet er slått av på grunn av brudd på debattreglene på forskning.no. Vi takker dere som har lagt inn saklige innlegg, og ønsker dere velkommen igjen. Nina Kristiansen, redaktør. 16.4.2011

Spørsmålene man må finne svar på angående dette, er hvorfor redaktør Nina Kristiansen gikk til dette dramatiske skritt. Hvor skilte debattdelen i denne saken seg fra tidligere skittkastingsrunder i debatten på forskning.no? For debatten hadde da ikke vært verre enn vanlig var? Hadde det ikke sågar vært en svært positiv utvikling, der to representanter for hver sin fløy i klimadebatten, Klimakaos og Jami, hadde vist at det gikk an å møte hverandre på halvveien, og å være hyggelige i tonen seg imellom? Denne hyggelige tonen hadde faktisk gjort såpass inntrykk, at flere av de andre deltakerne i debatten holdt seg mer til sak, og mindre til personangrep, så hva i all verden var årsaken til at Nina Kristiansen slettet hele diskusjonstråden?

Hun kan i hvertfall ikke ha satt særlig stor pris på at folk fra de to sider i klimadebatten begynte å diskutere på en sivilisert måte. I hvertfall var ikke dette faktum et så tungtveiende argument at hun valgte å se mellom fingrene angående diskusjonstrådens sedvanlig bråkete start. Og dette er da merkelig? Hun som flere ganger hadde kommet med kommentarer om hvor fortvilt hun var over den håpløse tonen debattantene i mellom i klimasaken. Hun som nærmest desperat har spurt debattantene om råd, slik at ting kunne roe seg litt, slik at de kunne begynne å fremelske saklig diskusjon!

Så til det andre punktet, den mest sannsynlige årsaken til slettingen av alle debattinnleggene i tråden:

Det Kristiansen kaller "mainstream" klimaforskere, er livredde varmeperioden på 30- og 40-tallet!

For å understreke hvor livredde de er, sakser jeg her fra bolken Artikler, Den store oppvarmingen i Arktis etter første verdenskrig:

Hvorfor forteller ikke myndigheter, forskere og media oss om oppvarmingen av Arktis for 70-80 år siden?

Det kan virke som om varmeperioden på 30- og 40-tallet ikke er særlig populær i de kretser. Den rokker ved CO2-hypotsen, og representanter ved norske klimainstitusjoner har forsøkt å undertrykke varmeperioden i flere år, det være seg i kronikker/ordvekslinger på forskning.no, eller på fjernsynsdebatter. Jeg avslutter dette innlegget med å fortelle hvor redde de faktisk er for dette.

I 10TH SESSION OF WORKING GROUP I OF THE INTERGOVERNMENTAL PANEL ON CLIMATE CHANGE, 29 JANUARY ? 1 FEBRUARY 2007, kan man lese dette:

On text noting high decadal variability in Arctic temperatures, Canada, supported by Norway, suggested removing a specific reference to a warm period observed from 1925 to 1945. The Coordinating Lead Authors explained that ?climate sceptics? often point to this warm spell to question the IPCC for not acknowledging such warm spells. Participants agreed to keep the reference. 

Canadas deltakere, støttet av de norske, foreslo å slette henvisningen til varmeperioden i Arktis 1925-1945 fra Summary for policy makers. De norske representantene var:

Eystein Jansen, Bjerknessenteret
Harold Lefferstra, KLIF
Øyvind Christoffersen, KLIF
Christoffer Grønstad, KLIF
Marit Victoria Pettersen, UD

Det må være meget tvilsom praksis å forsøke å få slettet en slik henvisning. At man argumenterer for at varmeperioden den gang ofte blir misbrukt av "skeptikere" er fullstendig uakseptabelt. Forsøker klimamyndighetene våre å redigere historiebøkene? Det ser faktisk slik ut, og dette setter dem i et tvilsomt lys. Et meget tvilsomt lys. Heldigvis ble Canada og Norge nedstemt.

Det finnes mengder med dokumentasjon på at "mainstream" klimaforskere og ledere/ansatte i forskjellige kampanjebedrifter, for eksempel Cicero, med dets direktør Pål Prestrud, gang etter gang har utvist meget stor innsats for å avfeie den sterke oppvarmingen på den nordlige halvkule i 30- og 40-årene. Og dette er det en meget klar årsak til. Så og si alt de har prediket om bevisene for det menneskeskapte utslippet av CO2 og det innvirkning på den globale temperaturen smuldrer bort hvis det viser seg at klimaet har foretatt seg "uforklarlige" krumspring tidligere. Denne varmeperioden, samt middelalderen, er en solid spiker i IPCC-kista. Alt går fullstendig på tvers av "forskningen" til for eksempel Michael Mann og hans famøse, etter hvert beryktede, Hockeykølle. Og uten dette, sitter de nakne tilbake, og avslutningen på skandalen de har vært med å påføre menneskeheten kan lite annet bli enn Snipp, snapp, snute. Så var eventyret ute!

Et reellt spørsmål etter alt dette, må være: Ble redaktør Nina Kristiansen headhuntet inn i stillingen som ny redaktør i forskning.no, da tidligere redaktør Erik Tunstad trakk seg i 2009? Kan det være noe i Kristiansens politiske fortid som forsterker berettigelsen av dette spørsmålet? Politiske sympatier som forsterker inntrykket av respektløsheten for ytringsfrihet? En blind trofasthet overfor autoriteter i klimasaken? Oppslutning om forskning som mest av alt minner om Lysenkoisme? Finnes en sammenheng med redaktør i Aftenposten, Hilde Haugsgjerd, som er tidligere ektefelle av Sigurd Allern, tidligere marxist-leninist, nå professor i journalistikk ved UiO? Aftenposten har som kjent også stengt mulighetene for det frie ord, gjennom å legge ned Debattsentralen?

Tilbake til forskning.no, og begynnelsen på slutten av debattmulighetene

Tre uker etter at Nina Kristiansen slettet innleggene i tråden om vegetasjonens manglende akselerasjon nordover, kom Pål Prestrud med kritikk av seniorforsker Annika Hofgaard i kronikken Et grønnere Arktis, der Jami tydeligvis så sitt snitt til å legge inn noen utklipp fra Zubovs Arktiske forskning, for å erstatte det som Nina Kristiansen slettet.

Nå er det plutselig slutt på den gode tonen mellom Klimakaos og Jami. Klimakaos har gått tilbake til sin sedvanlige og debattødeleggende stil, der mye av hensikten virker å være å feilsitere sine debattmotstandere med å påstå at de har skrevet noe de ikke har gjort, slik at all tid deretter går med på å forsvare seg mot noe man ikke har påstått, eller å drukne debatten i antall innlegg, med personfornærmelser og alle andre triks for å knekke en åpen debatt.

Det går ei skikkelig kule varmt i den debatten, men det er faktisk mange forsøk på forsoning, og bedring av debattklimaet. Les debattinnleggene, så kan dere danne dere deres egne meninger om akkurat det. Som en dokumentasjon på det jeg nevnte om debattant Ignatius tidligere i dette innlegget, uttaler Jami nærmest fortvilt:

Til Ignatius:

Jeg forsøkte! Du vet jeg forsøkte å følge dine meget gode råd!

Redaktør Nina Kristiansen deltar i denne diskusjonen, og nekter på sedvanlig vis å svare på et eneste viktig spørsmål. Her finnes ikke spor av ønsker om å få til en ærlig, åpen og saklig debatt!

To uker etter dette går redaktør Nina Kristiansen ut med dette:

En annen klimadebatt

Vi stenger nå muligheten for lesere til å kommentere klimaartikler, skriver redaktør Nina Kristiansen i denne galliumen. Målet er å fremme en annen og bredere klimadebatt.

Jeg kan lite annet gjøre enn å anbefale Nina Kristiansen å melde seg på verdensmesterskapet i kontradiksjoner. Jeg føler ikke at det er noe behov for å ønske deg lykke til, for med dine kvalifikasjoner er du en selvskreven vinner.

[Amatør1]

Meget interessant Jostemikk! Dette underbygger jo på en eksepsjonelt detaljert måte at det foreligger en strategi fra "en bestemt politisk gruppering", og som går ut på å stenge for åpen klimadebatt i de mediekontrollerte kanalene i Norge. Dette fordi den åpne debatten fører til en konklusjon som ikke samsvarer med den politisk korrekte (og forutbestemte) påstanden om katastrofal menneskeskapt global oppvarming (CAGW).

Vi ser nå at sterke krefter benytter 22. Juli som falskt grunnlag for å forhindre den frie debatten, men det du beskriver beviser at man har jobbet for samme målsetting lenge før den tid, 22. Juli er bare å anse som en "nyttig krise" i denne sammenhengen.

Det du viser til og beskriver på en utførlig måte i artikkelen samsvarer helt med hva jeg har observert og kommentert flere ganger, bl.a. i Mai Fugl Føniks: En annen klimadebatt og i Juli En langsommere debatt - Aftenpostens Debattsentral stengt!.

Åpenhet og demokrati?

[Jostemikk]

Jeg har tenkt mye på en ting de siste par årene, Amatør1. Akp (m-l)s slagord Væpna revolusjon!" På et eller annet tidspunkt i den prosessen, ble det utvist et snev av intelligens, og man kan anta at de innså at dette var fånyttes. Her kommer jeg til mine nevnte tanker. Væpnet de seg med penn i stedet for våpen? Gjennom en stadig klatring i norsk presses hierarki, som forfattere av blant annet lærebøker for grunnskolen osv, har de sakte men sikkert manøvrert seg i posisjon.

Noe sier meg at Mer Demokrat! Mer åpenhet! Styrking av ytringsfriheten! er en indikasjon på at det motsatte er i ferd med å etablere seg. Hvis vi ser på hvilke andre stater som ser/så det som essensielt å fortelle egne innbyggere og resten av verden om hvor demokratiske de er/var, så som Nord-Korea (Den demokratiske folkerepublikken Korea), og tidligere elendighets Øst-Tyskland (Deutsche Demokratische Republik), kan det virke som om vårt eget lille land er ørlite ute av kurs. Det nye Datalagringsdirektivet, samt stengingen av debattmuligheter vi har sett etter 22/7 (klimadebatten i forskning.no allerede i mai), gjør at man i det minste kan undres over tingenes tilstand.

Enkelte ganger virker det som om vår statsminister går på autopilot, og da er hans setninger spekket med nettopp Mer Demokrat! Mer åpenhet! Styrking av ytringsfriheten!. Det er selvsagt stor sannsynlighet for at alt dette kun er noe jeg har hengt meg opp i, og bruker for mye energi på å forstå.

[seoto]

Det med bruk av ordet demokrati er noe jeg begynte å legge merke til å fjor (mulig jeg var i dvale tidligere). Det er to personer som utmerker seg med bruken, vår statsminister og vår utenriksminister, og det er jo de som oftes opptrer i media. Når noen føler behov for å banke ord inn i oss ved slike gjentakelser, begynner mistanken å våkne i meg. Hvorfor føler de behov for å bruke det ordet så ofte?

Jeg skulle ønske de oftere ville bruke ordene "vårt land" og "for Norge" (som neppe er reservert for Kongen?). At en utenriksminister skuer ut over omverdenen ligger vel i jobben, men jeg skulle ønske statsministeren ville slutte å vende oss ryggen for å skue utover verden, og heller skue litt ut over sitt eget land, og hver morgen stille seg selv spørsmålet: "Hva kan jeg gjøre i dag for å gjøre vårt land enda bedre og tryggere?" Hvis han ville, kunne han nok funnet svaret. Er det riktig å misbruke en statsministerjobb ved å sørge for seg selv i jaget etter framtidige æresstillinger utenfor landet vårt?

[Amatør1]

Noe sier meg at Mer Demokrat! Mer åpenhet! Styrking av ytringsfriheten! er en indikasjon på at det motsatte er i ferd med å etablere seg. Hvis vi ser på hvilke andre stater som ser/så det som essensielt å fortelle egne innbyggere og resten av verden om hvor demokratiske de er/var, så som Nord-Korea (Den demokratiske folkerepublikken Korea), og tidligere elendighets Øst-Tyskland (Deutsche Demokratische Republik), kan det virke som om vårt eget lille land er ørlite ute av kurs. Det nye Datalagringsdirektivet, samt stengingen av debattmuligheter vi har sett etter 22/7 (klimadebatten i forskning.no allerede i mai), gjør at man i det minste kan undres over tingenes tilstand.

Jeg har selv benyttet samme argumentasjon mange ganger. Behovet for å ta inn ordet demokratisk i et lands offisielle betegnelse, er nesten uten unntak et bevis på at situasjonen i landet er den motsatte. Det er en form for NewSpeak , der ordene får motsatt betydning av den opprinnelige.

Med utgangspunkt i referansene til AKP (m-l), er det jo et eksempel til som roper etter å bli referert til: Demokratisk Kampuchea var jo navnet på Kambodsja under skrekkveldet til Pol Pot 1975-78 (Engelsk: Democratic Kampuchea).

Dette er ikke grepet ut av luften, Pol Pot var AKP (m-l) sitt mønstersamfunn i sin tid, og mye tyder på at det samme tankegodset fortsatt lever i beste velgående. Pol Pot hadde en ide om at byene skulle tømmes og folket skulle leve på landsbygda under enkle kår (dette er solskinnsversjonen, virkeligheten var noe helt annet og langt mer grusom), dvs. ikke ulikt det dagen Malthus-tilhengere ser for seg.

Ref: KADERPROSJEKTET

Ein skulle vere bra dum for å svelte i kampuchea

Av Nik Brandal

AKP (m-l) vitjar Pol Pot, 1978.

Hausten 1978 vitja ein delegasjon frå AKP (m-l) Kambodsja. Dei såg ikkje overgrepa eller folkemordet som gjekk føre seg mens dei var der. I staden kom dei heim og fortalde om eit harmonisk samfunn og eit løfterikt sosialt eksperiment. Dei var politiske pilegrimar som fann eit sosialistisk paradis.

--
"It's a beautiful thing, the destruction of words."

[Jostemikk]

Kvaliteten på klimaartiklene hos forskning.no stuper som et spett fra stor høyde

Dagens oppdatering på klimafronten kan ikke kalles annet enn fullstendig nonsens, skjær propaganda, og det som mest av alt ligner på det endelige teppefall hva kvalitet angår.

Spår klimaflukt fra Gøteborg og Malmø

Spår klimaflukt fra Gøteborg og Malmø

Om hundre år vil ingen frivillig bo i Gøteborg sørvest i Sverige, spår meteorologen Pär Holmgren. Han mener den siste tidens skybrudd er et tegn på at klimaet i regionen forandrer seg – til det verre.

...– Vi kommer aldri tilbake til det klimaet vi hadde på 1900-tallet, sier Holmgren. Samtidig forsøker han å forklare hvorfor han og hans kolleger ikke greide å spå de voldsomme regnskyllene som nylig rammet Gøteborg.

– Alle prognoser er egentlig rene gjetninger, den ene faktoren påvirker en annen som så påvirker den første igjen. Man kan kanskje gi en sikker prognose for noen sekunder fram i tid, men jo lenger prognosen skal gjelde, jo mer usikker blir den, forklarer han.

Det hele virker å være fagfellevurdert av NTB.

[seoto]

Leste den artikkelen tidligere i dag, og måtte bare riste på hodet 

Jeg pleier å ta meg en innom for å se om de har noe brukbart. En sjelden gang imellom kan jeg finne noe lesbart, men jeg finner den generelle kvaliteten så dårlig at jeg begynner å se på det som bortkastet tid.

Er forskning.no på vei til å bli "forskningens" svar på Se og Hør?

[seoto]

Svar til Amatør1 i dag kl. 13:45:17

Jeg har lest innlegget ditt, og jeg har ofte tygd litt på hva det er som så ofte får ungdommer til å bli ytterliggående. Det ligger mye protest mot autoriteter i dette (kanskje jeg går i barndommen?). Ungdom blir lett engasjert, men uten erfaring er det fort gjort å gå inn i en idealisme som kan føre videre til fanatisme. Dette kan være greit nok i en periode av livet der man skal utvikle seg, ungdommer skal lære gjennom sine egne feil og utvikle sine egne synspunkter, og det har vel de fleste gjort.

Men det jeg vil fram til her, er det sterke ønsket fra enkelte av dagens politiske partier om å senke stemmeretten til 16 år. Hvorfor? Kan det være fordi ungdom er så lett påvirkelig? Det er ingen sak for folk som vet hva de gjør å mer eller mindre hjernevaske en ungdom til å gå inn for "den rette tro". Påvirkningskraften kan være enorm i den alderen. Er det riktig - eller rettferdig? Jeg synes det er veldig uriktig at erfaringsløse ungdommer gjennom sin stemmegivning skal være avgjørende brikker i politikken som skal styre landet vårt. Jeg ville heller stemme på et parti som går inn for å øke stemmerettsalderen - til minst 21 år.

Jeg tror ikke ønsket om en stemmerett på 16 år sitter rotfestet i befolkningen. Folk flest vet at unge mennesker er sterkere styrt av følelser enn av fornuft.  Men "folk flest" er kanskje en ikke-sak i dagens demokratiske form?

[Amatør1]

Jeg tror ikke ønsket om en stemmerett på 16 år sitter rotfestet i befolkningen. Folk flest vet at unge mennesker er sterkere styrt av følelser enn av fornuft.  Men "folk flest" er kanskje en ikke-sak i dagens demokratiske form?

Hei Seoto,

Dette har jeg ikke tenkt så mye over, enda jeg har to ungdommer på 18 og 14 i huset. Jeg tenderer dog umiddelbart til å være enig i at stemmerettsalderen ikke bør senkes fra 18 år, basert på den usikkerheten min egen 18-åring utrykker.

Myndighetsalderen er 18, og da bør stemmerettsalderen være den samme. Med rettigheter følger plikter, og vice versa.

Jeg er ikke fremmed for at enkelte partier ser seg tjent med senket stemmerettsalder. En slik taktisk begrunnelse er i tilfelle ikke noe å være spesielt stolt av.

[Jostemikk]

Redaktør Nina Kristiansen i forskning.no har midlertidig åpnet trådens kommentarer!

Jeg vet ikke om hun stenger igjen i dag, i morgen eller over helga. Les tråden mens den er der. Legg merke til at kommentarene debattantene i mellom starter fælt, men blir triveligere og triveligere utover, med klare tegn på forsoning.

Forskning.no - Arktis gror ikke igjen

Det hele skjedde i forbindelse med en diskusjon som nå foregår på bloggen til Terje Wahl.

[ConTrari]

På kortnytt-siden til forskning.no leser vi idag at det kanskje er håp for verdens koraller likevel. Ja for de er vel ikke utdødd av varmesjokk ennå? Og da må man jo finne (på) en forklaring:


"Koraller får klimahjelp av alger: Mange revbyggende koraller kan klare å tilpasse seg høyere temperaturer i havet med hjelp fra sine nære omgangsvenner; algene. Korallers nå påviste evne til å bære en rekke algetyper, som hver er følsomme for miljøpåvirking på ulikt vis, kan være til betydelig hjelp. Samspillet som utvikles gjør kort og godt korallene mer motstandsdyktige mot klimaendringer, ifølge forskere.

- At koraller klarer å være verter for flere andre organismer som kan hjelpe dem til å overleve høyere temperaturer, viser at korallene har et skjult potensial som man tidligere bare antok at gjaldt ytterst få arter. Det sier førsteamanuensis Andrew Baker ved the University of Miami, i en pressemelding."

http://www.forskning.no/kortnytt

[ConTrari]

Hopla!

Her kommer Morten Jødal med klar melding på forskning.no om at koralløyene ikke synker!

Hvorfor? Fordi de er koralløyer!

"Koralløyer er omkranset av levende rev, som hele tiden produserer nytt materiale som eroderes. Koraller er dyr, som lever i symbiose med alger. Fra disse revene skylles det harde, døde korallmaterialet opp på øyenes strender, ved hjelp av vind, bølger, strøm og tidevann.

På denne måten kompenserer de for et stigende havnivå. Korallene fører til kontinuerlig vekst."

http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/320788

Dette er mye repetisjon av den kjente undersøkelsen fra New Zealand i 2010, som det likevel er nyttig å bli minnet på, og som sikert er nyttt stoff for mange lesere. Lurer på om de tillater debatt på den tråden?

[BorisA]

Jeg klarte ikke å la være å bringe denne gledelige "nyhet"(gammel nyhet fra 2010) til torgs i VGD.
Regner med stormende jubel der.

[ebye]

Hopla!

Her kommer Morten Jødal med klar melding på forskning.no om at koralløyene ikke synker!

Hvorfor? Fordi de er koralløyer!

"Koralløyer er omkranset av levende rev, som hele tiden produserer nytt materiale som eroderes. Koraller er dyr, som lever i symbiose med alger. Fra disse revene skylles det harde, døde korallmaterialet opp på øyenes strender, ved hjelp av vind, bølger, strøm og tidevann.

På denne måten kompenserer de for et stigende havnivå. Korallene fører til kontinuerlig vekst."

http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/320788

Dette er mye repetisjon av den kjente undersøkelsen fra New Zealand i 2010, som det likevel er nyttig å bli minnet på, og som sikert er nyttt stoff for mange lesere. Lurer på om de tillater debatt på den tråden?

Joda, forskning.no tillater debatt, ConTrari - men bare i form av nye innlegg

http://www.forskning.no/artikler/2011/mai/288614

http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/278610

Alle klimaartikler er fratatt kommetarfeltet. De artikler som blir puttet under "miljø" har feltet. De som blir puttet under kategorien "klima" har ikke feltet. Heller ikke de som både ligger under miljø og klima! Strukturen er ikke helt enkel, men slik praktiseres dette etter den enorme trollingen i mai i fjor.

Eneste unntaket til dette er bloggen til Terje Wahl, den ligger under klima og har kommentarfeltet. Dette gjør ikke strukturen enklere å forstå. Jeg har ikke sett at redaktør Nina Kristiansen har kommentert dette unntaket.

Og slik er det med det flotte innlegget til Jødal, kategorisert både under miljø og klima - intet kommentarfelt.   

[seoto]

Kanskje unntaket ligger i nettopp "blogg", og at det ikke ses på som artikkel?