Interne klima- og temperaturvariasjoner

[Jostemikk]

Følte behov for å nevne dette, slik at folk ikke glemmer virkelighetens verden, samt viktigheten i å huske at de globale temperaturvariasjonene de siste tiår er vesentlig mindre enn mange husker. Temperaturdataene er så jukset med at det er mer enn nok grunn til å starte et rettslig klimaoppgjør. Jeg har holdt på et par dager med et innlegg om dette, men er ikke helt ferdig.

Roy Spencer tror jo at interne variasjoner i hav- og atmosfæresirkulasjoner kan forklare hele oppvarmingen etter det store klimaskiftet i Stillehavet. Okular mener til dels det samme, men med en litt annerledes forklaring. Begge nevner Stillehavet og variasjoner i skydekket, som igjen fører til oppvarming/nedkjøling av havet. Okular finner store deler av svaret i ENSO, mens Spencer holder en knapp på PDO. Selv er jeg mest enig med Okular. Det må jeg være, for jeg finner ikke noe være uenig i så langt.

Spencer tilhører de forskerne som tror at "tilbakestråling" varmer opp havet, og hans tro på PDO som den store regulatoren av skydekket har jeg aldri fått en fullgod forklaring på hvordan fungerer. Okulars (og min) tro på at det er sola som er nødt til å være årsaken til havoppvarmingen, ikke økt "tilbakestråling" av IR, er helt avhengig av variasjoner i skydekket over i all hovedsak ekvatorialt Stillehav.

Som et eksempel på hvor enkelt en intern effekt kan spille inn på globalt temperaturgjennomsnitt, er nok å nevne variasjonene i trykksystemer og skydekke over USA i forbindelse med havsirkulasjonene i både Stillehavet og Atlanterhavet.

Stiger eller synker temperaturen i USAs 48 nedre stater 1 grad på grunn av værforandringer over en 10-års periode, mens alt annet holder seg helt ensartet over resten av planeten, så HAR den globale temperaturen variert på grunn av interne, meteorologiske variasjoner. Greit nok at USA er en ørliten del av jordas overflate, så utslaget blir 0,00.... et eller annet, men det HAR gjort seg utslag.

Når det gjelder det viktigste solinnstrålingsområdet på planeten, de ekvatoriale soner, vil en variasjon i skydekket spille vesentlig kraftigere inn. Dette området er også en svært viktig del av de store havsirkulasjonene med varmt vann mot Arktis, og kaldt vann i retur.

Rett og slett, de interne variasjonene har en mye større effekt enn den isolerte effekten av variasjon i w/m2 fra sola. Så kan en jo diskutere videre hvor stor del av variasjonene i skydekket sola står bak som en bieffekt. Her blant annet Svensmarks teori, samt at UV-strålingen fører til tonnevis med svovel tilført atmosfæren grunnet skadd og dødt plankton. Planktonet liker ikke UV særlig godt.

Husk også at det ikke er særlig varmere, om over hodet, enn det var på 30- og 40-tallet, og at dagens mainstream klimaforskere ikke kan for klare den oppvarmingen, bare erkjenne at det ikke kom fra CO2.

Skyer, vanndamp, kondensering og nedbør. Dette er gigantiske energiflyttere, og skyene har makten til å invitere sola på mer solid besøk her på planeten.

[Jostemikk]

Ny forskning er publisert, og ettersom det peker på internt skapte variasjoner i skydekket som til en viss grad støtter Dr. Roy Spencers hypotese, er det tatt opp hos WUWT.

Wattsupwiththat - Some confirmation of Spencer's cloud hypothesis – it is getting less cloudy and warmer at the same time

Jeg har ikke hatt tid til mer enn å skumme gjennom opplysningene som er presentert av A. Watts, samt titte litt på tabellene i publikasjonen, men bet meg raskt merke i at det dreier seg om en reduksjon i skydekket over land de siste 39 år. Forskningen antyder at denne reduksjonen alene kan forklare mesteparten av den temperaturstigningen vi så fra slutten av 70-tallet. Det er også noen interessante tall angående forskjellene mellom nordlige og sørlige halvkule.

Det ville vært minst like interessant å få vite om variasjonene i skydekket over de ekvatoriale havområdene. Det er her sola har den største påvirkningen, og det er slik jeg ser det av stor viktighet å forstå soloppvarmingen av havet i disse områdene. Selv om temperaturvariasjonene ikke er så merkbar akkurat her, da området er en gigantisk distributør av energi mot høyere breddegrader, og det er der temperaturvariasjonene vil være mest signifikante.

Har noen tid til å lese nøye gjennom forskningen, ville jeg satt pris på kommentarer.

A 39-Year Survey of Cloud Changes from Land Stations Worldwide 1971-2009

An archive of land-based, surface-observed cloud reports has been updated and now spans 39 years from 1971 through 2009. Cloud-type information at weather stations is available in individual reports or in long-term, seasonal, and monthly averages. A shift to a new data source and the automation of cloud reporting in some countries has reduced the number of available stations; however this dataset still represents most of the global land area.

Global average trends of cloud cover suggest a small decline in total cloud cover, on the order of 0.4% per decade. Declining clouds in middle latitudes at high and middle levels appear responsible for this trend. An analysis of zonal cloud cover changes suggests poleward shifts of the jet streams in both hemispheres. The observed displacement agrees with other studies.

Changes seen in cloud types associated with the Indian monsoon are consistent with previous work suggesting that increased pollution (black carbon) may be affecting monsoonal precipitation, causing drought in North India. A similar analysis over northern China does not show an obvious aerosol connection.

Past reports claiming a shift from stratiform to cumuliform cloud types over Russia were apparently partially based on spurious data. When the faulty stations are removed, a tradeoff of stratiform and cumuliform cloud cover is still observed, but muted, over much of northern Eurasia.

[Telehiv]

Joste,

et av de trekkene man mener å kunne se i kombinasjon med de ganske godt dokumenterte 30-års syklusene med vekselvis varmere og kjøligere trender (historisk særlig registrerbart på den nordlige halvkule) er nettopp en regional og kontinentalmessig skykonstellasjon/-fordeling som følger temperaturtrendene.

Selvsagt, fristes man til å si; det hele poenget med relative skyeffekter koker jo ned til i hvor stor grad skymønsteret har latt sola varme opp eller kjøle ned et bestemt område over en definert tidsramme. Her er det også snakk om høna og egget:

a) sterk solaktivitet over en periode gir et fordampings- og skymønster som reflekterer dette faktum
b) svak solaktivitet endrer fordampnings- og skymønsteret tilsvarende i den perioden det foregår

Problemet er at å registrere og beskrive relle skystrukturer på dette nivå er meget komplisert og beheftet med store subjektive feilkilder; og ikke minst: Vidåpent for tendensiøse og taktiske fortolkninger når klimabanden ser nytten av det.

[Jostemikk]

Du har rett, Tele. Skyene både varmer og kjøler, alt ettersom hvilke tid på døgnet de forekommer, og i hvilken høyde og befatning de er. Breddegradene satt opp mot årstiden spiller også inn.

Dessuten tror jeg at sola er dukkemesteren. I klartekst betyr det at jeg tror at sola har vesentlig større betydning for jordas temperatur og klima enn den målte effekten i w/m2.

Judith Lean sa for et snaut år siden, hvilket settes i kontekst hos Judith Curry:

Climate models failed to reflect the sun's cyclical influence on the climate and "that has led to a sense that the sun isn't a player," Lean said. "And that they have to absolutely prove that it's not a player."

[Telehiv]

Du har rett, Tele. Skyene både varmer og kjøler, alt ettersom hvilke tid på døgnet de forekommer, og i hvilken høyde og befatning de er. Breddegradene satt opp mot årstiden spiller også inn.

Dessuten tror jeg at sola er dukkemesteren. I klartekst betyr det at jeg tror at sola har vesentlig større betydning for jordas temperatur og klima enn den målte effekten i w/m2.

Judith Lean sa for et snaut år siden, hvilket settes i kontekst hos Judith Curry:

Climate models failed to reflect the sun's cyclical influence on the climate and "that has led to a sense that the sun isn't a player," Lean said. "And that they have to absolutely prove that it's not a player."

Joste,

tusen takk for at du trakk fram det sitatet, som jeg applauderte da det kom: Hele mitt svar ovenfor er inspirert av den forskningen de to Judith'ene refererer til her!

Denne "støtteerklæringen" til egen overbevisning kom som en forløsning etter at jeg i årevis frustrert hadde søkt i studier som berører soleffekt versus fordampning og skydannelsesproblematikk, og få dette opp på et håndterbart analytisk nivå. Et gjennomgående problem i denne forskningen synes nemlig å være at den enkelte forsker ikke VÅGER å sette opp overordnede forklaringssystemer som kan forklare noe om lengre sykliske variasjoner mellom sol og skyer. Ikke minst siden slik tenkning umiddelbart ville ført til heksejakt fra alarmistmiljøet, som ville sett på det som argumentasjon for naturlige sykluser til forkleinelse for hypotesen om menneskeskapt oppvarming.

Og så kom denne herlige frekkasen av en oppsummering om klimaalarmistenes desavuering av solas effekt på skydannelsene, som trolig er noe av det enkleste og likevel viktigste som er postulert på dette området. Ved å åpne for den enkle, klare tanke som snart ingen tør å hevde lenger...? 

[Telehiv]

Ellers håper jeg at de som er interesserte i skyproblematikken tar en titt innom WUWTs artikkel nå om Eastman et als nye studie i Journal of Climate, som mener å påvise en redusert global skydannelse siden 1971 i takt med den samme periodens globale oppvarming (jfr. min tidligere henvisning til 30-års sykluser, som hevder det samme!) 

Studien tar for seg perioden fra 1971 fram til 2009, og summerer sine funn med at: "Global average trends of cloud cover suggest a small decline in total cloud cover, on the order of 0.4% per decade.". Altså; den globale skyutbredelse avtok med gjennomsnittlig 1.56% i denne 39-års perioden.

Watts peker på at dette samsvarer med Spencers tidligere argumentering:
"WUWT readers may recall that Dr. Roy Spencer points out the issue of a slight change in cloud cover in his 2010 book intro of The Great Global Warming Blunder: How Mother Nature Fooled the World's Top Climate Scientists", der Spencer skriver:

"The most obvious way for warming to be caused naturally is for small, natural fluctuations in the circulation patterns of the atmosphere and ocean to result in a 1% or 2% decrease in global cloud cover. Clouds are the Earth's sunshade, and if cloud cover changes for any reason, you have global warming — or global cooling."

Etter min forstand er det som sies her, akkurat det jeg skrev ovenfor:

a) sterk solaktivitet over en periode gir et fordampings- og skymønster som reflekterer dette faktum
b) svak solaktivitet endrer fordampnings- og skymønsteret tilsvarende i den perioden det foregår

Link til Watts artikkel: http://wattsupwiththat.com/2012/08/20/spencers-cloud-hypothesis-confirmed/

Paperet kan studeres her: http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/JCLI-D-12-00280.1

[Jostemikk]

Jeg linket til hele publikasjonen i et av innleggene over. Forfatterne har vært så høflige at de har lagt den ut på hjemmesiden sin. Et eksempel til etterfølgelse!

[Okular]

Titter bare raskt innom, er ganske bissi for tida. Veldig interessant tråd, Jostemikk

Slik jeg ser det (og føler jeg har dekning for - dette skal jeg vise etter hvert), leter man litt på feil sted. Eller kanskje heller, man begynner litt i feil ende. Ja, skydekket har mye å si for hvor mye solenergi jordsystemet kan absorbere. Men det er ikke en reduksjon i globalt skydekke per se som har stått for den globale oppvarmingen siden 70-tallet. Globale temperaturer følger slavisk havoverflatetemperaturene i den trinnvise stigningen (det skjer ingen oppvarming mellom trinnene), som i sin tur følger det tropiske Stillehav (øst og vest i samspill), som styres fullt og helt av ENSO-fenomenet.

ENSO kontrollerer det tropiske skydekkets utbredelse gjennom de oseano-atmosfæriske prosessene som skjer under hhv. El Niño og La Niña. Siden 1955 har tropisk OHC steget ved tre tilfeller over forholdsvis korte perioder - samtlige under tre års dype La Niñaer. Det er fra disse tre hendelsene at det tropiske havet (ENSO) har hentet sitt drivstoff fra. Mellom de tre episodene er utviklingen i tropisk OHC flat eller nedadgående. Grunnen til opphopningen kan settes i direkte sammenheng med de flerårige La Niña'ene som i praksis renser det østlige Stillehavs troper og subtroper for skyer gjennom sterkere passatvinder. Denne delen av verdenshavet suger opp brorparten av solenergien jordsystemet mottar i løpet av et år, så en slik endring i skydekke får enorm betydning - noe OHC-grafene viser med all tydelighet (OBS! Forskjellen i innstråling over Øst-Stillehavet kan være hele 85 W/m^2 mellom El Niño og La Niña, takket være skydekket. Tenk da hva en treårig La Niña kan få til!). Det oppvarmede vannet i Øst-Stillehavet forblir imidlertid ikke der, det transporteres vestover til The Pacific Warm Pool, jordens suverene varmepumpe.

I den nordlige halvkules ekstratroper er det en modus til, foruten ENSO, som styrer skydekkeutbredelsen, og følgelig OHC-utviklingen. Dette er AO (i Nord-Atlanteren med NAO, i Nord-Stillehavet med NPO/AL).

[Telehiv]

Med Okulars oppfølging har vi ytterligere bredde i bildet av drivkreftene. Det er bra at det foregår en diskusjon rundt årsak/virkning og hovedsystemer/undersystemer, osv., slik at vi får testet ut våre ulike forklaringspreferanser.

PS: Jeg presterte å overse Jostemikks andre innlegg på denne tråden, slik at jeg dermed la ut link og intro til samme sak som han allerede hadde gjort, som om jeg skulle ha oppdaget solen først, hehe. Jaja, det går fort i svingene av og til, og jeg er altså ikke gal ennå, bare blind på ene øyet! Det interessante var uansett at vi fant og tenkte det samme begge to

[Okular]

Jostemikk og Telehiv,

Vi har snakket om dette tidligere, men det står tydeligere nå enn noen gang, særlig siden jeg nå finner igjen det samme forløpet gang på gang bakover i tid ved hver ENSO-trinnendring (jeg skal legge ut noen figurer). Opprykkene under El Niño-dominerte epoker (1913-45; 1976->) skjer uten unntak ved starten av en ny solsyklus (altså med 10-12 års mellomrom) i forbindelse med en El Niño. I La Niña-dominerte epoker er mønsteret et annet, faktisk muligens snudd på hodet. Opprykket med El Niño '57/'58 skjer ved toppen av solsyklus 19, nedrykket med La Niña '64 skjer nær starten av neste. Nedrykket 1945/46 er merkelig og stemmer ikke med så mye. Jeg lurer på hva som har skjedd her ... Om det faktisk tross alt er en datagreie.

Men hva i alle dager er det sola gjør? Hva er koblingen? Det virker veldig mystisk. Det ser ikke på overflaten ut som om det er sola som bestemmer om ENSO er i El Niño-eller La Niña-dominert modus (ref. bl.a. til at ENSO switcher lenge før solsyklene topper seg med syklus 19 på slutten av 50-tallet). Men at trinnene følger solas 11-årssykler så tydelig og så slavisk, særlig i oppvarmingsperiodene, er både besnærende og bemerkelsesverdig.

[Telehiv]

Okular,

det som kanskje er et kompliserende element mht. å se koblinger mellom solaktivitet og de store hav- og vindtrendene, er at der åpenbart foreligger ulike typer forsinkelser etter endringer i solmodusene, avhengig av hvilke påvirkede systemer man fokuserer på. Særlig havstrømmene trenger jo mange år på å endre modus etter at en sterkere solperiode forlengst har spaknet.

Når du skriver at "Men at trinnene følger solas 11-årssykler så tydelig og så slavisk, særlig i oppvarmingsperiodene, er både besnærende og bemerkelsesverdig", så er du kanskje nettopp borti disse fenomenene; man ser tydelige/sporbare endringstegn ved sterk, ny solaktivitet, men får problemer med å følge samme prosess etterhvert som sola spakner igjen og følgeprosessene sprer seg rundt i de store systemene som er aktiverte og begynner en regresjon. Følger du logikken min?

[Bebben]

Hei Okular, jeg er rimelig blank.... men kan denne linken være av interesse for deg?

What Causes El Niño / La Niña? IPCC Doesn't Know, But Builds Models and Makes Projections Anyway

[Telehiv]

Hei Okular, jeg er rimelig blank.... men kan denne linken være av interesse for deg?

What Causes El Niño / La Niña? IPCC Doesn't Know, But Builds Models and Makes Projections Anyway

Når Bebben først byr på en Tim Ball-link, kan det være morsom å minnes denne fra Joe d'Aleo i 2008: http://www.intellicast.com/Community/Content.aspx?ref=rss&a=126

I denne artikkelen - "The Relationship of the PDO to El Nino and La Nina Frequency" - hevder han at "EL NINO DOMINANCE SINCE THE LATE 1970S EXPLAINED", og summerer slik:

SUMMARY AND CONCLUSION
The Pacific Decadal Oscillation was shown to relate to the frequency of El Ninos and La Ninas and through them to global temperatures. 
The big question for the climate and seasonal weather over the future (years and decades) depends in part on whether the Pacific regime change first shown in 1998 and repeating now this time has legs. If it does, our climate will be characterized by more La Ninas and fewer El Ninos and further cooling. Those of you who were around before 1977 in the cold era with frequent La Ninas will have recognized the pattern this past winter and we will all get to see it more often than not in the years ahead.

Ukens gåte: Hvor mye har senere forskning støttet opp under det han fremmer her i 2008?

Jeg er rimelig sikker på at Okular har noe interessant å bemerke til dette.

[Okular]

Hei Okular, jeg er rimelig blank.... men kan denne linken være av interesse for deg?

What Causes El Niño / La Niña? IPCC Doesn't Know, But Builds Models and Makes Projections Anyway

Jo, takk for den linken, Bebben. Den hadde noen interessante poenger. At solvinden presser på jordas magnetosfære og videre nedover atmosfæren har vi vel vært innom ved tidligere anledninger her på forumet - at atmosfæren på en måte 'puster' ut og inn med solsyklene. Jeg tror nok du kan vente at noe sånt ikke går upåaktet hen i jordsystemet. Jeg har bl.a. linket til Erl Happ og Carl Wolk som hypotetiserer om hva som skjer når ozon fra stratosfæren ved polene presses/synker ned i troposfæren og slik påvirker de polare trykkcellene (AO i nord, AAO i sør) (jeg tror linken ble lagt ut på Jostemikks AO-tråd). Tror det ligger mye der. Jeg mer eller mindre lovte vel å oppsummere teorien deres, noe jeg aldri har fått gjort. Men har det fortsatt i tankene, for den er veldig interessant ...

Det jeg imidlertid ikke følger Tim Ball på helt, er når han refererer til Bob Tisdales studier av ENSO-fenomenet som 'disturbingly unscientific'. Da tenker jeg at han ikke har satt seg inn i hva Tisdale egentlig driver med. For Tisdales undersøkelser av og konklusjoner om ENSOs effekt på det globale klimaet, er i bunn og grunn et deskriptivt et, ikke et forskningsbasert arbeid. Han er mindre opptatt av hva som forårsaker ENSOs svingninger enn av hva ENSO rent observasjonelt gjør med jordas totale energibalanse. Han tar kun utgangspunkt i det vi alle jo kan se -  at ENSO-fenomenet tross alt er der, det skjer. Om vi ikke kan forklare akkurat hvorfor det gjør som det gjør, betyr ikke at det ikke gjør det like fullt. Et godt eksempel på dette er jo nettopp utsagnet Ball siterer ham på: "During a significant El Niño, tropical Pacific trade winds relax and warm waters from the Western Equatorial Pacific and from below the surface of the Pacific Warm Pool slosh to the east." Vel, det er jo det som skjer. Det er en beskrivelse av et hendelsesforløp. Og det er ikke ment å være noe annet.


Men Ball har selvsagt veldig rett, noe jo Tisdale er helt enig med ham i, når han omtaler IPCCs modeller. For dette er jo selve kjernen av problemet. IPCC velger å ignorere helt åpenbare naturlige faktorer i sitt 'pådrivsbudsjett'. De utelater fullstendig både ENSO og AMO i sin historikk, samme med AO/NAO eller tilsvarende atmosfæriske trykkmoduser i Stillehavet, Indiahavet og Sørishavet. I det hele tatt er ikke det dynamiske samspillet mellom sol, skyer, vinder og havprosesser med overhodet. Det dreier seg KUN om strålingspådriv. De eneste naturlige faktorene tatt med i betraktningen i så måte er TSI og vulkanutbrudd. For en vits! Og så denne eteriske posten 'intern variasjon'. "'Intern variasjon' er ikke nok til å forklare oppvarmingen," hører man til stadighet. Men hva i all verden inkluderer denne? kan man jo lure på. Når man ikke på noe som helst vis har tatt høyde for de faktiske, og storskala, atmosfæriske og oseaniske variabilitetsparametrene som fins der ute. Ball treffer spikeren på hodet når han uttaler: "They only examine human causes, which you can't identify if you don't know or understand natural causes." Minner i den forbindelse om denne fra Roy Spencers munn:

In my opinion, the supposed "fingerprint" evidence of human-caused warming continues to be one of the great pseudo-scientific frauds of the global warming debate. There is no way to distinguish warming caused by increasing carbon dioxide from warming caused by a more humid atmosphere responding to (say) naturally warming oceans responding to a slight decrease in maritime cloud cover (see, for example, "Oceanic Influences on Recent continental Warming").

Many papers indeed have claimed to find a human "fingerprint", but upon close examination the evidence is simply consistent with human caused warming — while conveniently neglecting to point out that the evidence would also be consistent with naturally caused warming. This disingenuous sleight-of-hand is just one more example of why the public is increasingly distrustful of the climate scientists they support with their tax dollars.

Man vet altså til syvende og sist heller lite om hva som styrer disse (kvasi)sykliske naturlige mekanismene; samt hvordan de interagerer. Ikke desto mindre er de åpenbart en overveldende viktig faktor i beskrivelsen av den reelle temperaturutviklingen vi har sett over de siste 150 år. Hvorfor er de ikke tatt med? Fordi man kan for lite om dem? Fordi man er for usikker på hvordan man skal kvantifisere dem? Ja vel, en ærlig sak i så fall. Men så bør man jo også være voksen nok til å innrømme det! Ikke late som om de ikke eksisterer i den virkelige verden bare fordi man ikke har dem med i modellene sine, fordi man 'ikke vet om dem'. Hvordan kan man vente å finne svar på noe som helst uten å inkludere dem? Vel, det vil jo være lettere å finne det svaret man er ute etter i utgangspunktet. Isolere og blåse opp sin kjæleparameter og samtidig hevde at alle andre faktorer går i null eller forblir konstante, hvis de da overhodet kan sies å være noe annet enn en del av klimafornekterindustriens høytflyvende forvirringsstrategier, eller sågar blott en stakkars klimasurrealists hallusinatoriske fantasier.

[Okular]

Når Bebben først byr på en Tim Ball-link, kan det være morsom å minnes denne fra Joe d'Aleo i 2008: http://www.intellicast.com/Community/Content.aspx?ref=rss&a=126

I denne artikkelen - "The Relationship of the PDO to El Nino and La Nina Frequency" - hevder han at "EL NINO DOMINANCE SINCE THE LATE 1970S EXPLAINED", og summerer slik:

SUMMARY AND CONCLUSION
The Pacific Decadal Oscillation was shown to relate to the frequency of El Ninos and La Ninas and through them to global temperatures. 
The big question for the climate and seasonal weather over the future (years and decades) depends in part on whether the Pacific regime change first shown in 1998 and repeating now this time has legs. If it does, our climate will be characterized by more La Ninas and fewer El Ninos and further cooling. Those of you who were around before 1977 in the cold era with frequent La Ninas will have recognized the pattern this past winter and we will all get to see it more often than not in the years ahead.

Ukens gåte: Hvor mye har senere forskning støttet opp under det han fremmer her i 2008?

Jeg er rimelig sikker på at Okular har noe interessant å bemerke til dette.

Vel, å spå om framtida er alltid en farlig sport. Så det vil jeg ikke ta sjansen på. Det som imidlertid er tydelig, og det ser man flere indikasjoner på, er at El Niño '09/'10 var en såkalt signifikant episode, en syklus- eller trinnepisode om du vil. På linje med El Niño '76/'77, El Niño '86/'87/'88 og El Niño '97/'98. Timingen var perfekt nok en gang, ved starten av syklus 24, etter at syklus 23 hadde trukket ut i langdrag (12-13 år). Og den globale responsen på El Niño '09/'10, som i seg selv egentlig bare var middels kraftig, lot ikke vente på seg. Jeg har sammenstilt Øst-Stillehavets SST med de globale for å spotte spesifikt når trinnhevingene globalt finner sted (jeg må dessverre heller legge ut senere). Den abnorme globale varmeutviklingen er voldsomt tydelig både i 1987 og 1998, og vi ser det samme mønsteret i 2010. Så sånn sett kan det siste temperaturplatået sies å ende i 2009, etter å ha vart fra ~2001. Men det er interessant å bivåne hva som skjer etter El Niño '09/'10. Det starter med en kraftig global varmetopp, som gjør at La Niña '10/'11 gjør veldig lite av seg i verden utenfor det østlige Stillehav, hvor denne episoden er en av de aller dypeste siden 70-tallet, kanskje den dypeste. På dette stadiet kan det faktisk virke som om et nytt opprykk er i emning - en fjerde trinnheving. Alt ligger til rette for det. Men hva skjer? Med La Niña '11/'12 synker global SST nesten ned til Øst-Stillehavets nivå igjen (La Niña '11/'12 i Øst-Stillehavet er langt svakere enn sin umiddelbare forgjenger, globalt går den imidlertid dypere (!)). Og opp mot dagens pågående El Niño følger de to kurvene hverandre atter en gang temmelig tett. Det er for tidlig å si hvordan det hele ender, men mye kan tyde på at det nye trinnet ikke maktet å lette fra bakken. Forskjellen i forløp mellom dette 'trinnforsøket' og de to foregående, fullbyrdede opprykkene, er uansett foreløpig slående. Den globale responsen på El Niño '09/'10 var dessuten kraftig, men langtfra like kraftig som ved El Niño '86/'87/'88 og El Niño '97/'98. Noe som fort kan tas til inntekt for svekket solintensitet.

Har vi bikket toppen? Vet ikke. Kanskje. Kanskje ikke. Om vi har det, venter vi trolig på en La Niña som kan bringe oss ned et hakk igjen. Skulle vi ha entret en typisk La Niña-dominert ENSO-epoke nå, er det nærmeste vi kan sammenlikne med nedrykket i 1964 - på bunnen av solsyklusen den gang. Dit er det fortsatt noen år.

Men ta ikke mitt ord for det. Den som lever får se.