Canada - og Norge - ut fra et annerledes perspektiv

[Bebben]

Canada har vært mest oppe i norsk offentlighet i det siste i forbindelse med oljesandprosjektene og med landets uttreden av Kyoto-protokollen. En negativ klimafokus, altså.

Men i Canada finnes det også en viss fokus på Norge: Noen kanadiere er interessert i den norske modellen for oljeindustrien, der staten, altså folk, får høye inntekter av olje- og gassutvinningen og bygger opp oljefondet til beste for nordmenn nå og i fremtiden. (Dvs., hvis ikke økopsykotiske villmenn som Erik Solheim og Hege Ulstein får kloa i disse gryna da.)

What could our country be like if we stopped allowing ourselves to be pushed around by outside interests clamoring for our global treasure trove of resources?

Consider that Norway has no public debt, enjoys enviable social programs, and has $600 billion of oil wealth in the bank -- putting them about $1.2 trillion ahead of Canada counting our national debt.

På denne bakgrunnen har det kanadiske magasinet The Tyee, hjemmehørende i British Colombia, sendt reporteren Mitchell Anderson til Norge for å finne ut hvoran vi administrerer oljerikdommen vår.

At the moment when Canada is making the transition to petro-state, ironing out internal agreements among provinces and external deals with major powers including China and the United States, The Tyee sent veteran energy issues journalist Mitch Anderson to Norway to learn why that nation has been able to amass a $600 billion savings fund for its population of under 5 million, a stark contrast to the situation here.

Han vil blant annet finne ut

What happened when the global oil industry met the toughest little country in the world.

Han trekker linjer helt tilbake til vikingtiden og dens mentalitet, og vår manglende adelstand for å finne årsaker til hvorfor vi ikke har bøyd kne for autoriteter (men kanskje han kunne trenge å studere klimarørsla og klimapolitikerne litt nærmere).

Intervjuet med Rolf Wiborg i Oljedirektoratet er veldig interessant. Han virker som en tøffing som snakker fra leveren - no BS. I bunn og grunn sier han at Canadas problem er styringsstrukturen med provinsene og deres råderett over naturressursene, pluss at de ikke er tøffe nok i møtet med Big Oil.

Å dømme etter kommentarene til artikkelen går dette hjem hos mange kanadiere.

Den siste artikkelen i serien (foreløpig) handler om hvor koselig Greenpeace Norge og Big Oil har det sammen. 

Alt i alt, interessant lesning - og ikke minst forfriskende perspektiver i forhold til det ensidige klima-/antioljesand-kjøret i norske medier.

For dette handler om spørsmål fra den virkelige verden, om hvordan et land kan forvalte sine naturressurser.