Enighet varer kortest?

[Bebben]

Interessant tråd og mange gode tanker her.

Slik jeg ser det, har ikke vi skeptikere noen vitenskapelig "sak". Det er kanskje omtrent så mange syn som det er debattanter - men hvis man leser litt i Climategate-postene viser det seg at det ikke er noe "konsensus" om ditt og datt innad hos de sentrale varmistene heller!

En kritiker/skeptiker trenger ingen "sak". McIntyre og McKitrick hakket Klimapanelets hockeykølle til småfliser uten en gang å forsøke å lage noen egen rekonstruksjon. Dette gjør ikke kritikken mindre gyldig!

Videre har Nic Lewis avslørt Klimapanelets manipulasjon med eller "pynting på" presentasjonen av empirisk baserte studier for klimasensitivitet - en skikkelig skandale som er uhorvelig og ufattelig underrapportert - uten at Lewis trenger å gjøre noen egen studie av klimasensitivitet!

Jeg tenker at vi i dette forumet er nær i slekt med klimabloggosfæren - som på mange måter har vokst fram av behovet for å ha en vaktbikkje mot propaganda og desinformasjon - en jobb som pressen skulle ha gjort, men som den ikke har vært i stand til å påta seg, dels av ideologiske (partiske) årsaker og dels på grunn av fallende ressurser i form av inntekter og kunnskaper.

Bloggosfæren har tiltrukket seg en hel del godt utdannede folk med peiling på matte og ikke minst statistikk. Statistikk skulle man jo tro nærmest var et grunnleggende fag i klimatologien, men likevel har det kommet fram at de har lite kommunikasjon med de statistiske fagmiljøene, som påpekt av både Wegman, McIntyre (som satiriserer om en "stamme" med liten kontakt med "den  statistiske sivilisasjon"  ), og her hjemme av Kjell Stordahl.

Bloggosfæren er blitt en faktor å regne med, bare se hvor redde The Team er for den i epostene sine... og resultatet er at det i dag ikke er like lett å presentere klimasvada i pressen og andre steder uten at det står en liten hær av skeptikere/kritikere klar til å skille klinten fra hveten av det som kommer fra klimarørsla.

Poenget.... er at vi ikke trenger å være enige om ett og alt. Kanskje er det som i bunn og grunn binder oss sammen, er at vi er uenig i at "klimaendringer" betyr at det haster fryktelig med å snu verden på hodet, bygge ned landet med vindmøller og regulere den siste rest av uberørte vassdrag i landet, osv., eller nedprioritere helse, samferdsel, skoler og alt det andre som nødvendigvis blir nedprioritert fordi "klimakrisen" blir opprioritert.

Samtidig må jeg tilstå for min egen del at det i grunnen ikke var denne tullete politikken som først og fremst fikk meg til å begynne å diskutere "klima" - det var mer denne totalt uvitenskapelige hypen på alle mulige og umulige områder, som mest kalte på smilet, samt Benestad og Prestruds håpløse personangrep på Stordahl og andre i offentlige medier, som til tider var rett og slett opprørende.

Siden har jeg lært mye... og vil forhåpentligvis lære mer. En masse av det har ikke noe med vitenskap å gjøre, men kanskje mer en begynnende forståelse for "verden etter internett"...

Og... det hender ofte jeg lar være å si at jeg er uenig når folk fra "min side" sier noe jeg ikke er enig i. Jeg prioriterer det ikke, men nå er det jo utallige artikler/innlegg osv. med til dels absurde påstander fra alarmistene som jeg ikke kommenterer heller. Skulle jeg ha kommentert alt jeg leser på nettet, fikk jeg det travelt gitt...

Kanskje litt rotete tanker dette her, men summa summarum er: Alarmistene har sitt påståtte "konsensus" (som neppe er reelt). Skeptikerne har ikke noe "konsensus" - og trenger det ikke heller.

Det som er viktig er å være gode venner.