Skrevet av Emne: Nome Alaska, en IPCC-bøddel?  (Lest 8379 ganger)

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Nome Alaska, en IPCC-bøddel?
« på: mai 12, 2012, 21:44:26 pm »
Jeg er ingen ekspert på hvilke data James Hansen har matet sin klimamodell med, så jeg må stille et spørsmål, ikke påstå noe bastant.

Kan Hansens eller andre klimamodeller IPCC har lagt til grunn forklare plutselige klimaskifter av den typen Alaska opplevde i 1976? En svak nedadgående temperatur fra 1907-1976, før et plutselig og ganske dramatisk forhøyet nivå? Ta en titt på temperaturserien for Nome, Alaska:



Hvilke egenskaper er det CO2-molekylet har som kan føre til en jevnt, nedadgående temperaturutvikling i 70 år, før det temperaturen plutselig skyter 5,2 grader i været i løpet av to år? Og ikke bare det, for plutselig skifter molekylet ham igjen, og fører til en gradvis nedkjøling fra 1979-2011. Er det snakk om magi? Ikke ser det ut til at det blir varmere igjen denne vinteren heller. Nomes vinter har vært rekordkald. Ja, rett og slett. Januartemperaturen er den kaldeste siden serien startet nå i 2012. Se bare:



Januar var tretten grader kaldere enn snittet for hele serien! Februar var litt varmere, før mars igjen kom og kylte temperaturen nedover. Så langt er årsgjennomsnittet for 2012 i Nome 5 grader under snittet for hele serien, eller 4 grader under normalperioden James Hansen har valgt fra 1951-1980.

Swanson og Tsonis 2009 skriver:

This paper provides an update to an earlier work that showed specific changes in the aggregate time evolution of major Northern Hemispheric atmospheric and oceanic modes of variability serve as a harbinger of climate shifts. Specifically, when the major modes of Northern Hemisphere climate variability are synchronized, or resonate, and the coupling between those modes simulta neously increases, the climate system appears to be thrown into a new state, marked by a break in the global mean temperature trend and in the character of El Niño /Southern Oscillation variability.

Here, a new and improved means to quantify the coupling between climate modes confirms that another synchronization of these modes, followed by an increase in coupling occurred in 2001/02. This suggests that a break in the global mean temperature trend from the consistent warming over the 1976/77-2001/02 period may have occurred.


De halvfete uthevingene i sitatet er mine. Swanson og Tsonis nevner ENSO-variasjoner. En del av disse variasjonene, om det er et resultat av ENSO-variasjonene eller en del-årsak, er PDO. Den er beskrevet som en dominant styrer av vær og temperatur i Alaska, her fra BRIAN HARTMANN AND GERD WENDLER 2005:

The Significance of the 1976 Pacific Climate Shift in the Climatology of Alaska

ABSTRACT
The 1976 Pacific climate shift is examined, and its manifestations and significance in Alaskan climatology
during the last half-century are demonstrated. The Pacific Decadal Oscillation index shifted in 1976 from
dominantly negative values for the 25-yr time period 1951–75 to dominantly positive values for the period
1977–2001.

Mean annual and seasonal temperatures for the positive phase were up to 3.1°C higher than for the
negative phase.
Likewise, mean cloudiness, wind speeds, and precipitation amounts increased, while mean
sea level pressure and geopotential heights decreased. The pressure decrease resulted in a deepening of the
Aleutian low in winter and spring. The intensification of the Aleutian low increased the advection of
relatively warm and moist air to Alaska
and storminess over the state during winter and spring.

The regime shift is also examined for its effect on the long-term temperature trends throughout the state.
The trends that have shown climatic warming are strongly biased by the sudden shift in 1976 from the cooler
regime to a warmer regime. When analyzing the total time period from 1951 to 2001, warming is observed;
however, the 25-yr period trend analyses before 1976 (1951–75) and thereafter (1977–2001) both display
cooling, with a few exceptions. In this paper, emphasis is placed on the importance of taking into account
the sudden changes that result from abrupt climatic shifts, persistent regimes, and the possibility of cyclic
oscillations, such as the PDO, in the analysis of long-term climate change in Alaska.


Om disse skiftene og økt luftfuktighet/skydekke med påfølgende høyere temperatur kan det leses svært interessante betraktninger i Observasjonelle 'beviser' for CO2s fortreffelighet ....

Disse mangeårige variasjonene i havsirkulasjoner har en historie langt eldre enn antropogen påvirkning fra menneskelige aktiviteter. Variasjonene de siste 100 år ser ut til å ligge innenfor intervallene 25-35 år mellom hver topp/bunn (positive og negative faser).

Menneskeskapt utslipp av drivhusgasser kan umulig styre disse naturlige prosessene, det har da heller ingen forsøkt å påstå. Derimot finnes svært mange publikasjoner som peker på at disse naturlige syklusene styrer både vær og temperatur. De fører sågar til plutselige og kraftige klimaskifter både regionalt og globalt.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Okular

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 562
Sv: Nome Alaska, en IPCC-bøddel?
« Svar #1 på: mai 13, 2012, 13:47:53 pm »
Liker godt disse nærgranskningene dine av måledata, Jostemikk.

Ingen tvil om at Alaska er tett knyttet til skiftningene i SST-mønsteret i Nord-Stillehavet som PDO representerer. Så er spørsmålet om det også har en global, ikke bare en regional, innflytelse. Selvfølgelig har det en global innflytelse, vil de fleste si uten å mukke. Se bare på den globale temperaturutviklingen vs. PDO-indeksen. Det man fort glemmer da, og det samme er for så vidt tilfelle for AMO, er hva som driver hva. Er det PDO (eller AMO) selv som driver globale temperaturer, eller er de bare en respons (selv drevet, som de globale temperaturene) på noe annet? Jeg vet du nå tenker at jeg nok en gang skal namedroppe dette firbokstavsakronymet som begynner på EN og slutter med SO. Men jeg tenker faktisk nå helt generelt. Selv med ENSO er man nødt til å undersøke helt til bunns før man kan konkludere. Jeg kan f.eks. ikke sitte bastant å si at SST-mønstre i Nord-Stillehavet eller havstrømmer i Sør-Stillehavet, eller dipolfenomenet i Indiahavet, eller forflytningen av de globale jetstrømtraseene osv. osv. ikke kan påvirke, eller sågar til en viss grad drive, ENSO. Ingen kan si det med absolutt sikkerhet. Det interessante er å prøve å finne ut av koblingene. Helt klart, ENSO er det som skriver sin signatur med store bokstaver over klodens totale klimasystem. Men det er ikke dermed sagt at fenomenet er fullstendig uavhengig fra input utenfra (og nå tenker jeg altså ikke på sola).

Tsonis sitt arbeide er i så måte interessant. For han prøver å finne mekanismene bak de mystiske klimaskiftene, som jo er nettopp det: mystiske. Er det her alle de andre 'modusene', som Tsonis kaller dem, spiller inn og 'styrer' ENSO i en bestemt (ny) retning?

Jeg er tvilende, må jeg si. Jeg er ikke overbevist om at han og Swanson har rett. Jeg frykter de er på vei inn i litt den samme fella som jeg skisserte over - de behandler de ulike modusene som i utgangspunktet uavhengige av hverandre (sånn jeg leser det, korriger meg gjerne), og bare ved tilfeller kommer de sammen inn på samme bølgelengde og skaper resonnans seg imellom. De tror de ser en uavhengig (drivende) effekt, når den kanskje (via omveier, for all del) allerede er en respons på noe annet. Absolutt interessant. Men jeg har en følelse av at havet (les: Stillehavet) likevel er den endelige trådtrekker. Jeg skal forklare nærmere åssen jeg tenker i (den lenge annonserte, skal innrømmes) mekanisme-posten under ENSO-tråden ...


Ellers må jeg igjen understreke at PDO ikke har noe med SST i Nord-Stillehavet som helhet å gjøre (den såkalte PDO-regionen omfatter hele Stillehavet nord for 20. breddegrad, altså fra Hawaii til Beringstredet og fra Kina til California/Mexico). Hvis man hadde plottet SST-utviklingen for PDO-regionen, så ser man fort at den ikke følger PDO-indeksen overhodet - den er nesten invers. Kurven stemmer bedre overens med AMO, selv om den synes forskjøvet mot nåtid i forhold til denne (dette skyldes trolig at regionen spenner på tvers av Stillehavets iboende bipolaritet mellom Øst- og Vest):


PDO-indeksen, 1900-2012.


SST i Nord-Stillehavet (PDO-regionen), 1900-2012 (HadISST1).


SST i Nord-Atlanteren (AMO-regionen), 1900-2012 (HadISST1).


Men en såkalt 'kald' PDO leder til relativt kjøligere vann inn mot Nord-Amerika (og følgelig Alaska), og det er her den kontinentale virkningen kommer fra. Merk også de skiftende vindretningene, et symptom på endret trykkdistribusjon. Du ser klart hvor Alaskas milde og stormfulle vintre på 80- og 90-tallet kom fra.


http://jisao.washington.edu/pdo/

To ting er åpenbart her:

1) Betegnelsen 'kald' og 'varm' er sett fra amerikanernes ståsted.
2) Koblingen med ENSO. Og dette sier jeg uten å implisere hvilken vei koblingen går. Det er fullt mulig at den går begge veier, altså at den ene
    yter innflytelse på den andre, og motsatt.


Men sorry, nå er det jeg som spammer ned posten din, Joste :P  Tilbake til tema ...

Utlogget Okular

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 562
Sv: Nome Alaska, en IPCC-bøddel?
« Svar #2 på: mai 13, 2012, 13:55:06 pm »
Eller, var dette kanskje temaet? Hehe ...

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: Nome Alaska, en IPCC-bøddel?
« Svar #3 på: mai 13, 2012, 14:12:34 pm »
Forsøket mitt var ment å fokusere på plutselige temperaturskifter regionalt, i dette tilfellet Alaska, samt at et jevnt økende CO2-nivå (ifølge mainstream) førte til jevnt temperaturfall i 70 år, før en ren eksplosjon i oppvarming som varte kun to år, og deretter jevnt fallende temperatur etter dette.

Dette var et plutselig klima/temperaturskifte, og jeg ønsket å etterspørre en dokumentert sammenheng med CO2.

I vinter var det en negativ PDO, havvannet langs Alaskakysten og nedover mot resten av USA var kaldt. Isen i Beringhavet la seg svært tidlig, og jeg har lest at dette i tillegg kan føre til endringer i generell vindretning, og at det i dette tilfellet førte til kald vindt fra Arktis mot Beringhavet/Alaska.

Ved negativ PDO hører svært ofte (alltid?) med en opphoping av meget varmt overflatevann i midtre deler av det gjeldende havområdet. Det var 1,5 grader kaldere langs kysten i høst og i vinter, mens et stort, sirkelformet området av havet var 3-3,5 grader over normalen. Men kaldt havvann BLE kylt langs kysten.

Noe av det jeg nevnte nå kan sees her:



Her er mer:



Å fortsette med påpekning av en gjennomsnittlig divergerende havtemperatur sett opp mot negativ PDO blir vanskeligere å vanskeligere for meg å forstå nytten av med tanke på hva som skjer langs kysten, og påvirker vær og temperatur derfra og innover.

Men det er mulig jeg har misforstått både deg og Tisdale, Okular. Du får presisere nøyere, og jeg forstår dette er viktig for deg, jeg skjønner bare ikke hva du mener.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: Nome Alaska, en IPCC-bøddel?
« Svar #4 på: mai 13, 2012, 16:30:39 pm »
Jeg begynner dette innlegget med å presisere noe en gang til. Eksemplet med Nome i Alaska er ikke ment å være globalt gjeldende.

Så til det som har litt med Tsonis et. al å gjøre angående plutselige regimeskifter, og hva som drar disse. Denne tråden handlet jo om Alaska, men det kan være greit å se hva som gjør seg gjeldende i andre regioner på den nordlige halvkule også, for å forsterke inntrykket av hva pådriverne kan være, og samtidig komme litt inn på Tsonis forsøk på å lage slike koblinger.

Nome Alaska

Der er det helt tydelig at vær og temperatur er meget sterkt influert av PDO. Hva som eventuelt driver PDO vet verken jeg selv eller andre, og det er da heller ikke poenget med dette innlegget. PDO skiftet i 1976 til en brå og meget positiv fase. Temperaturen i hele Alaska-regionen responderte umiddelbart. Her er en graf som viser både ENSO og PDO:



Rent globalt, skjedde det flere ting som kunne være med på å få et slikt nytt klimaregime til å skje så brått? Multiple triggere så og si, som er det jeg tror Tsonis et. al nevner må til?

Her er NAO og solflekkene produsert ved hjelp av Woodfortrees.org:



Både AMO, PDO, ENSO og sola klinte til samtidig i tidsrommet rundt 1976.

Norge

Opplevde vi et slikt temperaturskifte i forbindelse med regimeskiftet i Stillehavet? Husk at skiftet skjedde i 1976, og sammenlign med denne grafen:



Null respons. Det ble ikke varmere i det hele tatt. "Verden" opplevde skiftet i 1976, men ikke vårt land. Hva gjør oss så spesielle? Vårt eget store klimaskifte skjedde 1987-1990. Hvis ikke Stillehavet var en direkte trigger, hva var det som røsket slik tak i klimaet vårt først i 1987? Har atmosfæren selv et kort i ermet?

Ta en titt på Den arktiske oscillasjon og hva den fant på:



Dette stemmer jo nærmest perfekt med vårt lands store klimaskifte. Et klimaskifte som først skjedde 10 år senere enn skiftet i Stillehavet og Atlanterhavet. Samtidig fikk AO drahjelp av en ny solsyklus på vei oppover, og en ny positiv oppsving fra AMO. Samtidig stupte ENSO/PDO til negativ fase i Stillehavet, og viste atter en gang at vårt lands vær ikke umiddelbart lar seg påvirke av hva som skjer i Stillehavet. Hvorfor skriver ikke CICERO om dette?

Her kan det leses om den Arktiske Oscillasjon, og her kommer en graf fra samme Wiki-side som viser noe viktig:



Den forandrer jetstrømmen med dertil hørende store variasjoner i hvilke vær-/trykksystemer som kommer inn over vårt land. Det finnes publikasjoner som forsøker å koble dette til evenementene i Stillehavet, og de kan sikkert være inne på noe, men jeg har til gode å se en god nok korrelasjon mellom tid og sted. Kanskje det mest overbevisende fram til nå var koblingen mellom positiv ENSO med Leningradkulda på begynnelsen av 40-tallet, og en videre kobling til samme fenomen nesten 60 år senere, som skalte de meget kalde vintrene 2010-2011? Men dette forklarer ikke hvorfor Norge opplevde sitt klimaregimeskifte ti år etter skiftet i Stillehavet.

Climategatemailene forteller oss en meget viktig ting

En av meteorologene hos vårt eget Meteorologiske Institutt skrev følgende:

In Norway and Spitsbergen, it is possible to explain most of the warming after the 1960s by changes in the atmospheric circulation. The warming prior to 1940 cannot be explained in this way.

Leste dere det samme som meg? At Met er fullstendig klar over at det var koblingen hav- og atmosfæresirkulasjoner som førte til klimaskiftet her til lands denne siste gangen? Det var ikke CO2. Det ble ikke nevnt med et ord. Og husk en viktig ting, disse klimaskiftene jeg skriver om her og har nevnt så ofte tidligere, de er først og fremst et vinterfenomen. Vintrene blir varmere, sommertemperaturene forandres ikke i tilsvarende grad. Dette er faktisk noe å tenke alvorlig på i forbindelse med trær som termometre i forbindelse med paleoklimatologi. De måler forskjellene i vekstsesongen, altså den årstiden med lavest variasjon til tross for det som blir karakterisert som klimaskifter.

Jeg har en teori om hvorfor Met-representanten ikke forsto hva som skjedde under oppvarmingen etter den første verdenskrig, men det får jeg ta en annen gang. Et lite hint er grove manipuleringer av vær og temperaturdata som er lagt til grunn.
« Siste redigering: mai 13, 2012, 19:19:01 pm av Jostemikk »
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Okular

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 562
Sv: Nome Alaska, en IPCC-bøddel?
« Svar #5 på: mai 13, 2012, 17:27:55 pm »
Forsøket mitt var ment å fokusere på plutselige temperaturskifter regionalt, i dette tilfellet Alaska, samt at et jevnt økende CO2-nivå (ifølge mainstream) førte til jevnt temperaturfall i 70 år, før en ren eksplosjon i oppvarming som varte kun to år, og deretter jevnt fallende temperatur etter dette.

- - -

Å fortsette med påpekning av en gjennomsnittlig divergerende havtemperatur sett opp mot negativ PDO blir vanskeligere å vanskeligere for meg å forstå nytten av med tanke på hva som skjer langs kysten, og påvirker vær og temperatur derfra og innover.

Ja, og det var også derfor jeg antydet at jeg dro off topic med posten min. Og det beklager jeg.

Jeg håper én av oss (eller noen andre) en dag tar motet til seg å starter en ordenlig og definitiv PDO-tråd. Eller finnes den alt?

Foruten det, leser jeg nå med interesse videre hva du skriver ...

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: Nome Alaska, en IPCC-bøddel?
« Svar #6 på: mai 13, 2012, 17:40:42 pm »
Jeg tenkte bare det var greit å presisere det, Okular. Verden er nemlig litt rar. Det er ikke bestandig den leser den meningen jeg forsøker å få på trykk på samme måte som jeg selv gjør... ;D

Det er ikke allverdens interesse jeg har av alt dette snakket om globalt. Vær og vind skjer lokalt, og de fleste variasjoner starter regionalt. Det finnes en del absurditeter angående denne globalfokuseringen. Men nok om det!

PDO-tråd? Vi har ingen slik her på forumet i hvertfall. Har ikke sett allverdens opplysende om PDO et eneste sted, når jeg tenker meg om. Så er det da også et "nytt" fenomen med tanke på når forskerne ble klar over det. Selv fant jeg om PDO første gang i forbindelse med en rapport jeg ble anbefalt av en biolog. Det dreide seg om variasjoner i de forskjellige bestandene av stillehavslaks i Alaska. Disse bestandene viste seg å variere i takt med de store sirkulasjonene i Stillehavet. Det samme har faktisk skjedd også langs vår kyst. Flere av fiskebestandene går opp og ned i takt med AMO, og russiske forskere forsto dette før Roald Amundsen sluttet med bleier.

Jeg blir gjerne med på å lage en PDO-tråd. Det ville vært flott om vi klarte å snekre sammen noe vettug, men jeg er sannelig ikke sikker på hva jeg har å bidra med, Okular. Men starter du en tråd, kan jeg jo henge meg på.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Amatør1

  • Administrator
  • Superhelt!
  • *****
  • Innlegg: 3848
  • If you've seen one tree, you've seen Yamal
Sv: Nome Alaska, en IPCC-bøddel?
« Svar #7 på: mai 13, 2012, 19:31:05 pm »
Klimategatemailene forteller oss en meget viktig ting

En av meteorologene hos vårt eget Meteorologiske Institutt skrev følgende:

In Norway and Spitsbergen, it is possible to explain most of the warming after the 1960s by changes in the atmospheric circulation. The warming prior to 1940 cannot be explained in this way.

Leste dere det samme som meg? At Met er fullstendig klar over at det var koblingen hav- og atmosfæresirkulasjoner som førte til klimaskiftet her til lands denne siste gangen? Det var ikke CO2. Det ble ikke nevnt med et ord.

Dette var så oppsiktsvekkende at jeg måtte sjekke! Det viser seg å handle om Climategate 2.0-epostene, nærmere bestemt 4420.txt der Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland skriver en epost til Hans von Storch, 20 Sep 1999:

Kode: [Velg]
date: Mon, 20 Sep 1999 16:36:32 +0200
from: Inger Hanssen-Bauer <xxxxx.xxxxxxx-xxxxx@xxxx.no>
subject: contribution TAR
to: Hans von Storch <xxxx.xxx.xxxxxx@xxxx.de>

Dear Hans,

Please find, at the end of this mail, a possible contribution to chapter
10.6 in TAR. Our main messages are:

1) When developing empirical downscaling models, it is essential to use long
training periods.

2) The early twentieth century warming and the warming during the last 3
decades seem to be quite different with many respects. In Norway and
Spitsbergen, it is possible to explain most of the warming after the 1960s
by changes in the atmospheric circulation.  The warming prior to 1940 cannot
be explained in this way.

We give 2 references. The second of these is presently published as an
“institute report” only (we will send you a copy if you want one), however
we are presently preparing a “journal version” of this work.

We send a copy of our suggested contribution also to Giorgi.

Best regards
Inger and Eirik



Suggested contribution to ch. 10.6 in TAR:

" Empirical downscaling models using SLP as the only predictor have been
developed both for Svalbard in the Atlantic sector of the Arctic
(Hanssen-Bauer and Førland 1998), and for Norway (Hanssen-Bauer 1999). The
models could mainly reproduce the 20th century observed long-term trends and
decadal scale variability for precipitation. The models were also able to
reproduce temperature trends and variability after 1960. However, the early
twentieth century warming, which was especially pronounced in these areas,
was not satisfactorily modelled. One may thus conclude that, while the
warming in these areas during the last 3 decades mainly may be explained by
changes in the atmospheric circulation (at average increased zonal
circulation in winter and spring), the early twentieth century warming
cannot be explained in this way.

A conclusion of more general character, is that rather long data-series are
needed to ensure sufficient training and testing of empirical models.  By
using only the last 30-50 yr of the data series, the performance of the
temperature models (Hanssen-Bauer and Førland 1998, and Hanssen-Bauer 1999)
would apparently be satisfactory. Applying the models on earlier decades
reveal that this is not the case."


References:

Hanssen-Bauer, I. and E.J. Førland 1998: Long-term trends in precipitation
and temperature in the Norwegian Arctic: can they be explained by changes in
atmospheric circulation patterns? Climate Research,  10, 143-153.

Hanssen-Bauer, I. 1999: Downscaling of temperature and precipitation in
Norway based upon multiple regression of the principal components of the SLP
field.  1896-1997.  DNMI-KLIMA report 21/99, 40 p,  Norwegian Met. Inst.,
Box 43 Blindern, N-0313 Oslo

Det er jo meget avslørende at met.no skriftlig erkjenner at temperaturvariasjonene i Norge og Svalbard etter 1960 kan for det meste tilskrives sirkulasjonsendringer. Da kan man lure på hvorfor dette ikke akkurat har preget deres bidrag til klimadebatten i media....
It is easier to lie to someone than to convince them, that they have been lied to

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: Nome Alaska, en IPCC-bøddel?
« Svar #8 på: mai 13, 2012, 19:42:11 pm »
Det er jo meget avslørende at met.no skriftlig erkjenner at temperaturvariasjonene i Norge og Svalbard etter 1960 kan for det meste tilskrives sirkulasjonsendringer. Da kan man lure på hvorfor dette ikke akkurat har preget deres bidrag til klimadebatten i media....

Det er verken penger eller politisk makt/omstrukturering å hente ved å forholde seg til sannheten.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: Nome Alaska, en IPCC-bøddel?
« Svar #9 på: mai 13, 2012, 22:14:27 pm »
Her er litt til om PDO. Se på det særdeles iskalde vannet opp langs hele kysten av Russland, via Beringhavet og nedover vestkysten av USA. Dette er sjelden vare. Nå har denne negative PDO-en vart så lenge at den også begynner å redusere overflatetemperaturen i resten av det nordlige Stillehavet.

Og ikke minst, legg også merke til at ENSO pr. i dag befinner seg i nøytral sone og balanserer rundt null. Ta en titt:



Det jeg har en mistanke om, jeg kan ikke dokumentere dette, for de eldre dataene er tvilsomme, er at det er nå vi får se PDO som en dominator av ENSO. Har jeg rett, vil vi midt på sommeren se en ny La Nina utvikle seg. Altså en ny trippel-La Nina. Været og temperaturen i nordvestre deler av USA er allerede sterkt influert av PDO, og nå gjenstår altså å se hva som skjer iløpet av et par måneders tid.

PDO er ikke et statisk trykksystem, det er en del av, eller en egen havsirkulasjon. I det minste er det det som manifesterer seg på de GIF-animasjonene jeg har laget. Og overflatevannet har jo vært så langt nord som mulig uten å ta en tur gjennom Beringstredet, og så langt nord varmest det ikke opp, det kjøles ned og blandes med arktisk havvann før det tar turen sørover langs kysten av USA og deretter vender vestover i Stillehavet i det som kan kalles den nordlige delen av en La Nina. Det er dette som gjør at det avtegner seg en skikkelig V i Stillehavet under en La Nina.

Men som sagt, svært mye av dette er spekulasjoner jeg har hentet fra statistikk og nærmest anekdotiske beretninger. Det finnes nesten ikke forskning om dette. Hvor dypt går den vertikale nedkjølingen? Varierer hastigheten på sirkulasjonene? Det finnes mange lignende spørsmål, og det er nesten ingen svar. Kanskje lurer ENSO-systemet meg trill rundt, og det er det som er dirigenten PDO danser etter? Vi får se hva de lærde en gang blir enige om.

Enn så lenge har jeg ikke sett annet enn at ENSO er en del av PDO og en avstikker fra den sirkumpolare havstrømmen rundt det Antarktiske kontinentet som bringer iskaldt vann opp mot Humboltkysten i Sør-Amerika. Hva som skaper variasjonen i disse havstrømmene aner jeg ikke, men gjetter på at det har å gjøre med variasjoner i sola og skydekket, altså oppvarming/nedkjøling av Stillehavet med dertil hørende blandinger av kaldt og varmt vann, samt muligens jordas tilting på aksen og rotasjonen rundt den samme.

Men nå har jeg spekulert nok for et helt år! Muligheten for at jeg tar feil er irriterende stor.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Amatør1

  • Administrator
  • Superhelt!
  • *****
  • Innlegg: 3848
  • If you've seen one tree, you've seen Yamal
Sv: Nome Alaska, en IPCC-bøddel?
« Svar #10 på: mai 13, 2012, 23:56:49 pm »
Takk, Joste! Dette er jo utrolig interessant, det blir spennende å se om du får rett, og samtidig i såfall hva det får å si for oss her hjemme på berget.
It is easier to lie to someone than to convince them, that they have been lied to

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: Nome Alaska, en IPCC-bøddel?
« Svar #11 på: mai 14, 2012, 00:27:44 am »
Litt spennende blir det jo, Amatør1. Jeg skylder å legge til at havforskernes modeller er så uenige med meg som over hodet mulig:



Men så tippet jo de alle La Ninaers store mor nå i vinter også. Da overså de fullstendig det at La Ninaene går i revers ved nyttårstider. De spådde en La Nina på -3 ved disse tider, og prosentvis må dette være den dårligste værmeldingen i historien. Nå er snittet av modellene klare i sin tale. Vi ender opp med en El Nino utover sommeren. Den som lever får se. Blir spennende å følge utviklingen i Humboldtstrømmen, eller Perustrømmen som noen kaller den. Det er den som gjør havet så utrolig fruktbart ved Galapagosøyene.

Kanskje sitter det en havgnom på havbunnen og sveiver på et jul som styrer alle havstrømmene, og ler så han hikster over menneskenes uforstand? ;D
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Okular

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 562
Sv: Nome Alaska, en IPCC-bøddel?
« Svar #12 på: mai 14, 2012, 00:53:31 am »
Det er mye som kan tyde på at du har rett, Joste. Og det er egentlig ikke så mystisk som man kanskje skulle tro. Havområdene i subtropene vest ad henholdsvis Nord- og Sør-Amerika assosieres med de enorme, permanente høytrykkscellene. Disse høytrykkscellene er hva som i stor grad styrer passatvindene inn mot det ekvatoriale og sentrale Stillehavsbassenget, og er således integrert i hele El Niño/La Niña-oscillasjonsprosessen. Idet disse havområdene samtidig preges av kalde tilbakestrømmer og oppvellinger (som er gjengs for alle markante vestlige kontinentale kyster), vil de både kunne påvirke og bli påvirket av atmosfæriske sirkulasjonsforhold på de midlere og høyere breddegrader. Vi ser tydelig koblingen her fra nord/sør og inn mot det ekvatoriale beltet. Kaldere (eller varmere) vann (av hvilken grunn det nå måtte være) i høytrykkssonene vil påvirke passatene fordi det påvirker høytrykkets styrke. Så lenge ENSO er et koblet oseano-atmosfærisk fenomen er det sjelden eller aldri mulig å si hva som i enden forårsaker hva - det er en evig runddans. Høna og egget-problematikken blir på en måte håpløs å løse. Hele Stillehavet er med i denne runddansen. Derfor vil jeg herved fremme et forslag om å (som både Tisdale og Ellison bl.a. foretrekker i denne sammenhengen) kalle det samlede fenomenet for PDV (Pacific Decadal Variability). Jeg reagerer nemlig når du sier, Jostemikk, at ENSO er en del av PDO. (Sorry, men denne gangen utvidet du selv trådens tema.) Samtidig vil jeg ikke påstå at PDO er en del av ENSO heller.

For ikke å skape mer forvirring enn nødvendig (for PDO har en helt klar definisjon, og vi snakker åpenbart forbi hverandre angående denne), så synes jeg det ville være bedre å si at både ENSO og PDO utgjør deler av eller aspekter ved PDV, som altså omfatter hele Stillehavet, ikke bare visse sektorer.


Om du får rett i din spådom eller ikke? Si det. Teoretisk sett så burde det være en mulighet for det. Men ingenting i denne (naturlige) verden fungerer så forutsigbart og lineært som vi kanskje skulle ønske at det gjorde.


Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: Nome Alaska, en IPCC-bøddel?
« Svar #13 på: mai 14, 2012, 01:27:28 am »
Om du får rett i din spådom eller ikke? Si det. Teoretisk sett så burde det være en mulighet for det. Men ingenting i denne (naturlige) verden fungerer så forutsigbart og lineært som vi kanskje skulle ønske at det gjorde.

Amen. Skulle vært interessant å se hva mainstream klimaplottemodellskapere kunne få til med den kunnskapen ombord. Sannsynligvis ingenting, for hvordan skulle de kunne klare å spå noe som helst om noe så kaotisk som jordens klima?

Høna eller egget, ja. Tror vi kan holde på noen år for å finne ut av dette angående sirkulasjonene i hav og atmosfære, sannsynligvis uten å lykkes. Men så er det det med alle de små puslespillbrikkene du nevnte i et annet innlegg. Man behøver ikke være ferdig med hele puslespillet for å danne seg et godt inntrykk av bildet. Selv har jeg ikke engang klart å sette sammen to brikker i ramma.

IPCC-forskerne derimot, har valgt en litt enklere utgave...

Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: Nome Alaska, en IPCC-bøddel?
« Svar #14 på: mai 14, 2012, 12:20:38 pm »
I de tidligere innleggene er det så vidt nevnt at det var en biolog som "oppdaget" PDO under sitt arbeide med å forstå variasjoner i de forskjellige bestandene av Stillehavslaks. For de som er interessert i å lese forskning om dette, kan det gjøres her.

Vi tar en titt på fangststatistikken for stillehavslaks, men husk at her er det mange usikkerheter grunnet fangstmetoder, fangstrestriksjoner osv. Det er allikevel meget interessant å se at laksefangsten skjøt i været ved det store klimaskiftet i 1976. Begge grafer er fra Salmonguy.org.





Dette er virkelig viktig forskning. Man får muligheten til å planlegge forvaltning av fiskeresursene utfra kunnskap om klimavariasjoner. Hva tror dere tilsvarende variasjoner har betydd for norske fiskerier de siste 100 år? Tygg litt på den. Husk at det er mange arter, og noen responderer positivt på det andre får seg en lei smell av. For laksen i Stillehavet er næringstilgangen under havbeitet viktig. Får laksens foretrukne byttefisk et naturlig oppsving, øker tilgangen på næring. Like viktig er nedbørsforhold/vannstand og vanntemperatur under gyting, klekking og oppvekst i elva før nedvandring og smoltifisering.

Begynner bitene å falle litt på plass? Husk at jeg nevnte innhenting av anekdotisk "dokumentasjon". Fangststatistikker for fisk er et slikt eksempel. Les gamle fiskedagbøker og lær om klimaet på den tiden dagbøkene ble skrevet. Så enkelt, og så lite verdt som argument mot klimarørslas representanter. Men det gir et lite grunnlag for forståelsen av hvilke variasjoner klimaet vårt har vært gjennom. Mange små og tilsynelatende uviktige spor kan samlet sett sette forskere på viktige spor. Jeg selv er ikke en slik forsker, men jeg kan tipse dem som er interesserte, så kan de, hvis de er dyktige nok, gjøre vage hint om til verdifull dokumentasjon.

Angående det jeg har skrevet om dårlige data for å finne sammenhenger mellom ENSO og PDO, gjelder jo dette det samme jeg har nevnt over. PDO-fenomenet ble ikke vitenskapelig stadfestet før Steven R. Hare startet bestandsforskning på laks i 1998. Alle tidligere "data" er tilbakeregning ved hjelp av diverse proxyer, vær- og temperaturstatistikker etc.

Hva er årsaken til PDO?

Jeg skulle ønske jeg kunne fortalt dere at om det strides de lærde. Det gjør de ikke, for de innrømmer å ikke være i nærheten av å forstå PDO-variasjonene. Dr. Roy Spencer anser PDO å være selve nøkkelen for å forstå de globale klimavariasjonene.

Dr. Roy Spencer - The Pacific Decadal Oscillation (PDO): Key to the Global Warming Debate?

Dr. Roy Spencer - Global Warming as a Natural Response to Cloud Changes Associated with the Pacific Decadal Oscillation (PDO)
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren