Den såkalte «hockeykøllegrafen» hadde en meget fremtredende plass i FN klimapanels (IPCC) «
Summary for policymakers» (SPM) i 2001 og ble raskt også et ikon for global oppvarming. Opphavsmannen Michael Mann hevdet her at global temperatur hadde steget så mye fra slutten av 1970-tallet at det kun kunne forklares med menneskeskapte utslipp av drivhusgasser, dvs. for alle praktiske formål: CO2.
I artikkelen
«Hva skjedde med hockeykølla?» på forskning.no den 9. februar 2007 foran publikasjonen av AR4 i 2007 opplyste imidlertid den våkne journalisten Kristin Straumsheim Grønli at den nye versjonen av grafen ville kun bli å finne i hovedrapporten på 1.600 sider, og at «
Innbytteren er nå gjemt bort i fagteksten som ikke publiseres før om flere måneder».
Hun spurte derfor en av medforfatterne i AR4, Eystein Jansen, professor og direktør for Bjerknessenteret i Bergen, hvorfor figuren ikke var blitt tatt med i det nye Summary for policymakers? Hvorpå Jansen svarte: «
Figuren er ikke tatt med av plasshensyn. Den er litt komplisert å forklare for politikerne».
Kilde:
http://www.forskning.no/artikler/2007/februar/1170420490.5Bakgrunn: «Hockeykølla» som fagpolitisk problemStraumsheim Grønlies kritiske spørsmål må ses i lys av at en avslørende kritikkprosess på det prisbelønte nettstedet Climate Audit (startet og drevet av statistikeren Steve McIntyre) begynte ikke lenge etter «hockeykøllas» fremskutte posisjon i IPCCs 2001-rapport. Den omfattende gjennomgangen av metoder og analysemåter bak hockeykølla (der McIntyre til slutt fikk hederstilnavnet «
the man who broke the hockey stick») avfødte den legendariske konklusjon at så lenge man ikke reduserte den åpenbart overdrevne CO2-følsomhetsfaktoren "
ville selv en telefonkatalog vise global oppvarming".
En annen sentral konklusjon var at IPCCs klimamodeller, med en så dominant CO2-variabel innbakt, ikke kan forholde seg til kommende temperaturendringer koblet med de velkjente historiske naturlige sykluser, men derimot ville begynne å vise stadig større avvik mot observasjoner når naturlige sykluser snur nedover med sine regelmessige 30/60-årige intervaller, dvs. ca. 30 år etter økningen fra 1976 hvis normal syklus ble opprettholdt.
Kilde: Climate Audits hockeykølle-studier:
http://climateaudit.org/multiproxy-pdfs/Hva er observert trend etter hockeykølla?Hockeykøllas innebygde alarmbudskap kom perfekt timet etter det uvanlig varme året 1998. Men siden det har utviklingen blitt akkurat det naturlige sykluser tilsier: Satellittmålinger av temperaturvariasjonen i nedre troposfære (RSS-målingene) foretatt siden januar 1979, dvs. de siste 423 månedene, viser nå at det i nokså nøyaktig halvparten av denne tiden – altså nesten 18 år -
ikke har blitt påvist global oppvarming i det hele tatt:
Se figur her:
http://wattsupwiththat.com/2014/04/05/no-global-warming-for-17-years-8-months/#more-107042Det bemerkelsesverdige ved dette er at disse observasjonene står i skrikende kontrast til de modellbaserte katastrofepåstandene som har blitt framsatt av FNs klimapanel IPCC helt fram til nå, og ikke bare ifm. hockeykøllas kortvarige suksess i begynnelsen av 2000-tallet før man altså begynte å skjule den i neste rapport (2007).
Men nå – opp mot de oppdaterte og sterkt avdramatiserende observasjonene i figuren over, må man vel ha moderert alarmbudskapet sitt? Nei, IPCC synes å lukke øynene også for dagens nye observerte virkelighet, jfr. at de fremdeles hevder nesten den samme framtidige temperaturutvikling, dvs. så sent som i siste rapportframlegg for AR5 (WGII) nå i mars 2014.
10% økning i CO2-nivå og ingen temperaturstigning?!Klimamodellene har altså i snart to tiår kommet mer og mer i utakt med de faktiske observasjonene av klodens klimautvikling: CO2-konsentrasjonen i 1996 var ca. 360 ppmv. Dagens CO2-nivå vaker opp mot 400 ppmv, dvs. at vi har hatt en økning i CO2-nivået på nesten 10% de siste 18 år, og global temperatur skulle iht. AGW/CO2-hypotesen ha steget iht. følsomhetsfaktoren for CO2 - hvis modellene hadde vært riktige. Men global temperatur nekter altså foreløpig helt å samspille med IPCCs estimater for CO2-sensitivitet i modellene.
Alle som er trente i vitenskap ser at IPCC her har en uholdbar situasjon: Feilaktige klimaspådommer forsvares med at de er basert på modeller som IPCC så sent som nå i mars 2014 mener er sikrere enn noen sinne, mens spriket mot faktiske observasjoner bare har økt siden 1998! IPCCs sentrale forklaringer på avviket i modelleneIPCC opplyser at de gjennom en rekke undersøkelsesgrupper nå arbeider med å klarlegge dette avviket mellom predisert og observert oppvarmingsrate («the discrepancy between the predicted and observed warming rate»). Men deres mest sentrale forklaringer har versert en stund allerede (egne merknader anført i parentes bak hvert punkt), som sitert fra RSS:
•
increased oceanic circulation leading to increased subduction of heat into the Ocean (merknad: observasjonene fra ARGO-målebøyene kan ikke bekrefte dette)
•
higher than normal levels of stratospheric aerosols due to volcanoes during the past decade (merknad: utestenging av solenergi er en analogi til istidsargumentet på 1970-tallet, men frittstående forskere sier at vulkanutslippene tvertimot er lave siste tiåret)
•
incorrect ozone levels used as input to the models (merknad: hvorfor peke mot en mindre betydelig drivhusgass enn CO2 først?)
•
lower than expected solar output during the last few years (merknad: dette er en halvveis innrømmelse av naturlige sykluser drevet av solen som hovedfaktor og ikke CO2, men solforskningens betydning for temperatursykluser har dessverre vært systematisk underrepresentert i IPCC-rapportene så langt)
•
poorly modeled cloud feedback effects (merknad: her er vel alle parter enige; ingen forskermiljøer evner å modellere dette tilfredsstillende pr. dato)
•
It is possible (or even likely) that a combination of these candidate causes is responsible (merknad: igjen en innrømmelse av «gestimerte» faktorverdier på en rekke «candidate causes» i modellene og ikke minst deres innbyrdes samspill; og hvordan henger dette sammen med at man hevder at man er sikrere på sine modeller enn noensinne?!)
Kilde:
http://wattsupwiththat.com/2014/04/05/no-global-warming-for-17-years-8-months/Til slutt må man derfor spørre:
•
Hvorfor mangler den mest opplagte korrigeringsfaktor for å nærme seg den observerte virkelighet; å redusere den overdrevne CO2-følsomheten i modellene?! •
Er så mye institusjonell og faglig prestisje investert at dette etterhvert er blitt fagpolitisk umulig?Man ser kort og godt en strøm av usikkerhetsforslag som skal forklare det påviste avviket i modellprojeksjonene. Men dette fremsettes altså av den samme organisasjonen som nylig hevdet at man nå var sikrere på sine modeller enn noen sinne.
Man kunne nok her godt hjulpet med en bedre løsning:
Hvis man bare nullstilte CO2-sensitiviteten, ville man truffet de omtalte naturlige historiske sykluser bortimot perfekt selv med en kuleramme, uten den ringeste hjelp av avanserte datamaskiner og -modeller. Det er derfor åpenbart at IPCC-systemet står foran en langt større forklarings- og oppryddingsoppgave enn det de har levert så langt.