Det store klimaskiftet i '76

[Jostemikk]

Forklaring av forkortelser og klimatiske fenomener er lagt inn i bunnen av innlegget

Er det store klimaskiftet i 1976 årsaken til 26 år med temperaturoppgang?

Det er nok mange som aldri har hørt om dette klimaskiftet. Enda færre har nok lest særlig om det. Det dreier seg om Pacific decadal oscillation, heretter PDO. Decadal (tiårig) er et misvisende navn, kanskje ville multidecadal vært en mer korrekt betegnelse, da negativ og positiv PDO synes å forekomme i 20- til 30-års perioder.


Unisys.com

Først litt om PDOs påvirkning av temperaturen i Alaska. Grafer og sitater er fra:

JOURNAL OF CLIMATE

The Significance of the 1976 Pacific Climate Shift in the Climatology of Alaska
BRIAN HARTMANN AND GERD WENDLER 2005
Publikasjonen kan lastes ned her.

The 1976 Pacific climate shift is examined,  and its manifestations and significance in Alaskan climatology during the last half-century are demonstrated. The Pacific Decadal Oscillation index shifted in 1976 from dominantly negative values for the 25-yr time period 1951-75 to dominantly positive values for the period 1977-2001.

I grafen under kan man se skiftet fra negativ (kald) til positiv (varm) fase ca 1976-2001:

[attachimg=1]
Wikimedia

Jeg fortsetter med hva dette store klimaskiftet hadde å si for temperaturutviklingen i Alaska:

In 1976, the North Pacific region, including Alaska, underwent a dramatic shift to a climate regime that saw great increases in winter and spring temperatures, and lesser increases in summer and autumn, when compared to the previous 25 yr. This regime, for the most part, has persisted. The shift, experienced in Alaska as well as much of North America





PDO synes å ha hatt sterk innvirkning på den gjennomsnittlige årstemperaturen i Alaska. En god del nyere litteratur peker på sammenhengen mellom positiv PDO og en overvekt av El Niño, og en negativ PDO med dertil hørende overvekt av La Niña. Dette kan sees på grafen over Multivariate ENSO Index, (MEI), fra NOAA.gov:



På bildet under har jeg lagt NOAAs ENSO-index og Dr. Roy Spencers AMSU-temperaturer oppå hverandre. Med unntak av det store vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo, henger ENSO og global temperatur sammen:



Et nytt, stort klimaskifte i 2002?

PDO/ENSO ser ut til å ha gått over fra positiv til negativ fase i 2001/2002, og vi kan vente oss et skifte fra sterke og hyppige El Niño, til sterkere og hyppigere  La Niñas, nevnt blant annet i Swanson and Tsonis 2009:

This paper provides an update to an earlier work that showed specific changes in the aggregate time evolution of major Northern Hemispheric atmospheric and oceanic modes of variability serve as a harbinger of climate shifts. Specifically, when the major modes of Northern Hemisphere climate variability are synchronized, or resonate, and the coupling between those modes simulta neously increases, the climate system appears to be thrown into a new state, marked by a break in the global mean temperature trend and in the character of El Niño /Southern Oscillation variability.

 Here, a new and improved means to quantify the coupling between climate modes confirms that another synchronization of these modes, followed by an increase in coupling occurred in 2001/02. This suggests that a break in the global mean temperature trend from the consistent warming over the 1976/77-2001/02 period may have occurred.

Og Tsonis er medforfatter i en ny publikasjon, Atlantic Multidecadal Oscillation and Northern Hemispheres climate variability, 2011:

Proxy and instrumental records reflect a quasi-cyclic 50-80-year climate signal across the Northern Hemisphere, with particular presence in the North Atlantic. Modeling studies rationalize this variability in terms of intrinsic dynamics of the Atlantic Meridional Overturning Circulation influencing distribution of sea-surface-temperature anomalies in the Atlantic Ocean; hence the name Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO). By analyzing a lagged covariance structure of a network of climate indices, this study details the AMO-signal propagation throughout the Northern Hemisphere via a sequence of atmospheric and lagged oceanic teleconnections, which the authors term the "stadium wave". Initial changes in the North Atlantic temperature anomaly associated with AMO culminate in an oppositely signed hemispheric signal about 30 years later. Furthermore, shorter-term, interannual-to-interdecadal climate variability alters character according to polarity of the stadium-wave-induced prevailing hemispheric climate regime. Ongoing research suggests mutual interaction between shorter-term variability and the stadium wave, with indication of ensuing modifications of multidecadal variability within the Atlantic sector. Results presented here support the hypothesis that AMO plays a significant role in hemispheric and, by inference, global climate variability, with implications for climate-change attribution and prediction.



Hva med den globale temperaturen i forbindelse med det nye PDO/ENSO-skiftet i 2001?

Phil Jones klimaavdeling på universitetet i East Anglia, England, er offisiell leverandør av temperaturstatistikker til IPCC. Her har jeg lagd en graf ved hjelp av globale temperaturdata fra CRUTEM, og legg merke til forandringen i forbindelse med klimaskiftet og hva dette gjør med den globale temperaturen fra og med 2002:



Det kan se ut som om den globale temperaturen er så nært knyttet til PDO/ENSO at dette er årsaken til at IPCCs og andres prediksjoner om en jevnt stigende temperatur i tråd med CO2-økningen i atmosfæren, virker å være gal. Kan vi være på vei mot 20 år med globalt temperaturfall, eller i det minste en utflating?

Andre naturlige påvirkninger av den globale temperaturen

Earth Radiation Budget Satellite (ERBS), målte i perioden 1984 til slutten av 90-tallet en reduksjon i refleksjon av solinnstråling fra toppen av atmosfæren på ca 6W/m2. Derfra og fram til 2005 stabiliserte dette seg:



I den perioden IPCC sier vi har hatt en global oppvarming grunnet en økning i infrarød/kortbølget (LW) varmestråling grunnet økningen av CO2, forteller ERBS-dataene oss at jordas 40 midtre breddegrader, et område svært viktig for varmedistribusjon for hele kloden, har opplevd en oppvarming i direkte solvarme (SW) på ca 3-4 W/m2. Dette gjør det jo interessant å se på hva ERBS-dataene har å fortelle oss om LW i den samme perioden:



Stikk i strid med IPCC-hypotesen, ser det ut til at det har vært en nedkjøling i langbølget varmestråling i samme periode. Til tross for CO2-økningen, forteller dataene om en solid økning i infrarød varmestråling som forlater toppen av atsmosfæren.

Finnes flere naturlige påvirkninger sett i sammenheng med PDO/ENSO?

I forbindelse med skiftet mellom positiv/varm fase av PDO/ENSO til den kalde/negative fasen, kommer enorme mengder kaldt og næringsrikt vann opp mot overflaten. Dette fører blant annet til en stor oppblomstring av planteplankton, med dertil hørende produksjon av dimethyl sulfid. Les mer om denne illeluktende gassen (for eksempel kloakklukt fra fjæra) på Wikipedia og:

UGA scientists find missing links in biology of cloud formation over oceans

Scientists have known for two decades that sulfur compounds that are produced by bacterioplankton as they consume decaying algae in the ocean cycle through two paths. In one, a sulfur compound dimethylsulfide, or DMS, goes into the atmosphere, where it leads to water droplet formation, the basis of clouds that cool the Earth. In the other, a sulfur compound goes into the oceans food web, where it is eaten and returned to seawater.


Bildetekst: A simplified graphic shows the process by which bacterioplankton send sulfur found in decaying algae into the food web or into the atmosphere, where it leads to water droplet formation?the basis of clouds that cool the Earth. Graphic by Chris Reisch, University of Georgia

Denne Nature-publikasjonen har jeg ikke tilgang til, og har derfor sitert fra Redandblack.com. Jeg kan altfor lite om disse prosessene, men kan negativ PDO/ENSO-fase føre til økt produksjon av dimethyl sulfide med dertil hørende økning i skydekket? Husk ERBS-dataene, som viser en forandring rundt det nye klimaskiftet ca 2002. Og fører en tilsvarende reduksjon av dimethyl sulfide til færre skyer under positiv PDO/ENSO? De siste årene har det mange steder vært en utflating i havtemperaturen, og en reduksjon i den termiske utvidelsen. Henger alt dette sammen, og kan vi forvente en utflating/reduksjon i både termisk utvidelse og havtemperaturer de neste 20 år?

Hva med sola, kan den spille inn angående en oppadgående trend etter Den lille istid?

Ny forskning av Shapiro et. al kom fram til at sola har stått bak en økning på 6 W/m2 siden Den lille istid, og 5 av disse kom i perioden 1900-1950!



Jeg har ikke dataene, men man kan nok spørre forfatterne om disse hvis man er forsker og interessert. Hele rapporten kan leses her. Jeg sammenlignet denne totale solinnstrålingsvariasjonen med to av de lengste dataseriene vi har for temperatur. Enhver får trekke sin egen konklusjon om det finnes visuell korrelasjon i denne grovhogde billedmanipulasjonen:





Om det er sesongtemperaturer eller årsmiddel, det ser ut til å være en sammenheng. I hvertfall for et utrenet øye som mitt. Et spørsmål må kunne stilles nå, og det er om IPCC gjorde lurt i å sette alle pengene på kun én hest? Det virker å være nok av naturlige variabler til å drive store deler av både klima- og temperaturvariasjoner. Kan CO2 spille en mindre rolle enn mange har antatt?

Mye av det jeg forsøker å forstå angående havets innvirkning på vær og vind, har jeg lært etter beste evne av den australske hydrologen Robert Ellison. For de som ønsker å lære mer nøyaktig om deler av det dette innlegget handler om, finner dere Ellisons arbeide her, her og her.

Noen forklaringer

ENSO: El Niño-Southern Oscillation, eller El Niño/La Niña-Southern Oscillation, er en periodisk (gjentar seg selv i rimelig taktfaste repetisjoner), eller kvasiperiodisk (det er variasjoner i tidspunktene til gjentakelsene), og ingen har turt ta på seg æren å forstå denne store variasjonen mellom høy- og lavtrykk, og disses påvirkning/utveksling mellom hav og atmosfære. Oscillasjon betyr i denne sammenheng variasjon mellom positiv (El Niño), og negativ (La Niña) rundt et antatt, fastsatt nullpunkt.

El Niño er den varme/positive fasen av ENSO, og opptrer omtrent hvert 5 år.

La Niña den kalde/negative fasen av ENSO, og opptrer i etterkant/forkant, alt ettersom hva som kom først, høna eller egget.

I tillegg til disse årlige/femårige variasjonene, finnes en mangeårig variasjon mellom positiv, flest El Niños, og negativ, flest La Niñjas. Disse periodene varer ca 20-40 år, og kan sees på NOAAs ENSO-index, der vi nå er inne i det første tiåret med negativ fase, altså flest La Niñjas:



Les mer om ENSO på Wikipedia for å lære mer om meteorologiske og hydrologiske sammenhenger.


PDO: Pacific decadal oscillation er en kvasiperiodisk variasjon i havtemperatur i et område av Stillehavet. Negativ og positiv fase har begge en periode som varer fra 20-40 år. Selv tenker jeg på de som noe nær periodisk 30 år kald, og 30 år varm. Dette for å gjøre det enklere å kjenne igjen påvirkningen PDO synes å ha på global temperatur. Denne temperatursammenhengen kan enkelt sees på bildet under, der jeg har lagt PDO-indexen over temperaturstatistikken til Jones/CRUTEM:



Et annet interessant fenomen knyttet til PDO synes å være dens styring av ENSOs positive og negative langtidsfaser, samt økt produktivitet tilknyttet skiftet mellom varm fase til kald, og de enkelte marine arters utnyttelser av dette faseskiftet. Den første gang jeg leste om PDO, var i forbindelse med biologiske undersøkelser knyttet opp til stillehavslaks og dennes populasjonsvariasjoner. Denne forskningen, Nathan J. Mantua med fler, 1997, kan lastes ned her. Bestandene av stillehavslaks går i sykler samsvarende med PDO.


Det bør presiseres at jeg ikke er fagmann på noe som helst område tilknyttet dette blogginnlegget. Uunngåelige misoppfattelser, feiltolkinger og øvrige tabber bør i høyeste grad tilskrives dette. Attpåtil kan det være meget mulig at deler av den forskningen jeg henviser til kan inneholde feil og unøyaktigheter, så som ERBS-prosjektet, som av økonomiske årsaker ble lagt ned i 2005.

Redigering:

Jeg har lagt inn en oppdatert PDO-index.

[Jostemikk]

Litt mer om havstrømmer, variasjoner i solinnstråling, og forandringer i skydekket

Chief Hydrologist (Robert Ellison) skrev dette innlegget i går hos J. Curry. Jeg siterer deler av det, men vær vennlige å les hans innlegg i sin helhet hvis dere har tid.

First of all go to the source – http://www.nodc.noaa.gov/OC5/3M_HEAT_CONTENT/

The reason it is happening is largely because of cloud changes in the Pacific. Burgmann et al (2008) discuss this in terms of a Pacific Decadal Variation (PDV) – and describe the sea surface temperature signature as ‘characterized by a broad triangular pattern in the tropical Pacific surrounded by opposite anomalies in the midlatitudes of the central and western Pacific Basin.’ Their study uses a variety of data sources to examine decadal variability of surface winds, water vapour (WV), outgoing longwave radiation (OLR) and clouds.

Her er grafen over varmeinnholdet han linker til, fra NOAA:



Videre skriver han:

Finally, there is evidence for an increase in cloud fraction in the stratus regions for the 1990s transition as seen in earlier studies. Together, these results suggest that there are decadal-scale changes in the atmosphere involving circulation, water vapor, clouds and radiation that may play a role in PDV, and are worthy of further study...

...Burgman, R. J., Clement, A. C., Mitas, C. M. , Chen, J. and Esslinger, K. (2008), Evidence for atmospheric variability over the Pacific on decadal timescales GEOPHYSICAL RESEARCH LETTERS, VOL. 35, L01704, doi:10.1029/2007GL031830, 2008

‘Earth’s global albedo, or reflectance, is a critical component of the global climate as this parameter, together with the solar constant, determines the amount of energy coming to Earth. Probably because of the lack of reliable data, traditionally the Earth’s albedo has been considered to be roughly constant, or studied theoretically as a feedback mechanism in response to a change in climate. Recently, however, several studies have shown large decadal variability in the Earth’s reflectance. Variations in terrestrial reflectance derive primarily from changes in cloud amount, thickness and location, all of which seem to have changed over decadal and longer scales.’ http://www.bbso.njit.edu/Research/EarthShine/

Jeg kommenterer: traditionally the Earth’s albedo has been considered to be roughly constant, or studied theoretically as a feedback mechanism in response to a change in climate.

I klartekst betyr det at klimaforskerne fram til nå har snudd alt dette på hodet. At variasjoner i skydekket har vært en en reaksjon på klimaforandringer, i stedet for å undersøke om klimavariasjonene skyldes en forandring i skydekket. Jeg husker vel ikke feil hvis jeg nevner at dette har vært et av de store hjertesukkene til Roy Spencer?

Til slutt tar jeg med:

About a 2W/m^2 increase in reflected SW (relative cooling) after 1998.

This is a decadal phenomenon – a cool PDO associated with more intense and frequent La Nina – and likely to persist for a decade or 3 more.

Dette betyr, som jeg også har nevnt tidligere, at jorda har opplevd en nedkjøling i LW i den samme perioden IPCC og "konsensus" har påstått det motsatte. Ellison opererer med 1998 som endepunkt i "Det store klimaskiftet", mens jeg selv har valgt 2002. Dette henger nok sammen med tolkingsforskjeller/forsinkelsesmekanismer, og det er mulig at 1998 er det korrekte. Imidlertid spiller det ingen rolle hvilket årstall man foretrekker, i årene etter har det vært en nedkjøling i LW-spekteret, og det er det stikk motsatte av hva IPCC forteller oss om virkningen av stadig flere CO2-molekyler i atmosfæren.

[Jostemikk]

Enkelte ganger er det utrolig hva man kan dumpe over mens man egentlig søker andre opplysninger. Denne gang var det Store Norske Leksikon som nesten ga meg hakeslipp:

Klimapåvirkning

Marint planteplankton skiller ut en svovelholdig gass, dimetylsulfid. Den oksideres når den kommer ut i atmosfæren, danner kondensasjonsskyer og bidrar på denne måten til naturlig sur nedbør (svovelholdig regn). En teori går ut på at planktonalgene ved sitt bidrag til skydannelse også har en gunstig funksjon. Gassutskillelsen er temperaturbetinget, og teorien sier at planktonalgene virker som termostat, og at de derved er med på å styre Jordens klima.

De halvfete uthevingene er mine.

[Jostemikk]

Vil man ikke, så vil man ikke!

Denne gang gjelder det direktør i Norsk Romfartssenter, Terje Wahl. På sin blogg på forskning.no, skrev han lørdag 20. august 2011 kl. 01:13 blant annet:

Varmetoppen passert for i år?

Som en ekstra hilsen til klimaskeptikerne der ute, begynte faktisk global satellittmålt temperatur her om dagen å ramle noe nedover mot 2008-nivået, etter å ha flørtet litt med 2005 og 2010 ved månedsskiftet. Og sola fikk plutselig et par dager helt uten solflekker. Hva skal man tro?

På slike dager er det fristende å glemme alt som heter klimamodeller, og heller kose seg med litt ren empiri for første ordens betraktninger. Og hva får man da? Jo, nå skal dere høre ... :

Terjes enkle regnestykke

Nå har satellittene målt globalt temperatur i 33 år, og værballongene har rapportert globalt i 54 år. De har har selvsagt ikke vært upåvirket av El Ninjo'er eller La Nina'er.

• Så hva er temperaturtrenden over disse årene?
• Og har det vært noen overvekt av Ninjoer eller Ninaer som kan ha påvirket trenden?

For å få med 2011 også, la oss først bare se på trenden for gjennomsnitten av de syv første månedene januar-juli over disse årene. Det finner vi selvsagt (!) på NOAAs klima-websider:

• UAH nedre troposfære (jan-juli): 0,13 grader/tiår
• RSS nedre troposfære (jan-juli): 0,14 grader/tiår
• Værballonger midtre troposfære (jan-juli): 0,16 grader/tiår

Så gjorde jeg en rask opptelling i NOAAs tabell over offisielle ENSO-begivenheter (http://www.cpc.ncep.noaa.gov/products/precip/CWlink/MJO/enso.shtml)

Tabellen viste at værsatellittene (siden 1979) har opplevd 10 El Ninjoer og 10 La Ninaer. Mens værballongene siden 1958 har opplevd 18 El Ninjoer og 18 La Ninaer. Helt likt, altså, både på 33 og 54 års basis. Så det er all grunn til å ta den observerte trenden på alvor, som et godt estimat for hvordan det "egentlig er".

I tillegg må vi huske at sola var noe sterkere i starten av måleseriene enn nå på slutten.

For ordens skyld: Dersom vi i stedet ser på målinger for hele år (hvilket jo er et vesentlig større datasett, selv om vi mister 2011), så er trenden henholdsvis 0,14 (UAH), 0,15 (RSS) og 0,16 (værballonger) grader pr tiår, iflg NOAA.

IPCC4 vs 2011

Men det skal sies: Det siste hele året med målinger før IPCC4 Physical Sciences Basis gikk i trykken, var 2005. På det tidspunktet hadde både satellittene og værballongene opplevd to flere El Ninjo’er enn La Nina’er. Og IPCC4 overestimerte, dessverre, oppvarmingen for de neste to tiårene. (I hvert fall slik det ser ut nå).

Etter 2005 har verden opplevd hele 4 La Nina’er, men bare 2 El Ninjo’er. Og i tillegg har sola vært svak. Det synes derfor å være gode argumenter for at det er utflatingen som er forbigående, og at global temperatur vil fortsette å øke i årene framover. Med unntak av 2012, hvor det ser ut til at vi får enda en La Nina ...

Så verden blir nok enda varmere, om ikke så brått. Ikke at jeg ønsker det, men det synes å være svært gode grunner til å anta det.

Jeg er lei for å si det, men her har Wahl begått en ikke ubetydelig feil

Denne feilen blir helt korrekt forsøkt korrigert av debattant Svein, som i sitt innlegg skriver:

Enso
Skrevet av Svein, 2011-08-20 09:23:47
Wahl,
Det er kanskje korrekt at antall LaNina/ElNino er likt, men de har ulik styrke og varighet. Grafisk framstilt f.eks her
http://www.americanthinker.com/multivariate%20ENSO%20index.gif

Dette er en svært viktig påpekning. "Multivariate Enso Index" (MEI), som Svein linker til, ser slik ut:

[attachimg=1]

Etter dette legger debattant Jami, i en smule overbegeistret humør? - ut et innlegg, der han blant annet skrev:

Takk!
Skrevet av Jami, 2011-08-20 11:21:59Ta en titt på linken Svein la ut. Det er ikke kun antallet skifter mellom "barnets" faser, men også intensiteten/styrken i dem.

Her mente nok Jami intensitet og varighet. De halvfete uthevingene fra sitatene fra Svein og Jamis innlegg er gjort av meg. Dette er nemlig uhyre viktig!

Jeg er lei for å si det, men her har Wahl begått en ikke ubetydelig tabbe og et snev av uhøflighet!

Uhøfligheten består i å ikke svare på disse to meget distinkte forsøkene på å bringe kunnskapen og debatten videre, da han kom med et innlegg i debatten, der han blant annet skrev:

Diverse
Skrevet av Terje Wahl, 2011-08-21 10:17:25
Takk for tilbakemeldinger. Fint at dere skriver slike utdypende kommentarer, enten det nå gjelder Stillehavet, Barentshavet eller Midt-Vesten.

- Den senere tids sterke overvekt av La Ninaer (4-2) samt en svak sol, har jo "bare" klart å flate ut den globale temperaturkurven, ikke å snu den. Det viser hvor sterk den underliggende oppvarmingstrenden fra stadig økende CO2 og mer isfritt hav i nord må være.

- Med et nytt solmaks i 2013 og en antatt jevnere fordeling mellom El Ninjoer og La Ninaer framover, skal vi derfor se fortsatt global temperaturøkning. Men på kort sikt vil selvsagt en eventuell ny La Nina nå til vinteren dra global temperatur noe ned.

Ikke et eneste tegn på at han bryr seg det minste om Sveins og Jamis høflige påpekning av variasjonene i styrke og varighet angående positiv og negativ fase. (El Niño og La Niña). Han fortsetter å sette dem opp mot hverandre som at et stykk av noe, er en fast størrelse.

Som ett egg fra ei dverghøne kontra ett egg fra en struts. Som én dårlig drevet gård, med sur myrjord og falleferdige bygninger, alt i alt 20 mål innmark og 400 mål utmark kontra én gård, veldrevet og meget vedlikeholdt, med 900 mål dyrket mark og 16.000 mål skog og annen utmark.

En gang til: Det er forskjell på intensitet og varighet som først og fremst skiller de langvarige positive og negative fasene i ENSO!

Her har jeg delt opp MEI i disse faseskiftene, slik at alle og enhver kan se hva jeg mener:

[attachimg=2]

På grafen over vises den store overvekten i intensitet og lengde på La Niña. I hele denne perioden var den globale temperaturen lav, og den holdt seg lav hele perioden, fra klimaskiftet noen få år før MEI starter på bildet, og fram til det jeg betegner som Det store klimaskiftet i '76.

[attachimg=3]

På denne delen av MEI (over) ser dere den voldsomme overvekten i volum som positiv PDO gir El Niño. Dette klimaskiftet fra overvekt La Niña til overvekt El Niño skjedde rett og slett i 1976.

[attachimg=4]

Her er jeg villig til å revurdere mitt tidspunkt for når det neste store klimaskiftet kom. Jeg har valgt 2002, for det er da det synes best på den globale temperaturen. Selve klimaskiftet mellom positive og negative faser skjedde som flere andre nevner, i 1998, med en voldsom avslutning på "guttens" positivitet. Nå er vi i starten på en ny fase med La Niña/negativ PDO, og et minst like godt estimat som noe annet, er at denne kalde fasen i ENSO/PDO vil fortsette i 20-30 år.

Og når man som Met Office i sin publikasjon har innrømmet langtidseffekt fra ENSO på den globale temperaturstatistikken, er ikke skrittet til antall-teller Wahl særlig langt. Kun et lite trinn fram for å innrømme at De store klimaskiftene styrer mye av klima og temperatur, og at IPCCs og "mainstreams" skyldlegging på CO2 som årsak til mesteparten av oppvarmingen fra midten av 70-tallet er tull og tøys. Sludder og pølsevev. Nonsens. Svadaforskning.

Det hele har imidlertid medført en god del humoristiske leteaksjoner etter andre årsaker til temperaturutflatingen de siste 13 årene. Så lenge man velger å avfeie De store klimaskiftene, fortsetter man å latterliggjøre både seg selv og forskningen.

[Jostemikk]

James Hansen fullstendig knust - Bob Tisdale slakter både hans klimaforståelse og hans modeller brukt av IPCC!

Another GISS miss, Tisdale calls out Hansen and Sato on failed predictions

Bob Tisdale viser her hvordan James Hansens spådommer (bruker Hansen kaffegrut å spå i?) har bommet totalt med hensyn til ENSO. I Tisdales fantastiske innlegg ribber han Hansen for absolutt all ære, både når det gjelder hans spådommer, som har gått på tvers av hans egne atmosfæriske modeller brukt av IPCC, og selve modellene.

Hansen, som i likhet med absolutt alt annet av "mainstream", har aldri vært interessert i havsirkulasjonene, (de er en trussel mot AGW) og derfor har de heller ikke kunnskap om dem. Hansen spådde blant annet et omskifte til en meget kraftig El Niño i år, og han har også uttalt seg skråsikkert om at "Menneskeskapt, global oppvarming fører til lengre og kraftigere El Niñoer".

Les Tisdales innlegg, jeg anbefaler det på det varmeste!

[Jostemikk]

Jeg fant disse hos Tallbloke - Comparing Sunshine Hours and Max Annual Temperature in the UK i kveld:



Kanskje på tide at "mainstream" tar en titt på variasjoner i skydekket? Og i innlegget hos Tallbloke, minner han om denne: Willie Soon brings sunshine to the debate on the solar-climate link



Den øverste saken, den om antall soltimer sammenlignet med temperaturen i England, kan leses mer om hos britiske Met Office

Sola er energikilden. Havet er radiatoren. Skyene er regulatoren.

[Jostemikk]

Det store klimaskiftet ikke så ukjent allikevel?

Jeg gjorde et søk på Google akkurat nå. Jeg søkte på great Pacific climate shift.

Dere kan jo trykke på linken og se selv hvis dere vil, men det dukket opp dette svaret:

Omtrent 17 300 000 resultater (0,44 sekunder)

Så Det store klimaskiftet i '76 er nok ikke fullt så ukjent som jeg antok. Spørsmålet jeg så gjerne skulle hatt et svar på, er hvorfor dette ikke tillegges vekt av IPCC? Vi snakker om flere tiår med negative/positive variasjoner i lufttrykk, skydekke, retning i havstrømmer med kaldt/varmt vann, og skifte i vindretninger over Stillehavet. Vi snakker om gigantiske innvirkninger på dyre-, fugle, og fiskebestander. Minst like store forandringer på plankton og andre organismer i havet. Det har sågar påvirkning for blant annet laksefiskere langs vestkysten av USA, da laksebestandene varierer i takt med blant annet PDO.

Australske forskere har for lenge siden funnet ut at været "Down under" er styrt av disse omveltningene i Stillehavet. I perioder med overvekt av La Niña, som forekommer i negative faser av PDO/ENSO, følger det med vesentlig større nedbørsmengder i deler av Australia, så som Queensland. Og nå som vi er i negativ ENSO, hvordan stemmer dette med flommen i Queensland for ikke så lenge siden? I disse negative fasene er det også en høyere frekvens av sykloner.

Ta bort skiftet fra negativ til positiv fase i 1976, og vi ville aldri opplevd IPCC, AGW-hysteri, eller noe av det vanvittige kjøret vi har opplevd fra politikere, media og økonomisk interesserte interessegrupper som  Greenpeace, WWF m.fl, ei heller over-velmenende grupper som Besteforeldreaksjonen eller andre.

En gang til: Hvis det ikke var for klimaskiftet i 1976, ville vi aldri hatt noe IPCC, Cicero eller annet verdiløst tull! Disse organisasjonene, med full støtte av media og sterkt påtrykk fra den vestlige verdens politikere, har kun utnyttet naturlige variasjoner i forbindelse med klimaskiftet til å skremme pengene av folk. Dette har de gjort ved blant annet å si at den globale temperaturen skal fortsette med samme oppadgående trend som klimaskiftet ga etter 1976, og at den skal fortsette med det i det uendelige hvis vi ikke hører på dem. Hvis vi ikke kaster bort trillioner av kroner for å finansiere svindelen.

[ConTrari]

Det store klimaskiftet ikke så ukjent allikevel?

Jeg gjorde et søk på Google akkurat nå. Jeg søkte på great Pacific climate shift.

Dere kan jo trykke på linken og se selv hvis dere vil, men det dukket opp dette svaret:

Omtrent 17 300 000 resultater (0,44 sekunder)

Så Det store klimaskiftet i '76 er nok ikke fullt så ukjent som jeg antok. Spørsmålet jeg så gjerne skulle hatt et svar på, er hvorfor dette ikke tillegges vekt av IPCC? Vi snakker om flere tiår med negative/positive variasjoner i lufttrykk, skydekke, retning i havstrømmer med kaldt/varmt vann, og skifte i vindretninger over Stillehavet. Vi snakker om gigantiske innvirkninger på dyre-, fugle, og fiskebestander. Minst like store forandringer på plankton og andre organismer i havet. Det har sågar påvirkning for blant annet laksefiskere langs vestkysten av USA, da laksebestandene varierer i takt med blant annet PDO.

Australske forskere har for lenge siden funnet ut at været "Down under" er styrt av disse omveltningene i Stillehavet. I perioder med overvekt av La Niña, som forekommer i negative faser av PDO/ENSO, følger det med vesentlig større nedbørsmengder i deler av Australia, så som Queensland. Og nå som vi er i negativ ENSO, hvordan stemmer dette med flommen i Queensland for ikke så lenge siden? I disse negative fasene er det også en høyere frekvens av sykloner.

Ta bort skiftet fra negativ til positiv fase i 1976, og vi ville aldri opplevd IPCC, AGW-hysteri, eller noe av det vanvittige kjøret vi har opplevd fra politikere, media og økonomisk interesserte interessegrupper som  Greenpeace, WWF m.fl, ei heller over-velmenende grupper som Besteforeldreaksjonen eller andre.

En gang til: Hvis det ikke var for klimaskiftet i 1976, ville vi aldri hatt noe IPCC, Cicero eller annet verdiløst tull! Disse organisasjonene, med full støtte av media og sterkt påtrykk fra den vestlige verdens politikere, har kun utnyttet naturlige variasjoner i forbindelse med klimaskiftet til å skremme pengene av folk. Dette har de gjort ved blant annet å si at den globale temperaturen skal fortsette med samme oppadgående trend som klimaskiftet ga etter 1976, og at den skal fortsette med det i det uendelige, hvis vi ikke hører på dem. Hvis vi ikke kaster bort trillioner av kroner for å finansiere svindelen.

Enig i at vi mest sannsynlig ikke hadde hadde dette CAGW hysteriet uten klimaskiftet i 1976, MEN jeg tror vi i stedet hadde hatt en annen type "menneskeskapt" miljøkrise som de samme aktivister hadde kjørt frem like uhemmet. Behovet for makt hos slike særinteresser er umettelig, i tospann med de politiske krefter som måtte ha nye kampsaker etter den kalde krigens slutt.

[Jostemikk]

Noen utdrag fra publikasjonen til Tsonis et.al, 2007

Denne forskningen (PDF) tar for seg den totale effekten av naturlige klimavariasjoner, med hovedvekt på blant annet AMO, PDO, ENSO/La Niña/El Niño. Det pekes på at når de når en samlet modus, fører dette til at klimaet havner i en ny likevekt, i dette tilfellet et varmere nivå. Og da kan jo det samme skje motsatt vei, at det blir kaldere når disse forskjellige klimavariasjonene bestemmer seg for å gå i takt.

Tsonis et.al kaller klimaskiftet for "Det store klimaskiftet i 70-årene". Jeg setter som kjent årstallet mer spesifikt til 1976. Her er litt:

We find that in those cases where the synchronous state was followed by a steady increase in the coupling strength between the indices, the synchronous state was destroyed, after which a new climate state emerged. These shifts are associated with significant changes in global temperature trend and in ENSO variability. The latest such event is known as the great climate shift of the 1970s...

...The indices represent the Pacific Decadal Oscillation (PDO), the North Atlantic Oscillation (NAO), the El Nin˜o/Southern Oscillation (ENSO), and the North Pacific Oscillation (NPO). These indices represent regional but dominant modes of climate variability, with time scales ranging from months to decades. NAO and NPO are the leading modes of surface pressure variability in northern Atlantic and Pacific Oceans, respectively, the PDO is the leading mode of SST variability in the northern Pacific and ENSO is a major signal in the tropics. Together these four modes capture the essence of climate variability in the northern hemisphere...

...Synchronization between nonlinear (chaotic) oscillators occurs when their corresponding signals converge to a common, albeit irregular, signal...

...This quantity is plotted in Figure 1b. Figures 1c and 1d show the global surface temperature (http://data.giss.nasa.
gov/gistemp/) and El Nino index in our period. Figure 1 tells a remarkable story. First let’s consider the event in 1910s. The network synchronizes at about 1910. At that time the coupling strength begins to increase. Eventually the network comes out of the synchronous state sometime in late 1912 early 1913 (marked by the left vertical line). The destruction of the synchronous state coincides with the beginning of a sharp global temperature increase and atendency for more frequent and strong El Nino events...

Noen kommentarer

Tsonis et.al poengterer viktigheten av synkroniseringen mellom de forskjellige påvirkerne (PDO/ENSO, AMO etc), og viser hvordan disse blant annet førte til den dramatiske nedkjølingen etter de varme 30- og 40-årene, det som av mange krigshistorikere blir kalt "Leningradkulda". Denne kulda får mye av skylden for utfallet av krigen på Østfronten, da tyskerne rett og slett frøs ihjel, eller ble sterkt redusert i alt de foretok seg. Dette skjedde i 1941-1942. Her er fra forskningen til Tsonis et.al. Legg merke til hvordan ENSO-indexen stuper:

[attachimg=1]

Her er hva som skjedde på Meteorologisk Institutt, Blindern:

[attachimg=2]

Resten av utdragene fra Tsonis et.al:

...The network enters a new synchronization state in the early 1920s but this is not followed by an increase in coupling strength. In this case no major shifts are observed in the behavior of global temperature and ENSO. Then the system enters a new synchronization state in the early 1930. Initially this state was followed by a decrease in coupling strength and again no major shifts are observed. However, in the early 1940s the still present synchronous state is subjected to an increase in coupling strength, which soon destroys it (at the time indicated by the middle vertical line). As the synchronous state is destroyed, a new shift in bothtemperature trend and ENSO variability is observed. The global temperature enters a cooling regime and El Ninos become much less frequent and weaker. The network synchronizes again in 1950. This state is followed by a decrease in coupling strength and, as was the case in 1920s no major shifts occur. Finally, the network synchronizes
again in the mid 1970s. This state is followed by an increase in coupling strength and incredibly, as in the cases of 1910
and 1940...

Conclusions
The above observational and modeling results suggest the following intrinsic mechanism of the climate system leading to major climate shifts. First, the major climate modes tend to synchronize at some coupling strength. When this synchronous state is followed by an increase in the coupling strength, the network’s synchronous state is destroyed and after that climate emerges in a new state. The whole event marks a significant shift in climate. It is interesting to speculate on the climate shift
after the 1970s event...

[Jostemikk]

Enig i at vi mest sannsynlig ikke hadde hadde dette CAGW hysteriet uten klimaskiftet i 1976, MEN jeg tror vi i stedet hadde hatt en annen type "menneskeskapt" miljøkrise som de samme aktivister hadde kjørt frem like uhemmet. Behovet for makt hos slike særinteresser er umettelig, i tospann med de politiske krefter som måtte ha nye kampsaker etter den kalde krigens slutt.

Jeg er enig med deg i det, ConTrari. Vi har imidlertid ikke noe annet å gjøre enn å kjempe et slag om gangen, og det første vi må klare er å få alle disse "mainstream" klima"forskere" gjemt bort i en eller annen skuff. Et eller annet skap. De kan aldri, og da mener jeg aldri mer få mulighet til å bedrive forskning, eller utøve makt over politikere.

Så får vi ta neste "krise" når den dukker opp. Da er vel vi ferdige med vårt virke for lenge siden, så det får gjengen med skeptikere etter oss ta seg av.

[Amatør1]

Jostemikk, jeg må bare få lov til å si at jeg er mektig imponert over kvaliteten på materialet du legger fram her. Dette har jeg lest med stor interesse, samt anbefalt det til andre. Forøvrig er mye av det du ellers skriver av tilsvarende kaliber 

Takk for en aldeles stålende innsats!

[Jostemikk]

Takk!

[Jostemikk]

The End of a Remarkable Mission: SeaWiFS’ Thirteen Years of Observing our Home Planet

Utdragene fra intervjuene med NASA-forskere under er hentet fra NASA, og forskningen det gjelder omhandler den voldsomme oppblomstringen av planteplankton da det varme, relativt næringsfattige vannet i forbindelse med at El Niñoen i 1998 forsvant, og kjøligere, mer næringsrikt kaldtvann kom til overflaten.

Mary Cleave left the NASA astronaut corps in the early 1990s to make a rare jump from human spaceflight to Earth science. She was going to work on an upcoming mission to measure gradations in ocean color – something she had actually seen from low-Earth orbit with her own eyes. From space, differing densities of phytoplankton and algae and floating bits of plant life reveal themselves as so many blues and greens. For Cleave, a former environmental engineer, the attraction was simple."We were going to measure green slime on a global scale," said Cleave, now retired from her varied NASA career.

That is exactly what SeaWiFS – Sea-viewing Wide Field-of-view-Sensor – did for over 13 years, until it recently stopped communicating with ground-based data stations and after several months of intensive efforts at recovery, was declared unrecoverable in February. This seemingly simple measurement offers a window into the oceans’ basic ability to support life. SeaWiFS’ long, well-calibrated data record gives scientists one of the best benchmarks available to study the planet’s biological response to a changing environment...

...For centuries, oceanographers were limited in their study of the highly variable and incredibly vast ocean by what they could physically sample from the deck of a slow moving ship. Like so many scientific fields, satellites changed that. The oceans, once thought homogenous and boring, have been revealed as far more dynamic, changing and varied from region to region and season to season. Quantifying this diversity in time and space would be impossible without long-operating satellites. Since its launch in 1997, SeaWiFS has been making outsized contributions to the field of observing the oceans pulse with life through changing seasons and a changing climate.

SeaWiFS was designed to measure ocean color. This seemingly narrow measurement captures the fundamental biological activity at the ocean surface, the surging and depleting life cycle of phytoplankton, the microscopic floating ocean plant life. Phytoplankton forms the base of the oceanic food web, and its abundance is a direct indicator of the seas’ ability to support life. It also plays a central role in the oceans’ carbon uptake, a key component of the planet’s climate system, particularly as the level of carbon dioxide in the atmosphere continues to increase. SeaWiFS was used to offer real-time monitoring of red tides and other harmful algae, which can bloom in polluted waters and be deadly to fish and oysters. Ocean color also offers a window into the constantly changing interplay between the ocean’s physical and chemical processes such as temperature and nutrient levels, the atmosphere and the biological life of the seas.

Feldman remembers watching the first dramatic example of SeaWiFS ability to capture this unfold. The satellite reached orbit and starting collecting data during the middle of the 1997-98 El Niño. An El Niño typically suppresses nutrients in the surface waters, critical for phytoplankton growth and keeps the ocean surface in the equatorial Pacific relatively barren.

Then in the spring of 1998, as the El Niño began to fade and trade winds picked up, the equatorial Pacific Ocean bloomed with life, changing "from a desert to a rain forest," in Feldman’s words, in a matter of weeks. "Thanks to SeaWiFS, we got to watch it happen," he said. "It was absolutely amazing – a plankton bloom that literally spanned half the globe."...

...Cleave was drawn to questions about both ocean and land plants’ role in the global carbon cycle. How much carbon dioxide were the aquatic plants drawing from the atmosphere for photosynthesis? How much were land plants using? Before SeaWiFS, this fundamental question wasn’t answered. With its ability to measure both land and ocean primary productivity, SeaWiFS also revealed to scientists the balance between the two as a percentage of global plant life.

"Turns out it’s about 50-50," Cleave said. "But that’s something we didn’t know."...

Jeg har skrevet en del om denne oppblomstringen, eller rett og slett eksplosjonen i planktonøkning, som brått skjer i forbindelse med skifte fra varmt vann, (El Niño/positiv ENSO/PDO) til kaldere og svært næringsrikt vann (La Niña/negativ ENSO/PDO), og nevnt påvirkningen dette kan ha på skydannelse i forbindelse med at planktonet slipper store mengder dimethylsulfide til atmosfæren.

Planteplankton har også en annen, og svært viktig egenskap. Det produserer store mengder av jordas oksygen, og under oppblomstringene tar det opp enorme mengder CO2. Viktigheten av at det er bunnen av havets næringspyramide gjør det enda mer interessant. Her er litt fra Wikipedia:

Planteplankton får energien sin frå fotosyntese, ein prosess som krev lys. Difor lever dei i den såkalla eufotiske sona; det solopplyste overflatelaget i havet, fjorden, innsjøen e.l. Opp til 90 % av oksygenet i atmosfæra kjem frå fotosyntetiserande planteplankton. I tillegg til dette er planteplankton det grunnleggjande elementet i så godt som alle marine næringskjeder.

[Jostemikk]

Hva slags "mainstream" forskning har vært vektlagt angående planteplankton?

På forskning.no ble debattant Jami noe nær krakilsk, da han ikke fikk gehør for at en tidligere publikasjon i Nature burde gis nakkeskudd, bløgges, pelses, og parteres snarest. Denne "forskningen" ble omtalt på forskning.no den 30. juli 2010:

Planktonet forsvinner

En ny studie viser at mengden plankton i havet har sunket drastisk de siste 60 årene. Stadig varmere hav får skylda...

...Den gjennomsnittlige mengden planteplankton i de øvre sjiktene av havet har sunket med omtrent én prosent per år siden 1899, og med 40 prosent siden 1950.

De siste årene har denne nedgangen også gått fortere enn tidligere...

Boyce, D., Lewis, M. & Worm, B. Global phytoplankton decline over the past century Nature 466, 591-596 (2010).

Det debattant Jami argumentere for var at hvis dette stemte, burde kanskje NASA eller andre romfartsorganisasjoner ha oppdaget at mange prosent av atmosfæren vår var blitt borte? Hvis 70-80 % av den viktigste oksygenprodusenten på jorda forsvinner, burde man vel anta at dette ville bli lagt merke til... Det hjalp nok litt til på redaksjonens reaksjon at også Nature selv gikk ut trakk tilbake Boyce et.als forskning. Men altså:

Stor ære til redaksjonen i forskning.no!

De gikk rimelig raskt, tross alt, ut med denne artikkelen:

Planktonet forsvinner. Eller?

En studie fra 2010 viste at mengden planteplankton i havet er redusert drastisk de siste 100 årene. Nå mener flere forskere at studien er full av feil.

I debatten under kom debattant Jami med et rimelig naivt innspill:

Dimethyl sulfide, PDO, laks og redaksjonen
Skrevet av Jami, 2011-04-29 02:59:26
Kanskje forskning.no kan lage en artikkel om variasjonene i bestanden av laks i Stillehavet koblet opp mot PDO?

Hvordan varierer andre fiskebestander i 30 gode og 30 dårlige år? Foretrekker sardiner positiv eller negativ PDO? Hvordan er det med ansjosen? Osv, osv.

Hvordan kan PDO-syklusen påvirke planktonmengden i overflatesjiktet? Dyreplankton? Planteplankton? Legg rett og slett fram forskning som peker på fysiske bevis for at havstrømmers faser/omveltninger over flere tiår i positiv eller negativ fase kan påvirke ressursene og temperaturen i havet.

Hvordan står det til med planktonartene som produserer dimethyl sulfide? Hvilke arter? Hvordan henger disse artene sammen med syklene i for eksempel Stillehavet? Kan voldsomme oppblomstringer av slike alger spille inn på den globale temperaturen?

Kom igjen, nå. Det finnes en stor, spennende verden der ute. Som klarer seg selv fullstendig uten hysteriske AGW-proponenter.

Bare innrøm det, det jeg skrev nå gjorde dere nysgjerrige;-)

[Jostemikk]

Om en liten del av Atlanterhavet, og et alvorlig forklaringsproblem for "mainstream"

Bob Tisdale har noen interessante temperaturgrafer i forbindelse med orkanen Irene i Sea Surface Temperature Anomalies Along The Track Of Hurricane Irene.

Her har Tisdale laget temperaturstatistikk utfra det rutenettet jorda er delt opp i. Dette for å gi så gode data for den leia orkanen Irene fulgte inn mot USAs østkyst:

[attachimg=1]

Utfra Irenes sti har han lagd følgende temperaturgrafer, og jeg presiserer at dette ikke er en fullstendig statistikk for Atlanterhavet, kun for det området der Irene gikk:

[attachimg=2]

For å synliggjøre det faktum at oppvarmingen skjedde i tidsrommet fra ca 1920-1950, har han lagd denne grafen:

[attachimg=3]

Det er her IPCC og "mainstream" har et stort forklaringsproblem. Oppvarmingen skjedde iløpet av noen få tiår, og den oppvarmingen startet for 90 år siden!

Ta en titt på Climate4you sin temperaturgraf for 70-90 grader nord:

[attachimg=4]

Jeg brukte denne grafen i Den store oppvarmingen i Arktis etter første verdenskrig, der jeg var inne på det samme. I første innlegg i denne tråden, la jeg også ut denne grafen over variasjonen i solinnstråling fra Shapiro et. al, 2011:

[attachimg=5]

Det samme sees her. Nesten all oppvarming etter Den lille istid skjedde lenge før vårt industrielle og private utslipp av CO2 nådde et slikt nivå at det kunne ha særlig innvirkning på temperaturen. Dette er selvfølgelig årsaken til at Eystein Jansen et. al er livredde for den sterke varmetoppen på 30- og 40-tallet. Så redde at de forsøkte å slette henvisningen til den i Oppsummering for beslutningstakere, AR4, 2007.

Fra rett før 1920 var verden vitne til noe som er totalt ødeleggende for IPCC, nemlig Det store klimaskiftet i 1918! Ta en titt på enda en meget klar indikasjon på dette, her fra Marcia Glaze Wyatt, Sergey Kravtsov and Anastasios A. Tsonis, 2011:

[attachimg=6]

Ca 1918 slo flere faktorer til, og dette førte til en rask oppvarming. I denne forskningen relatert til tiårige havstrømmers sykluser. Nå har blant annet PDO snudd til negativ/kald fase, og dette drar med seg ENSO. Legg også merke til NOA (North Atlantic Oscillation) som ligger ca 10 år etter PDO. Den er i ferd med snu til negativ utvikling når som helst. Da kan vi forvente en ytterligere temperaturnedgang, og IPCCs prognose på en temperaturoppgang på 0,2 grader pr tiår i begynnelsen av vårt årtusen vil virke latterligere og latterligere ettersom tiden går.