Forklaring av forkortelser og klimatiske fenomener er lagt inn i bunnen av innlegget
Er det store klimaskiftet i 1976 årsaken til 26 år med temperaturoppgang? Det er nok mange som aldri har hørt om dette klimaskiftet. Enda færre har nok lest særlig om det. Det dreier seg om Pacific decadal oscillation, heretter PDO. Decadal (tiårig) er et misvisende navn, kanskje ville multidecadal vært en mer korrekt betegnelse, da negativ og positiv PDO synes å forekomme i 20- til 30-års perioder.
Unisys.com Først litt om PDOs påvirkning av temperaturen i Alaska. Grafer og sitater er fra:
JOURNAL OF CLIMATEThe Significance of the 1976 Pacific Climate Shift in the Climatology of Alaska
BRIAN HARTMANN AND GERD WENDLER 2005
Publikasjonen kan lastes ned
her.
The 1976 Pacific climate shift is examined, and its manifestations and significance in Alaskan climatology during the last half-century are demonstrated. The Pacific Decadal Oscillation index shifted in 1976 from dominantly negative values for the 25-yr time period 1951-75 to dominantly positive values for the period 1977-2001.I grafen under kan man se skiftet fra negativ (kald) til positiv (varm) fase ca 1976-2001:
[attachimg=1]
WikimediaJeg fortsetter med hva dette store klimaskiftet hadde å si for temperaturutviklingen i Alaska:
In 1976, the North Pacific region, including Alaska, underwent a dramatic shift to a climate regime that saw great increases in winter and spring temperatures, and lesser increases in summer and autumn, when compared to the previous 25 yr. This regime, for the most part, has persisted. The shift, experienced in Alaska as well as much of North America


PDO synes å ha hatt sterk innvirkning på den gjennomsnittlige årstemperaturen i Alaska. En god del nyere litteratur peker på sammenhengen mellom positiv PDO og en overvekt av El Niño, og en negativ PDO med dertil hørende overvekt av La Niña. Dette kan sees på grafen over Multivariate ENSO Index, (MEI), fra
NOAA.gov:

På bildet under har jeg lagt NOAAs ENSO-index og Dr. Roy Spencers AMSU-temperaturer oppå hverandre. Med unntak av det store vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo, henger ENSO og global temperatur sammen:
Et nytt, stort klimaskifte i 2002?PDO/ENSO ser ut til å ha gått over fra positiv til negativ fase i 2001/2002, og vi kan vente oss et skifte fra sterke og hyppige El Niño, til sterkere og hyppigere La Niñas, nevnt blant annet i
Swanson and Tsonis 2009:
This paper provides an update to an earlier work that showed specific changes in the aggregate time evolution of major Northern Hemispheric atmospheric and oceanic modes of variability serve as a harbinger of climate shifts. Specifically, when the major modes of Northern Hemisphere climate variability are synchronized, or resonate, and the coupling between those modes simulta neously increases, the climate system appears to be thrown into a new state, marked by a break in the global mean temperature trend and in the character of El Niño /Southern Oscillation variability.
Here, a new and improved means to quantify the coupling between climate modes confirms that another synchronization of these modes, followed by an increase in coupling occurred in 2001/02. This suggests that a break in the global mean temperature trend from the consistent warming over the 1976/77-2001/02 period may have occurred.Og Tsonis er medforfatter i en ny publikasjon,
Atlantic Multidecadal Oscillation and Northern Hemispheres climate variability, 2011:
Proxy and instrumental records reflect a quasi-cyclic 50-80-year climate signal across the Northern Hemisphere, with particular presence in the North Atlantic. Modeling studies rationalize this variability in terms of intrinsic dynamics of the Atlantic Meridional Overturning Circulation influencing distribution of sea-surface-temperature anomalies in the Atlantic Ocean; hence the name Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO). By analyzing a lagged covariance structure of a network of climate indices, this study details the AMO-signal propagation throughout the Northern Hemisphere via a sequence of atmospheric and lagged oceanic teleconnections, which the authors term the "stadium wave". Initial changes in the North Atlantic temperature anomaly associated with AMO culminate in an oppositely signed hemispheric signal about 30 years later. Furthermore, shorter-term, interannual-to-interdecadal climate variability alters character according to polarity of the stadium-wave-induced prevailing hemispheric climate regime. Ongoing research suggests mutual interaction between shorter-term variability and the stadium wave, with indication of ensuing modifications of multidecadal variability within the Atlantic sector. Results presented here support the hypothesis that AMO plays a significant role in hemispheric and, by inference, global climate variability, with implications for climate-change attribution and prediction.
Hva med den globale temperaturen i forbindelse med det nye PDO/ENSO-skiftet i 2001?Phil Jones klimaavdeling på universitetet i East Anglia, England, er offisiell leverandør av temperaturstatistikker til IPCC. Her har jeg lagd en graf ved hjelp av globale temperaturdata fra CRUTEM, og legg merke til forandringen i forbindelse med klimaskiftet og hva dette gjør med den globale temperaturen fra og med 2002:

Det kan se ut som om den globale temperaturen er så nært knyttet til PDO/ENSO at dette er årsaken til at IPCCs og andres prediksjoner om en jevnt stigende temperatur i tråd med CO2-økningen i atmosfæren, virker å være gal. Kan vi være på vei mot 20 år med globalt temperaturfall, eller i det minste en utflating?
Andre naturlige påvirkninger av den globale temperaturenEarth Radiation Budget Satellite (ERBS), målte i perioden 1984 til slutten av 90-tallet en reduksjon i refleksjon av solinnstråling fra toppen av atmosfæren på ca 6W/m2. Derfra og fram til 2005 stabiliserte dette seg:

I den perioden IPCC sier vi har hatt en global oppvarming grunnet en økning i infrarød/kortbølget (LW) varmestråling grunnet økningen av CO2, forteller ERBS-dataene oss at jordas 40 midtre breddegrader, et område svært viktig for varmedistribusjon for hele kloden, har opplevd en oppvarming i direkte solvarme (SW) på ca 3-4 W/m2. Dette gjør det jo interessant å se på hva ERBS-dataene har å fortelle oss om LW i den samme perioden:

Stikk i strid med IPCC-hypotesen, ser det ut til at det har vært en nedkjøling i langbølget varmestråling i samme periode. Til tross for CO2-økningen, forteller dataene om en solid økning i infrarød varmestråling som forlater toppen av atsmosfæren.
Finnes flere naturlige påvirkninger sett i sammenheng med PDO/ENSO?I forbindelse med skiftet mellom positiv/varm fase av PDO/ENSO til den kalde/negative fasen, kommer enorme mengder kaldt og næringsrikt vann opp mot overflaten. Dette fører blant annet til en stor oppblomstring av planteplankton, med dertil hørende produksjon av dimethyl sulfid. Les mer om denne illeluktende gassen (for eksempel kloakklukt fra fjæra) på
Wikipedia og:
UGA scientists find missing links in biology of cloud formation over oceans
Scientists have known for two decades that sulfur compounds that are produced by bacterioplankton as they consume decaying algae in the ocean cycle through two paths. In one, a sulfur compound dimethylsulfide, or DMS, goes into the atmosphere, where it leads to water droplet formation, the basis of clouds that cool the Earth. In the other, a sulfur compound goes into the oceans food web, where it is eaten and returned to seawater.
Bildetekst: A simplified graphic shows the process by which bacterioplankton send sulfur found in decaying algae into the food web or into the atmosphere, where it leads to water droplet formation?the basis of clouds that cool the Earth. Graphic by Chris Reisch, University of GeorgiaDenne
Nature-publikasjonen har jeg ikke tilgang til, og har derfor sitert fra
Redandblack.com. Jeg kan altfor lite om disse prosessene, men kan negativ PDO/ENSO-fase føre til økt produksjon av dimethyl sulfide med dertil hørende økning i skydekket? Husk ERBS-dataene, som viser en forandring rundt det nye klimaskiftet ca 2002. Og fører en tilsvarende reduksjon av dimethyl sulfide til færre skyer under positiv PDO/ENSO? De siste årene har det mange steder vært en utflating i havtemperaturen, og en reduksjon i den termiske utvidelsen. Henger alt dette sammen, og kan vi forvente en utflating/reduksjon i både termisk utvidelse og havtemperaturer de neste 20 år?
Hva med sola, kan den spille inn angående en oppadgående trend etter Den lille istid?Ny forskning av
Shapiro et. al kom fram til at sola har stått bak en økning på 6 W/m2 siden Den lille istid, og 5 av disse kom i perioden 1900-1950!

Jeg har ikke dataene, men man kan nok spørre forfatterne om disse hvis man er forsker og interessert. Hele rapporten kan leses
her. Jeg sammenlignet denne totale solinnstrålingsvariasjonen med to av de lengste dataseriene vi har for temperatur. Enhver får trekke sin egen konklusjon om det finnes visuell korrelasjon i denne grovhogde billedmanipulasjonen:


Om det er sesongtemperaturer eller årsmiddel, det ser ut til å være en sammenheng. I hvertfall for et utrenet øye som mitt. Et spørsmål må kunne stilles nå, og det er om IPCC gjorde lurt i å sette alle pengene på kun én hest? Det virker å være nok av naturlige variabler til å drive store deler av både klima- og temperaturvariasjoner. Kan CO2 spille en mindre rolle enn mange har antatt?
Mye av det jeg forsøker å forstå angående havets innvirkning på vær og vind, har jeg lært etter beste evne av den australske hydrologen Robert Ellison. For de som ønsker å lære mer nøyaktig om deler av det dette innlegget handler om, finner dere Ellisons arbeide
her,
her og
her.
Noen forklaringerENSO:
El Niño-Southern Oscillation, eller
El Niño/La Niña-Southern Oscillation, er en periodisk (gjentar seg selv i rimelig taktfaste repetisjoner), eller kvasiperiodisk (det er variasjoner i tidspunktene til gjentakelsene), og ingen har turt ta på seg æren å forstå denne store variasjonen mellom høy- og lavtrykk, og disses påvirkning/utveksling mellom hav og atmosfære. Oscillasjon betyr i denne sammenheng variasjon mellom positiv (El Niño), og negativ (La Niña) rundt et antatt, fastsatt nullpunkt.
El Niño er den varme/positive fasen av ENSO, og opptrer omtrent hvert 5 år.
La Niña den kalde/negative fasen av ENSO, og opptrer i etterkant/forkant, alt ettersom hva som kom først, høna eller egget.
I tillegg til disse årlige/femårige variasjonene, finnes en mangeårig variasjon mellom positiv, flest El Niños, og negativ, flest La Niñjas. Disse periodene varer ca 20-40 år, og kan sees på NOAAs ENSO-index, der vi nå er inne i det første tiåret med negativ fase, altså flest La Niñjas:

Les mer om ENSO på
Wikipedia for å lære mer om meteorologiske og hydrologiske sammenhenger.
PDO: Pacific decadal oscillation er en kvasiperiodisk variasjon i havtemperatur i et område av Stillehavet. Negativ og positiv fase har begge en periode som varer fra 20-40 år. Selv tenker jeg på de som noe nær periodisk 30 år kald, og 30 år varm. Dette for å gjøre det enklere å kjenne igjen påvirkningen PDO synes å ha på global temperatur. Denne temperatursammenhengen kan enkelt sees på bildet under, der jeg har lagt PDO-indexen over temperaturstatistikken til Jones/CRUTEM:

Et annet interessant fenomen knyttet til PDO synes å være dens styring av ENSOs positive og negative langtidsfaser, samt økt produktivitet tilknyttet skiftet mellom varm fase til kald, og de enkelte marine arters utnyttelser av dette faseskiftet. Den første gang jeg leste om PDO, var i forbindelse med biologiske undersøkelser knyttet opp til stillehavslaks og dennes populasjonsvariasjoner. Denne forskningen,
Nathan J. Mantua med fler, 1997, kan lastes ned
her. Bestandene av stillehavslaks går i sykler samsvarende med PDO.
Det bør presiseres at jeg ikke er fagmann på noe som helst område tilknyttet dette blogginnlegget. Uunngåelige misoppfattelser, feiltolkinger og øvrige tabber bør i høyeste grad tilskrives dette. Attpåtil kan det være meget mulig at deler av den forskningen jeg henviser til kan inneholde feil og unøyaktigheter, så som ERBS-prosjektet, som av økonomiske årsaker ble lagt ned i 2005.
Redigering:
Jeg har lagt inn en oppdatert PDO-index.