Altså: Politiker-forsker-aktivist-presse.
Dette "kvadraturet" gir en selvforsterkende prosess når "klimakrisen" pumpes opp i media, slik at politikerne åpner for enda mer bevilgninger fra FN og nedover, og da er en uavvendelig prosess i gang til den kveles i egen lavmåls kvalitet ved at det som hevdes rett og slett ikke er korrekt/seriøs vitenskap.
Takk Telehiv for denne klargjørende presiseringen og til Bebben for redegjørelsen her
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,234.msg8500.html#msg8500Det er ytterligere to ting jeg vil bidra med:
1) CICERO hadde denne formålsparagrafen inntil 2004:
”Stiftelsens oppgave er å drive forskning, utredning, rådgivning og informasjon om klimarelaterte globale miljøspørsmål og internasjonal klimapolitikk med sikte på å framskaffe kunnskap som kan bidra til å løse det menneskeskapte klimaproblemet og styrke det internasjonale klimasamarbeidet”.
Riktignok ble dette endret, slik at i 2006 lød det:
”… med sikte på å framskaffe kunnskap som kan bidra til å redusere klimaproblemet…”
Men hva hjelper det, når det fortsatt står følgende om den forskning som CICERO driver med:
Forskning ved CICEROKlimaproblemet er omfattende. Vi trenger mer kunnskap om klimasystemet, hvordan vi kan stoppe menneskeskapte klimaendringer og om forebygging og omstilling.
http://www.cicero.uio.no/research/Det er jo ikke noe annet å vente når det gjelder utsagn knyttet til stadig ny informasjon og kunnskaper om klimaendringene. En forskningsstiftelse som har konkludert før tilstrekkelig kunnskap er etablert, de mister tillit, i hvert fall hos de som tenker fritt og selvstendig. Det er nok slik at ”adferden og budskapet henger fast i tapetet” hos CICERO. Et skifte av direktør ser heller ikke ut til å skape noen nye nyanser. Slik uttrykte påtroppende direktør Cecilie Mauritzen seg, i forbindelse med at klimaskeptikerne skal bli hørt i neste IPCC-rapport, AR5:
– Det kommer flere og flere kapitler, og vi lærer stadig flere detaljer. Det som imidlertid aldri har endret seg, er at økt mengde av CO2 i atmosfæren, gir global oppvarming.
Hun kan tydeligvis ikke være klar over dette forløpet, hentet fra Climate4you
2)
Aksen forsker - politiker. Her tror jeg det kan være illustrerende å plassere inn rådgiverne til politikerne. Det er hensiktsmessig å snakke om faglige rådgivere (CICERO, Bjerknes, Met.inst) og politiske rådgivere (Klif).
Her er jeg langt på vei enig med deg
Bebben.
I motsetning til kanskje flere andre er jeg tilbøyelig til å unnskylde politikerne. De har masse saker å sette seg inn i, mange kryssende hensyn å vurdere, og ingen kan forlange at de skal være klimaforskere og sette seg inn i eksempelvis hvordan man beregner gjennomsnittstemperatur for et planetarisk "grått legeme". Dette er forskerne sin oppgave og forskerne sitt ansvar.
Politikerne er således prisgitt sine rådgivere. Fagrådgiverne gir råd direkte til Klif, eventuelt indirekte til politikerne ved at det er disse faginstansene som blir lyttet til. Disse faginstansene blir trukket inn i politisk bestemte arrangementer, der det er det politisk korrekte klimastandpunktet som skal formidles. Her må det være filtre som ikke slipper tilstekkelig kritiske spørsmål gjennom.
Hovedsakelig kommer
klimarådene fra
Klif til politikerne. Og det er her det svikter som mest. Direktøren klager åpenlyst over aktiviteten til norske skeptikere.
http://morgenbladet.no/debatt/2011/vi_trenger_klimaforskereMen når hun blir spurt om hvordan det er med grunnleggende kritisk tenkning i Direktoratet, så blir svaret ”noe” svevende, lite konkret
http://blogg.klif.no/Ellens-blogg/2011/Katastrofealarm-til-oredovende-stillhet/Så på et eller annet vis stopper ny kunnskap og ny informasjon om klimaendringene opp i rommet mellom forskerne og politikerne. Og hvordan dette filteret arter seg i praksis, ja det skulle jeg gjerne ha opplevd live.
[
