Aftenpostens ekstreme journalistikk

[Antineo]

Aftenposten har i lang tid ført en ekstrem journalistikk, hvor de propaganderer for klimaendringer, og bedriver selektiv sensur under en rekke artikler.

Viser til dagens artikkel i Aftenposten med tittel:
Genmodifikasjon som løsning?

Eugenikk. Kan løsningen på klimatrusselen ligge i å gjøre endringer i mennesket?

Sitat:
"Artikkelen som skal publiseres i tidsskriftet Ethics, Policy and Environment snakker om bruk av genmanipulasjon og piller for å bekjempe klimaendringer ved at menneskene blir mer energieffektive. De tar opp alt fra hormonbehandlinger, seleksjon og genetisk modifikasjon som gjør mennesker mindre i størrelse og til piller som gjør at man får en reaksjon som hodepine når man konsumerer kjøtt."

Sitat slutt.

Dette er hva den "obektive" skribenten Shoaib Sultan presterer å skrive.

Han er i det minste på linje med "økofascisme", men er fullstendig på viddene i å belyse sannheten.
Selvsagt. Samtlige skribenter, kronikører, og journalister i Aftenposten har vel munnkurv?
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Genmodifikasjon-som-losning-6821630.html#.T6b7R3PxmbI

I september 2011 ble Shoaib Sultan ansatt som rådgiver med ansvar for kartlegging av høyreekstreme miljøer hos Antirasistisk Senter. Fra november 2010 til mars 2011 arbeidet han som sekretariatsleder i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene. Sultan var ansatt som generalsekretær i Islamsk Råd Norge i perioden 2007–2010, et råd han tidligere var valgt inn i som sekretær (2002-2005). Sultan har tidligere arbeidet som informasansvarlig i European Council of Religious Leaders.

Ref: Wikipedia

Spørsmålet er: Hva gjør denne skribenten i en høyre- ekstrem avis som Aftenposten? Vi kan godt bruke et politisk korrekt begrep i stedet: Konservativ avis. Jeg foretrekker den første beskrivelsen.
Blir ikke dette et paradoks?

[Josik]

Spørsmålet er: Hva gjør denne skribenten i en høyre- ekstrem avis som Aftenposten? Vi kan godt bruke et politisk korrekt begrep i stedet: Konservativ avis. Jeg foretrekker den første beskrivelsen.
Blir ikke dette et paradoks?

Min påstand her er at Aftenposten med Hilde Haugsgjerd som redaktør, er så langt fra en høyre-ekstrem og endog konservativ avis som det er mulig å komme. En gang i tiden var Aftenposten en lesverdig avis. Men det er nå flere år siden jeg sa opp det abonementet. Lokalavisen der jeg bor er en Arbeiderparti-avis, og det holder for meg med én venstrevendt avis.

Aftenposten er nok ikke hva den engang var.

[Bebben]

Genmodifikasjon som løsning?

Hmm la meg se....

vi genmodifiserer Mathismoen med noen kritiske celler fra McIntyre og McKitrick, pluss litt journalistisk genmateriale fra Marcel Crok.

xxx

vi kan jo fortsette... Kan du avse litt flass en god del celler til Pål Prestrud, ebye? Dette kan brukes til realitetsorientering i klimadebatten.

For Michael Mann blir nok modifiseringen av det mer dramatiske slaget, men kanskje The Hockey Stick Illusion kan bli sugd opp i et par hjerneceller og bringes opp til bevissthetsnivå.

Hvis det blir litt til overs, stiller kanskje en viss Rasmus langt fremme i køen.

Erik Solheim kan reddes for klimaet ved hjelp av noen svettedråper fra Vaclav Klaus.

For Pachauri er ingen genmodifikasjon nødvendig, bare hjelp ham til å sjekke opp 1 stk klimaskeptisk hunkjønn med de moderligste attributtene som er å oppdrive.

Og så videre... så skal du se at klimakrisen kan løses relativt enkelt med moderne teknologi.


Oppdatert: Fjernet usaklig referanse til artikkelforfatteren. My bad...

[ConTrari]

Innlegget er også omtalt her:

http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,220.msg12650.html#msg12650

Sultan skriver vel som legmann, uten noe bestemt bias, og er rimelig kritisk til disse ideene.

[seoto]

Jeg er enig med ConTrari som sier at Sultan opptrer med et privat innlegg. Det som forundrer meg er at Aftenposten godkjenner dette innlegget, men avviser Ebyes innlegg, som Ebye fikk legge inn i abcnyheter/meninger

I Sultans innlegg skriver han:

Reaksjoner

Noe av det mer problematiske etisk sett er et forslag om medisinering som øker empati og altruisme, noe som foreslås at vil øke bevissthet og vilje til å gjøre noe med klimaendringene. Det tas også opp muligheter som virkelig ligger frem i tid, som å modifisere gener slik at mennesker blir bedre i stand til å se i mørket. Artikkelen har skapt en masse sinne og uro, og det før den er blitt publisert. Alt fra klimaskeptikere som ser dette som det ultimate beviset på at globale klimaendringer er en bløff, til klimaforkjempere som avviste dette som et fullstendig feilspor i spørsmålet om hvordan klimaendringer kan bekjempes.

Så disse forskerne han henviser til mener altså at det er noe galt med AGW-skeptikere, og at de trenger medisinering som øker empati og altruisme. Har det noen gang falt disse forskerne inn at genproblemet kan ligge hos dem selv? Kanskje de trenger en objektiv undersøkelse for å undersøke egne gener? Slik jeg ser det, er det de som må mangle empati og altruisme, siden de er villige til å ofre menneskeheten på naturens alter. Dessuten tror jeg de må de ha misforstått og forvekslet empati og altruisme med bevisstløs autoritetstro.

Er galskap generelt sett et større problem blant forskere enn blant folk flest?

[ConTrari]

Ja, et sted må man jo trekke grensen  . Litt mishagsytring omkring ekstreme gentiltak hos mennesker er en ting, men å direkte kritisere klimakrisetroen er noe helt annet.

Kunne vært morsomt å kikke i arkiver og se hva AP skrev om eugenikk for 80-90 år siden  .

[jarlgeir]

Antineo lever i den villfarelse at Aftenposten er en konservativ avis.

Vi kan jo starte med at dagens parti Høyre i global målestokk politisk står nærmere demokratene i USA og sosialdemokratene i Tyskland, enn de konservative partiene i disse landene. Kanskje ikke uten grunn at Minerva i flere tilfeller har hatt en tendens til debatt om hva man kan gjøre for å få en konservativ avis i Norge.

Aftenposten har knapt noen politiske kommentatorer igjen som man gjenkjenner som konservative, til gjengjeld kryr det av politisk korrekte miljøgrønne kommentatorer.
I ledelsen er Egil Sundar-typen erstattet med vaskeekte kommunister som attpåtil ikke har tatt avstand fra sin fortid i AKP(m-l). Kansje ikke å forvente, siden man ikke har lagt merke til at Berlin-muren har falt?

Joda, logoen til Aftenposten er den samme konservative skrifttype som vi har sett før. Men inni avisen er det ikke mye tendenser til konservativisme. Bortsett fra journalistenes klassisk forstokkede kommunist-konservative holdning til forholdet mellom kapital og arbeid. Som om ikke samfunnet har endret seg siden Karl Marx skrev "Das Kapital"?

[Telehiv]

Kunne vært morsomt å kikke i arkiver og se hva AP skrev om eugenikk for 80-90 år siden  .

Contrari, du etterlyser historisk dokumentasjon på hva vi har drevet med innen eugenikken her på berget:

I boken "Eugenics and the Welfare State: Sterilization Policies in Denmark, Sweden, Norway and Finland" (Michigan State University Press 2004, ed.: Broberg, Roll-Hansen) blir det vist at det var en nær sammenheng mellom de skandinaviske steriliseringslovene og troen på at vitenskap og politisk styring kunne skape et bedre samfunn for alle.

Karsten Alnæs skrev en kronikk om dette, som anbefales, jeg legger den derfor ut nedenfor: http://www.dagbladet.no/kronikker/970401-kro-1.html

Amazon Books skrev forøvrig dette om boka da den kom:
"Eugenics and the Welfare State"...is a remarkable set of case studies of what happened when Denmark, Finland, Norway, and Sweden set in place sterilization and eugenics programs as part of large-scale, social welfare experiments based on assumptions that they would contribute to economic prosperity and social progress. In addition, the gradual accumulation of knowledge about human genetics after 1900 also was essential in setting parameters for these dramatic "biological engineering" programs. The essays in the Broberg/ Roll-Hansen volume demonstrate that, even after World War II, politicians and government planners pressed forward with their schemes, laboring under assumptions that science and scientifically based economic planning were the engines that could drive social progress. In hindsight, it is easy to demonstrate the false logic of this naive worldview. But, Nonetheless, the same kind of logic is readily found in present-day discussions. As a result, the findings of these timely essays are significant; they demonstrate clearly that, notwithstanding its many positive contributions, "science" was an intricate part of the ascendency and subsequent catastrophic decline of eugenics policies that were integral parts of important state welfare systems.


Vekk med ugresset!

Av KARSTEN ALNÆS

Ønsket om økonomisk framskritt og sosial velferd var noen av drivkreftene bak de bemerkelsesverdige skandinaviske steriliseringslovene i mellomkrigstiden. Et tankekors også i vår tid? Vanligvis forbinder man ikke rasehygiene med utviklingen av en moderne velferdsstat. Men ifølge boka "Eugenics and the Welfare State", var det nær sammenheng mellom de skandinaviske steriliseringslovene som ble vedtatt i mellomkrigstiden og den naive troen på at man ved hjelp av vitenskap og politisk styring kunne skape et samfunn med gode sosiale og økonomiske kår for alle.


Tankene om at mennesket biologisk må odles fram ved å framelske de friske og positive trekk og rydde ut de negative og sykelige, oppstod i kjølvannet av darwinismen i forrige århundre. Grunnideen var at mennesket kunne foredles på samme måte som husdyr og kulturplanter. Mennesket kan med andre ord regulere og fremme sin biologiske utvikling på en mer hurtig, rasjonell og human måte ved bevisst å øke fødselstallet blant samfunnets "tilpassede" individer og redusere fødselstallet blant de "utilpassede".

Mange mente imidlertid at den daværende biologiske utvikling i Vesten undergravde befolkningens arvemessige kvalitet. Ved hjelp av sosial velferd ble nemlig tallrike svake individer holdt i live slik at deres defekte arveanlegg ble videreført og spredt i befolkningen. Den negative tendens ble forsterket ved at de degenererte fattige og mindre begavede grupper av folket fødte forholdsvis flere barn enn de begavede og velutdannede.
Ikke minst i USA fryktet mange politikere og genetikere at de evneveike gjennom sine tallrike avkom skulle senke det mentale og fysiske nivå i befolkningen.

Fra 1905 til 1930 fikk derfor rasehygiene karakter av en verdensomspennende bevegelse som hadde som mål å forbedre menneskets medfødte natur. Størst tilslutning fikk bevegelsen i vestlige industrinasjoner som USA, England og Tyskland.
Her ble det dannet eugeniske selskaper (gr. eu=god+genos=slekt), som i samarbeid med biologer informerte offentligheten om degenerasjonsproblemet. Man arrangerte store eugeniske verdenskongresser der ledende genetikere og biologer diskuterte bevegelsens grunnlag, mål og midler. Særlig var man opptatt av å eliminere biologisk betingede egenskaper man mente var arvelige, og man foreslo framgangsmåter som abort, kastrasjon, sterilisering, isolasjon eller ekteskapsforbud.

En tid mente man også at ervervede egenskaper kunne overføres til neste generasjon gjennom arv, og la vekt på miljømessige tiltak som skoler, helseprogrammer, kostholdskampanjer osv. Etter århundreskiftet avkreftet imidlertid vitenskapen en slik teori, og man samlet seg om mer drastiske virkemidler.

Med utgangspunkt i en slik teori fikk så den eugeniske bevegelse vedtatt den første loven om tvangssterilisering i staten Indiana i 1905. I løpet av tretti år ble det innført slike lover i 35 amerikanske delstater. Selv om de var innbyrdes ulike, gav de muligheter til å tvangssterilisere mentalt retarderte, sinnssyke, mentalt defekte, landstrykere, arbeidssky og sosialt tilbakestående. Man vedtok også lover som forbød ekteskap mellom ulike "raser", og forsøkte å begrense innvandringen av bestemte folkegrupper som man anså for mindre høyverdige enn den nordiske rase som rangerte øverst blant alle folkegrupper.

Det nordiske forfatterteamet av "Eugenics and the Welfare State" viser med solid dokumentasjon og velfunderte argumenter hvordan rasehygieniske standpunkter blir nyttige redskaper for en planlegging av en særegen skandinavisk velferdspolitikk. Steriliseringslover blir avvist i andre europeiske land som f.eks. England og Holland, men vedtatt med solid tilslutning i Danmark, Sverige, Finland, Norge, Island og Estland, alle protestantiske stater, der sosialdemokratiet var i sterk vekst. Utenom Norden var det bare i Tyskland at nasjonalforsamlingen vedtok en slik lov, og da etter Weimarrepublikkens fall.
Man må ikke betrakte lovene som et resultat av et press fra ytterliggående rasistiske grupper. I Norge hadde f.eks. den ekstreme Jon Alfred Mjøen svært liten støtte for sine rasebiologiske teorier. Som kjent ville han internere mentalt tilbakestående, sinnssyke, arbeidsskye osv. i egne leire med menn og kvinner strengt atskilt, og sette i gang et stortstilt steriliseringsprogram. Han ville også forby ekteskap mellom ulike befolkningsgrupper.
Men Mjøens teorier og forslag ble sterkt tilbakevist av legen Otto Lous Mohr og genetikeren Kristine Bonnevie, som ble leder for instituttet for genetikk som Stortinget opprettet i 1915. Mjøen forble en outsider, utvist av det gode selskap av vitenskapsfolk og politikere.

Imidlertid var troen på en forsiktig foredling av det menneskelige materiale dypt rotfestet både blant politikere og vitenskapsfolk. Det hersket selvsagt ulike oppfatninger om den praktiske nytten av eugenisk forskning, men det forhindret ikke at man hadde kullsviertro på selve vitenskapen.
Det var en bred faglig og politisk majoritet som støttet loven og den var gjenstand for en lang og inngående debatt.

I Arbeiderpartiet var særlig Johan Scharffenberg og senere Karl Evang varme talsmenn for at seksuelt kriminelle, sosialt og mentalt tilbakestående og sinnssyke måtte kunne steriliseres etter aksept fra verge eller kurator. Også generalsekretæren i Omstreifermisjonen Ingvald Carlsen og andre kristne støttet framlegget, og blant de mer framtredende biologer, genetikere og leger framkom ingen kritiske røster.
Dette betyr ikke at opponentene var helt fraværende. Flere, blant andre legen Otto Lous Mohr og psykiateren Ragnar Vogt advarte mot å ha overdrevne forhåpninger om effekten av rasehygieniske tiltak. Man hadde altså en noe dempet tro på hva vitenskapen rasjonelt kunnne utrette - men det betydde ikke at man tok avstand fra prosjektet.

I dag kjenner vi de tragiske følger av steriliseringene. Mellom 1945 og 1954, altså i løpet av ni år, ble hele 2569 sterilisert her i landet, nitti prosent var kvinner, blant dem en del taterjenter. Taterne hørte til de elementer som man mente tilførte totalbefolkningen svekkelser og sykdommer i form av evneveikhet, arbeidsskyhet, tyvaktighet, seksuelle depravasjoner osv. Det gjaldt å luke ut ugresset før det spredte seg.
De fleste innenfor sosial- og helsevesenet, og også ledende skikkelser som Johan Scharffenberg og Karl Evang mente at slike uhellsvangre tilbøyeligheter best kunne motarbeides ved miljømessige tiltak. Gjennom seksualopplysning, prevensjon, mødrehygienekontorer, bedre renslighet, rett kosthold, sunn idrett, friluftsliv og opplysning skulle man utvikle framtidsmennesket. En fager, ny, planlagt verden skulle avføde et nytt menneske. Og slik dette eksemplar framstår, ligner han ikke sjelden til forveklsing den nordiske helten sosialismens brune motstandere malte på sine plakater.
Da steriliseringslovens saksordfører, Bjørnstjerne Bjørnsons sønn Erling Bjørnson, i 1934 la fram loven for Stortinget sammenlignet han for øvrig politikerens odlingsarbeid på menneskemarken med bondens kultiveringsarbeid på garden. Akkurat som bonden ved parring og krysning rendyrker husdyrraser og kornslag, skal politikeren sørge for at ukrutt forsvinner fra den norske befolkningen. Dette var et respektabelt og viktig arbeid som hadde lang tradisjon i dette landet.
Også kultur og kunnskap ville brolegge veien mot et bedre samfunn, mente politikerne. Men kirurgkniven kunne hjelpe til - dersom det var godt vitenskapelig og verdinøytralt grunnlag for det. Og det var det jo.
Rasehygieniske ytterpunkter som Jon Alfred Mjøens kan tjene som gysende underholdning for en leser av i dag. Men den brede enighet om steriliseringsloven gir langt større grunn til ettertanke, særlig fordi begrunnelsen for en rasehygienisk politikk var så innvevd i idealer som lever den dag i dag.

Den norske forskeren Nils Roll-Hansen har skrevet avsnittet om utviklingen i Norge og gir en veldokumentert, balansert og besnærende beskrivelse av helthetsbildet. Han minner oss om at på det tidspunktet loven ble vedtatt foregikk det et slags ideologisk systemskifte i norsk politikk. Fra nå av ble hensynet til beskyttelsen av de individuelle rettigheter fortrengt til fordel for hensynet til de generelle samfunnsgoder.

Troen på planøkonomi og styring var i vekst, langt utenfor de nasjonalsosialistiske og kommunistiske kretsene. Sekulariseringen av samfunnet var også kommet så langt at man kunne rydde av veien de innvendinger som kristenfolket tidligere hadde hatt til kirugiske inngrep i forplantningsorganene. Den vakre nye verden skulle åpenbare seg. Vitenskapen var det sesam, sesam som skulle åpne porten. Men til hva?

[Jostemikk]

Takk for dette innlegget, Tele, selv om jeg føler meg uvel hver gang jeg leser om det som skjedde. Jeg har en liten kommentar i forbindelse med en ørliten del av sitatet du la ut.

Man vedtok også lover som forbød ekteskap mellom ulike "raser", og forsøkte å begrense innvandringen av bestemte folkegrupper som man anså for mindre høyverdige enn den nordiske rase som rangerte øverst blant alle folkegrupper.

Nazitysklands rasehygieniske lover skilte seg ikke nevneverdig fra dette, og samarbeid både økonomisk- og forskningsmessig rundt disse spørsmålene foregikk i mange år.

For meg er det viktig å se på hvilke personer/grupper som i stor grad finansierte dette, og det er her vi snubler over forbindelsen med klimasaken, enten vi liker det eller ikke. Dette gjør Bebbens tråd Klimahype og eugenikk - intet er nytt under solen til en av de viktigste trådene vi har. Flere av koblingene ligger i trådene om WWF.

[Antineo]

Antineo lever i den villfarelse at Aftenposten er en konservativ avis.

Vi kan jo starte med at dagens parti Høyre i global målestokk politisk står nærmere demokratene i USA og sosialdemokratene i Tyskland, enn de konservative partiene i disse landene. Kanskje ikke uten grunn at Minerva i flere tilfeller har hatt en tendens til debatt om hva man kan gjøre for å få en konservativ avis i Norge.

Aftenposten har knapt noen politiske kommentatorer igjen som man gjenkjenner som konservative, til gjengjeld kryr det av politisk korrekte miljøgrønne kommentatorer.
I ledelsen er Egil Sundar-typen erstattet med vaskeekte kommunister som attpåtil ikke har tatt avstand fra sin fortid i AKP(m-l). Kansje ikke å forvente, siden man ikke har lagt merke til at Berlin-muren har falt?

Joda, logoen til Aftenposten er den samme konservative skrifttype som vi har sett før. Men inni avisen er det ikke mye tendenser til konservativisme. Bortsett fra journalistenes klassisk forstokkede kommunist-konservative holdning til forholdet mellom kapital og arbeid. Som om ikke samfunnet har endret seg siden Karl Marx skrev "Das Kapital"?

Interessant innlegg, Jarlgeir og Telehiv.  Det gjelder de andre innlegg i denne tråden også.

Jeg siterer tekst fra wikipedia (som sikkert er blitt belyst på annet vis, flere ganger på klimaforskning.com)

"Etter den tyske okkupasjonen av Norge i 1940 var Aftenposten en av svært få norske aviser som fikk fortsette å komme ut. Ved nyordningen av 12. september 1941 ble avisens redaktørstillinger tvangsbesatt av folk fra det nazivennlige partiet Nasjonal Samling. Mange av medarbeiderne i den nye NS-lojale ledelsen kunne hentes fra redaksjonens allerede eksisterende stab, noe som er blitt betegnet som et ømt punkt i avisens historie. Henry E. Endsjø var da sjefredaktør og hadde Arne Pauss Pausett og Simon Flood som redaksjonssekretærer.

Avisen ble et viktig organ for så vel Nasjonal Samling som den tyske okkupasjonsmakten. Den ble underlagt streng sensur, som dels hadde form av forhåndssensur. Mellom 13. september 1941 og 7. mai 1945 sto på trykk i avisen 1 200 politiske ledere, som ble spredt til avisens 100 000 abonnenter og mange flere lesere. Reichskommissar Josef Terboven fikk hver dag levert avisens ledere i oversatt versjon hjem til seg på Skaugum.

Samtidig ble avisens fasiliteter brukt til å gi ut flere illegale aviser. Blant annet hadde den illegale avisen London kl. 8 én av sine to redaktører i Aftenposten, som også fungerte som hoveddistribusjonssted for avisen. Fra 1944 ble avisen også redigert i Aftenposten. Også flere andre aviser hadde medarbeidere i Aftenpostens stab eller ble distribuert med Aftenpostens biler."

Intet nytt under solen, bare en gjentakelse av historien?

Den 14 feb. 2012 presterte Aftenposten å publisere denne artikkelen. Det er hva jeg vil kalle "subjektiv" journalistikk:
http://www.aftenposten.no/okonomi/Vil-revolusjonere-landbruket-6762506.html#.T6gqSnPxmbI

Om jeg lever i villfarelse? Ja, fordi jeg aner ikke lenger hvilke aviser man skal lese for å finne objektiv journalistikk, som i det minste forsøker å belyse klimapolitikkens/klima/agendaens helhetlige forfalskning(er), og hvilke villfarelser så mange nordmenn har måttet leve med, i så lang tid.

Jeg aner likevel en positiv likegyldig holdning hos mange nordmenn som nå gir blanke f. i klimahysterikernes mas og kjas. Mange som nå går rundt med disse små øreproppene i øret. Denne klimapropagandaen sies å være skadelig for hørselen, og det kan vi ikke ha noe av. En kan jo få tinnitus av mindre.

[ebye]

Jeg er enig med ConTrari som sier at Sultan opptrer med et privat innlegg. Det som forundrer meg er at Aftenposten godkjenner dette innlegget, men avviser Ebyes innlegg, som Ebye fikk legge inn i abcnyheter/meninger

En ørliten oppmuntrende saksopplysning, seoto:

ABCNyheter og Nye meninger hos Dagsavisen er alle skrivehissiges drøm, du er din egen "redaktør og journalist". Du legger inn din egen tekst og trenger ingen aksept før trykking. Det eneste du må passe på er å ikke bryte mediets etiske regler. Og det er "vi" langt "unna".   

Langt på vei fungerer dette som en blogg, der du også får responser i form av kommentarer. En form for allemannsblogg. Og journalisten kan selv også, selvfølgelig, delta i debatten. Det er smart, dersom nivået på debatten er "normalt"!   

[seoto]

Jeg er enig med ConTrari som sier at Sultan opptrer med et privat innlegg. Det som forundrer meg er at Aftenposten godkjenner dette innlegget, men avviser Ebyes innlegg, som Ebye fikk legge inn i abcnyheter/meninger

En ørliten oppmuntrende saksopplysning, seoto:

ABCNyheter og Nye meninger hos Dagsavisen er alle skrivehissiges drøm, du er din egen "redaktør og journalist". Du legger inn din egen tekst og trenger ingen aksept før trykking. Det eneste du må passe på er å ikke bryte mediets etiske regler. Og det er "vi" langt "unna".   

Langt på vei fungerer dette som en blogg, der du også får responser i form av kommentarer. En form for allemannsblogg. Og journalisten kan selv også, selvfølgelig, delta i debatten. Det er smart, dersom nivået på debatten er "normalt"!   

Takk for oppklaringen, ebye