Og slik går dagene ...

[seoto]

Hjelp! Jeg har fått forbrukervegring!

Jeg vet at jeg må ut og være forbruker - er tom for brød og mye annet. Skulle gjort det i går, men beleilig nok kalte borettslagets aktivt sosiale kvinner oss inn til en siste sommerkaffe på plenen før høsten setter inn. Selvsagt kom det ei regnskur femten minutter før vi møttes, så alt ble flyttet under tak. Hyggelig, med kaffe og kaker, og en hadde brakt med seg sin hjemmelagde kirsebærlikør, lagd av kirsebær som vokser rett utenfor huset. Å, for en god unnskyldning for å slippe å dra til butikken!

Nå sitter jeg og kvinner meg opp til å komme meg av gårde, og leter derfor også etter unnskyldninger for ikke å gjøre det akkurat nå! Det dumme med å utsette det ukentlige forbrukerkjøpet mitt til lørdag, er at da er butikkene fulle av handlende, og barn som maser på sine svake foreldre. De har lært teknikken for full foreldrekontroll - barna altså! - og utvikler seg til de perfekte forbrukere. Lang kø i kassa - og selvsagt velger man alltid den køen som går tregest. Og like selvsagt har den foran meg i køen valgt en vare som lørdagshjelpen ikke aner hva er, og derfor heller ikke finner prisen på.

Vi lever jo i et forbrukersamfunn, og jeg tror det må være her et sted ting har gått galt for meg. Jeg ønsker ikke å være en forbruker, jeg ønsker å være et menneske! Det å bli sett på kun som en forbruker, gjør noe med meg. Jeg likte ordet kunde mye bedre, det ga meg en følelse av å være litt mer viktig, og oftest ga det langt bedre service. Som en forbruker føler jeg at jeg er med på overflodsgaloppen, der det ikke er grenser for hvor mye vi trenger å forbruke. Blir vi mer betydningsfulle jo mer vi handler? Hvor mye trenger man egentlig? Blir man litt fattigere på seg selv for hver unødvendige vare man handler? Den eneste mangelvaren i dag, ser ut for å være tid. Hvordan kan man handle seg tid?

Skal man dømme etter dagens artikkel på forskning.no, trenger vi mye, fryktelig mye. Det er ikke nok at vi har gode hus å bo i, vi må ha minst like fine hytter, bobiler, båter (inklusive trefotssyken), luksuriøse reiser og gud vet hva. Det virker som vi aldri får nok. Og pengene strekker liksom ikke til ... Reklamene oppfordrer og lokker oss. TV og ukeblader er fulle av lekre bilder av alt det vi selvsagt MÅ ha! Siste mote - kast gårsdagens avlagte. Det vi handler er lagd for å vare kun en viss periode for å holde gjenkjøpet oppe.

Nå er tiden endelig moden - jeg drar ut i den store verden for å være forbruker. Og jeg lover meg selv at det skal skje innen tjue minutter!

[Jostemikk]

Et godt innlegg!

Jeg har også fått vegring akkurat nå. Regningsvegring. Dette gjør at jeg ser på postkassa som noe ondskapsfullt og truende. Har vurdert å finne fram hagla for å gi utysket et par skudd. Problemet er at patronene koster penger, og når alle purringene kommer iløpet av altfor kort tid, må jeg da bruke dobbelt så mange skudd? Skulle tro det, for regningene får jo både større og flere tall før første desimal. Hmm...

Jeg velger forresten også alltid gal kassakø. De som allerede sto i den køen jeg IKKE valgte, er som regel allerede hjemme igjen, og har fylt kjøleskap, fryser, skuffer og skap, og sitter i sofaen og koser seg med en kaffekopp akkurat i det øyeblikket det er min tur. Da sier personen bak kassa: "Jeg beklager SÅÅÅÅ mye, men jeg må gå nå!"

Så er prosedyren igang igjen. Å velge seg kø en gang til.

[seoto]

   - ha-ha-ha! Av køen, mener jeg ...

[seoto]

Verden er det stedet hvor det motsatte av hva du tror har lett for å skje. Så jeg skal fortsette å spå alle de små ergrelsene, slik at det positive får plass til å skje

Fant parkeringsplass nær inngangen. Butikken var ikke stappfull. Så bare én unge som plukket med seg noe hun ønsket, men lystret sin mor og satte det tilbake. Da jeg kom til kassa satt hun (er sjelden en han) og ventet på meg Det er ikke de store fristelsene på Rema1000, og jeg liker ikke plastpakket pålegg, så ukas handlelapp lød på beskjedne 426. Så får det ikke hjelpe at det blir en uke med henholdsvis brunost og egg med tomat på brødskivene. Til og med min ukentlige utskeielse av en plate 70% sjokolade, peanøtter og valnøtter fikk plass i det beløpet - og et par nydelig hoder med norsk blomkål og broccoli.

Da jeg kjørte ut av parkeringsplassen, var sannelig meg plassen midt imot meg ledig, så jeg slapp å rygge! Hater å rygge når travle folk med barn og handlevogner og gåstoler skynder seg bak en ryggende bil. Rundkjøringa sto ledig og bare ventet på meg. Tror jeg satte ny rekord på lavt tidsforbruk.

Dette må summa summarum ha vært en bra uke. På onsdag leste jeg av strømmen for juli og august, og da jeg klikket for å se hva regningen vil lyde på, fikk jeg en svært hyggelig opplevelse: 680,80! Strøm er billig, det er alle avgiftene som suger! Strømmen jeg hadde brukt, kom kun på 224 kroner inklusive mva. Fjerner man momsen, blir det 90 kroner måneden. Dagene blir kortere og kortere og temperaturen er synkende, så måleren vil nok snart tikke i velkjent tempo.

Dessuten er forsikringa betalt for et helt nytt år Litt morsomt med den, forresten. I stedet for å sette ned prisen, deler de heller ut et "utbytte" av innbetalt beløp på ca. 10 %. Det er mange måter å vise velvilje på

[Ewer Gladblakk.]

Nesten litt rart å lesa detta så langt....det er jo så mye likt, at jeg nesten ikke kan legga til stort skjøl!
Bortsett fra at jeg helt sikkert hadde blitt kasta ut av blokka, hvis jeg hadde gitt den forbanna postkassa mi ei haggeltæve eller to da!

[ConTrari]

Et godt innlegg!

Jeg har også fått vegring akkurat nå. Regningsvegring. Dette gjør at jeg ser på postkassa som noe ondskapsfullt og truende. Har vurdert å finne fram hagla for å gi utysket et par skudd. Problemet er at patronene koster penger, og når alle purringene kommer iløpet av altfor kort tid, må jeg da bruke dobbelt så mange skudd? Skulle tro det, for regningene får jo både større og flere tall før første desimal. Hmm...

Jeg velger forresten også alltid gal kassakø. De som allerede sto i den køen jeg IKKE valgte, er som regel allerede hjemme igjen, og har fylt kjøleskap, fryser, skuffer og skap, og sitter i sofaen og koser seg med en kaffekopp akkurat i det øyeblikket det er min tur. Da sier personen bak kassa: "Jeg beklager SÅÅÅÅ mye, men jeg må gå nå!"

Så er prosedyren igang igjen. Å velge seg kø en gang til.

Regningsvegring kan sitte lenge i, så pass deg for det. Liker ikke postkasser jeg heller. Men de onde skrekk-brevene er som regel verre i fantasien enn i virkeligheten. Så tøm den fordømte kassa av og til. Om nødvendig, lukk øynene, måk posten ned i en plastpose, knyt godt igjen og legg den under sengen. Så slipper du sprengt kasse og et postbud som hater deg. Og sover som prinsessen på erten (for denslags underlag har det med å gjøre seg gjeldende).

Bare en ting å gjøre med kassa-kø: Gå bevisst inn for å finne den tregeste køen, så blir du som regel positivt overrasket.