Skremselspropaganda i Norge

Startet av Telehiv, oktober 31, 2011, 10:00:12 AM

« forrige - neste »

Telehiv

Sitat fra: Jostemikk på oktober 30, 2012, 12:22:18 PM
Sitat fra: BorisA på oktober 30, 2012, 12:17:24 PM
Ser at Dagens Næringsliv bruker "Sandy" til å blåse liv i klimakampen.

På dagens førsteside står det noe sånt som (har den ikke foran meg):
"Sandy" kan få klimaspørsmålet inn i den amerikansek valgkampen igjen.
2 siders oppslag inne i avisen.

Ser også at de har mye om "Sandy" på nettet.

Kanskje er valgkampen årsaken til det skammelige MSM-kjøret vi så i forbindelse med kulingen Sandy?

Spot on, Joste!
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

BorisA

#751
Jeg hører noen ganger på på NRK P1's Friluftsmagasinet på lørdag morgen, men også der er det mye klimamas, så også i dag.

Det handlet om villreinen i den norske fjellheimen, og hvilke problemer den vil få i fremtiden som følge av KLIMAENDRINGENE, som ville føre til mindre lav, snø som la seg på på telefri mark, mere snø i fjellet osv.

Det er tydelig hvordan denne klimaangsten har gjennomsyret det ene miljøet etter det andre her i landet.
Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare.

ebye

#752
Skjønner godt at "de" er engstelige for den menneskeskapte mikroistiden. Utfordringen er å holde seg  2 grader over det verst tenkelige minimum.    ;)    8)

ebye

ALARM ALARM!

Nå har jeg hørt det igjen:

Kritikken når ikke frem. Kritiske røster blir ikke hørt. Denne gangen var det Inger Skau (H) som uttalte dette i forbindelse med etablering av nytt nødnett. Dette ble uttalt i nyhetene i dag, 4. november, i nrk p1, kl. 16.30 - 16.45. Justisdepartementet har kjent til svakhetene ved det nye nødnettet, som visstnok ikke ble videresent til Stortinget.

Den uthevete teksten lyder kjent. Når hørte vi dette sist? Jo, da Heidi Sørensen angret på at hun hadde støttet de grønne sertifikatene og utbygging av vindmøller. Heidi Sørensen innrømmet åpent at dette kunne skje i Departementet/Regjeringen, rett og slett fordi de kritiske røstene ikke nådde frem. Det var så mye støy rundt disse vedtakene at kritikken var uhørelig!

For de som hører på intervjuet med Inger Skau, bytt ut nødnettet med menneskskapte klimaendringer eller renseanlegget på Mongstad.

Hvordan knekker kritikerne til AGW denne koden?    8)

Amatør1

Sitat fra: ebye på november 04, 2012, 21:12:18 PM
ALARM ALARM!

Nå har jeg hørt det igjen:

Kritikken når ikke frem. Kritiske røster blir ikke hørt. Denne gangen var det Inger Skau (H) som uttalte dette i forbindelse med etablering av nytt nødnett. Dette ble uttalt i nyhetene i dag, 4. november, i nrk p1, kl. 16.30 - 16.45. Justisdepartementet har kjent til svakhetene ved det nye nødnettet, som visstnok ikke ble videresent til Stortinget.

Du har rett i at det er et mønster her, ebye. Det samme mønsteret finner vi etter sigende i UK, ifølge Richard North: Vi har ikke lengre noe meningsfylt høyre eller venstre (eller noe annet med mening) i politikken, skillene er ikke lengre vertikale, de er horisontale. Eliten er over skillet, vi andre er under.

Sentralmakten har etablert en elite som føler seg så hevet over folket som de skal tjene, at de i realiteten mener det er folket som skal tjene dem. Dette har vi f.eks. sett ved at enkelte politikere (Solhjell) mener seg berettiget til å tvinge folk inn i boformer han prefererer. Disse maktmenneskene lever i en boble, og kommunikasjon utenifa kommer bare unntaksvis fram.

Hvert 4. år er det valg, men hva hjelper det? I 2009 gikk jeg ut på AD og sa jeg ikke ville stemme ved valget fordi det ikke var noen som representerte mitt syn i den saken som etter sigende er den viktigste i vår tid: Klimasaken. Neste år er det valg igjen, 4 år har gått. CAGW er enda mer avkledd enn noensinne tidligere, det er ren og skjær forfalskning og bedrageri. Men like fullt står 100% av partiene på en linje som støtter bedragerne.

Er det tilfeldig at det er slik? Er politikerne fullstendig imbesile? Nei? Det har kanskje ikke noe med klima å gjøre i det hele tatt? Det vi ser er en elite som vil samle makten i sine hender og gjøre befolkningen om til livegne. Nå når FNs klimapanel (IPCC) er diskreditert blant folk flest og saken er tapt, da gir man vil opp? Eller kanskje ikke? Man kan jo prøve seg med FNs naturpanel.

"I disse dager er delegasjoner fra mer enn 100 land samlet i Panama for å å etablere et naturpanel etter mønster av FNs klimapanel. Norge er med."

Det finnes faktisk et ord i politikken for denne typen elitisme.
It is easier to lie to someone than to convince them, that they have been lied to

Telehiv

#755
Amatør1,

ja dette har vi snakket om her på forumet før, og de fleste forventer vel at vi med FNs Naturpanel (IPBES) får et propagandakjør der sannferdig forskning blir den store taperen, på samme måte som IPCC har blitt brukt til å fullstendig korrumpere klimaforskningen.

Her er det regjeringen sier på sine hjemmesider om FNs Naturpanel

FAKTA Om Naturpanelet
• «Naturpanelet» er det norske navnet på "Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services"(IPBES)
• Naturpanelet ble etablert i april 2012 med «Panamaresolusjonen»
• Naturpanelet har fire hovedfunksjoner som er å sammenstille og vurdere kunnskap knyttet til status og utviklingstendenser for biodiversitet og 
    økosystemtjenester i verden, bidra til ny kunnskapsgenerering, utvikle forvaltningsverktøy og bidra til kapasitetsbygging
• Naturpanelets hovedsekretariat skal lokaliseres til Bonn i Tyskland
• I Norge er Direktoratet for naturforvaltning nasjonalt kontaktpunkt
• Miljøverndepartementet er ledende departement. Utenriksdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet er berørte
   departementer. Norges forskningsråd er en viktig nasjonal aktør som også var del av den norske delegasjonen i Panama


Som man ser, her er alt rigget til en ny forskningsparodi.

Her er forresten link til Forskningsrådet om Naturpanelet:

http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Nyhet&pagename=norklima%2FHovedsidemal&cid=1253979591955

Hvor dere bl.a. kan lese at avdelingsdirektør Christina Abildgaard sier at:

"Naturpanelet har som mål at kunnskapen brukes til å utforme politikk" (Noen som er overrasket??!!??)
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

seoto

Dessverre tyder alt på at både Amatør1 og Telehiv har rett i det de skriver ovenfor. Klimakrisen har utspilt sin rolle, og alt legges nå til rette for at "Naturpanelet" skal overta. Noen har luftet tanken om at det er forskere som er bakmennene innenfor klimahysteriet, noe jeg sterkt betviler; i så fall: er det forskere som står bak "Naturpanelet" også? Alt handler om makt og kontroll, og de eneste som har så stor makt at de kan utøve en total kontroll, er politiske interesser, bankene og de internasjonale gigantselskapene (inkl. de største medieeierne). Er det noen som i ramme alvor tror at disse sterke kreftene, når de står samlet, vil mislykkes? Det er bare et ekstremt lite antall av verdens befolkning som er skeptiske til utviklingen, eller i det hele tatt bryr seg. De fleste er for opptatte av å leve egne liv, eller de rett og slett kjemper for å overleve til neste dag. Det er vanskelig for vanlige fotfolk å sette seg inn i og få oversikt over hva som skjer i kulissene, i de politiske korridorene.

Nå står hele apparatet klart takket være utviklingen og utbyggingen av klimaskremslene. Man bare bytter litt om på begrepene. Jeg vil tro at spesialplukkede biologer står klare for oppgaven. Nok en gang vil vi se de "grønne" NGO-ene, som WWF, stå klare med forskere som skal bidra til den nye galskapen.

For 3-4 år siden begynte jeg å lure på hvorfor politikerne brukte ordet "demokrati" så ofte når de snakket offentlig. Ut fra det samfunnet vi har vokst opp i i Norge, burde det ikke være noen grunn til det. Men nå vet vi hvorfor. Demokrati egner seg dårlig til global kontroll. Derfor er det viktig å fortelle oss at vi har "demokrati", så vi ikke kommer på andre tanker.

Som Amatør1 nevner ovenfor, er det snart ikke forskjell på partiene. De er alle for sterkere kontroll.
Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.

Jostemikk

Hvis det er slik som enkelte antyder, at klimasaken blir styrt av forskere, er det da forskerne som styrer verden? Da står vi i så fall midt i et teknokrati uten reell mulighet til påvirkning. "Forskere" setter agendaen, og alt er styrt av NGO'er. Politikerne er redusert til dumme mehe som ikke lenger er i stand til å bedrive politikk, og som langt mindre kan stilles til ansvar for noe som helst.

Det betyr igjen at vi ikke lenger har noe demokrati. Ikke snev av det. Det er knust. Det er jo det samme hvilket politisk parti man stemmer på så lenge de samme få "forskerne" setter agendaen for alle sammen.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Telehiv

#758
Amatør1, Joste, et al,

for å følge opp tankene rundt elitisme, forskermakt, og demokratisk underskudd, vil jeg anbefale å lese prof. Stein Ringens tanker rundt de ulike trusler mot demokratiet i vår tid, i et foredrag fra 1999. Det kan i seg selv være interessant å se hvor mye han for 13 år siden fanget opp om forhold som er blitt ytterligere verkebyller i ettertid.

På en relativt diskret måte omtaler han forhold som en god leser vil se likevel er ganske avslørende om hvordan makt utfolder seg i vår tid. Ringen er en anerkjent samfunnsforsker bosatt i UK, og har bl.a. skrevet om hvordan elitismen/sentral statsmakt uten reell demokratisk påvirkningsmulighet har omtrent radert ut det lokale selvstyret i UK.

http://www.fafo.no/pub/rapp/928/demo00.htm 

Noen sitater kan kanskje pirre nysgjerrigheten?

Om globalisering:
Mye ble sagt om lav valgdeltagelse. Synkende valgdeltagelse er et tilbakeskritt i demokratiet. Men hva er problemet? Her gikk de fleste kommentarer i retning av at problemet ligger i demokratiet mer enn hos velgerne. Når færre velgere går til urnene, blir det for enkelt å si at folk er blitt egoistiske og likegyldige. Vi bør her som ellers respektere borgerne og regne med at om færre bruker stemmeretten, er det fordi flere ikke ser gode grunner til å bruke tiden på stemmedagen til å ta seg frem til valglokalene.

Hvor kan skylden legges? Minst tre forhold ble nevnt. Det ene ligger i stikkordet 'globalisering'. Når økonomisk makt glir ut av nasjonalstaten og inn i overstatlige arenaer, da berører nasjonale valg så og si en mindre del av makten i samfunnet. Stemmeseddelens kjøpekraft synker, ble det sagt. Slik sett er det en forståelig og forstandig reaksjon hos velgerne å legge mindre vekt på å bruke stemmeseddelen
.

Om statsmakt som kan utarte (NB: dette foredraget ble holdt allerede i 1999, før den norske stat hadde helt tatt av med "politiske forskerbevilgninger"):
Statsmakt er alltid farlig! Om det er velferdsstat aldri så mye, om staten gjør seg aldri så nyttig for gode og aktverdige formål, er staten også en fare for menneskenes frihet. Vi har i Norge tradisjon for tiltro til staten, helt fra det opplyste eneveldets tid da småkårsfolk kunne appellere til kongen mot futer og embetsmenn. Tillit er en forutsetning for godt statsstyre. Vår tradisjon for tillit skal vi ta godt vare på. Det er forstandig av borgere å vise styresmaktene tillit. Men tillit skal ikke være blind, den skal være kritisk. Har vi i Norge for stor og naiv tiltro til staten og til statlige styresmakter? Fristes vi til blind tiltro til vår overmåte pengegenerøse stat? Hvordan står det til med vår tiltro til demokratiet lokalt? Tror vi for godt om staten og for dårlig om kommunene? Kan en sterk statsmakt som ikke er tvunget til å balansere mot sterke kommuner, bli en ensidig og overmektig statsmakt?

Om "internasjonalt demokrati":
Internasjonalt demokrati. Må demokratiet gjøres internasjonalt om det skal bevare sin relevant? Det synes å være enighet om at vi har et demokratisk underskudd i en verden av global økonomi og nasjonal politikk. Makten sitter utenfor det området som politikken når. Nok skal vi være varsomme med slagordet 'globalisering'. Mye er ved det gamle: investeringer på tvers av grenser, arbeid på tvers av grenser, nasjonal avhengighet av internasjonal handel. Men når det gjelder selve kapitalen - og derved makten - lever vi i en ny verden hvor kombinasjonen av elektronisk teknologi og internasjonal avregulering har skapt en sann verdenskapitalisme.

Om Europa-modellen og dens betydning i verden:
Viser den europeiske modellen vei mot internasjonalisering av demokratiet? Nå er det vel ikke helt klart hva denne modellen er, men noen ser for seg en utvikling mot fullt utviklede politiske institusjoner på europeisk nivå - parlament, regjering, domstol - med demokratiet inn gjennom direkte valg til Europa Parlamentet. Denne modellen fikk et alvorlig skudd for baugen i europavalget sist vår. Ikke bare var valgdeltagelsen katastrofal lav, f.eks. 23 prosent i Storbritannia, men siden siste valg, mens europeisk integrasjon var fordypet, gikk valgdeltagelsen tilbake.

Problemet med den europeiske modellen, sett med borgernes øyne, er at den har som konsekvens en svekkelse av landenes egne nasjonalforsamlinger og derved av demokratiets relevans nasjonalt. Borgerne plasserer sin lojalitet der de ser at deres sikkerhet og frihet har beskyttelse, og det er i nasjonalstaten. I Europa er det for mye som skiller - historie, kultur, livsstil, språk - til at vi kan se for oss en europeisk demos, et følelsesfellesskap, som kan være grunnlag for demokratisk styre. Derfor ser vi ingen samling om den europeiske modellen, men strid og polarisering. Om denne modellen har tvilsom relevans i Europa, er den naturligvis ennå mer tvilsom som grunnlag for global demokratisk makt.


Om pengeveldets trussel mot demokratiet:
Pengeveldet truer demokratiet. Det plasserer makt hos dem som har penger og dem som kan skaffe seg penger, og kobler vanlige borgere ut. Det finnes en enkel måte å få kontroll med pengeveldet og samtidig gi borgerne makt i forhold til partiapparatene. La borgerne kontrollere pengene! Det kunne gjøres slik: Det settes en øvre grense for hvor mye penger partiene har lov å bruke i valgkamp. Dette omregnes til et totalbudsjett. Dette budsjettet bevilges av Stortinget og fordeles til borgerne som kuponger som det så er opp til dem å gi videre til partier, organisasjoner eller politikere. All annen valgkampfinansiering ville være å betrakte som korrupsjon. Derved ville borgerne bli, som de skal være, partiene og sine politikeres mestre, og partiene ville måtte lytte til borgernes interesser og ønskemål.

Om media (tar inn en lengre passasje her, den er svært essensiell etter min mening):
Media. Hva skal vi gjøre med media? Det er alltid feil å skjære alle media over en kam. Likevel skal ikke mediafolk av denne grunn kunne unndra seg innsyn i og diskusjon av sin virksomhet.

Det er ustemning i norsk demokrati mellom borgere og media. Dette berører ikke alle typer media. Det berører ikke lokalpressen. Det ser heller ikke ut i nevneverdig grad til å berøre radio og fjernsyn, merkelig nok kanskje siden dette er de politisk sett mest kraftfulle media. Derimot ser det ut til å berøre den nasjonale pressen.

Hva er problemet? Er det at tabloidavisene driver brutal journalistikk? I så fall tror jeg vi skal svelge vår ergrelse. Her snakker jeg ut fra britisk erfaring hvor det nettopp er kombinasjonen av gode kvalitetsaviser og brutale tabloider som gjør pressen så god som den er. Også i Norge har vi den kombinasjonen. De som blir tabloidenes offre liker det dårlig, forståelig nok, men det ville bli en svakere presse om tabloidene forsvant. I et livskraftig demokrati er det ikke nok med kvalitetsaviser. Noen må også stå for nødvendig muckraking.

Jeg tror problemet er et annet og at det berører kvalitetsavisene mer enn tabloidene. Avisene har måttet tilpasse seg radio og fjernsyn. Vanlig nyhetsstoff er nå av liten verdi for en avis. Nyhetene er kjent når leseren får sin morgenavis eller kjøper med seg en tabloid på vei til jobben. Avisene må ha noe annet å by på. De må grave opp egne nyheter selv, 'eksklusivt'. I den politiske journalistikken byr de på kommentar fremfor reportasje. Dette er vanskelige former for journalistikk.

Hva er riktig balanse mellom beskrivende og analyserende eller kommenterende journalistikk? Når vanlig nyhetsstoff betyr lite, har vanlig beskrivende journalistikk liten prestisje. Rent beskrivende journalistikk er naturligvis kjedelig, men analyser og kommentarer uten skikkelig beskrivelse er manipulasjon. Svekkes den journalistiske respekt for fakta og sannhet? Er det gamle fyndordet blant garvede journalister om ikke å sjekke i hjel en god historie opphøyet fra kynisme til norm?

Når det er analyser og kommentarer som teller, må journalistene produsere analyser og kommentarer. Når det er eksklusive nyheter som teller, må journalistene finne eksklusive nyheter. Hva så med kildene; er de solide? Hvilken innsikt og informasjon har journalisten å bygge på i sine analyser? Hva er redaksjonenes motiver for sine kommentarer? Her kan det være kort vei fra eksklusive nyheter til oppdiktede nyheter, fra analyse til spekulasjon, fra kommentar til manipulasjon. I pressen ser vi mye av historier uten kilder, eller med påståtte fortrolige kilder. Vi ser redaktører som driver politikk - noen ganger tilsynelatende for å utøve makt mer enn å støtte en flagget politisk kurs. Vi ser at avisene skaper historier som de kjører videre med referanse til hverandre og som ikke har noe liv utenfor avisoppslagene selv. Vi ser kjappe oppslag og spekulasjoner som ikke har annet grunnlag enn at avisen har sitt på det tørre ved å kunne henvise til at spekulasjonen tidligere har vært nevnt i en annen avis (kall det 'Monica Lewinsky syndromet'). Vi ser at grensen blir borte mellom reportasje og kommentar. Vi som driver samfunnsforskning vet at det er et veldig skritt å gå fra beskrivelse til årsaksanalyse; i pressen går det lett. Men hva vet journalistene om de kompliserte årsaksanalysene de lettvint strør om seg?

Leserne har problemer med moderne journalistikk. De vet ikke hva de står overfor: reportasje eller kommentar, sannhet eller dikt, nyheter med eller uten kilde? Hva vet en skriveknekt som sitter i en redaksjon og stirrer ut i luften, eller tar noen telefoner, om det maktspillet han kommenterer bak børsens bevegelser? Ingen ting, kan man mistenke; han bare later som. Og leserene vet ikke hva som er sant og har ingen mulighet for å kontrollere det. De vet ikke om de kan stole på det som står i avisene.


Håper dette ga noen nye ideer til å trenge inn i makt- og manipulasjonsforholdene rundt oss?
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

seoto

Jeg må bare ærlig innrømme at jeg ikke kjente til Stein Ringen før du kom med ditt innlegg, Tele, i hvert fall ikke bitt meg merke i navnet. Men han ser ut for å være en forsker med sunn skepsis, og jeg kommer til å lese mer av ham. Så takk for at du henviste til ham :)



I romjula 2008 hadde Ringen en serie på tre innlegg i Aftenposten, "Rikfolk", "Middelstanden" og "Fattigfolk i Norge". Det siste innlegget ser ut for å ha forsvunnet fra Aftenposten, tilbake står kun kritikk av artikkelen.

Rikfolk
Ingen steder lever privatkapitalistene et mer beskyttet liv enn i den norske statskapitalismen.

Publisert: 31.12.2008



Middelstanden
Arbeiderklassen er havnet på museum. Nå er det middelstanden som er flertallet, klemt mellom mindretall av rikfolk på toppen og småkårsfolk på bunnen.

Publisert: 30.12.2008




Han har ganske mange artikler i Aftenposten, og dette er en av dem:

Statsråder og pengefolk
GISKES RÅD. Sosialdemokratiske politikere sliter med et kompleks overfor folk med pengesuksess.

Publisert: 04.03.2010

Der han bl.a. skriver:

"Det som likevel skurrer for en mistenksom mann, er at jeg ikke helt stoler på initiativet. Grunnen er at jeg har i minne et uhellig samrøre mellom stat og penger i Storbritannia mens Tony Blair var statsminister.

Da Labour kom til makten igjen i 1997, hadde partiet lært seg å forstå at det er ikke mulig å styre på kollisjonskurs med næringslivet, og særlig finansindustrien. De tok umiddelbart initiativ for å berolige kapitalen for at den var trygg i landet, f.eks. ved å fristille nasjonalbanken i pengepolitikken. På forhånd hadde de arbeidet med å etablere nære kontakter i næringslivet og med å forebygge uro for sosialisme. Dette var godt politisk håndverk.

Men så tippet det over. Et fornuftsbasert vennskap utartet til uhemmet kjærlighet. Særlig Tony Blair, sekundert av Peter Mandelson, og kanskje også Gordon Brown, ble blendet av den glamour som omgir folk med penger. –Vi har et avslappet forhold til at noen blir «filthy rich», som Mandelson sa." [Min uth.]

Glamour, ja - det er noe folk tiltrekkes av ;)
Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.

Amatør1

Bra, Tele. Denne Ringen har nok en smule innsikt, ja...
It is easier to lie to someone than to convince them, that they have been lied to

ebye

Denne skremmebloggen oppdaget jeg nå:

Klimavirkelighet

http://klimavirkelighet.no/

Den er etablert i september 2012. Den har tydeligvis Al Gore som ledestjerne.   ::)

Fra Om oss:

SitatHva er The Climate Reality Project (Klimavirkelighet)?

Klimaendringene er ikke din skyld for den bilen du kjører, lysene du slår på, eller maten du spiser. Klimakrisen er vårt problem. Reelle løsninger, systemiske løsninger, innovative løsninger, kan bare skje når vi står samlet. Det er det Klimavirklighet vil gjøre. Uten tvil. Uten forsinkelse. Og med din hjelp.

Klimavirklighet  setter fakta om klimakrisen på agendaen og engasjere allmenheten i samtaler om hvordan vi kan løse det. Vi hjelper sivilt samfunn over hele verden med å avsløre sannheten og ta viktige skritt for gjennomføre endringer.

Grunnlagt og ledet av Al Gore, Nobelprisvinner og tidligere visepresident i USA, har The Climate Reality Project mer enn 5 millioner medlemmer og støttespillere over hele verden. Det styres av en enkel sannhet: Klimakrisen er reell og vi vet hvordan de skal løse det.

Lest det før? Antakelig opererer de som Heidi Sørensen: Det er så mye aktivitet her, at vi hører ikke de kritiske røstene .   8)


ebye

Klif holder stø kurs, informert om via bloggen til Direktør Ellen Hambro

Kommuner i klimakamp

http://blogg.klif.no/Ellens-blogg/2012/Kommuner-i-klimakamp/

Her er det norske kommuner som skal skremmes til å kaste penger ut av vinduet. Og all ståheien knyttes til Earth Our neste år, 23. mars.

Og jammen har en varsler sendt en bekymringsmelding!    ;)     8)

BorisA

Veldig flott og saklig innlegg du hadde der ebye  :)
Lurer på om klima-Ellen virkelig leser kommentarene, eller om hun bare holder for øyne og ører og roper "la la la.."?
Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare.

ebye

Takk, takk, BorisA.

Ja, det skal hun ha, Ellen svarer. Her er noen eksempler på dialog

CO2-utslipp får en pris i flere og flere land

http://blogg.klif.no/Ellens-blogg/2012/CO2-utslipp-far-en-pris-i-flere-og-flere-land/

Katastrofealarm til øredøvende stillhet

http://blogg.klif.no/Ellens-blogg/2011/Katastrofealarm-til-oredovende-stillhet/

Her er en bekymringsmelding som de ikke ville kommentere

Klif indoktrinerer om klimaet!

http://www.abcnyheter.no/meninger/borger/2012/07/10/klif-indoktrinerer-om-klimaet

Det som er bekymringsfullt er at det går en info-kanal fra CICERO/Bjerknes til Klif, og derfra til Regjering og Storting. Hele dette info-systemet bor inne i klimaboblen. Det trenger ikke noen kritiske synspunkter inn. Vi vet hva som er ståstedet til CICERO/Bjerknes. Klimaforskere opptrer som nyttige idioter for sin egen klimasak, men de indoktrinerer Klif og Regjeringen. Klif er åpenbart en totallydig etat. Skulle likt å vite om det er noen i Klif som nå tviler på IPCC-hypen?

Dialogen med Ellen H tyder ikke på det, tilsynelatende preller de kritiske spørsmålene og stadig ny dokumentasjon som river IPCC-hypotesen i filler, av dem som vann på gåsa. Og foreløpig er dette det bildet jeg har av Jens Stoltenberg, Miljøverndepartementet og Stortinget: De får silt informasjon, enten direkte fra klimaforskerne elle fra Klif. Der er det en som er sentral når det gjelder informasjon til Regjeringen, Øyvind Christophersen. Og interessant nok, han var med i den delegasjonen som forsøkte å fjerne den ubehagelige referansen om varm middelalder, fra litteraturlisten i AR4. Det var kuppforsøket sammen med Canada, som ingen i den norske delegasjonen vil vedstå seg.

Men uansett, Ellen H responderer, og derfor leser hun i hvert fall bekymringsmeldingene. Dessverre, realitetsorienteringen står noe tilbake – ennå.     8)