Skremselspropaganda i Norge

[ConTrari]

Nei, nordmenn tror ikke på at strømmen vår er "skitten", og de som ville tjene penger på denne illusjonen, er nå ute av dansen. Godt nytt!


"Selskapet som beskyldte nordmenn for å kjøpe "skitten strøm", legges ned. Strømleverandøren For Better Days (FBD) satset i fjor stort på TV-reklamer hvor det ble hevdet at nordmenn kjøpte skitten strøm. Det var ikke Forbrukerombudet enig i, og fikk reklamen stoppet .

Reklamekampanjen bidro til at selskapet i fjor gikk med hele 17 millioner kroner i underskudd, og det ligger an til røde tall også for 2012. Selskapet hadde til sammen kun om lag 5000 kunder.

Det har ført til at den største eieren, Nordmøre Energiverk (Neas), har valgt å legge ned FBD som eget selskap, skriver Montel, en nyhetsleverandør for kraftmarkedet."

http://www.tu.no/energi/2012/06/28/for-better-days-legges-ned

[seoto]

Den som prøver å ri en bølge, vil fort oppdage at bølgen varer ikke evig

[ConTrari]

Vi har hørt en del fra alarmistene om at klimaendringer har ført til at tregrensen flyttes stadig høyere, dette har vært et av "skremslene" som f.eks. Trondhjem har terpet på.

Nå viser en grundig undersøkelse noe helt annet, det er fravær av intensiv beiting og mindre hogst som er årsaken. Noe av det mest interessante her, er at forskeren sammenliknet  to  datasett; et sett av bilder og andre data fra det aktuelle fjellområdet i perioden 1959 til idag, og sammenholdt dette med IPCCs klimaopplysninger. Konklusjonen er klar:

"Endringene fra 1959 til 2001 viste seg å stemme mye bedre med villmarkskartet enn klimakartet. Konklusjonen var klar: Mer enn ni tideler av gjengroingen med skog skyldes endret bruk av utmarka."


"Klima betyr lite for skogvekst

Hvorfor blir det mer skog og høyere skoggrense? Mindre beiting og hogst er viktigste forklaring, mens varmere klima har betydd lite de siste 50 åra, ifølge norske skogforskere.

– "..enn om vi klædde fjellet?" sagde eneren til furuen på den annen side. "Skulde det vere nogen, måtte det vel blive oss", sagde furuen; den tok sig i skegget og så bortover til bjørken: "hvad mener du?"

Slik åpner Bjørnstjerne Bjørnson sin fortelling fra 1859 om plassgutten Arne Kampen.

Over 150 år seinere har Anders Bryn fra Institutt for skog og landskap på Ås funnet ut hvorfor gran, furu og bjørk nå erobrer nytt land der "nordenvinden hadde lagt inn gjennom stupet og skrek i kløftene; det bare fjell hang tungt utover og frøs".

Og svaret blåser ikke i varmere vinder. Klimaendringene de siste 50 åra svarer bare for noen få prosent av skogteppet som brer seg over Bjørnsons frysende snaufjell, ifølge Bryn."

God artikkel av Arnfinn Christensen!

http://www.forskning.no/artikler/2012/juni/325742

[Bebben]

Svært interessant, ConTrari - i den grad at den ikke er publisert under "klima" på forskning.no.

Ser at de har passet på å få med en kommentar fra Cicero, der essensen er noe slikt som "OK, selv om det ikke skyldes bare klima, er klimaendringene viktige, bare vent og se!"

Et spørsmål som melder seg, er jo at det er uhorvelig mye mer hjort på Vestlandet nå enn det var i de relativt kalde årene da jeg vokste opp - den gangen var det sjelden man fikk se en hjort, mens man nå knapt gidder å se en gang til på dem. Vi får vel tro at hjorten holder seg nede i skogen og ikke vaser seg oppi fjellet bak bjellesauen.

[ConTrari]

Svært interessant, ConTrari - i den grad at den ikke er publisert under "klima" på forskning.no.

Ser at de har passet på å få med en kommentar fra Cicero, der essensen er noe slikt som "OK, selv om det ikke skyldes bare klima, er klimaendringene viktige, bare vent og se!"

Et spørsmål som melder seg, er jo at det er uhorvelig mye mer hjort på Vestlandet nå enn det var i de relativt kalde årene da jeg vokste opp - den gangen var det sjelden man fikk se en hjort, mens man nå knapt gidder å se en gang til på dem. Vi får vel tro at hjorten holder seg nede i skogen og ikke vaser seg oppi fjellet bak bjellesauen.

Det er en flau bris det CICERO kommer med. De tør ikke går ut å diskutere, selv om dette arbeidet neppe er noe de liker å høre.

Alt ser nå ut til å handle om å sikre sine midler, ligge lavt og innbille folk at klimaekrigen er en slags tidsinnstilt bombe.

[ConTrari]

CICERO har ikke så mye om dette temaet, fant et spørsmål / svar oppslag fra 2007, der det bl.a. står:

"Det er få studier som har sett på dette. Det er nylig publisert en studie (Bala og medarbeidere) som har gjennomført modelleksperimenter hvor endringen i temperatur som følge av storskala avskoging i tropiske, tempererte og boreale områder er beregnet. De konkluderer med at avskoging i tropiske områder vil øke global middeltemperatur med 0.7 K, avskoging i tempererte områder vil være tilnærmet nøytral mens avskoging i boreale områder vil bidra til en avkjøling på 0.8 K.

Denne studien tyder altså på at i nord er denne effekten stor og oppveier effekten av binding av C i skog. I tropene vil effekten av karbonbinding være helt dominerende. Med andre ord kun økingen av skogarealet i tropene gir en gevinst for klimaet."

Mens idag ser det ut til at regnskogens betydning for co2 utslipp / fangst er langt mindre enn man har trodd.

http://www.cicero.uio.no/sporsmal/detail.aspx?faqid=98

[seoto]

Et spørsmål som melder seg, er jo at det er uhorvelig mye mer hjort på Vestlandet nå enn det var i de relativt kalde årene da jeg vokste opp - den gangen var det sjelden man fikk se en hjort, mens man nå knapt gidder å se en gang til på dem. Vi får vel tro at hjorten holder seg nede i skogen og ikke vaser seg oppi fjellet bak bjellesauen.

Når det gjelder hjort, har jeg liten kunnskap, men jeg kan jo se for meg muligheter for endring av stammer.

Man antar at forekomst av hjortedyr (elg, hjort og rådyr) i Norge kan strekke seg 8-10000 år tilbake i tid. I tiden fram til nå vil nok forekomsten ha variert svært mye, avhengig av forskjellige perioders klima (tilgang på mat), jakt og rovdyr.

I perioden vi kaller "Den lille istid" kan det virke som om mange mennesker, nyttedyr og rovdyr bukket under av mangel på mat. Alt henger jo sammen med alt, og jeg vil tro at menneskene intensiverte sin jakt i perioder der matdyrking ble mislykket pga dårlig vær. Rovdyr som ulv sto i veien for vårt matbehov, og her på det sørlige Østlandet ble ulven utryddet på midten av 1800-tallet. Vil tro at noe av det samme skjedde på andre områder i Sør-Norge. Dessuten økte folk sine dyrkings- og beiteområder (vi ble flere etter at Svartedauden ryddet opp noe tidligere), noe som sannsynligvis tvang hjorten på Vestlandet høyere opp i terrenget til skrinnere beite. Da vi igjen fikk et varmere klima (utpå 1800-tallet), økte bestandene av hjortedyr gradvis opp til de store bestandene vi har over hele Norge i dag. I dag har hjort også blitt langt mer vanlig på Østlandet enn det var da jeg vokste opp, og nå er vel bestandene på grensen av det tolerable i forhold til menneskers levesett (f.eks. bil- og togtrafikk og dyrking av mat). På Østlandet er den store bestanden av elg ofte til stor plage for bønder som dyrker grønnsaker.

Når det gjelder hjort på Vestlandet, har jeg bare teorier. Det jeg ser for meg, er:
* Nøye kontroll med avskytning. Burde jaktkvotene økes?
* Svært få om noen rovdyr som truer hjorten.
* Økte beiteområder nærmere kysten (lettere tilgang til mat).

Når jeg sier "økte beiteområder" er dette en antakelse om at det er færre husdyr som beiter enn hva det var for bare noen tiår siden. Kyr krevde store beiteområder, i dag er det få gårdsbruk tilbake som har kyr. Områder som tidligere ble brukt til beite, gror igjen, og gir gode beiteområder for hjort. Man kan kanskje si at hjorten lever fett på vår overflod, der vi importerer billig og rikelig mat i stedet for å dyrke den selv? Skulle vi igjen trenge jorden vår for å dyrke mat, ville nok hjortedyrene igjen bli sterkt redusert, både fordi hjorten ville få magrere beiter, og fordi vi ville trenge å "beite" hardere på hjorten. Den ville nok raskt bli tvunget til å trekke seg tilbake til fjell- og skogområder.

Bare noen tanker ... kanskje andre har bedre ideer?

[jarlgeir]

Seoto,

Det er ingen mangel på kyr i Norge, det er bare å ta en titt på subsidiene til melkeproduksjon. Kyrne står i økende grad inne, med bruk av kraftfor.

Både hjort, elg og kuer spiser store mengder for som fører til store utslipp av metangass. Hvorfor har ikke den rødbrune smørja som styrer oss innført en årsavgift på disse dyrene for å beskytte miljøet?

[seoto]

Seoto,

Det er ingen mangel på kyr i Norge, det er bare å ta en titt på subsidiene til melkeproduksjon. Kyrne står i økende grad inne, med bruk av kraftfor.

Både hjort, elg og kuer spiser store mengder for som fører til store utslipp av metangass. Hvorfor har ikke den rødbrune smørja som styrer oss innført en årsavgift på disse dyrene for å beskytte miljøet?

Jeg sa vel ingenting om mangel på kyr. Men det vanlige bondefaget/-yrket er på vei til å forsvinne, og derfor endrer også landskapet seg. Nå er det storproduksjonsbruk, og da nytter det ikke å ha 5-6 kyr som går og beiter. Og selvsagt spiser kyrne kraftfôr. Store mengder av kornet som dyrkes i Norge er av en slik kvalitet at det passer best til dyrefôr, spesielt etter en våt sommer som 2011. Og muligens 2012, med mindre været snart endrer seg.

Jeg tror "den rødbrune smørja" setter større pris på villdyr enn på mennesker og husdyr. Vi laverestående mennesker er bare melkekyr som kan melkes for penger

[Amatør1]

Jeg sa vel ingenting om mangel på kyr. Men det vanlige bondefaget/-yrket er på vei til å forsvinne, og derfor endrer også landskapet seg. Nå er det storproduksjonsbruk, og da nytter det ikke å ha 5-6 kyr som går og beiter. Og selvsagt spiser kyrne kraftfôr. Store mengder av kornet som dyrkes i Norge er av en slik kvalitet at det passer best til dyrefôr, spesielt etter en våt sommer som 2011. Og muligens 2012, med mindre været snart endrer seg.

Jeg tror "den rødbrune smørja" setter større pris på villdyr enn på mennesker og husdyr. Vi laverestående mennesker er bare melkekyr som kan melkes for penger

Jeg bor bare en snau halvtime (uten kø) fra oslo-gryta, men er allikevel nabo til et jorde der det av og til beiter en stor flokk kyr. De rauter om kapp og har det trivelig. Det er også noe kratt i nærheten, og det er utrolig hvor fort dyra beiter det ned.

Igår så jeg et rådyr som spankulerte på min tomt, den så ut til å være interessert i værstasjonen jeg har (rådyr, men smart  ). For ikke så lenge siden var det en rev på terrassen, og elg har jeg også sett flere ganger like bortenfor.

Idyllen finnes fortsatt, men den er under press, det er sikkert.

[Jostemikk]

Både hjort, elg og kuer spiser store mengder for som fører til store utslipp av metangass. Hvorfor har ikke den rødbrune smørja som styrer oss innført en årsavgift på disse dyrene for å beskytte miljøet?

Da jeg er ørlite ute av klimamodus, og årstiden heter sommer, her er litt agurknytt.

Et eksempel for elg:

[attachimg=1]
[attachimg=2]
[attachimg=3]
[attachimg=4]
[attachimg=5]

Skytes en elgokse med slaktevekt (uten skinn og hode, tømt for innmat, med forben kappet ved knærne, og bakbenene ved ankelleddet) på 212 kg, er avgiften pr. kilo på 74,25. Dette blir 15741 kroner i statsavgift. Så plusses det på en grunnavgift på 3000 kroner, samt en fellingsavgift på okse på 465 kroner. Den totale statsavgiften for elgoksen blir da 19206 kroner.

Ikke et rødt øre av disse kronene tilfaller grunneier/bonde, så sant det ikke er som i dette tilfellet, Statsskog. Alt er statsavgift. Det er i de fleste tilfelle bonden som har utgiftene med stor elgbestand, da i første rekke beiteskader på skog. Skal grunneier tjene på elgjakta, kan han, hvis eiendommen er stor nok for fellingsløyve på et eller flere dyr, leie bort jakta etter avtale med jeger/jaktlag. Dette er inntekt på næringseiendom, og skattlegges. Dermed tjener staten ekstrapenger.

Uten å gå særlig inn på detaljene bak bestandeksplosjonen for elg, hjort og rådyr, må nevnes dramatisk nedgang i utmarksbeite fra husdyr, samt omleggingen til det moderne skogbruket.

For rådyra henger det også sammen med klimavariasjoner og rovdyrbestand, i første rekke rev og gaupe. Rådyret forsvant fra norsk natur etter varmeperioden i steinalderen, og kom ikke tilbake til vårt land igjen før for ca. 90 år siden. Selv dette kan knapt kalles naturlig innvandring, for de kom fra innhegninger hos diverse skånsk adel etter rømming. Bestanden tok seg gradvis opp framover mot slutten av 50-tallet, før sprengkalde vintre på 60-tallet nesten tok knekken på hele bestanden. Etter dette varierte en lav bestand, før den skjøt kraftig i været på 80-tallet. Årsaken til dette var svært milde vintre, samt utbruddet av reveskabb. Snømengde og -konsistens spiller også inn.

Reveskabben er et godt eksempel på at vi skal ta vår akademiske ekspertise sine uttalelser om naturen med ei stor klype salt. Professor Skrede på Landbrukshøyskolen på Ås var reveforsker, og fortalte meg på 80-tallet at skabben ville føre til at min generasjon var den siste på svært mange som fikk oppleve en tallrik revebestand. Allerede 5 år etter dette demonstrerte naturen på suverent vis hvor feil ekspertisen tok.

Hjortebestanden vår var i første rekke kystnær. Denne bestanden har også eksplodert i antall, og hjorten er på full fart østover i landet. Husker jeg ikke helt feil, ble det for et par år siden for første gang felt fler hjort enn elg i Norge.

Den totale økningen i bestanden av elg, rådyr og hjort har sammen med mildere klima fra 80-tallet dratt med seg et alvorlig problem. Hjortelusflue og flått. Angående hjortelusflua, her er en interessant artikkel på forskning.no. Legg merke til et par meget gode kommentarer i debatten...

[seoto]

Det er trivelig å ha naturen tett innpå seg. Selv har jeg ingen kyr i umiddelbar nærheten, men det hender jeg kan se noen sauer på andre siden av et dalsøkk. Men det er en positiv ting med ikke å ha kyr som nabo: Jeg plages ikke av fluer! De eneste dyrene jeg ser langs åkerkanten, er hunder i bånd, og et par streifkatter

Ordet "bondegård" er egentlig ute, og de få som er tilbake er der mest for at folk skal få pleie sin nostalgi gjennom "åpen gård"-tiltak, for nå heter det "jordbruksbedrifter" (vi har jo blitt AS Norge). I Østfold i 1998 var det fremdeles 387 bruk som hadde kyr, ti år senere var det 207, og nå er det nede i 164. På landsbasis er 75% av de tidligere (usikker på hvilket årstall det bygger på) gårdsbrukene blitt lagt ned. Ikke rart at det norske kulturlandskapet gror igjen.

[seoto]

Tidligere elsket jeg å gå eller ri i skogen! Nå er det mange år siden jeg hadde hest. Og takket være hjortelusflua er det også slutt på å gå i skogen. Det er så en kjenner panikkfølelsen stige når det begynner å kravle i nakkehårene. Etter siste skogstur for ca. 6 år siden, ble 5-6 hjortelusfluer kjemmet ut av mitt korte hår. USJ!
Ville det hatt en positiv påvirkning dersom vi hadde fått en 3. kald vinter, og ikke bare de 2 vi fikk? Noen kalde vintre er en pris verdt å betale for å minke bestanden av hjortelusfluer, flått og iberiasnegler.

[jarlgeir]

Nå er omlegningen i gang også her hjemme, nå er det bærekraft for alle penga med tendenser til å se på reelle problemer her i verden. Klimaet er delegert ned til en enkelt bisetning her i innlegget fra Heikki Holmås.

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread249137/#post_249218

Vi får se om det går an å konfrontere ham med noe av hans egen klimagalskap fra gårsdagens debatt?

[BaseBallStick]

– Bevisene for menneskeskapte klimaendringer er så overbevisende at jeg ikke er i tvil

http://www.tu.no/miljo/2012/06/30/-bevisene-for-menneskeskapte-klimaendringer-er-sa-overbevisende-at-jeg-ikke-er-i-tvil

Det var vel en av forutsetningene for jobben?