Skremselspropaganda i Norge

[BorisA]

Ole Mathiesmoen er så redd for at vi skal glemme klimaet at han minner oss på at vi i jula kan glemme klimaet.
På den måtes sikrer han at vi ikke glemmer klimaet
Ja, det skulle tatt seg ut at vi surret rundt i jula og glemte selveste klimaet!

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Stapp-i-deg_-nyt-overfloden-og-glem-klimaet-7415911.html#.UrhcmfRDuSo

Samtidig er han påpasselig med å gni inn dårlig savittighet og klimafrykt.

Utdrag:
Det er ikke fråtsingen i juledagene som ødelegger klodens klima. Det er ikke gavene vi har kjøpt til dem vi er glade i som øker forskjellen mellom oss og verdens millioner av fattige.
Det er ikke mellom jul og nyttår vi skal redde verden. Det skal vi gjøre mellom nyttår og jul.

Og litt lenger ut:
Om hvordan vår livsstil, vårt daglige overforbruk ødelegger for dem som kommer etter oss. Hvordan vi i vår ekstreme luksus, og i vårt umettelige behov for enda mer penger og luksus, fortsetter å pumpe opp og selge så mye olje vi bare klarer – selv om vi vet at det fører oss mot ødeleggende og farlige klimaendringer. 2013 ble året da vitenskapen ble enda sikrere.
Men så, når julefesten er over, kan du forsøke å gjøre noen endringer i egen hverdag.
Velg deg en fast ukedag i 2014 som blir dagen du gjør ting litt annerledes. Vi kan la bilen stå parkert, vi kan droppe kjøtt til middag. Vi lar være å kaste fullt spiselig mat, og sjekker nettet for reste-oppskrifter.

[BorisA]

Dagens klimaskremmer fra VG:
"Klimaendringer vil skape storflom"

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/artikkel.php?artid=10134266

Utdrag 1:
Klimaendringer fører til en storstilt oppsamling av ferskvann i Polhavet. På et tidspunkt vil «demningen» briste.
Forskerne vet at det vil skje. Men ikke når, eller hvor voldsom flommen av nedkjølt ferskvann ut i Nord-Atlanteren vil bli.
- Avhengig av hvordan hav- og luftstrømmer utvikler seg, tror vi dette vil skje i rimelig nær fremtid. I løpet av de neste få tiårene, sier forsker Arild Sundfjord ved Norsk Polarinstitutt (NP) til VG.
Store konsekvenser
MERKBAR EFFEKT: - En rask utstrømning vil raskt gi merkbare lokale effekter på temperatur og kanskje også nedbør, sier forsker Arild Sundfjord ved Norsk Polarinstitutt. Foto: NORSK POLARINSTITUTT
Sannsynligvis vil hovedstrømmen komme gjennom Framstredet, mellom Svalbard og Grønland. En rask utstrømning kan få store konsekvenser, både for klimaet og økosystemet.

Utdrag2:
- Vi går fra en normalsituasjon med tykk flerårsis, mot ettårsis og et isfritt polhav om sommeren.
MANGLER IKKE KUNNSKAP: - Vi har mer enn nok kunnskap til å handle. Det vet også politikerne, sier NP-direktør Jan-Gunnar Winther, en av hovedforfatterne bak FNs klimarapport.
- Hele økosystemet er i ferd med å finne ny likevekt. Isbjørnen er kanskje det fremste eksempelet på det. Ismåker som tidligere fant maten på drivisen om sommeren, søker nå til brefrontene på Svalbard for å finne næring. Og de har neppe noen plan C, sier Winther, som var av hovedforfatterne bak FNs klimarapport, som ble lagt fram tidligere i år.
Den bekrefter, og på en del områder forsterker, budskapet fra 2007-rapporten, mener NPI-direktøren.
- Vi har mer enn nok kunnskap til å handle. Det vet også politikerne. I bunn og grunn er det snakk om elementær fysikk: Drivhusgassene vi slipper ut øker temperaturen i atmosfæren, sier NP-direktøren.
Ny fase i nordområdene
I år fikk Kina, India, Japan, Sør-Korea, Singapore og Italia observasjonsstatus i Arktis Råd. Disse nasjonene står for 40 prosent av jordas befolkning, mot medlemslandenes knapt 15 prosent. Tilgang på naturressurser som avdekkes som følge av issmeltingen er et av motivene, sammen med økt miljøbevissthet og geopolitiske hensyn.
Winther har flere ganger i måneden kinesiske delegasjoner på besøk i Tromsø.
- For 10 år siden sto Norge for 50 prosent av forskningen i Ny-Ålesund. I dag er denne andelen redusert til en tredel. Vi går nå inn i en ny fase i nordområdeutviklingen. Med flere nasjoner på banen kreves det mer innsats fra norsk side for å beholde sin ledende posisjon. Våre nasjonale interesser i nord er så vitale at vi må ha som ambisjon å ligge i front.

[BorisA]

"Godt varmt nyttår" er tittelen på artikkelen til Hans Olav Hygen i dagens Aftenpost.

http://www.aftenposten.no/viten/Godt-varmt-nyttar-7422901.html
Kan virke som en delvis kirsebærplukkende artikkel. Han skriver at vinteren har gått markant tilbake i Norge, og sammenligner da med 80-årene (som var meget kalde).

Kopi av artikkelen:
Vinteren i Norge har gått markant tilbake. Dette er klimaendringer vi må forholde oss til enten vi vil det eller ei.
Viten Hans Olav Hygen, Seksjonsleder for klimainformasjon ved Meteorologisk institutt

Publisert: 03.jan. 2014 12:41 Oppdatert: 03.jan. 2014 12:41

I julen søker vi alle varme, og Oslo har vi fått det; en varm jul.
Faktisk viser målingene på Blindern at vi akkurat gjennomført den varmeste julen siden målingene startet i 1937. Hans Olav Hygen Nå er det kanskje to ulike former for varme det er snakk om, og hvilken varme en opplevde i jula vil nok være individuelt, men det som er sikkert er at i måleserien fra Oslo-Blindern har feiret juleuken (her definert som 24.12 – 31.12) med et gjennomsnitt på 4,2 °C i 2013. Om gjennomsnittet av juleuken for ti og ti  år legges til grunn er det siste tiåret det varmeste, selv med de kalde juleukene i 2009 og 2010.
Drømmen om en hvit jul ble nettopp det på Østlandet i 2013, en drøm. I Oslo kunne vi se langt etter snøen, faktisk er det bare 2006, 1974 og 1957 vi måtte se like langt etter snø på julaften.
Sjansen for å ha snø på julaften i Oslo har også gått ned fra åtte av ti julaftener på 1980-tallet til fem av ti nå. En annen måte å studere denne utviklingen på er å se hvor mange dager med snø vi har i oktober, november og desember. På 1980-tallet var det typisk 35-40 dager med snø før nyttårsaften på Blindern, det siste tiåret hadde rundt 20 dager med snø før jul på Blindern. De store årlige, og naturlige, variasjonene gir utslag som at det for eksempel i 2013 var åtte dager med registrert snø på Blindern, og 32 dager i 2012. Og kanskje er det litt skremmende at det som ble opplevd som en tidlig start på vinteren i 2012 matcher en vanlig start på vinteren rundt 1980?
Kong Olav på ski i desember i 1973. Sjansen for å ha snø på julaften i Oslo har gått ned fra åtte av ti julaftener på 1980-tallet til fem av ti nå, skriver Hans Olav Hygen.
Med fare for å få motbør fra alle Norges barn kan jeg vel si at det vel egentlig ikke viktig med snø i juleuken (selv om det er fantastisk når vi har det), men disse merkedagene gir anledning til å se på endringene vi finner i naturen. Her ser vi at vinteren i Norge, enten vi måler den ved hjelp av temperatur eller ved hjelp av dager med snø, har gått markant tilbake.
Dette er klimaendringer vi må forholde oss til enten vi vil det eller ei.
Med dette vil jeg ønske alle et godt nytt år med godt og tjenlig vær.
Slutt

[BorisA]

Eystein Jansen smir mens jernet er varmt og varsler flere varme vintre, og Stoltenberg henger seg på.
Hele artikklen er breddfull av gamle slitte klimafraser.
Trist å observere at dette tanketomme, klisjefylte klimaskvalderet fortsatt fyller massemedia.

http://www.dagsavisen.no/samfunn/varsler-flere-varme-vintre/

Utdrag:
KLIMA: Klimaforsker Eystein Jansen setter den varme og våte vinteren i sammenheng med klimaendringene. Mandag holdt han foredrag for FNs nye klimautsending Jens Stoltenberg.

Ap-lederen reiser senere i uken til New York for å legge strategien for FNs klimaarbeid i årene som kommer. Oppladningen la han til Meteorologisk institutt, der han fikk faglige innspill fra noen av landets fremste klimaforskere.
– Vi har veldig kompetente kunnskapsmiljøer i Norge. De ønsker jeg å samarbeide med i arbeidet som jeg nå tar fatt på, sier Stoltenberg til NTB.
Forskningsleder Eystein Jansen ved Bjerknessenteret i Bergen mener det er sannsynlig at forekomsten av ekstremvær og våte vintre i lavlandet kan tilskrives et klima i endring.
– Vi må nok belage oss på at de milde vintrene kommer oftere enn tidligere. Det gir grunn til bekymring, sier professoren og klimaforskeren.
– Det haster
Stoltenberg klarte selv å finne fram til snø og skiføre på Mylla i Nordmarka helgen, men på Blindern mandag var det lite som minnet om januar.
– Det er ikke mulig å forklare en enkelt mild vinter med klimaendringer, men vi må være forberedt på at det blir flere milde vintre og ekstreme værsituasjoner i framtiden, sier han.

– Vi har hatt unormalt vær også tidligere. Men på grunn av klimaendringene vil det bli mer normalt at det er unormalt. Vi vil få mer nedbør, mer ekstremvær og flere stormer. Havnivået stiger, isen smelter og temperaturen øker. Det vil endre klimaet også i vår del av verden, fortsetter Stoltenberg.
Klimaforskerne mener vinduet for handling er i ferd med å stenge. Stoltenberg er enig.
– Det er fortsatt mulig å nå målet om utslippsreduksjoner som sikrer at temperaturen i gjennomsnitt ikke øker med mer enn 2 grader. Men det haster, sier han.
Stoltenberg reiser onsdag til New York som en av FNs to spesialutsendinger for klima. De to påfølgende dagene skal han og Ghanas tidligere president John Kufuor legge en plan for arbeidet sitt, sammen med en rekke FN-topper.
– Vi må bekjempe fattigdom, få opp den økonomiske veksten og samtidig redusere utslippene av klimagasser. Vi kan ikke velge enten vekst eller miljø. Vi må få til begge deler. Det er den store utfordringen, sier han.
Stoltenberg sier arbeidet i FN-regi bare delvis vil konsentrere seg om arbeidet med en forpliktende, internasjonal klimaavtale.
– Vi skal også jobbe mot enkeltland, ta for oss ulike grupper av land og sektorer, samt utvikle karbonmarkeder, sier han.
I Norge har den tidligere statsministeren blitt kritisert for sin standhaftige tro på klimakvoter og en internasjonal avtale. Den kritikken tar han ikke innover seg.
– De store internasjonale klimaforhandlingene er helt avgjørende, men samtidig er det viktig å understreke at hvert enkelt land gjennomfører tiltak på egen hånd. Det er ingen motsetning mellom dette, sier han.
Mongstad-smell
Arbeidet som spesialutsending for FN, er noe Stoltenberg påtar seg i tillegg til å være leder og parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet.
Politiske meningsmotstandere finner det paradoksalt at Stoltenberg skal bli verdens klimasjef når han ikke har vært villig til å bremse oljetakten betydelig her hjemme.
– Norge har en solid klimaposisjon i verden, men vi har også truffet betydelige tiltak hjemme. For eksempel styrket vi kollektivtrafikken kraftig, sørget for lavere utslipp fra biltrafikken og satte av 50 milliarder kroner til klimafond, sier han.
Senere denne måneden må FNs nye klimautsending møte til kontrollhøring i Stortinget og svare på spørsmål om den havarerte månelandingen på Mongstad. Det ser Stoltenberg fram til, bedyrer han.
– Vi lyktes med å få på plass noe veldig viktig – verdens største teknologisenter for å utvikle karbonfangst. At det ikke ble noe av fullskalaanlegget, er noe alle beklager. (NTB)
Utdrag slutt

[translator]

Ap-lederen reiser senere i uken til New York for å legge strategien for FNs klimaarbeid i årene som kommer.

Får håpe han kler seg godt.
http://www.nrk.no/verden/forbereder-seg-pa-kraftig-snostorm-1.11447009

[Amatør1]

Ap-lederen reiser senere i uken til New York for å legge strategien for FNs klimaarbeid i årene som kommer.

Får håpe han kler seg godt.
http://www.nrk.no/verden/forbereder-seg-pa-kraftig-snostorm-1.11447009

Kan han ikke heller kle seg etter klimaforskernes prediksjoner? Litt konsistens må det vel være mulig å oppdrive, også for ham?

[translator]

Jansen var akkurat på NRK Kveldsnytt med det samme budskapet. NRKs nyhetssendinger nevner ikke kuldebølgen i USA med ett ord. Tilfeldig? Uansett: Denne danske meteorologen forklarer hvorfor "ekstrem" kulde over Nord-Amerika og "ekstrem" mild vinter i Europa henger logisk sammen og ikke har noe med klimaendringer å gjøre.
http://www.dr.dk/Nyheder/Vejret/2014/01/06/091936.htm

[translator]

Ap-lederen reiser senere i uken til New York for å legge strategien for FNs klimaarbeid i årene som kommer.

Får håpe han kler seg godt.
http://www.nrk.no/verden/forbereder-seg-pa-kraftig-snostorm-1.11447009

Apropos!

Norge går rundt. Det er midt på dagen onsdag denne uken, og på kontoret sitt har Jens Stoltenberg fått informasjon som får ham til å sperre opp øynene:

- Hva, er det minus 20 grader der nå?! Jeg har jo bare med genser og frakk, sier han.

Sitatet er hentet fra lørdagens magasindel der det norske folk anklages for å være for lite bekymret over klima:

Kollektiv krisevegring
Skitrening på barmark og vårtegn i hagene burde skremme oss. Likevel er det knapt noen i verden som bekymrer seg mindre for miljøet enn nordmenn.
HILDE LUNDGAARD, ROBERT VEIÅKER JOHANSEN
Publisert: 11.jan. 2014 16:45 Oppdatert: 11.jan. 2014 16:45

Svarttrosten er så forvirret at den synger vårsanger, og flåtten og brunsneglen rører på seg. Julaften var den mildeste siden 1971, og i Botanisk hage i Oslo blomstrer planter som egentlig ikke skal gjøre det før i april.

På Sognsvann i Oslo henger tåken over det som skulle vært en skistadion. Selv den halvmetertykke kunstsnøtraseen er redusert til surklende vann tirsdag kveld denne uken. Det eneste som minner om januar og ski, er noen staver som er presset ned i en gjennomvåt liten rest med gammel kunstsnø.

- Jeg savner snø, sukker Henriette Sjursen-Eriksen ( og tar på seg stavene. Lyns langrennsjenter på åtte-ni år skulle sust rundt i nypreparerte spor. De må ta til takke med stavgang i gjørme. Henriette tror hun vet hvorfor:

- Det er fordi vi mennesker slipper ut så mye forurensning. Naturen klarer ikke å lage kuldegrader, forklarer hun, og sparker i gresset.

- Men i fjor var det snø?

- Ja, men da var det mindre forurensning. Det blir bare verre. Kanskje det aldri blir snø mer.

Al Gores dummeste
Allerede når dette leses, har Henriette og andre skisugne østlendinger trolig kjent både kuldegrader og opplevd snødryss. Og kanskje er det lille oppsvinget i klimainteressen de siste ukene over for i år. Vi kan i stedet gjøre som amerikanerne og le oss skakke over hele klimakrisen. Nettstedet Right side news skrev denne uken: «På den kaldeste dagen i Amerika på 20 år, her er Al Gores 20 dummeste sitater om global oppvarming». Orkanen «Sandy» (oktober 2012) var glemt.

Klimaforskerne og miljøbevegelsen har sett det mange ganger: Når skiføret er bra, kan klimaproblemene avlyses. Spør den tidligere landslagsskiløperen


Gudmund Skjeldal prøvde seg med en miljøkampanje. Det gikk bra helt til snøen kom. På en tirsdag i januar 2007, etter en like nitrist vinter som denne, lanserte han og skilegenden Vegard Ulvang miljøaksjonen «Hvit vinter». Tre-fire dager senere falt en halv meter snø over Oslo. Hvit vinter – her har dere den! I en kronikk skrev Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug (nå landbruks- og matminister): «Organisasjonen Hvit vinter er bare et lite eksempel på hva våre skattepenger blant annet går til å finansiere: Skremselspropaganda og dommedagsprofetier».
- Klimaproblemene blir jo ikke borte selv om det begynner å snø denne uken. Et godt bilde på dette er å forestille seg en flosshatt med lapper i. Det kommer til å ligge færre og færre lapper med "snørik vinter" oppi den hatten i årene som kommer, sier Skjeldal. Vinteren 2013/2014 har gjort noe med ham. Han sier at han lider – ikke bare som skiløper, men som far til en guttunge som samler kilometer til gull-, sølv- og bronsemerket og som menneske. Gudmund Skjeldal forteller at det føles som om en vegg i tilværelsen hans er borte.

Klimaforsker ved Cicero, Knut Alfsen er enig.

- Vi kan ikke se ut av vårt eget stuevindu om vi har en global klimakrise, sier Alfsen. Han minner om at det alltid har vært kaldt og varmt vær om hverandre. Poenget, som et nesten samlet forskermiljø nå står bak, er at kloden blir stadig varmere. Vi vil få mildere vintre, mer nedbør, sterkere vind – det som til det kjedsommelige er utlagt som varmere, villere og våtere vær. Og vi må forberede oss på mer flom, ras og naturskader.

- Alt vi har sett i Norge passer. Uten at det er noe bevis i seg selv. Men det er dette vi må forvente fremover.

- Men ingen ting er vel bevist?

- Vi kan ikke bevise hvordan verden vil se ut om 100 år. Men det er sannsynlig at basissystemene kan bli så ødelagt at milliarder rammes av vannmangel og tørke. Det kan bli gruoppvekkende sosial uro, masseflukt. Virkelig stygt.

Den erfarne forskeren tar en pause.

- Sannsynligheten er altfor stor til at vi kan la være å gjøre noe.

Verdens minst bekymrede
Så hvor er protestene, demonstrasjonstogene og de rasende folkemassene?

Ikke lette å få øye på. Mange reagerte da Erna Solberg holdt sin første nyttårstale uten å nevne ordet klima. Men ifølge en undersøkelse gjort i 51 land i 2011, er det bare estlendere som er mindre bekymret for klima enn nordmenn.

Mens forskerne blir stadig sikrere, og konsekvensene bokstavelig talt regner og blåser rundt oss, daler engasjementet for klimasaken. I 1989 var så mange som syv av ti nordmenn «meget eller ganske» bekymret for klimaendringer, ifølge den store holdningsundersøkelsen Norsk Monitor fra Ipsos MMI. I 2011 var de bekymrede redusert til fire av ti. Bare en av ti regnet seg som «meget bekymret», mot fire av ti i 1989.

- Vi innser ikke klimaendringene før vi ser dem i hvitøyet og kjenner dem på kroppen, sier biologen Dag Olav Hessen, og forteller om løpeturen han hadde i marka nyttårsaften: Sol. Grønn mose. Det føltes som om det kunne ha vært april. Og det føltes feil. 

Også Norsk Klimabarometer fra TNS Gallup viser synkende klimaengasjement: I 2009 mente 28 prosent det var den viktigste utfordringen Norge står over for. I 2013 var tallet redusert til 18 prosent. Verd å merke seg, er at unge under 30 er mest engasjert.

Blomstret for tidlig

Trollhasselen i Botanisk hage i Oslo blomstrer. Botanikeren Kristina Bjureke sier at det ikke er uvanlig, men er likevel bekymret for plantens røtter.
I en nesten folketom Botanisk hage på Tøyen i Oslo har den erfarne botanikeren Kristina Bjureke noe å vise frem. Der hvor hagens aller mest dyrebare planter er samler, står trollhasselen i full blomst. Før snøen har kommet! Og noen hundre meter unna har en knopp på vårkorsveden også blomstret. Det bruker den vanligvis å gjøre i april. Da pleier Bjureke å sette ut et informasjonsskilt, for den lukter tung parfyme, og de besøkende lurer alltid på hvor den gode lukten kommer fra.
- Det har vært usedvanlig mildt. Men vi husker så kort tid tilbake i tid. En lillejulaften for noen år siden blomstret en blåklokke her, sier hun.

- Så du er ikke bekymret?

- Jeg er bekymret for at det skal komme frost uten at det legger seg en dyne av snø her først. For da kan trollhasselens røtter bli sprengt.

- Og for verdensklimaet?

- Jo, innimellom, svarer Kristina Bjureke og går videre for å sjekke hvordan den norske hasselen har det. Hun slår i hannblomsten, men den slipper ikke ut pollen. Skal vi si heldigvis?

Handlingslammet
Det er altså ikke bare i oljebobla her i nord at vi ikke orker å bruke så mye tid på bekymringer. Det såkalt «psykologiske klimaparadokset», at engasjementet går motsatt vei av kunnskapen, gjelder i alle vestlige land. Psykolog og 1.-amanuensis på BI i Grønn vekst, Per Espen Stoknes har forsket på fenomenet lenge, og er ikke overrasket.

- Ekspertene tror at bare folk får nok fakta om gigatonn CO2 og 0,7 grader, vil de endre holdninger og adferd. Men det fungerer rett og slett ikke, fastslår Stoknes og kan ramse opp hele læreboken i sosialpsykologi som forklaring på hvorfor engasjementet blir svakere: Trusselen oppleves fjern og abstrakt. Vi ser ikke hvordan vi selv kan handle. Budskapet er rammet inn i frykt og moralisme. Og vi mangler en fiende å forsvare oss mot.

- Det er ingen tyrann med svart bart vi kan bombe bort fra jordens overflate, i verste fall bare oss selv som har skylden, sier han og peker på at når politikerne i tillegg jubler hver gang Statoil gjør et nytt funn og ellers ikke tar de helt store grepene, fortsetter vi som før. I strid med det vi vet.

Men akkurat som folk som ikke klarer å slutte å røyke, begynner vi å lete etter bortforklaringer. Og klimaskeptikere med trøstende teorier hilses velkommen.

- Så løpet er kjørt?

- Overhodet ikke. Men vi må bort fra de apokalyptiske fortellingene om flommen som kommer og isen som smelter og bruke kraften i de gode fortellingene. Mer Yes we can! Vi får det til hvis vi handler sammen.

Dobbel flom
Det er noen blant oss som ikke opplever trusselen som fjern. 21. mai i fjor kjørte Stein Jøran Sanden lastebilen sin langs Lågen ved Dombås. Han så ut på det gråblå, hvirvlende vannet. Så stor elven var blitt. Plutselig begynte hele kroppen å verke. Smertene var så store at han knapt klarte å kjøre hjem til Kvam for å hvile.

- Nå skjer det igjen, tenkte han.

Han var tilbake i marerittet fra pinsen to år tidligere. Trebarnsfamilien hadde rukket å bo 11 dager i drømmehuset de hadde totalrenovert i Kvam. Alt var blitt perfekt. De skulle ha sin første frihelg på et halvt år.


Stein Jøran og Anette Sanden fra Kvam har mistet huset sitt i flom to ganger på to år. - Alle sa det ikke kunne skje. Men det skjedde konstaterer Stein Jøran, her etter den første flommen i 2011. Klimaendringer har fått et helt nytt innhold for familien.
I stedet gikk elven Storåa amok, grov seg inn i boligfeltet og forvandlet det til et frådende delta. Huset ble fylt av vann og leire. Hagen vasket bort. Lenge var det uklart om boligen måtte rives.
Da de omsider kunne flytte tilbake, nektet den eldste sønnen å sove i kjelleren. Først etter tre måneder lot han seg overtale av foreldrenes forsikringer om at det var trygt. «Hundreårsflom» to ganger på tre år – det skjer ikke.

- At vi fortalte ham det har vi slitt mye med, sier Sanden i dag.

Dagen etter at elvevannet skremte ham, skjedde det nemlig igjen. Far og sønn rakk å dra hjem og berge ut noen av guttens yndlingsting fra kjelleren. Så jaget politiet dem vekk. Neste gang de så huset, var det totalskadet. Men en ting var klart: Selv om det hadde latt seg berge, skulle familien skulle aldri tilbake.

- Vi gikk rett ned psykisk. Det var rett og slett vanskelig å fungere, sier Sanden. Men familiefaren er tross alt klar for å gå i gang med å bygge nytt hus. På en flomsikker tomt.

Og for ham er ikke lenger klima et abstrakt begrep.

- Når folk blir rammet av ekstremvær på Filippinene og i USA, føler jeg med dem på en helt annen måte nå. Jeg tenker mye mer på klimaforandringene. At det blir mer ekstremt etter hvert som årene går. Men at vi må gjøre noe nå.

- Synes du det er rart at folk ikke bryr seg?

- Vi burde jo vite nok til å bry oss og bidra. Men de store tingene må politikerne gjøre.

Han tar en pause.

- Men det kommer de nok ikke til å gjøre. Norge må gå rundt.

Les også:

Ut på tur
Norge går rundt. Det er midt på dagen onsdag denne uken, og på kontoret sitt har Jens Stoltenberg fått informasjon som får ham til å sperre opp øynene:

- Hva, er det minus 20 grader der nå?! Jeg har jo bare med genser og frakk, sier han.

Om noen timer skal Arbeiderpartiets partileder fly til New York. FNs generalsekretær Ban Ki-moon har oppnevnt den norske eksstatsministeren som en av to spesialutsendinger for klima vel vitende om at Stoltenberg har åpen dør hos de fleste av verdens statsledere. Silje Lundberg, Natur og ungdoms avtroppende leder, mener det er «absurd» at mannen som ikke ville verne oljefeltene i Lofoten har fått en slik tittel. Mens stortingsrepresentant Rasmus Hansen i Miljøpartiet De Grønne torsdag denne uken spissformulerte: - Det er Stoltenbergs skyld at det blir dårligere skiføre. Ingen har mer ansvar enn en stor oljenasjons aller viktigste politiker

Jens Stoltenberg forlater Norge «mindre glad enn han kunne ha vært», etter at han har fått gått for lite på ski i Nordmarka. Men FN-vervet handler ikke om at nordmenn ikke får gå på ski.

- Jeg husker mange vintre med lite snø, jeg. Det er selvsagt ikke mulig å forklare én mild vinter med klimaendringer. Men klimaendringene gjør at det unormale blir mer normalt: Det har vært flom, nedbør, hetebølger og milde vintre før, men vi får mer av alt. Når det slår ut i jordens evne til å produsere mat eller økt havnivå slik at millioner må flytte, er det krise, sier Stoltenberg.


Jens Stoltenberg fløy fra uvanlig varme Oslo til uvanlig kalde New York onsdag denne uken. Som FNs spesialutsending for klima. Selv om Stoltenberg har opplevd hvor vanskelig det kan være for verdens land å enes om utslipp og klima, er han full av håp.

Han er ikke med på at folk ikke bryr seg nok om klimaet. Han er heller redd for at vi er blitt så pessimistiske at vi har begynt å tro at det er umulig å gjøre noe. Men det er ikke umulig, mener Stoltenberg, og ramser opp at de nye bilene i den norske bilparken forurenser 30 prosent mindre nå enn for åtte år siden, at verdens største utslippsnasjon, Kina, satser stort på fornybar energi og at Barack Obama stiller strenge utslippskrav til amerikanske kraftverk og bilindustri.   
- For å nå «togradersmålet»* må to tredjedeler av olje, kull og gass i verden bli liggende der den er. Hvorfor har ikke Norge kunnet vedta det?

- Få, om noen land, pålegger petroleumsindustrien strengere miljøkrav og avgifter enn Norge. Hvis Norge skal gjøre noe så dramatisk og kostbart, må vi være trygge på at det faktisk har en klar positiv effekt. Det er vi ikke. Et norsk kutt kan til og med ha en negativ effekt på klimaet fordi verden ville ha brukt mer kull og mindre gass, som ville ha ført til større utslipp.

Stoltenbergs mål med FN-vervet er å bidra til lavere utslipp i verden. Punktum. Han ser på jobben som tredelt: Han skal snakke med statsledere og finansministre om at det er mulig å redusere utslippene, og likevel vinne på det. Han skal rette blikket mot temaområder som avskoging og teknologiske muligheter (Stoltenberg er overbevist om at ny teknologi kan løse mye). Og til slutt håper han på en god global klimaavtale etter forhandlingene i Paris i 2015. Flere mislykkede forhandlinger siden Kyoto i 1997 har ikke knust håpet hans.   

Et kvarter senere kommer partilederen og rådgiverne hans ut av Stortingets bakdør for å bli fraktet til flyplassen. Jens Stoltenberg legger bagasjen sin i bagasjerommet og setter seg inn. Nå skal de kjøre ut av en trist, grå by hvor det er altfor varmt, hvor asfalten er våt og hvor helårssyklistene har dekk fulle av pigger de egentlig ikke trenger. Og fly til et New York hvor det er altfor kaldt, altfor mye hvit nedbør og hvor innbyggerne er blitt fortalt: Hold dere innendørs!

I Akersgata har den ene bilen i reisefølget, en stor Audi, ventet i snart ti minutter.

Med motoren på nesten hele tiden.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Kollektiv-krisevegring-7429724.html#.UtKSKdLuIrU

[translator]

Mathismoen har en kommentar til artikkelen over, der han skriver:

Det er disse gjennomsnittskurvene som har avslørt store klimaendringer de siste tiårene, og det er vitenskapens fremskrivninger som skremmer vettet av noen av oss.

Ja, det kan visst gå troll i ord også for deg Mathismoen. Men ærlig talt så er jeg fortsatt ikke overbevist: er det virkelig bare slik at du er så naiv at du har mistet vettet pga. denne skremselspropagandaen, er du ikke selv en del av den?

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Naken-hare-myrdet-rev-7429721.html#.UtKV0tLuIrU

[bøvelen]

Slik vil Jens redde klimaet
se Dagbladet i dag:

http://www.dagbladet.no/2014/01/13/nyheter/innenriks/utenriks/politikk/samfunn/31245635/

[seoto]

Tror jeg har brukt opp alle ord om Jens, og jeg liker ikke for mange repetisjoner

[Amatør1]

Slik vil Jens redde klimaet
se Dagbladet i dag:

http://www.dagbladet.no/2014/01/13/nyheter/innenriks/utenriks/politikk/samfunn/31245635/

Jeg mener dette er straffbart.

[translator]

I ukens A-magasin er det er en artikkel som tar utgangspunkt i kuldebølgen i Nord-Amerika. Mange nyttige tips om frostskader er det også. Men journalisten Lars Kluge lever i den villfarelse at vi lever på en stadig varmere klode (min uthevning):

Klimaendringer
- Hvorfor blir det så kaldt når kloden er i ferd med å bli varmere?

- Da vi fikk de første kalde vintrene, etter mange milde, ble vi overrasket. Vintrene 2009/2010 og 2010/2011 var uvanlige kalde, særlig i Sør-Norge. Men det var ikke ekstremt kaldt. Det spesielle var at kulden varte så lenge. Desember 2010 ble faktisk den kaldeste på Blindern noensinne, sett under ett. Men laveste temperatur var «bare» minus 19,3. Det er ikke engang blant de ti laveste desember-temperaturene på Blindern, opplyser Mamen (Forsker Jostein Mamen i Klimadivisjonen ved Meteorologisk institutt) og tilføyer at det settes færre kulderekorder nå enn tidligere.

Forskerne mener det er svakere jetstrømmer som er årsaken. Dette er kraftige luftstrømmer fra vest mot øst mellom ti og femten kilometer oppe i atmosfæren. De dannes av forskjellene i temperatur mellom polene og ekvator. Denne temperaturforskjellen er blitt mindre på grunn av klimaendringene, og dermed er jetstrømmene blitt svakere. Derfor slipper den kalde luften lettere gjennom fra nord til sør. De svekkede jetstrømmene fører også til at kulden varer lenger.

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Kalde-fakta-om-drepende-kulde-7432302.html#.UtwdzNLsSIU

Og vips - så var flere vintre (også denne) med snøfall og lave temperaturer bortforklart. Men stopp litt - sa ikke solforskerne fra på forhånd om at vi kunne vente oss kalde vintre for flere år siden? Nå kan også klimaforskerne på den "riktige" siden forklare de kalde vintrene og årsaken er pussig nok klimaendringer - jeg er imponert.

[Amatør1]

Det du snakker om er et velkjent fenomen: kognitiv dissonans

Cognitive Dissonance

In this important theory, 'cognitions' embrace 'knowledge', attitude, emotion (or 'ambivalence'), belief, and behaviour. Cognitions that contradict each other are termed 'dissonant,' while cognitions that agree with each other are 'consonant.' Cognitions which neither agree nor disagree are 'irrelevant.' The sudden arrival of a new cognition that is dissonant with a currently-held cognition creates a 'state of dissonance.' The important issue then becomes how can this disruptive dissonance be reduced, or eased, for the believer.

Amelioration may be achieved by trying either to eliminate one of the cognitions altogether or to create a new, consonant cognition between the two competing cognitions. We should also note that there can be significant degrees of dissonance. The maximum possible dissonance is equal to the resistance to change of the less 'resistant cognition'. Thus, once dissonance attains a level that overcomes the resistance of one of the cognitions, that cognition will be amended, or eliminated, and dissonance will be reduced for the believer.

In terms of social behaviour, this will cause people who suffer the pain of dissonance either to seek out actively 'knowledge' that will reduce the dissonance for them personally, or to avoid/ignore the competing 'knowledge' completely. If the latter, then people who are involuntarily exposed to such 'knowledge' will do their level-best to discount that 'knowledge', either by deliberately misinterpreting it or by denying it vigorously, at least to themselves.

Du kjenner fenomenet igjen på at den det gjelder (merk:det kan være deg selv!) er flink til å borforklare virkeligheten fordi virkeligheten ikke stemmer med modellen av virkeligheten den det gjelder har i hodet....

Igår var jeg i et hyggelig selskap med folk jeg treffer med jevne mellomrom. En av dem pleier jeg å prate med om klima bl.a., og vi er begge skjønt enige om at CO2-hypotesen ikke har noe hjemme i den virkelige virkeligheten å gjøre. Han har god greie på kjemi og har gitt meg lange foredrag om kalkstein på havbunnen mm.

Denne gangen kom samtalen inn på el-biler, og som sedvanlig sa jeg at det er en flopp finansiert av subsidier, og at Tesla egentlig er konkurs, hadde det ikke vært for at de lykkes med å svindle California for hundrevis av millioner finansiert av "carbon credits" ved å love at alle bilene skulle kunne skifte batteri på 90 sekunder - og lagde et TV-stunt av det ( The Tesla battery swap is the hoax of the year ). Noe slikt batteriskifte-system har vi ikke sett siden, og det vil vi aldri få se heller.

Istedet for å si seg enig sånn umiddelbart, kom det endel rare lyder... argumenter til fordel for el-biler! Det var litt overraskende. Og neida, Tesla var ikke konkurs og ville aldri gå konkurs, Elon Musk var for rik til det. "Hmm..". tenkte jeg, "Hva er dette?". Ikke lenge etterpå kom svaret, han viste seg bildet av sin nye Tesla.... 

Han hadde laget seg en modell av verden der el-biler var smart, selv om han hadde gjennomskuet det andre mht. CAGW. Og neimen om det gikk å få inn noe kritikk av vidundret    Vi er fortsatt på utmerket talefot, men et eksempel på kognitiv dissonnans vil jeg hevde det var....

[translator]

Interessant Amatør1. Richard Muller har vært inne på det samme når det elbil-problematikken - batteriene kan bare lades opp et begrenset antall ganger og de lønner seg ikke å skifte ut. Dermed er hele elbilen antagelig moden for skroting etter ikke så mange år. På den annen side, Teslaen har unektelig et elegant design, imponerende lasteplass og går som et (ikke olja) lyn  Så jeg forstår godt vennen din som har kjøpt en nydelig bil så å si uten avgifter, bompenger og fritt frem i kollektivfeltet, iallfall noen år til. Men så miljøvennlig som Frederic Hauge og co vil ha den til, det er nok Teslaen uansett ikke.
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Elbiler-gir-okt-klimabelastning-7432899.html#.UtxYYNLsSIV
https://www.youtube.com/watch?v=zmdRQ9f5vhc