Pål Steigan i Nye Meninger

[Bebben]

Tidligere A-kjendis og maoist Pål Steigan - nå redusert til alminnelig A4-varmist - har dukket opp på Nye meninger, der han i øyeblikket står med 6 innlegg.

Det er en snurrig opplevelse å lese dette siste innlegget, der hans nye(?) verdensbilde tyter fram.

For Pål Steigan er fryktelig bekymret .... igjen. Som kjent var han tidligere fryktelig bekymret og lei seg over at arbeidera ble utbytta . Nå gjør han come-back som klimabekymret... denne gang over at norsk forbruk ligger høyere enn det som er "bærekraftig i det lange løp". Arbeidera i landet har altså nå plutselig overskredet den av Pål Steigan vedtatte grense og fått det alt for godt (men er det takket være Pål?).

Så da må norsk presse angripes fordi de ikke tar opp disse spørsmåla. Noe som virker en smule absurd for en middels klimaskeptiker, som synes at norsk presse har hypet disse spørsmåla til de grader, men på den annen side er Påls bok visstnok ikke omtalt av pressen. Og da er det jo rimelig at Pål er så bekymret at han må skrive innlegg. 

I Midtøsten føres det krig med Norge som deltaker, men mange andre steder i verden blåser det tross alt en sval, håpets vind. Som håp om å få elektrisk strøm i det som med litt velvilje kan kalles et hus. Latinamerikanere kan nå stort sett snakke fritt uten å få statsfinansierte forbrytere på døren ved midnatt, som i Argentina på 70-tallet; det er synkende spedbarnsdødelighet og økt forventet levealder, vellykkede kampanjer for å bekjempe malaria, og store befolkningsgrupper i mange land er på vei ut av fattigdommen. Antall mennesker som dør av værrelaterte hendelser i dag er bare en brøkdel av dem som døde av det samme for 100 år siden. Slike viktige indikatorer har gjort dommedagsprofetiene til Erlich, Strong et co. fra 60-tallet til skamme. Mye av dette har skjedd i tiden etter at Pål hyllet den Store Rormann.

Men det virker som det plager Pål fryktelig at mange folk i landet vårt har det godt, akkurat som det plager Knut vi-trenger-en-ny-skatt-fordi-folk-er-for-lite-bekymret-for-klimaendringene Alfsen ved Cicero. Jeg vil tro at det i hvert fall finnes noen arbeidera blant dem som etter Påls demokratisk dikterte målestokk har det for godt, i hvert fall utenom utslitte hjelpepleiere eller kioskdamer:

Ikke bare det, men du ville få store problemer som politiker i Norge hvis du seriøst gikk inn for at norsk forbruk skulle ned på et nivå som ville være bærekraftig i det lange løp. Men det er slike politikere vi trenger.

Sant å si får jeg assosiasjoner til Menckens definisjon av puritanisme: "Den nagende følelsen av at en eller annen, et eller annet sted, kanskje er lykkelig."

Der det siden tidenes morgen har vært de arme menneskene som måtte slåss mot naturens umenneskelige krefter og klimaet, for ikke å snakke om fattigdom, utbytting, krig og undertrykkelse, nød og død, er dette nå av environmentalistene snudd opp ned som om det var fullbyrdelsen av et gammeltestamentlig profeti: Nå er det plutselig den skrøpelige naturen som må slåss mot menneskets unaturlige krefter, ja sågar mot sitt eget klima og arters død.

Der Pål og hans like en gang var bekymret for at arbeidera kunne lide under kapitalismen, er de nå altså bekymret for at klimaet kan måtte lide under arbeidera. Går jeg ut fra, siden han snakker om vi og oss.

Men klimaet synes å ha forandret seg for den bekymrede Pål. Som student på 70-tallet husker jeg at veggavisene begynte oppe i taket, fortsatte nedover veggen og ut på gulvet dersom folk som Pål hadde sagt noe. På Nye meninger derimot, har hittil ingen giddet å svare.

[Jostemikk]

Noen innlegg gir en god start på dagen. Dette var et slikt, Bebben.

Kan det være slik at samme hva Pål, Pol og Pål skriver, sier eller mener, så dreier det seg om at arbeidera skal være fundamentet for de få allmektige? At de må putte store deler av sin frihet og økonomi i en felles Pot, som skal  bestyres av en kjempestor storebror?

For meg falt ikke brikkene på plass før jeg innså at de som ropte høyest om væpna revolusjon faktisk til en stor grad har lykkes. De dekket halve ansiktet bak palestinaskjerfet før de rigget seg til med sin remington, og ettersom årene gikk, manøvrerte de seg til stadig bedre skytterstillinger.

Selv om den Pål du skriver om nok har mistet mye av bittkraften, styrket mange av hans meningsfeller sin ved å legge om strategien slik at vi ikke lenger skulle legge så godt merke til dem.

The greatest trick the Devil ever pulled was convincing the world he didn't exist.

[Bebben]

Fryktinngytende Remington Joste!

Det går jo på en måte en tråd fra Pål til Pot, men dette er ikke den samme pot som er i lomma på Frederic. Heller ikke er sistnevntes rever de samme revene som ble gransket av Pål, altså en annen Pål, som i Pål sine rever.

Men på forunderligvis henger altså alt sammen med alt.

[Jostemikk]

 

[ebye]

Fryktinngytende Remington Joste!

Det går jo på en måte en tråd fra Pål til Pot, men dette er ikke den samme pot som er i lomma på Frederic. Heller ikke er sistnevntes rever de samme revene som ble gransket av Pål, altså en annen Pål, som i Pål sine rever.

Men på forunderligvis henger altså alt sammen med alt.

Ja tenk dere en Klimatogreise fra A til Å, fra Pol til Pol eller fra På til Pål.

Det ville ha vært en spektakulær reise, med de mest forunderlige og overraskende revynummer på stasjonene. Så vidt jeg kan huske er ikke boken: Klimatogreisen skrevet ennå.