Dr. Stephan Lewandowsky - nok en løgner fra mainstream forskning

[Bebben]

Den ufrivillige Lewandowsky-komedien held fram og fram og fram. Her er godbiter fra statistiker W Briggs, med sedvanlig musikalsk sunn fornuft:

One day a terrific psychological study is going to be written on the madness and mass lunacy which arose after climate change swam into the public's ken. I don't mean the actions and thoughts of the man-in-the-street, which were and are no different in this area than they were and are in any political matterhe . No: the real curiosity is what happened to academia, inside departments which haven't anything to do with climatology.

("Klimafilologi", noen?)

Everything that could have been done wrong, was done wrong. Every bias that could have been manifested, was manifested. Every fallacy pertinent to the matter at hand was made. The conclusions, regurgitated from unnecessarily complicated statistical procedures, did not follow from the evidence gathered, which itself was suspect. In its way, then, the paper is a jewel, a gift to the future, a fundamental text to how easy it is to fool oneself.

Og - ikke overraskende - harsellerer Briggs over Lewandowsky som leker Erasmus Montanus.

UpdateAt Lewandowsky's site, he puts up this puzzler: "Quick, consider the following: all polar bears are animals. Some animals are white. Therefore, some polar bears are white. Is this conclusion logically implied or not?" After you answer, "Yes", he writes, "There is a 75% chance you might endorse this conclusion despite it being logically false."

Hjelpe meg. En psykologiprofessor som opptrer som en umoden, arrogant <sett inn det som passer>? Kan han/de dumme seg ut ytterligere? Vet ikke, men vi kan jo håpe...   

[jarlgeir]

Har ikke sett slik fornøyelig klimaunderholdning siden Gleick var ute på glattisen :p

[Bebben]

Mye moro med Lewandowsky og klimapsykologien... Jeff Condon har hatt korrespondanse med både Lewandowsky og tidsskriftsredaktør Eric Eich. Jeffs anliggende var at han forlangte å få fjernet henvisninger til ham selv og hans blogg som "fornekter" og "anti-science", av den enkle grunn at dette ikke var sant.

Etter hvert sluttet Lewandowsky å svare. Korrespondansen fortsatt deretter med redaktøren Eich, og det endte med at den ærekrenkende henvisningen ble fjernet - i likhet med alle blogghenvisninger(!).

Så langt så greit, men legg merke til hva Jeff forteller om brevvekslingen:

Eric [Eich] refused to use my last name during any of our communications despite the journal's reference being to "Condon" and despite me signing all of my correspondence "Condon".  [Eich kalte ham konsekvent for "Mr. Id".] I even pointed out the discrepancy in name after his first reply to no avail. His repeated inability to use my name, made it quite obvious that that the Editor of the Psychological Science is in no way emotionally detached from this issue.

(Mine uthevinger.)

Dette er rett og slett ubetalelig - en redaktør for et "Fagfellevurdert Vitenskapelig Tidsskrift" driver med furteleker på barnehagenivå! De får nesten dumskaller til å se voksne ut i forhold!

Jeffs elegante kommentar til slutt:

At this point, one thing is clear. The content of this study in the Psychological Science told us more about the Psychology of the Journal than anything purported to be studied.   

Du skal se at om noen år finnes det psykologer som forsker på klimapsykologer. 

Oppdatering, linken:
http://noconsensus.wordpress.com/2012/09/27/lewandowsky-to-remove-all-blog-based-references/#more-13789

[Bebben]

For en vits:

Morgenbladet har en artikkel fra 28. februar (i år!) med tittelen Forsker i konspirasjonsspiral. 

Da psykolog Stephan Lewandowsky publiserte forskning om konspiratorisk tenkning blant klimaskeptikere, ble han selv dratt inn i konspirasjonen – og fikk nytt forskningsmateriale.

Det heter også at

Resultatene av studien ble publisert i tidsskriftet Psychological Science i fjor.

Hvilket den selvfølgelig ikke ble - den ble i stillhet fjernet fra tidsskriftets liste over kommende artikler etter at Lewandowskys PR-tricks var blitt avkledd, dyppet i tjære og rullet i fjær og vist fram til allmen spott og spe av blant andre Thomas Fuller, Steve McIntyre, Lucia Liljegren. Verdt å merke seg er også knusende kritikk fra en Tom Curtis, en av bidragsyterne til SkeptikalScience.

Etter dette totale nederlaget prøver nå Lew å late som om kritikken ikke traff mål - av alle ting antydes det at han er offer for en konspirasjon!

Morgenbladets "dekning" av denne saken er bare et hjelpeløst oppgulp av propaganda. En journalist burde holde seg for god til å la seg bruke på denne måten, og som et minimum burde hun sette seg aldri så lite inn i saken hun skriver om.

Men kanskje "journalism is a thing of the past". 

[Jostemikk]

Bebben, jeg tror kanskje at det har vært nesten like ille bestandig. Forskjellen nå er Internett, der vi kan sjekke og dobbeltsjekke det de kommer med. Jeg har et håp om at folk flest snart vil bli i stand til å ta dette "helt ut". Vi ser gang etter gang hvordan media feilinformerer i klimasaken. Jeg kunne nevnt mengder av andre saker også, men lar være akkurat nå.

Har du en god begrunnelse for hvorfor vi skal tro på noe som helst av det de kommer med angående potensielt brennbare, politiske agendaer? Jeg ble en gang fortalt at de som juger om de små ting, også juger om de store. Er det noen grunn til å tro at dette er en misoppfatning?

[Telehiv]

Har ikke sjekket om andre har rapportert om det samme her på forumet allerede, men nå er toppartikkelen på WUWT at McIntyre viser hvordan Mann har jukset med modelldata vs faktiske observasjoner:

http://wattsupwiththat.com/2013/03/03/michael-manns-new-trick-pulled-off-at-the-american-geophysical-union-convention-exposed-by-mcintyre/#more-81181

Og ifm. dette "Mike's AGU Trick" som McIntyre kaller det, kan vi jo kose oss med denne kommentaren som summerer den pågående "parade of clowns":

Skiphil says:
March 3, 2013 at 7:19 am

Mann, Gleick, Oreskes, Lewandowsky...... the AGU has been reduced to a parade of clowns.
What a disgrace!

[Bebben]

Artikkelen i morgenbladet er gjenstand for en slags debatt på VGD også.... noen av the usual suspects deltar.

LINK

[Jostemikk]

Dr. Stephan Lewandowsky og en titt på "skepsis".no - for det blir vel ikke mer pinlig enn dette?

De fleste har kanskje fått dette med seg allerede. Lewandowskys "forskning" er trukket tilbake. Her er ros til Bebben på sin plass, som allerede 1. september 2012 skrev:

Jeg følger også med på hvordan denne saken utvikler seg.
Det begynner å lukte tilbaketrekking av artikkelen etter bloggesfærens avsløringer.

Bloggosfæren tok knekken på visvaset, nærmere bestemt Steve McIntyre, med god drahjelp også fra andre. Jeg legger ut relevante linker til avsløringene, men kommer ikke til å skrive mer om akkurat dette. Det har allerede Steve McIntyre gjort så godt og grundig at jeg verken har evner eller ønsker om å gjøre annet enn å gi ham den honnøren han fortjener.

Det jeg skal gjøre er å sitere fra et innlegg om Lewandowskys "forskning" på "skepsis".no, ei nettside jeg har advart mot utallige ganger. Men først, her er noen linker:

Lewandowsky's Fury

Lewandowsky Ghost-wrote Conclusions of UWA Ethics Investigation into "Hoax"

UWA Vice-Chancellor Refuses Lewandowsky Data

Vårt land er forpestet av slike typer som Stephan Lewandowsky og de ser ut til å ha klumpet seg sammen på blant annet "skepsis".no

Vi ser disse skadelige forsvarerne av lysenkoisme på stadig flere arenaer. De forpester debattene på blogger, og gjennom støtte fra de de blindt forsvarer, politikerne og mainstream "forskere", overgår de både lysenkoismen og avisen Pravda fra dens glansdager under kommunismen i Sovjetunionen. De er en salig sammenblanding av forsvarere av mainstream forskning, MSMs menneskefiendtlige tåkelegging av sannheten, samt den forfalskede historien presentert i lære- og historiebøker. Rett og slett lønnede propagandister, med andre ord.

Erik Tunstad: - Derfor startet vi Skepis

Ideen var å forsyne samfunnet og pressen med kritiske røster, midt i en syndflod av vås, skriver Erik Tunstad om da han og noen kamerater startet foreningen Skepsis.

Å forsyne samfunnet og pressen med kritiske røster, midt i en syndeflod av vås? Som jeg nevner oftere og oftere, er alt i dagens samfunn snudd på hodet. Sannhet er løgn. Krig er fred. Opp er ned. Det er nemlig "skepsis".no som serverer mesteparten av det våset vi plages mest med vi som for eksempel forsøker se på FNs klimapanels konklusjoner med et kritisk blikk.

Den 5. september 2013 publiserte "skepsis".no følgende om Lewandowskys forskning for å ta knekken på konspirasjons"teoretikere":

(Hele saken gjengis, og er dessuten kopiert da slike gedigne tabber har det med å forsvinne fra Internett.)

Hvordan kontre konspirasjonsteorier og annen desinformasjon?

Uvitenhet er én ting, tro på feil informasjon er noe annet. Hvilke strategier ser effektive ut når man skal kontre kostbare feiloppfatninger?

Asbjørn Dyrendal

Stephen Lewandowsky er blitt hurtig kjent for et par studier om miljøet rundt blogger som fornekter antropogen klimaendring. (Jeg har fortsatt tenkt til å skrive noe om disse ved en eller annen anledning.) Det er minst like stor grunn til å gi ham litt oppmerksomhet for forsøket på å oppsummere forskning om hva man kan gjøre med vanlige og kostbare feiloppfatninger.

Det er snakk om artikkelen "Misinformation and Its Correction: Continued Influence and Debiasing" som sto i Psychological Science in the Public Interest nr.3 2012. Her tar Lewandowsky og 4 kolleger for seg hvordan feilinformasjon spres i samfunnet, hvordan den arter seg på individnivå, og ikke minst hvilke kognitive faktorer som gjør den motstandsdyktig mot korrigering: hvordan vi bedømmer utsagns sannhetsgehalt (sosial konsensus, bedømmelse av ekspertise, tilpasning til øvrig verdensbilde etc etc etc), hvordan vi minnes, og hvordan forsøk på å rette opp feiloppfatninger kan slå tilbake.

En del av det siste handler om ideologi og sosial tilhørighet til miljø med andre som tror det samme. Men selv om ideologisk tilhørighet og personlige verdensbilder kan ligge tungt i veien for å få rettet opp selv enkel feilinformasjon, så finner de at det er forskningsbaserte strategier som virker. Ikke for alle og ikke hele tiden, men for flere mennesker og i flere situasjoner, og som ikke minst egner seg i allmennformidling og i utdanningssituasjoner.

Resten av artikkelen er verdt litt oppmerksomhet den også, men det er i denne sammenheng primært som basis for de praktiske tiltakene og hva slags hensyn de må ta. Det er komplekse felt i seg selv og de er noenlunde greit oppsummert og fornuftig diskutert.

Som de fleste vet, hjelper det svært ofte ikke å gjendrive feilinformasjon. Det er bare tre ting som er dokumentert virksomt i slike sammenhenger, skriver Lewandowsky et al:

- advarsel om at man nå vil bli utsatt for feilinformasjon ved første gangs eksponering ("inoculation")

- gjentagende gjendrivelser – repetisjonen er her hovedpunktet

- korrigering som gir et alternativt narrativ – for å fylle det gapet i en helhetsforståelse som ellers blir til når man fjerner feilinformasjonen.

Alt er ikke like effektivt alltid. Det er for undertegnede et ikke helt uvesentlig punkt at John Banas og Greg Miller nylig har funn som antyder at inokuleringsstrategien virker dårlig på konspirasjonsteorier, blant annet fordi vellykkede konspirasjonsteorier bærer med seg sin egen "metainokulering" som reduserer effekten av selv forhåndsadvarsler ("Inducing Resistance to Conspiracy Theory: Testing Inoculation and Metainoculation Strategies," Human Communications Research 2013). Effekten av "mottrekket" blir ikke mindre når man ser på dem som befinner seg i et miljø med et verdensbilde som gjør teorien plausibel, eller som gjør at den understøtter ideologien. Det er det gode grunner til:

Compared with worldview-congruent retractions, retractions that contradicts one's worldview are inconsistent with other beliefs, less familiar, more difficult to process, less coherent, less supported in one's social network, and more likely to be viewed as coming from an untrustworthy source. (Lewandowsky et al 2012:118)

Her kan man i blant observere en direkte og omvendt effekt, slik at folk blir sikrere i sin sak når feiloppfatninger blir korrigert.

Heldigvis antyder Lewandowsky et al at en litt bredere tilgang som benytter kunnskap om hvilke feller som finnes vil kunne ha effekt. De oppsummerer det oversiktlig i en "problem – løsnings"-modell slik:

Problem: Det er en sterk tilbøyelighet til at feilinformasjon fortsetter å ha innflytelse også etter korrigering.

Løsning: 1) Sørg for at gjendrivelse av påstander ikke står alene, men at det fortelles som del av en sammenhengende, meningsbærende fortelling. Det fyller det kognitive gapet etter feilinformasjonen. Det skader ikke nødvendigvis om fortellingen skaper følelser nok til at den sitter bedre i hukommelsen. 2) Gjenta gjendrivelsen, men fokusér på å få frem den alternative fortellingen, ikke feilinformasjonen. Ellers skaper man lett en "familiarity effect" for det som skal gjendrives, ikke for fakta.

Problem: "Familiarity effect" gjør at gjendrivelsen forsterker feiloppfatningen.

Løsning: 1) Fokuser på fakta, ikke "myten". Unngå for mye gjentagelse av hva som er galt. Plassér det som skal gjendrives innenfor rammene av en egnet fortelling av fakta, der den best tilgjengelige kunnskap om saksforholdet får legge premisser for hvordan fortellingen formes, ikke noe som er galt. Du vil at det som sitter igjen er det beste vi vet, ikke det som er galt. Gjør det derfor enkelt. 2) Bruk inokulering: når du skal fortelle om det skal rettes opp, fortell at det nå kommer en feiloppfatning.

Problem: Det er lett å skape en "overkill"-effekt som slår tilbake. Enkle forklaringer er mer kognitivt attraktive og enklere å prosessere enn komplekse gjendrivelser, selv når de er helt gale.

Løsning: 1) Ikke gjør det vanskeligere enn du må. "Less is more": bruk så få og enkle argument som mulig. 2) Gjør det gjerne ved å fremelske kritisk refleksjon og kritisk tenkning. Ikke minst er oppmuntring til og trening i kildekritikk effektivt. En skeptisk innstilling viser seg å skape større rom for nøktern vurdering av og åpen bearbeiding av informasjon.

Problem: Verdensbildet skaper en backfire-effekt. Selv når informasjon er enkelt tilbakedrevet, kan sterk ideologi virke til å styrke heller enn å svekke feiloppfatningen.

Løsning: 1) Man oppnår større effekt ved å så langt som mulig forsøke å presentere korrekt informasjon i en ramme som gjør at publikum føler at deres verdier og øvrige verdensbilde støttes. (Et frimarkedselskende publikum blir mer reseptive til budskap om at det faktisk foregår antropogen klimaendring hvis det inngår i en ramme der "muligheter for markedet" spiller en rolle.) 2) Et alternativ er å fokusere på atferdsteknikker, som design av beslutningsarkitektur, heller enn å forsøke redusere ideologisk bias.

Enkelt oppsummert:

- Fortell en sammenhengende, enkel fortelling.
- Gjenta fakta, ikke myten.
- Gjør det enkelt.
- Unngå unødig ideologisk konfrontasjon.
- Fokusér på løsninger.

Så er det bare å formulere det i praktisk hverdag, knyttet til konkrete saker. Jeg har noen slike jeg bruker i blant i foredrag. Det er fritt frem å utvikle sine egen og prøve dem ut. Man kan gjøre verre ting enn å la seg inspirere av Richard Wisemans "Paranormality".

Hvor er skepsisen, Tunstad og Dyrendal? Er det slik dere forsvarer samfunnet mot vås?

Dette ble publisert på "skepsis".no et år etter Bebbens kommentar om at Lewandowskys forskning lå an til å bli trukket grunnet avsløringer om juks. På tidspunktet for publisering fantes dermed mengder av overbevisende, nær sagt ugjendrivelig dokumentasjon om forskningsjuks fra Lewandowsky. Legg spesielt merke til hvordan forfatteren benytter seg av begrepet fornektere.

Hvordan kan det ha seg at en forening som påstår å være kritiske, ute etter å avsløre vås, ikke evner å se på en sak fra to sider, langt mindre utøve kritisk arbeide for å se om det finnes kritikkverdige forhold i den lysenkoismen Lewandowsky meget kritikkverdig fikk publisere? Kan det rett og slett skyldes at de er en del av den samme totalitære ideologien som drev Lewandowsky ut i evighetens skam?

For de som også har interesser og kunnskaper utenfor det som er direkte koblet til klimaforskning og motstandere av mainstreams påstander, er det lett å se at svært mye av resten av det stoffet "skepsis".no publiserer ikke er annet enn politisk propaganda. Sannheten virker å være deres hovedfiende, og derfor må de som søker etter den ufarliggjøres med hjelp av utrivelig retorikk. Kommentarfeltet på "skepsis".no har stor likhet med det vi ser trollene og astroturferne på blant annet VGD forpester veden med. De som ønsker å lære seg om deres ferdigproduserte måte å "debunke" og "argumentere" på, vil få seg mer enn noen få aha-opplevelser hvis de sammenligner angrepene de blir utsatt for i klimadebatten hos MSM med det dere ser servert på "skepsis".no.


http://www.forskning.no/artikler/2014/februar/382600

http://skepsis.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=1621

[Jostemikk]

Hatet mot skeptikere - om det kommer fra Erik Lysenko Tunstad eller Nina Lysenko Kristiansen - noe svineri er det uansett

Den 26. november 2012 skrev jeg i tråden Hatet mot skeptikerne:

Bebben, jeg husker også noe om at jeg skrev noe om ei spybøtte, men finner det ikke igjen. Videoen derimot, den la Amatør1 ut i tråden Dr. Stephan Lewandowsky - nok en løgner fra mainstream forskning.

Det er fæle greier dette som nå har skjedd, og dumskalle brukte Lewandowsky-publikasjonen mot meg i debatten på bloggen til Terje Wahl på forskning.no, eller Forskning? No! som flere og flere nå sier.

Da holdt jeg på i to døgn å krangle med Nina Kristiansen som fortløpende slettet innleggene mine der jeg linket til Climate Audit og McIntyres glimrende slakt av den skandaløse spørreundersøkelsen. Hun nektet meg rett og slett å nevne universitetet han er ansatt på, og at hans "forskning" var falsifisert. Da undersøkte jeg litt, og sannelig er det ikke et samarbeid mellom universitetet i Australia dette gjelder, og UiO. Husker ikke akkurat hva jeg fant ut den gangen, men her er en link for de som har lyst til å ta en titt.

Først da Terje Wahl hadde trådt til med et nytt bloginnlegg tillot hun innlegget å bli stående. Lurer på om det var mitt forsøk nummer 497.

For UiO og redaktøren hos Forskning? No! er det tydelig vis helt i orden å sensurere kritikk av samarbeidspartnere, og det er vel like stygt i seg selv som noe annet i denne saken?

Det som skjedde var et grotesk, men dessverre perfekt eksempel på at det UiO, forskning.no! og Nina Kristiansen samt forskningsrådet holder på med ikke skiller seg en tøddel fra ren lysenkoisme. At dette ikke skiller seg nevneverdig fra tilstanden hos forskning.no! den gang Erik Tunstad var redaktør der gjør ikke saken mindre alvorlig.

Det dette dreide seg om var at dumskalle fikk lov å bruke Lewandowskys "forskning" til personangrep i "debatten" på bloggen til Terje Wahl, mens den han angrep, Jami, ikke fikk lov av redaktør Nina Lysenko Kristiansen til å forsvare seg. Ethvert forsøk på å vise til kritikk mot Lewandowskys "forskning" ble sporenstreks slettet. Linker til arbeidet til Steve McIntyre forsvant som dugg for sol. Jamis forsøk på å fortelle leserne av bloggen til Wahl at UiO og forskningsrådet har det australske universitetet der Lewandowsky er ansatt som samarbeidspartner likeså.

På det jeg skrev sitert over svarte Bebben:

Mht forskning.no er det nå blitt så grått og kjedelig og irrelevant for mye av debatten at jeg sjelden gidder å ta turen innom. I tillegg er dette Disqus-systemet ubrukelig. Den interessante diskusjonen foregår åpenbart andre steder.

Da hadde jeg mer sansen for Erik Tunstad som redaktør - og han fikk en eller annen pris for å skrive godt nylig?

Da jeg allerede den gang forsøkte påpeke at ikke alt Erik Lysenko Tunstad kom med automatisk burde tas for god fisk, svarte jeg følgende, som også ble siste ord i tråden:

Erik Tunstad? Tja. Han kan godt ha vært en god redaktør, og jeg har lest enkelte brukbare ting han har skrevet. Bortsett fra det så var det ikke åpnet for debatt på forskning.no da han var redaktør. Han er mot det frie ord. Han arbeider bevisst og åpenlyst for å kvele den frie debatt.

Lysenkoismen og den blinde autoritetstroen sitter hardt rotfestet i Norge. Om Lysenkoistene heter Tunstad eller Kristiansen spiller liten rolle. Om deres Pravda-medium heter forskning.no! eller "skepsis".no spiller ingen rolle. Styggedommen har grodd fullstendig fast.

Personlig tror jeg vi er ødelagt for godt av dette. Skal jeg forsøke meg med en optimistisk tanke, må det bli at hvis vi skal ha noen som helst mulighet for å kvitte oss med åket, må folk begynne å være mer forsiktige med utøvelsen av sin autoritetstro. De må slutte å gå i vranglås når noen forsøker bevisstgjøre dem om problematikken rundt kognitiv dissonans. Det er det denne tråden er til for:

The Authoritarians

[Jostemikk]

Maren Næss Olsen - den hodeløse klimaalarmisthøna

Skarpe som mange skeptikere til blind klimaalarmisme er, plukket de raskt ut "journalist" i Morgenbladet Maren Næss Olsen som et ekstraordinært råttent eple i "journalist"kurven, nesten like ille som Ole Mathismoen. Her er noen eksempler:

1 Media og politikk / Sv: Mikrofonstativene
« av ebye på November 13, 2011, 10:16:52 am »
......  ut er Morgenbladets svar på Ole Mathismoen, dvs. Maren Næss Olsen. I papirutgaven av Morgenbladet 11. -  ......

2 Media og politikk / Sv: Debunking Donna Laframboise - Del 1.
« av ConTrari på Desember 29, 2011, 16:42:05 pm »
......  å nå til med korrekturen i tide) er Morgenbladets Maren Næss Olsen, som gjennom håpløst ubalanserte  ......

3 Media og politikk / Sv: Den strikse Durbantråden
« av dagfinn på Desember 09, 2011, 07:28:08 am »
...... Maren Næss Olsen i Morgenbladet i dag, i en artikkel  ......

4 Hemningsløs skremselspropaganda / Sv: Klimaforskerne angriper Klimarealistene
« av seoto på Mars 01, 2013, 16:57:46 pm »
......  tror ikke Maren Næss Olsen er den største sannhetssøkeren vi har  ............  Joanne Nova.  Morgenbladet 30. september 2011, Maren Næss Olsen: Trusselklimaet  Her påstår hun i  ............  avgiften."  Bloggen "Veien opp" grep tak i Olsens artikkel 21.10.11, der Olsen påstod at Jansen  ............  artikkel: Hengt ut som klimaedderkopp  Maren Næss Olsen har vært nevnt flere ganger tidligere  ......

5 Media og politikk / Sv: Stavanger Aftenblad/Aftenposten med balansert artikkel om klima!
« av Telehiv på November 12, 2011, 10:58:23 am »
......  grov søppeljournalistikk fra Morgenbladets Maren Næss Olsen   Men først et apropos til ebyes  ............  11-17.nov., fra den notoriske ignorant Maren Næss Olsen, forlengst beryktet for sin enøyde  ............  og ikke omvendt....   Den like etisk lurvete Maren Næss Olsen bruker sin pressemakt til å forsvare  ............  støtter er uvitenskapelig pr. definisjon.  Denne Maren Næss Olsen syns derimot dette er veldig klokt og  ............  vet nok at de lever med en lurvete journalist i Maren Næss Olsen, og slipper til Nicolay Stang (leder i  ............ -historie". Også Stang sliter med lurve-Maren.... ......

Slike hodeløse klimajournalisthøner må nødvendigvis bli særdeles populære på universitetet i Bergen

Så populær er hun, at de gjengir hennes mest tåpelige kronikker på sin egen nettside (Drange). Jeg kopierer hennes Lewandowsky-sak.

http://web.gfi.uib.no/media/PDF/2013/Helge_Drange_Morgenbladet_01032013.pdf

Forsker i konspirasjonsspiral

Maren Næss Olsen
mno@morgenbladet.no

Da psykolog Stephan Lewandowsky publiserte forskning om konspiratorisk tenkning blant klimaskeptikere, ble han selv dratt inn i konspirasjonen – og fikk nytt forskningsmateriale.


Ikke overrasket: - Konspirasjonsteorier er en stor del av all
vitenskapsfornektelse, ikke bare klimafornektelse, mener psykolog
Stephan Lewandowsky.

I Lewandowskys første studie fylte mer enn 1000 besøkende på vitenskapsblogger ut et spørreskjema om hva de tenkte om en rekke vitenskapelige spørsmål og konspirasjonsteorier, for eksempel at prinsesse Dianas død ikke var en ulykke, samt hva de mente om klimaforskning.

Resultatene av studien ble publisert i tidsskriftet Psychological Science i fjor. De viste en sammenheng mellom de som trodde på én eller flere konspirasjonsteorier, og de som avviste funnene fra klimaforskning og andre typer forskning. Klimaskeptikere tvilte for eksempel oftere på forskningsfunn som viser at røyking forårsaker kreft, enn respondentene som hadde tiltro til klimaforskningen.

– Dette var overhodet ikke overraskende for meg eller noen andre som har fulgt med på dette på internett. Konspirasjonsteorier er en stor del av all vitenskapsfornektelse, ikke bare klimafornektelse, sier Lewandowsky til Morgenbladet.

Professoren som i en årrekke har forsket på hvordan mennesker husker og tenker, ble derimot overrasket over responsen på studien.

– Jeg ventet ikke at anklagene skulle være så voldsomme, og at folk skulle lage nye konspirasjonsteorier. Anklagene var så søkte at vi ikke kunne tro hva vi så, sier han.

Sterke anklager. Da Lewandowskys studie ble publisert, møtte han nemlig skarpe beskyldinger fra klimaskeptiske bloggere. De anklaget ham for «forfalskning» av forskningsdataene. Én blogger mente at såkalte «warmists» (skeptikersjargong for tilhengere av teorien om global oppvarming) som latet som de var klimaskeptikere hadde besvart undersøkelsen for å skade klimaskeptikere.

Skeptikerne lanserte blant annet en teori om at Lewandowsky ikke hadde kontaktet «ekte skeptikere,» og at han deretter hadde løyet om det. Flere klimaskeptikere klaget til University of Western Australia, der Lewandowsky jobber, med krav om å få utlevert e-postene hans. Konspirasjonsteorien vokste i omfang, og artikkelforfatterne ble etter hvert knyttet til global aktivisme, samt regjeringens påståtte forsøk på å sensurere klimaskeptikere – noe som passer godt inn i teorien om at klimaendringer bare er svindel.

– Jeg klager ikke, for det som skjedde er veldig interessant, og nyttig for å forstå disse mekanismene, sier Lewandowsky.

Responsen fra klimaskeptikerne fikk forskeren til å ta fatt på en ny studie, der han studerer den konspiratoriske responsen på sin første studie.

Bloggosfærens reaksjoner «illustrerer den mulige rollen konspiratorisk tenkning spiller i vitenskapsfornekting», skriver han i den ferske artikkelen «Recursive fury: Conspiracist ideation in the blogosphere in response to research on conspiracist ideation,» som snart publiseres i tidsskriftet Frontiers in Psychology.

Poengløs dialog. – Det denne artikkelen bringer til torgs, er en voksende bevissthet om at mye klimafornektelse ikke er helt rasjonell. Enkelte av de involverte har ganske bisarre resonnementer, utdyper Lewandowsky.

I artikkelen skriver han videre at det neppe er noe poeng i at forskere går i direkte dialog med klimaskeptikerbloggerne, som uansett befinner seg innenfor et lukket ekkokammer, og er immune mot motargumenter.

– Det øyeblikket du går i dialog med dem, har de vunnet, fordi det hele ser ut som en vitenskapelig debatt, sier Lewandowsky.

Den dagen folk flest klarer ta inn over seg at klimajournalistikk og klimaforskning bare er en liten del av det hele, at all journalistikk og all forskning har nøyaktig samme sykdomstegn, vil vi kanskje kunne få satt en stopper for både klimatull og annen forfalskning. Det går ikke an å fortsette med å skille klimalysenkoismen fra anen lysenkoisme. Alt henger sammen med alt, og det eneste vi ser er små variasjoner i et sykdomsforløp som har fått utvikle seg uhindret over hundreår. Faktisk tusener av år.

Et av de katastrofalt store hindrene som står i veien for å endelig kunne starte menneskenes tidsalder er folks patetiske autoritetstro. En blind autoritetstro. Denne pesten som "klimaskeptikerne" er like smittet av som de jævligste trollene på VGD.

[seoto]

Et av de katastrofalt store hindrene som står i veien for å endelig kunne starte menneskenes tidsalder er folks patetiske autoritetstro.

Siden vi har en helt vidunderlig dag her i Østfold, tett opp mot sommertemperatur, har jeg tørket støv av Pål Steigans bok "En folkefiende" og sitter ute og leser videre. I denne boka sier han noe som er viktig når det gjelder folks måter å reagere på. Han snakker om Vietnam-krigen:

"Enkelt sagt er napalm en form for bensin i geléform. Det gjør at den kleber seg til for eksempel en menneskekropp og fortsetter å brenne etter at den er antent. Ilden har en temperatur på opp mot 1000 grader, og er omtrent umulig å slokke. Det er unødvendig å si, men napalm skaper forferdelige brannskader. Allerede i 1965 hadde maleren Kjartan Slettemark satt søkelys på bruken av napalm gjennom et maleri som ble hengt opp i et glassmonter utafor Stortinget. Bildet hadde tittelen «Av rapport fra Vietnam: Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør». Vi ser en stor rød munn, et amerikansk flagg og en barnefigur. En tilskuer ble så rasende på bildet at han henta ei øks og gikk til angrep på det."

Folk kommer i ei følelsesmessig klemme når de ser resultatene av maktens herjinger, og ønsker ikke å vite noe om det. Da er det mye lettere å "skyte budbringeren", og håpe at problemet holder seg langt unna en selv. Da kan man fortsette å male en rosa verden og beholde troen på autoriteter.

Hadde noen for et år eller to siden sagt at jeg skulle komme til å lese Steigan, ville jeg protestert høylydt. Vel, mitt tap. Han er mer intelligent enn de fleste jeg kjenner til, og han er en stayer. Det henger nok igjen litt autoritetstro også hos ham, for han mener fortsatt at vi har en menneskeskapt klimakrise. Men resten av det han skriver er så viktig at jeg kan se bort fra dette med klimaet. Til syvende og sist er det politiske ønsker om global makt som står bak også den såkalt menneskeskapte klimakrisa.

[Jostemikk]

Folk kommer i ei følelsesmessig klemme når de ser resultatene av maktens herjinger, og ønsker ikke å vite noe om det. Da er det mye lettere å "skyte budbringeren", og håpe at problemet holder seg langt unna en selv. Da kan man fortsette å male en rosa verden og beholde troen på autoriteter.

Hvilket er rimelig feigt når en snakker om voksne mennesker, og denne feigheten skaper grobunn for styrking av eksisterende ondskap. Kan noe av denne feigheten komme av at allerede svake individer søker fellesskap, blant annet gjennom ei politisk gruppe der man gjemmer seg bak konsensus? Individets ansvar (og rettigheter) forsvinner kanskje i toppstyrt "enighet" og "sannhet"? Her har vel også kommunist Steigan en del å reflektere over før han blir helt voksen? Trofim Lysenko var et resultat av kommunisme. Det bør være med i Steigans videre filosoferinger.

Jeg har også svært overraskende fått opp øynene for at det befinner seg en meget skarp hjerne bak Pål Steigans kommunistiske panne. Så får det heller være at jeg er uenig med ham i ganske mye. Det gjelder kanskje å sette pris på det som er å like, enn hele tiden peke på det en er uenige om? Her har jeg mye å lære, men nå har jeg jo i det minste sagt A...

[Amateur2]

Her har vel også kommunist Steigan en del å reflektere over før han blir helt voksen? Trofim Lysenko var et resultat av kommunisme. Det bør være med i Steigans videre filosoferinger.

Jeg har også svært overraskende fått opp øynene for at det befinner seg en meget skarp hjerne bak Pål Steigans kommunistiske panne. Så får det heller være at jeg er uenig med ham i ganske mye. Det gjelder kanskje å sette pris på det som er å like, enn hele tiden peke på det en er uenige om? Her har jeg mye å lære, men nå har jeg jo i det minste sagt A...

For meg har Pål Steigan framstått som et stort paradoks siden jeg første gang ble oppmerksom på ham tidlig på 1970 tallet. Hans analyser er ofte svært presise i mange sammenhenger, men så snubler han innimellom fullstendig hodestups inn i grenseløs beundring for de mest bestialske regimer. Den hodeløse hyllesten av Pol Pot's Røde Khmer styre i Kambodsja, Mao's terrorregime i Kina og Enver Hoxha's Albania taler for seg selv.

Jeg velger imidlertid å la argumentene han framfører i den enkelte sak tale for seg og ikke dømme ham ut i fra svak eller manglende logisk argumentasjon i andre saker.

[Jostemikk]

Jeg velger imidlertid å la argumentene han framfører i den enkelte sak tale for seg og ikke dømme ham ut i fra svak eller manglende logisk argumentasjon i andre saker.

Jeg tror dette er måten å gjøre det på, Amateur2. De aller fleste, meg selv iberegnet, er altfor raske til å argumentere for at hvis en person en gang har sagt/gjort noe dumt, (vår subjektive oppfatning krydret med mer eller mindre objektivisme utfra reelle kunnskaper) vil vi helst ikke ta noe av det han/hun har sagt før eller senere seriøst. Her synes jeg å ane at de aller fleste IPCC-kritikerne er litt bedre enn alarmistene. De sistnevnte er aldeles fæle.

Steigan er et paradoks. Et paradoks jeg har mye å lære av. Før fikk jeg bare med meg hva han sto for gjennom MSM. Nå har hans blogging lært meg at det finnes en helt annen Steigan også. En Steigan jeg er glad for at jeg fant.

[Amatør1]

Hadde noen for et år eller to siden sagt at jeg skulle komme til å lese Steigan, ville jeg protestert høylydt. Vel, mitt tap. Han er mer intelligent enn de fleste jeg kjenner til, og han er en stayer. Det henger nok igjen litt autoritetstro også hos ham, for han mener fortsatt at vi har en menneskeskapt klimakrise. Men resten av det han skriver er så viktig at jeg kan se bort fra dette med klimaet. Til syvende og sist er det politiske ønsker om global makt som står bak også den såkalt menneskeskapte klimakrisa.

Enkelt sagt er den såkalt menneskeskapte klimakrisa en form for bensin i geléform. Det gjør at den kleber seg til for eksempel et menneskesinn og fortsetter å brenne etter at den er antent, og er omtrent umulig å slokke.