Etterlysning: Hvor er drivhuseffekten?

Startet av Bebben, mai 29, 2012, 21:38:36 PM

« forrige - neste »

Telehiv

#75
Sitat fra: Okular på juli 26, 2012, 17:36:03 PM
Dette vil jo i bunn og grunn si at vi står med to alternative forklaringer på den (relativt) globale oppvarmingen siden 70-tallet. Og valget dem imellom kan enkelt og greit avgjøres ved å se på den reelle strålingsbalansesituasjonen ved TOA.

Forklaringsmodell nr. 1:
CO2 har økt, men den relative globale fuktighet, vanndamp- og skydistribusjon fra overflaten og opp til konveksjonstoppen har forblitt uendret. Det har også den atmosfæriske lapsraten. OG nettoenergien fra sola inn gjennom TOA. Dermed har atmosfærens ideelle utstrålingshøyde samt tropopausen kunnet heves med 150-160 meter, pga. større optisk dybde for IR, noe som har ledet til en relativ oppvarming av alle lag i troposfæren, spesifikt også overflaten, gjennom en forskjøvet lapsrate. IR ut gjennom TOA har forblitt uendret.

Forklaringsmodell nr. 2:
Nettoenergien fra sola inn i jordsystemet og ned i havene har (mest sannsynlig først og fremst vha. synkende skyalbedo) økt. Dette har ledet til en generell oppvarming av jordas overflate og av havene, noe som i sin tur har bevirket en generell oppvarming av troposfæren via de vanlige varmeoverføringsmekanismene. Dette har medført økt IR både mot overflaten og opp gjennom TOA.


Satellittobservasjonene ved TOA viser ganske ettertrykkelig at det er 'Forklaringsmodell nr. 2' som er den riktige. At valget såpass tydelig faller på denne utelukker imidlertid IKKE at den prosessen som 'Forklaringsmodell nr. 1' beskriver i seg selv kan finne sted og til og med være en fysisk realitet. Valget, og observasjonene det er basert på, sier bare at effekten av den ikke kan skjelnes. Dersom den representerer en faktisk prosess, så drukner innflytelsen den måtte ha fullstendig bort - den er insignifikant for klimasystemet som helhet. Sola bestemmer.*

Den ENESTE måten man kan hevde at denne konklusjonen (dette valget) er feil på, er om selve dataene den er fundert på viser seg å være fullt ut ubrukelige, OG at de isteden egentlig beskriver det nærmest motsatte hendelsesforløpet av hva observasjonene via flere tunge datasett (NOAA Interpolated, ERBE og ISCCP-FD, samt reanalysen fra NCAR/NCEP (NRA)) per nå temmelig konsekvent viser.


       - - -

*Det vil si, og dette har jeg vært inne på før, det meste tyder på at det er ENSO (+ AO) som er den ytre årsaken til oppvarmingen siden 1976/77. ENSO synes f.eks. i stor grad å styre skydekkets spatiale og temporale mønster i tropene og derigjennom hvor mye av solinnstrålingen som til enhver tid slipper inn i jordsystemet (og særlig da ned i havene). Mye av det samme gjør trolig AO på den nordlige halvkule. MEN, dette fratar uansett ikke sola hennes endelige dukkemesterrolle. Den er bare dekket godt til. Trådene hun trekker i og måtene hun gjør det på må simpelthen avdekkes - der er vi ikke helt ennå.


Okular,

viser til begge våres tidligere innlegg rundt dette, og syns du her sammenfatter årsakskjedene bak globale temperaturendringer på en pedagogisk og balansert måte.

Jeg har ved flere anledninger opp gjennom årene kommentert klimadebattanter som, trolig som effekt av litt over-opphenging i noe man spesielt interesser seg for, har fordypet seg i undersystemer som hovedforklaringsmodell for klimaendringer. Dermed fører man fort en pseudo-debatt som skjuler motoren bak alt (sola) og man risikerer å få omfattende mengder tall- og begrepsonani som bare tåkelegger reell analytisk tenkning.

Da du kom til forklaringsmodell 2 (din foretrukne, takk Gud!  8))  og du til slutt kommenterer nettopp solens overordnede stormesterrolle, syns jeg du har avlevert en rett og slett glimrende oppsummering av tingenes tilstand (ikke minst siden det er dette jeg har prøvd å advokere selv siden Hansen et al begynte sine bukkeritt  ;))

Derfor: Takk for at du dro gjennom disse presiseringene enda en gang, det kan aldri presiseres ofte nok!

PS: Kan månen brukes som korrektiv til klimaforskernes atmosfæriske feilslutninger?
Jeg tror det: Ved å sette ut målesonder på månen kan man måle solas endringer uforstyrret av de forhold man roter med å forstå etter at solenergien har passert og blitt transformert på ulike måter i jordas atmosfære. Utlagt: I den ideelle verden vil man kunne måle solendringer mer stabilt/presist på månen, og ved å sammenholde disse dataene mot påfølgende endringer i jordtemperaturene, kan man enkelt få testet solas betydning, dvs. sjekke om jordas temperatur svinger i takt med observert soleffekt på månen. Rart man ikke allerede har fått satt i gang noe slikt?
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

Jostemikk

Tele, det finnes noen målinger som viser at månen og mars har en temperaturstigning i takt med sola, men jeg husker ikke mer enn dette. Skal se om jeg finner denne saken.

I din søken etter årsaksforhold her på jorda, ikke glem at vi har både radiator og persienner som vil ha et ord med i laget. Sola styrer det hele, men de interne svingningene i klimasystemet vårt kan gi seg nesten like store temperaturutslag, bare over kortere perioder. Husk at IPCC ofte refererer til fra 70-tallet eller fra 80-tallet når de nevner at skyldes i all hovedsak menneskeskapt utslipp av CO2.

Varmeperioden etter 1. verdenskrig vil de helst ikke nevne i det hele tatt, og var jeg klimaforsker, ville jeg tatt en stor titt på den.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

ebye

Sitat fra: Jostemikk på august 17, 2012, 11:11:48 AM
Varmeperioden etter 1. verdenskrig vil de helst ikke nevne i det hele tatt, og var jeg klimaforsker, ville jeg tatt en stor titt på den.

Jostemikk, hvor var du i så fall ansatt?   ;D

Telehiv

Joste,

flott hvis du finner hva som er tenkt og evt. tenkt utprøvd rundt dette med å måle solenergieffekten på et legeme UTENFOR jorda.

Foreløpig har man jo fokusert på det motsatte; satelittmålinger rettet INN mot JORDAS tilstand/temperatur, og da er det jo vidåpent for alle slags Hansen'er til å rote disse dataene sammen med alle andre variable man kan snuske med. I en slik klimamodellering/"forskningsprosess" ser vi altså at sola som kilde til naturlige klimavariable er fullstendig tåkelagt og klimagasser istedet kjørt fram utenfor all seriøsitet og faglig dekning.

Data innenfra jordatsmosfæren synes jo dessverre å invitere alle typer klimasjarlataner til å lage seg sin private "forskning" med en strøm av analytisk grumsete sammenkokinger av inkommensurrable data.

Du peker til slutt på "....vi har både radiator og persienner som vil ha et ord med i laget. Sola styrer det hele, men de interne svingningene i klimasystemet vårt kan gi seg nesten like store temperaturutslag, bare over kortere perioder. Husk at IPCC ofte refererer til fra 70-tallet eller fra 80-tallet når de nevner at skyldes i all hovedsak menneskeskapt utslipp av CO2."

Ja, jordas atmosfære og tilhørende sky/vind og havstrømmer er selvsagt modifiserende faktorer som gir varierende utslag regionalt og lokalt, noe som over kortere tidsperioder kan gi inntrykk av å være "egne energisystemer" med "egne krefter", men det er de altså ikke; de surrer bare rundt i kasserollen (jorda) i henhold til hvor mye kokken (sola) har skrudd på bryteren...derfor hadde det vært greit å avlure bryterens løpende stilling ved å måle dette fra et sted klimaforskerne ikke får anledning til å kjøre sine Mikke Mus-modelleringer slik som nå.
   
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

Jostemikk

Sitat fra: ebye på august 17, 2012, 11:35:18 AMJostemikk, hvor var du i så fall ansatt?   ;D

På Bjerknessenteret. Noen må sørge for å aktivisere Jansen, og hvem passer vel bedre til å sørge for at jeg hele tiden har tilgang til nok kaffe? Så kunne Sigbjørn Grønås bedt for kaffen mens den putret gjennom trakteren og ned i kanna. Det skal visstnok være noe ekstra eksklusivt med halal-kaffe.

Obs! Obs!

Bob Tisdale tar for seg et suspekt trinnskifte i James Hansens Gistemp for den sørlige halvkulen:

Blog Memo to James Hansen Regarding GISS Southern Hemisphere Land Surface Temperature Data

Jeg føler meg rimelig sikker på at dette er et innlegg med smell i. Skal lese nøyere gjennom det og analysere det utover dagen, men jeg siterer allikevel et lite utdrag her. Det har ikke så mye vitenskap i seg akkurat denne delen, men jeg legger det ut som en teaser. Klikk for all del på linken over og les hele saken.

James, you should look into this matter. I don't have the time or the inclination to carry this investigation any further.

Some persons might think GISS has been manipulating data to acquire a higher land surface temperature anomaly trend in recent years.  They also might assume GISS has been reducing coverage in recent years to create a little more variability, thereby increasing the chances for new record temperatures with each El Niño. And the way that all suppliers of temperature data appear to use data for a grid one year but not the next, and then have data for that grid reappear a year or two later,  may lead some persons to think data is being cherry picked for use. We wouldn't want people to think those things.


;D ;D
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Jostemikk

Angående det jeg nevnte om månens kuldeflekker i et tidligere innlegg. Her er fra NASA - New Temperature Maps Provide a 'Whole New Way of Seeing the Moon'

"Most notable are the measurements of extremely cold temperatures within the permanently shadowed regions of large polar impact craters in the south polar region," said David Paige, UCLA professor of planetary science and principal investigator of the Diviner Lunar Radiometer Experiment. "Diviner has recorded minimum daytime brightness temperatures in portions of these craters of less than -238 degrees Celcius (-397 degrees Fahrenheit). These super-cold brightness temperatures are, to our knowledge, among the lowest that have been measured anywhere in the solar system, including the surface of Pluto."

Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Jostemikk

I debatten under Bob Tisdales glimrende dissekering av Gistemp og James Hansen, kommer han selv med denne kommentaren:

SitatBob Tisdale says:
August 17, 2012 at 2:25 am

Geoff Sherrington says: "Can you point me to a reference that shows large lake temperature changes spanning the 1998 year, preferably up to near-present?"

Sorry, Geoff. I haven't looked into it.

Have you tried using the KNMI Climate Explorer for the Reynolds OI.v2 data. It's presented in 1-degree grids and you may be able to eek out some data from very large lakes through it. Example for the Great Lakes:
http://i45.tinypic.com/xenz8l.jpg
An obvious upward shift in response to the 1997/98 El Niño shows up in that data.

Jeg legger ut bildet som Tisdale linker til, for det viser en meget interessant graf for overflatetemperaturen i The Great Lakes:

[attachimg=1]

Snakk om nesten umiddelbar og kraftig respons langt nordøst for ENSO-regionen.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Telehiv

Sitat fra: Jostemikk på august 17, 2012, 12:10:00 PM
Angående det jeg nevnte om månens kuldeflekker i et tidligere innlegg. Her er fra NASA - New Temperature Maps Provide a 'Whole New Way of Seeing the Moon'

"Most notable are the measurements of extremely cold temperatures within the permanently shadowed regions of large polar impact craters in the south polar region," said David Paige, UCLA professor of planetary science and principal investigator of the Diviner Lunar Radiometer Experiment. "Diviner has recorded minimum daytime brightness temperatures in portions of these craters of less than -238 degrees Celcius (-397 degrees Fahrenheit). These super-cold brightness temperatures are, to our knowledge, among the lowest that have been measured anywhere in the solar system, including the surface of Pluto."



Joste,
problemet er nok uansett at vi pr. dato ikke har nok langvarige og stabile temperaturdata for månen.
Jeg håper derfor man finner det nyttig å begynne å samle slike data med formål å sammenholde mot jorda, og skrev innledningsvis at månen kunne komme nærmere "den ideelle (data-)verden" ved at man på denne tørre golde klode har en langt enklere variabelstruktur enn på jorda.
Ett uromoment gjenstår likevel: Evt. datafangst vil rimelig sikkert blir foretatt av NASA og Hansen-bandens lange klør der, og da vil jo dataenes behandling avhenge av hvem som instruerer om bruksmåte....slik som nå....
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

Okular

Det kan synes mer og mer som at denne 'drivhuseffekten' egentlig bare er en teoretisk konstruksjon.

For dere som har fulgt med på hvordan Joe Postmas kritikk av mainstream-'klimavitenskapen's tilnærming til sol/jord/snittemperatur-problematikken har utviklet seg, er ikke dette noe nytt. Men det står tydeligere og tydeligere fram etter hvert at AGW-forfekterne egentlig ikke makter å finne rasjonelle motargumenter til Postmas modell av jordas energibudsjett. Det eneste de kan 'kontre' med er de typiske bevisste misforståelsene og misrepresentasjonene som vi kjenner så godt, kun ment å skulle forvirre, forvrenge og tåkelegge sakens kjerne.

Det hele dreier seg om Postmas påpeking av mainstreamens dividering av den innkommende strålingsenergien fra sola (~1362 W/m^2) med 4 og slik behandlingen av jorda som en flat skive med null dybde (totalt uten energilagringskapasitet) belyst konstant (ingen natt og dag) av en svak/kjølig sol. Dette for at den gjennomsnittlige innkommende energien (239 W/m^2) skal balansere den gjennomsnittlige utgående energien, basert på ideen om loven om energikonservering.

Den svært enkle og logiske feilen man begår med denne forvrengningen av virkeligheten, og som Postma baserer sin kritikk på, er at loven om energikonservering ikke sier noe som helst om energiflukser, kun om total energi inn og ut. De 239 W/m^2 er en energifluks over et sekund over en kvadratmeter. De har ingenting med hvor mye energi som totalt sett entrer og forlater jordsystemet.

Vi vet at jordas energibudsjett er i balanse. Vi vet også at energifluksene inn og ut varierer helt enormt fra sted til sted og fra tidspunkt til tidspunkt. Spørsmålet er om det er riktig da å jevne ut input'en fra sola ved å dele den på fire.

Nei, mener Postma. Og jeg er mer og mer tilbøyelig til å være enig med ham.

Tallbloke har en post om Postmas siste blogginnlegg: The Fraud of the Atmospheric Greenhouse Effect Part 2: Moving to Reality

Her presenteres følgende energidiagram:



Det linkes også til Postmas tidligere 'Copernicus'-artikkel hvor han legger fram sin kritikk.

I denne artikkelen sier Postma bl.a. følgende, angående den rådende drivhuseffekthypotesen:

Sitatthe Stefan-Boltzmann Law of radiation [...] can be used to convert radiative energy flux density into an equivalent temperature. The model "average" solar input power of 240 J/s/m2 has an equivalent temperature of about -18C (255K or -0.4F). With the cognitive boundary condition that the Sunlight only provides -18C worth of temperature in any given second over the entire surface area of the globe at once, you must postulate a scheme of physics to raise the temperature on the Earth to something much warmer than this. This scheme of "physics" is called the greenhouse effect. The average daily temperature found near the ground-surface is +15C so it seems apparent that the Solar sunlight cannot directly account for it.

In a physically-real one-second snapshot of the input and output energies, however, Solar power actually only comes in to one side of the Earth. This means that there is no possible way that the energy flux density of input vs. output could ever be the same in numerical value – the input comes in over the surface area of one hemisphere, but the output comes out of the surface area of the entire sphere. And since a hemisphere has half of the surface area of an entire sphere, the average input energy flux density must have a value twice as large as that of the output. The total energy balance between input and output is still exactly the same, satisfying and in-line with the meaning of the Law of Conservation of Energy, but the energy flux density, or power temperature of the radiation, is not and never needed to be, the same in numerical value.

Dette er egentlig den samme innsikten man oppnår ved å sammenlikne månens SB-estimerte utstrålingstemperatur (270K, -3C) og den reelle, satellittmålte (~200-210K, ~-70C) - det er ingen nødvendig sammenheng mellom en postulert gjennomsnittsinnstråling og den gjennomsnittlige overflatetemperaturen til objektet som bestråles. Månen både mottar og gir fra seg 304 W/m^2 i snitt (utjevnet over døgnsyklene og over hele overflaten). Men mens 304 W/m^2 via SB-likningen gir en utstrålingstemperatur på -3C, så er dette altså ikke månens reelle, fysiske snittemperatur. Fordi innstrålingen (og utstrålingen) varierer.

Men det er nettopp denne (åpenbart uriktige) utjevnede ekvivasjonen mainstreamen baserer hele sin hypotese på. Postma:

SitatNow here is the really interesting to understand in regards to the error of the AGHE [Atmospheric GreenHouse Effect] models and climate science: they start at the end, on the right hand side of the diagram [figuren øverst her], and then try to represent the processes in the reverse order that they actually occur.  That is, they start with the cold energy output, reverse the situation, and model it as the input.  Then, because this artificial input is too cold, they use the weather and climate to generate more heat, which is the reverse of the cooling function they actually provide in reality.  The climate generates heat in this reverse situation, in the exact proportion by which it actually causes cooling in reality!

Poenget er at dagsiden av kloden mottar langt mer energi enn den kan 'gjøre om' til temperatur. Dagsiden når følgelig aldri den temperaturen (som er en ren input-temperatur) oppgitt på diagrammet over. Isteden går denne resterende energien med til å drive den atmosfæriske (og oseaniske) sirkulasjonen, altså til å spre varmen (den mottatte energien) utover. Dette er grunnen til at tropene er langt kaldere enn energimottaket fra sola skulle tilsi, at polområdene er langt varmere enn energimottaket fra sola skulle tilsi, at dagene på jorda er langt kjøligere enn f.eks. på månen og at nettene er langt mildere. Dyp konveksjon og fordampning (over de tropiske hav) står for mesteparten av driften av dette maskineriet.

Dette er den altoverskyggende klimatiske effekten av å ha en atmosfære og et hav, som nevnt og omtalt en rekke ganger tidligere. I tillegg ser man i mainstream-energimodellen bort fra energilagringskapasiteten til jordsystemets ulike reservoarer, i all hovedsak havet selvfølgelig. Havet og atmosfæren har med sin varmekapasitet (av svært ulik størrelse) en iboende responstreghet til både oppvarming og nedkjøling, som f.eks. månen uten hav og uten atmosfære ikke har (regolitten, overflaten, har også en varmekapasitet og følgelig en responstreghet, men denne kan ikke på noe som helst vis sammenliknes med f.eks. havets).

Tallbloke selv har en fin kommentar angående havets energibudsjett:

SitatMost of the reason the Earth's surface temperature is what it is, is down to the fact that the ocean surface temperature has to rise to an average 290K in order to lose heat at the rate required for equilibrium. And that has more to do with the atmospheric mass (not its composition) providing insulation between ocean and space, and limiting the rate of evaporation by exerting 1 bar of surface pressure.

[...]

In the real world sunlight easily penetrates the ocean to a depth of 100m and gives up it's energy as sensible heat in the water. But it's harder for that heat to get out of the ocean than it is for the sun to put it there, because water is almost totally opaque to LW radiation, which is what water molecules radiate, because they are much cooler than the sun.

[...]

So the ocean temperature has to rise until it can get rid of heat as quickly as it arrives. The net radiation flux at ~290K is ~40W/m^2 UPWARDS [ikke 400 W/m^2 som AGW'erne hevder ut fra en sortlegemetemperatur på 290K]. The rest has to be lost by other means, mostly by evaporation.

[...]

The incoming sunlight roughly equals the average ocean emission rate during the day. At night the ocean continues to emit, but it's surface temperature hardly changes, because of the huge heat capacity it has, and the limited rate at which it can lose it.

Okular

#84
La nettopp denne inn hos Tallbloke. Er også postet hos Tisdale. Er ganske utrolig (?) at dette ikke engang er blitt diskutert i den vitenskapelige verden. For det synes jo å slå beina fullstendig vekk under hele AGW-hypotesen. Jeg håper dere kan bære over med at dette innlegget er skrevet på engelsk:

I had a look at the ERA Interim Reanalysis data (of the ECMWF) on the KNMI Climate Explorer regarding the four surface energy fluxes (net downward shortwave radiation (pos.), net outgoing longwave radiation (neg.), latent heat transfer (neg.) and sensible heat transfer (neg.)) from 1979 to 2012. And got some very interesting results. It turns out that of the three negative fluxes (regulating the rate and magnitude of heat loss from the surface) only the change in latent heat transfer really matters. Also, they've all grown more negative (more efficient in ridding the surface of heat, that is) globally during the modern warming. As one would expect.

Furthermore, the ERA 40 and NCAR/NCEP reanalyses indicate that global latent heat transfer for some reason was much more effective during the period before 1970-75. Hence a gradual net loss of global energy content back then. We've seen the opposite during the last 30-35 years, though at a slowing rate.

The key is in the latent heat transfer. Not (at all) in surface [thermal] radiation.


Here is net global surface solar radiation (SSR) from 1979 to 2012 (ERA Interim Reanalysis of the ECMWF – data downloaded from KNMI Climate Explorer):


Here are the other net global surface energy fluxes – sensible heat (green), thermal radiation (STR) (red) and latent heat (blue):


Subtracting the sum of the three outgoing net fluxes from the incoming net solar flux gives this net surface energy balance curve for the Earth as a whole from 1979 to 2012:


Robustly positive all along, yet still trending unmistakably downward and now finally getting pretty close to perfect balance – maybe withing 3-5 years we're there, crossing the line ... The mean imbalance between incoming and outgoing (1979-2012) is +7,22 W/m^2 (which sounds like a lot).

This is still according to the ECMWF of course.

Just out of curiosity I made a running total on the data behind the plot above. It came out like this:


So the funny thing is, even though all of Earth's net surface heat loss fluxes [have] steadily increased in strength/efficiency (becoming more negative) since 1979 (sensible heat by ~0.8 W/m^2, STR by 0.8-1 W/m^2 and latent heat by ~6 W/m^2, to a total of 7.6 – 7.8 W/m^2) and with the mean net solar input [upon the global surface] today pretty much equal to what it was in 1979, Earth has been accumulating a LOT of energy/heat. The global solar input has simply been larger the last 33-34 years than the output from Earth's surface, the heat loss processes working hard to catch up. And that's the funny bit. According to AGW theory, what would cause the energy imbalance is a DEcreasing of the total net upward heat flux from the surface. For instance, in a theoretical steady state, with solar IN (considered static) exactly balanced by IR+latent+sensible OUT, more GHGs would indirectly lessen the total heat flux from the surface, making it less negative (more positive) which would then create the observed positive imbalance. But this theoretical course of events is quite the opposite of what apparently actually happens in the real world. Here the IR flux, the sensible heat flux and the latent heat flux are all increasing as a function of surface temperature. Or should we say, as a function of the increasing difference/divergence between the surface temperature and that of the air layer directly above it. If the standard AGW hypothesis were right, the lapse rate should lift the mean temperature level off the ground with increasing concentration of GHGs in the atmosphere. That is to say, the incremental same-temperature levels would be situated gradually higher from the tropospheric mean emission height on down to the surface. This means that in the end, the layer of air just above the ground/sea would warm independently of the surface (a tiny bit) and would thereby in a snapshot reduce the temperature [gradient] between the air and the surface, reducing the total net heat flux from the ground/sea. For this to be the case, though, the temperature gap between the surface and the air layer adjacent to it must either be observed to DEcrease or to remain stable (they both warm in step). If this gap were rather observed to INcrease, this whole construct would crumble. Then the surface cannot be the follower. Then the surface is the driver. Which is what all common sense is telling us is the case. Look at these two graphs:



This is ICOADS SST vs. ICOADS Tair. The first graph covers a large chunk of the Pacific Ocean (30N-40S, 150E-100W). The second a significant part of the North Atlantic (62N-0, 60-15W). Watch how the SST trends are distinctively steeper than the Tair trends in both diagrams. How would an air layer colder than the surface and at the same time with a lower warming rate force the warming of the surface? It couldn't. And it doesn't. And it agrees with the ERA Interim Reanalysis data.

Finally, I did the same operation for the tropical Pacific fluxes as I did for the global ones. Here is the result, directly compared to the global (tropical Pacific (24N-24S, 120E-80W) (black), global (red)). From top to bottom – solar, sensible, IR and latent. Watch how much more positive the solar is in the Pacific and accordingly how much more negative the latent heat flux is. For the other two fluxes the difference seems inconsequential:


Jostemikk

Dette var litt av ei klimabombe, Okular. Du skrev:

Watch how the SST trends are distinctively steeper than the Tair trends in both diagrams. How would an air layer colder than the surface and at the same time with a lower warming rate force the warming of the surface? It couldn't. And it doesn't. And it agrees with the ERA Interim Reanalysis data.

Er ikke dette spørsmål du bør presse enkelte av de mest steilte AGW-alarmistene til å svare på? Det ble linket til ditt tidligere arbeide på bloggen til Terje Wahl i kveld. Jeg tror ingen blir lei seg hvis du orker bidra litt der. Er vel et av stedene som bli mest lest.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Jostemikk

Okular, det stoffet du har presentert nå er dynamitt. Kan du fortelle litt mer om dataene du legger til grunn. Hvem/hva/usikkerheter?

Hele saken er jo en gigantisk støtte til det du har presentert om ENSO, og hvis jeg ikke har misforstått, er cluet skyer og interaksjon med i hovedsak tropiske havområder. Jeg reagerte faktisk såpass på innlegget ditt at jeg er i nærheten av å skrive i fistel akkurat nå.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Bebben

Veldig interessant Okular!

Min umiddelbare reaksjon er at dette virker å være "consistent" med Kramm og Dlugis kritikk av Hansen (vist til lenger oppe i tråden).
Baby, it's getting hot outside! Send for Greenpeace!

Jostemikk

Sitat fra: Bebben på desember 01, 2012, 20:44:00 PM
Veldig interessant Okular!

Min umiddelbare reaksjon er at dette virker å være "consistent" med Kramm og Dlugis kritikk av Hansen (vist til lenger oppe i tråden).

Her er den saken, Bebben: Kramm og Dlugi avliver drivhusteorien.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Okular

#89
Sitat fra: Jostemikk på desember 01, 2012, 20:38:19 PM
Okular, det stoffet du har presentert nå er dynamitt. Kan du fortelle litt mer om dataene du legger til grunn. Hvem/hva/usikkerheter?

Hele saken er jo en gigantisk støtte til det du har presentert om ENSO, og hvis jeg ikke har misforstått, er cluet skyer og interaksjon med i hovedsak tropiske havområder. Jeg reagerte faktisk såpass på innlegget ditt at jeg er i nærheten av å skrive i fistel akkurat nå.

Jostemikk, dataene er lastet ned herfra: http://climexp.knmi.nl/selectfield_rea.cgi?id=someone@somewhere

For en grundig gjennomgang av ERA Interim-prosjektet (ERA står for 'European (ECMWF) Re-Analysis'), henvises til Dee et al. 2011 "The ERA-Interim reanalysis: configuration and performance of the data assimilation system".

Det som bl.a. kommer fram ved gjennomlesning av dette (ganske så omfattende) dokumentet, er at man i ERA Interim har overvurdert innkommende stråling fra sola:

SitatDue to a programming error in the calculation of incident solar radiation as a function of solar zenith angle, the global solar radiation in ERA-Interim is overestimated by about 2 W/m^2.

og

SitatFor solar irradiance, ERA-Interim uses a constant value of 1370 W/m^2 throughout, i.e. no account is taken of the solar cycle. Variations due to the varying distance between the Earth and the Sun are incorporated as described in Paltridge and Platt (1976).

Den reelle 'solkonstanten' er per de siste målinger på 1361,7 W/m^2. Dette svinger i snitt med ~1 W/m^2 fra toppen til bunnen av en solsyklus. Å droppe disse svingningene vil ikke ha noe å si over flere sykler, men vil ha en del å si for den dekadale variasjonen i solinput slik den framstår i grafene jeg presenterte i forrige innlegg. Variasjonen i ERA Interim vil altså være mindre enn i den virkelige verden. Differansen på 8,3 W/m^2 (1370-1361,7) er imidlertid signifikant. Den vil trolig overestimere det jevne energimottaket fra sola ved jordas overflate med ~1 W/m^2 (1361,7/8,3 = 164 W/m^2).

Dee et al. 2011 skriver videre:

SitatThe energy balance at the top of the atmosphere in ERA Interim has improved, with an estimated energy loss of 1.2 W/m^2 (7.4 W/m^2 for ERA 40). However, the energy balance at the surface boundary is poor in ERA Interim, with a global value of 6.9 W/m^2 (3.8 W/m^2 for ERA 40). This degradation occurs primarily over oceans and is associated with an increase in net solar radiation there. Over land the surface energy balance actually improves in ERA Interim, to 0.5 W/m^2 (1.3 W/m^2 for ERA 40).

Källberg (2011) suggests that the model clouds are the major contributor to the imbalance in surface energy, based on a correspondence between spin-up/spin-down of cloudiness and of the net energy fluxes.

Jeg regnet meg selv fram til en netto energibalanse 1979-2012 på +7,22 W/m^2. Dee et al. beregner en ubalanse på +6,9 (1979-2010). Det kan på grunnlag av sitatene over synes å være belegg for å nedjustere solinput'en med 2+1= 3 W/m^2, slik at den gjennomsnittlige ubalansen 1979-2012 isteden blir +4,22 W/m^2. Dette høres faktisk mye mer plausibelt ut. Det ser også mer 'riktig' ut:



Den øverste grafen er den opprinnelige, med snittubalanse +7,22 W/m^2. Den nederste er den 'nye', med snittubalanse +4,22 W/m^2. Legg merke til at vi her er veldig nær perfekt balanse allerede. Vi er på vippen til å krysse linja og bikke nedover.

Her er de kumulative energikurvene for +7,22- kontra +4,22-balanse:



Vi er åpenbart på toppen av syklusen nå.


Det som er litt artig å observere, er hvordan utviklingen i jordas energibalanse ser ut til å følge samme mønster som ENSO (v/NINO3.4). Det synes for havet å være en udefinert ekvilibriumslinje, hvor jordsystemet veksler i store rykk (klimaskifter) mellom å 'tillate' energi å henholdsvis akkumulere eller tappes. Den store regulatoren synes å være fordampningstakten fra havet.

Fra 70- til 80-tallet ble denne likevektslinjen tydeligvis krysset. Jordsystemet skiftet brått fra en negativ til en positiv balanse. Og her kommer cluet. Etter opprykket, hva skjer da? Da synker avviket mellom innkommende og utgående energifluks. Den begynner sin ferd mot 0 med en gang. Men balansen er like fullt positiv helt til likevektslinjen nås igjen. Ergo akkumuleres energi stadig opp i jordsystemet, til tross for mindre og mindre ubalanse. Det eneste vi ser er at nettoopplagringen avtar sakte, men sikkert mot nullnivået.

Sammenlikn dette med MEI-kurven. Hva ser vi?


Et kjempeopprykk i 1976/77. Før skiftet ligger kurven i snitt under nullinjen. Etter skiftet i snitt over. Men hva skjer med trenden etter opprykket? Den begynner å dale med en gang. Trenden i MEI/NINO3.4 er negativ hele veien fra 1977 til i dag. Like fullt har ENSO-fenomenet gjort verden (akkumulativt) varmere i samme periode. Nå siden noen år tilbake svinger MEI/NINO3.4 rundt nullinjen, farlig nær ved å falle under. (Merk at kurven bare går til 2010/11.)

Tilfeldig?