MED HVILKEN TROVERDIGHET KAN IPCC-MILJØET HEVDE DE DRIVER GYLDIG VITENSKAP?Når IPCC i kraft av sin institusjonelle makt oppkaster seg til dommer over hva som er "gyldig" vitenskap, og hva de trygt kan avvise som "ugyldig", "kvasi"- eller "pseudo"-vitenskap, osv., kreves det faktisk at vi først tar en titt på hva de selv driver med, og om deres praksiser tilfredsstiller kravene til "ekte" vitenskap.
I denne artikkelen skal vi se at den "vitenskap" IPCC-miljøet bedriver - som de selv hevder er den eneste rette lære om klimaet - tvert imot er ubehagelig nærmere "pseudovitenskap" enn de fleste synes å ha innsett. Selv i sterkt kritiske miljøer vegrer man seg for å ta bladet helt fra munnen og si ting som de er:
AGW/CO2-hypotesen og tilhørende klimaalarmisme har blitt drevet fram av modellerte projeksjoner basert på gale vitenskapelige forutsetninger som følgelig også viser stadig større avstand til faktiske observasjoner. Det er selvsagt derfor bare et tidsspørsmål før hele dette uvitenskapelige alarmismebyggverket raser sammen, men her på forumet råder den frie og klare tanke, så vi setter i gang straks - først med å gjenta betydningen av den overveldende institusjonelle makt som mainstream klimaforskning kan skjule seg bak, slik at de om de ønsker det kan velge å bryte det mest grunnleggende av alle vitenskapskrav:
Å gi åpen tilgang til og ta til følge gyldig faglig kritikk.
Når man har nok makt til å bestemme hva som er "gyldig vitenskap" - samme hvor råtten den erKlimaforskningens maktelite rundt det overnasjonale IPCC-miljøet og de tilhørende nasjonale klakkørorganisasjonene (her hjemme typisk Cicero og Bjerknesinstituttet, fanatiske enkeltaktører i Meteorologisk Institutt som Rasmus Benestad, osv.) har som første hovedprinsipp
å møte all faglig kritikk med at den ikke er fremmet gjennom deres eget fagfellevurderingssystem.
Nei, det skulle bare mangle: Dette notorisk konsensus-styrte systemet stenger jo ute all kritikk som prøver å stille det minste spørsmål ved AGW/CO2-hypotesen og mer eller mindre spekulative og analytisk-metodisk forkastelige framstillinger av påståtte skadevirkninger av en "katastrofal menneskeskapt global oppvarming" -
men som altså ikke har latt seg påvise med troverdige observasjoner.
Det er klart dette bærer ille av sted og at kontroll med kritiske røster må prioriteres:
Man påstår jo - med AR-rapportene høyt hevet i front at man har framskaffet bekreftende observasjonsdata for AGW/CO2-hypotesen - mens det faktisk forholder seg stikk motsatt: Det er - etter milliarder på milliarder av forskerkroner og tusener av etterplaprende, selvbekreftende publikasjoner - fremdeles bare snakk om modellerte projeksjoner og påstander som viser stadig større sprik mot nettopp - observasjoner!
OMFATTENDE DOKUMENTASJON AV UTESTENGT FAGLIG KRITIKKDisse håpløst forutinntatte/forhåndsvedtatte konklusjonene er blitt dokumentert gjentatte ganger gjennom bred internasjonal kritikk, og ikke minst etter den nylige framleggelsen av SPM og foreløpige AR5-framlegg fra miljøer som ikke er i folden til IPCC (bl.a. den tunge faglige motorganisasjonen NIPCC), omtalt på forumet bl.a. her:
Link:
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,1479.msg32028.html#msg32028 Og helt nylig en liten analyseteoretisk eksersis om Benestads sirkelslutninger og cherry-picking i artikkelen "Benestads nonsenskorrelasjoner om CO2 og "ekstremvær"":
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,1484.msg32176.html#msg32176 Tidligere har jeg også sett på den triste strømmen av viktige arbeider som IPCC har blokkert som gyldig kritikk:
a) 123 AGW-kritiske, fagfellevurderte artikler avviste av IPCC i 2008-2012 (før AR5): http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,1474.0.htmlb) Arbeider som IPCC avviste før 2007 (før AR4):Del 1:
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,719.0.htmlDel 2:
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,720.0.htmlDel 3:
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,721.0.htmlDel 4:
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,722.0.htmlAndre IPCC-kritiske innlegg i denne serien:Om påvist IPCC-juks:
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,1475.msg31948/topicseen.html#msg31948 Om banale framskrivinger av trender og ikke reelle projeksjoner:
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,1463.msg31781.html#msg31781On Antarktis som IPCC-hodepine:
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,1473.msg31914.html#msg31914HVA ER KRITERIENE FOR "EKTE" VITENSKAP? For å definere dette, kan vi gå til helt vanlig brukte kriterier for (natur-)vitenskapelige metodeteknikker for å fremskaffe objektiv erfaringsbasert kunnskap (isteden for kun å søke kunnskaper gjennom alt fra religiøse tekster, til spekulasjoner, filosofiske klassikere, osv.). Her gjelder at forskere lanserer teorier eller hypoteser for å forklare fenomen. Disse testes mot observasjoner («empiri»). Dersom teorien kan forklare observasjonene, er teorien styrket; og merk at
hvis observasjonene motsier teorien, må teorien forkastes eller modifiseres!! (vi skal komme tilbake til dette når vi snur på flisa, og tar for oss hva "pseudovitenskap" er for noe).
Den hypotetisk-deduktive metode som falsifiseringsprinsipp:Strengt tatt kan ikke noe sies å være «vitenskapelig bevist»,
bare at det hittil ikke er funnet observasjoner som motbeviser teorien (
og her sliter selvsagt IPCC-miljøet tungt, for de opplever jo nå at det er det motsatte som skjer: Stadig flere observasjoner motbeviser teorien deres, altså AGW/CO2-hypotesen). Ærlige vitenskapsfolk hevder derfor ikke at de besitter «Sannheten» for all fremtid, bare at vitenskapen til enhver tid har de mest plausible, troverdige og mest motsigelsesfrie kunnskapene om sitt fagfelt.
Ergo: Når faktum er at omtrent alle framskrivinger om klimaforhold har feilet for IPCC, kan dette miljøet iht. hypotetisk-deduktiv metode overhodet ikke anses for å ha "de mest plausible, troverdige og mest motsigelsesfrie kunnskapene om sitt fagfelt".Vi tvinges altså rett og slett til å vurdere om IPCC-miljøet er en klassisk representant for pseudovitenskap:
HVA ER KJENNETEGNENE PÅ "PSEUDOVITENSKAP"?Som støtte for en argumentasjon om at IPCC faktisk driver pseudovitenskap (pseudo-, fra gresk, «falsk»), holder det lenge med en standard beskrivelse i leksika, der man typisk sier at "
pseudovitenskap er en betegnelse på alle arbeider som utgir seg for å være vitenskapelige, men som samtidig ikke er innskrenket eller avpasset til å imøtegå kriteriene som stilles av den alminnelig naturvitenskapelige disiplinens metodedefinisjoner for teorier og hypoteser".
Pseudovitenskap kan vanskelig defineres klart og entydig, men følgende egenskaper er ofte typiske (med klimarelevante kommentarer til hvert punkt):
1) Vaghet, ekstrem mangel på definisjoner, ekstrem mangel på presisjon som gjør at påstander vanskelig kan etterprøves gjennom målinger og tester:Det er klart at man i klimaforskningen allerede med analyseobjektets megalomane art er ute å kjøre i vitenskapelig forstand:
Hva sier man til et miljø som påberoper seg et enerådende eierskap til "den sanne vitenskap" for de ufattelig komplekse faktorene bak "global temperatur" og "klodens klimatilstand"?!
Og deretter på dette ekstremt upresise grunnlag modellerer alarmerende framtidsscenarier som man så - gjennom sin overnasjonalt etablerte makt - påtvinger verden å tilpasse seg?
- Er ikke dette analytisk altfor upresist i forhold til de reelle datagrunnlag og prosessforståelsene man faktisk besitter?!?
- Og ikke minst: Hva er det faktiske presisjonsnivået for det projiserte og hypotetiske begrepet "menneskeskapt global oppvarming" versus den kroniske fornektelsen av faktisk observerte "naturlige variasjoner"?!
2) Påstandene er ikke falsifiserbare.Dette punktet gir grunnlag for en uendelig lang kritisk øvelse og er ikke minst koblet til første punkt om krav til presisjon for analyseobjektet, men vi kan som et særskilt problem ifm. IPCC også slå fast at
"egne påstander aksepteres ikke falsifiserte"!!
3) Arbeidet søker ikke den forklaringen som krever færrest mulig antakelser (Ockhams barberkniv-prinsipp).Her feiler klimaforskningen stort; jfr. typisk at man skjuler sine stadig økende modellavvik fra observasjoner bak "komplekse, kompliserte modellprosesser" basert på sensitivitetsantakelser og variable som de utenforstående kritikerne "ikke forstår eller respekterer", osv.
4) Motstand mot vitenskapelig testing fra personen eller miljøet som legger fram arbeidet.Jfr. strømmen av dokumenterte eksempler ifm. med alt fra hockeykølle-sirkuset med Michael Manns skjuling av grunnlagsdata og hysteriske angrep på etterprøvinger, til de nylige politiske omskrivningene/tildekningene i SPM for å skjule det faktum at IPCC faktisk har rygget på en rekke områder i AR5, slik at ny vitenskapelig testing er akutt påkrevet. Men som politisk altså forsøkes hindret.
5. Selektiv bruk av bevismateriale, overdreven vekt på individuelle vitnemål.Her er det ikke engang nødvendig å legge fram eksempler, hele AGW/CO2-løpet er bygd opp på dette
6. Omvendt bevisbyrde (det at en udokumentert påstand ikke lar seg motbevise tas som bekreftelse på at den er sann).Se pkt. 5 ovenfor.
7) Liten grad av utvikling, endring og progresjon.Enda et klassisk ankepunkt mot mainstream klimaforskning: Man bruker institusjonell makt til å motsette seg faglig nyorientering når alle observasjoner går feil vei i forhold til modellerte projeksjoner.
8 ) Feilaktig eller misvisende bruk av vitenskapelig sjargong.Et svært karakteristisk trekk ved IPCC-miljøet: man erklærer egne begreper for gyldige (les: "sanne") pr. definisjon - selv når de er gjentatt falsifiserte, og erklærer selv høyt kvalifiserte kritikere for "fornektere", "samfunnsfiender", "uansvarlige", o.l. Alt for å skjule det faktum at det er deres egen "vitenskap" som ikke står til troende. I essens: Helt ødeleggende for fri utvikling av kvalifisert forståelse basert på ekte vitenskapelig søken.
Det står fritt til enhver å legge til mer utfyllende eksempler på hvordan IPCC-miljøet ("klimaalarmistene") utgjør et ubehagelig samsvar med samtlige krav til "pseudovitenskap".
Quod erat demonstrandum: IPCC-miljøet driver i stor grad en pseudovitenskapelig praksis.