Gruppetenkning vs logikk - kan det kombineres?

[seoto]

Nyhetsbrev kan ofte være noe man bare sletter, men innimellom kommer det noen med stor relevans til hva man selv er interessert i. For drøyt 10 år siden fulgte jeg en tid med på hva Jon Rappoport skrev. Men så falt jeg helt ut, og fant aldri tilbake, glemte til og med fornavnet, og det er ganske mange som heter Rappoport. Tilfeldigvis kom jeg over ham igjen i mars, og nå er jeg på hans liste igjen. En nærmere forklaring på hvem og hva han er, finnes på slutten.

Det han tar for seg i denne oppdateringen har opptatt meg mye, spesielt de siste årene. Jeg har reagert på gruppetenkning, gruppearbeid, ja, gruppe-hva-som-helst. Hvor blir det av individet? Er det en god eller dårlig ting at vi har videreutviklet gruppemennesket i så sterk grad? Av natur er de fleste sosiale vesener, og liker seg i grupper der de føler at de hører hjemme og hvor de føler seg trygge ved å følge gruppen og ikke bry seg så mye om hva det egentlig innebærer - bortsett fra trygghet og tilhørighet.

Er det gruppetilhørigheten som har gjort at folk har mistet mye av evnen til logisk tenkning? Når gruppen har en mening, hvorfor skal man da selv tenke over om det er riktig eller galt?

Skal jeg tenke på en fordel med gruppementalitet, må det være at folk synes å bli mer føyelige og snille på den måten. Men skapes det diamanter?

Jeg håper noen føler for å ville diskutere disse viktige aspektene av samfunnet.

Så over til nyhetsbrevet:


MATRIX LOGIC AND REAL LOGIC
by Jon Rappoport - April 13, 2012

Some of you have queried me about my logic course, which is now included in my much larger product, THE MATRIX REVEALED.
   The logic course is a full 18 lessons, with a teacher's manual, detailed lesson plans, and a final exam. It's not a seminar or a workshop or a quick "survey." Logic, these days, has been replaced in schools with a mind-control apparatus that involves the following:

• Every point of view is equal.
• Everybody has to contribute to the whole.
• Critical thinking leaves people out of the group and is therefore prejudicial.

If you favor this new formulation and think it's useful, I have condos on Jupiter for sale.

The point of modern education, more and more, is the GROUP.

• "Good people belong to the group."
• "The Group is everything."
• "If you don't belong to the Group, you have a mental disorder."

Why is all this emphasis put on the Group?

The answer to that question also gives you the reason logic isn't taught in schools anymore:
   The independent self-sufficient individual is being phased out.
   The independent individual who knows how to think and make lucid judgments on his own is a threat to the EMERGING RELIGION OF GLOBALISM.
   The emerging religion of Globalism is a fuzzy image of THE GROUP.

• The hive.
• The colony.
• The nest.
• The planet.
• Mother Earth.

Some people think education has been hijacked for the purpose of training children to become robotic workers for the State. That's partly true, but I beg to differ. Actually, education is the proving ground for the religion of the Group. That is its real goal. And it's been the goal for some time.
   This religion doesn't need or want logic. Logic would be disruptive. It would differentiate one student from another. It would reveal there are ways to analyze information that actually come to valid conclusions. Logic isn't fuzzy. It doesn't promote the all-inclusive hive.
   A year ago, I spoke to a teacher who was introducing his class to logic. He told me, "These are very bright kids. They're all going to college. They said they couldn't learn logic. They couldn't do it. They had some kind of mental block."
   As we talked further, it became obvious that the mental block was an idea of THE GROUP. These kids had already been indoctrinated into "cooperative thought." They instinctively realized that, if they studied logic, the Group would break apart. Each student would have to stand on his own, and that prospect was frightening.
   In the religion of the Group, one of the key concepts is "the sustainability of the planet," which is, after all, the largest group. This "sustainability" catchphrase is the leading edge of a vast movement to decide how you, as a UNIT, an energy-consuming UNIT, will be regulated in the overall scheme of things.
   Your life will be ruled by decisions of the "wise ones," who understand how to distribute all the available resources of the planet.
   This is a perverse machine, but it needs to be presented as something soft and spiritual, in order to be sold: the "needs of the Group."
   I've actually had students tell me, in their fumbling way, that they have an obligation to think like everyone else. Or if they're rebels, they have a duty to rebel like other rebels.

When I started writing this website ten years ago, I explained that the elite Plan was "ant colonies of the 21st century." I'm glad to see other people are catching up and realizing this really is on the agenda.
   Logic is a sword that cuts through all that. It wakes up the sleeping mind. It doesn't paint vague and pretty pictures. It has nothing to do with what the Group thinks or has been taught to think.
   Logic isn't a cooperative enterprise. That's why it was exiled from school systems a long time ago.
   I've talked to many teachers (I used to teach school) who tell me they lead their students on this basis: "we're all in this together."
   It sounds nice, but it has nothing to do with education. It's a con. It's a way of avoiding teaching. Once a teacher walks down that road, he's finished. He's regressing back to being a child. He's forfeiting his position. He's involved in socializing. It can work for a picnic but not for school.
   The cooperative spirit in the classroom is really the prelude to the religion of the Group. "We're all in this together" is the initial sales pitch.

I remember, 40 years ago, I had an argument with a teacher who was very annoyed that I was attacking the "spirit of the group" concept. He was absolutely convinced that the atmosphere he promoted in his classroom was instrumental in making education work. He was deeply offended that I was questioning it. For him, it was inconceivable that I couldn't see the value of "sharing and caring" in the classroom. Hadn't I ever played sports? Didn't I know what a team was? Hadn't I ever experienced the joy of friendship in a group?
I told him many of his kids were scoring quite badly in his class exams.
   Apparently, this was beside the point. He was heroic, he was a good guy, he was a cheerleader for friendship and tolerance, he was concerned about feelings and self-esteem, he was doing his best to make good human beings out of his kids.
   I knew all his moves. I had heard them before.
   They didn't make a dent, because in my college days the most compassionate professor I'd had taught me logic. He was also the most exacting professor. He put his students through the mill, and it was exciting. And when, years later, I started working as a reporter, I was already ahead of the game.
   A person either wants to think for himself---and knows how to---or he prefers the hazy hive-like existence of belonging to something that is less than he is.
   It's that simple.
   Logic gives you the option of making the first choice and avoiding the second.

Shortly before I graduated from college, I had a talk with my logic professor in his office. I told him that, from what I could see, the whole path of Western history, starting from ancient Athens, where logic was discovered, involved individuals separating themselves from groups. This was the keynote of progress. These individuals could and did think for themselves and rejected group consciousness.
   He paused for a few seconds. Then he said he'd give me a little friendly advice. If I started making a big deal out of it and shooting my mouth off---as I was prone to do---I was going to encounter unpleasant resistance.
   That was 1960. The brainwashing campaign, based on The Group, was already well underway.
   I finished my formal education just before the really big wave hit. The educrats and the elite planners were putting the finishing touches on their blueprint for "participatory education."
   Under that system, the students would be encouraged to believe their ideas and feelings were just as important as their teachers'. By extension, the students were really in class to make their feelings known and help lead the way to a more just world.
   Like any social movement, there was a little truth in the notion. Otherwise, it wouldn't have gained traction. But the larger part of participatory education is anti-learning. Learning is supposedly done more through some magical osmosis, the result of the students and teachers rubbing off on each other. "It's a process."

Slice that baloney any way you want to, it's still baloney. And when the meal is over, the students have no knowledge of logic, which is the foundation for rational thought. They're cut loose on a river with no paddle. They have an inflated sense of self-worth, and no understanding to back it up.
   Out in the world, after school is behind them, what do you think these graduates are going to be attracted to? Anything and anyone who sounds like he's talking about the GROUP, who praises and elevates the GROUP, who promotes the Collective, who emphasizes how we're all in this together for a better world.
   Only it isn't a better world. It isn't, because these half-educated young adults never became truly independent individuals. And because "better world" is the flag behind which sits the actual scenario: self-appointed priests directing devotees in the Church of Sustainability. All life, all resources, "for the sake of Mother Earth," being guided and run from Central Planning.

Some day, unless we turn this around, these ex-students will be complaining, "We didn't think we were signing up for this!"

Small correction: you didn't really think at all, because you never learned how.


Jon Rappoport
The author of an explosive new collection, THE MATRIX REVEALED, Jon was a candidate for a US Congressional seat in the 29th District of California. Nominated for a Pulitzer Prize, he has worked as an investigative reporter for 30 years, writing articles on politics, medicine, and health for CBS Healthwatch, LA Weekly, Spin Magazine, Stern, and other newspapers and magazines in the US and Europe. Jon has delivered lectures and seminars on global politics, health, logic, and creativity to audiences around the world.
www.nomorefakenews.com
qjrconsulting@gmail.com

[Amatør1]

Takk skal du ha, seoto. Som en innbitt individualist finner jeg dette interessant. En forutsetning for enhver form for skepsis er at man tør å tenke selv og ikke har for sterkt behov for å tilhøre en gruppe. Det gjelder vel for flere i gruppen som tilhører klimaforskning.com? 

Skolens rolle i ensrettingen skal man ta alvorlig. Mine egne ungdommer forteller historier om lærere som er helt endimensjonale. Heldigvis gjelder det ikke alle, men en blir betenkt noen ganger.

Men individualister er man gjerne fra tidlig alder. Noe av det første jeg lærte å si er "Det er ikke så sikkert"  Slike er vanskelige å trene til å bli flokkdyr.... individualister vil vi alltid ha.

[ConTrari]

Takk skal du ha, seoto. Som en innbitt individualist finner jeg dette interessant. En forutsetning for enhver form for skepsis er at man tør å tenke selv og ikke har for sterkt behov for å tilhøre en gruppe. Det gjelder vel for flere i gruppen som tilhører klimaforskning.com? 

Skolens rolle i ensrettingen skal man ta alvorlig. Mine egne ungdommer forteller historier om lærere som er helt endimensjonale. Heldigvis gjelder det ikke alle, men en blir betenkt noen ganger.

Men individualister er man gjerne fra tidlig alder. Noe av det første jeg lærte å si er "Det er ikke så sikkert"  Slike er vanskelige å trene til å bli flokkdyr.... individualister vil vi alltid ha.

Det er ikke så sikkert at det er udelt behagelig for omgivelsene å høre det uttrykket hele tiden 

I "Barndommens rike" skriver Johan Borgen at han som ganske liten tok budet om ikke å lyve så dødsens alvorlig at han sluttet ethvert utsagn med regla "det er sant eller ikke sant, jeg vet ikke noen av delene", om det så bare gjaldt svar på spørsmål om hva klokken var. Dette ble etterhvert sauset sammen til et uforståelig "dsantelisantvetiknodel" til total frustrasjon for slekt og venner.

Til gjengjeld gjorde han tidlig opprør mot autoriteter. Da han lærte å svømme på sitt barndomsparadis Sjursøya (som senere ble flatsprengt til havneareal som nødarbeid på 1930-tallet), ga opplevelsen av å beherske vannet ham en intens følelse av fellesskap med Gud der han duppet en fløyelsmyk aften i Bunnefjorden, og Gud talte til gutten. Og Gud sa: "Gå hjem og legg deg!" (Det var sent). Og JOhan Borgen ble så opprørt over at Gud kunne misbruke en så hellig stund til å si noe så foreldre-banalt at han brølte tilbake over Bunnefjorden: "Gå hjem og legg deg sjæl!"

Og var sikker på å bli drept av Guds vrede. Men, som han skriver, han fløt fint. Etter dette ble hans tiltro til autoriteter, deriblant guder, svekket.

[Jostemikk]

Jeg bumper opp denne tråden for å minne om de viktige poengene i seotos åpningsinnlegg. Ikke alle tråder og innlegg på dette forumet har fått den oppmerksomheten de burde fått.

Dette med gruppetenking ser jeg på som et større og større problem. Det er sannsynligvis hovedårsaken til den hjelpeløse tafattheten man ser hos folk flest, og som gjør at eliten får stadig større spillerom. Når eliten får stort spillerom, begynner vi å dø. I tusener. Titusener. Hundretusener. Millioner. Titalls millioner.

Denne gruppetenkingen kan en også lese om i tråden The Authoritarians, der det blant annet er henvist til forskningen til professor Robert Alemeyer, som etter år med forskning om dette konkluderer med at det ikke er autoritetene som er den største trusselen mot demokratiet, men de autoritetstro. Dere vet, de som går til kontinuerlig angrep på de som avslører overgrep fra samfunnets autoriteter. De som nekter å se oppover i systemet med kritisk blikk.

http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=637.0;attach=4267;image

[seoto]

Takk for at du "bumpet" denne tråden. Jeg hadde nesten glemt hvor godt Rappoport skrev om dette emnet. Det gir også en god forklaring på hva vi ofte blir så frustrerte over blant alarmistene: Den kollektive måten de opptrer på. Har du møtt én har de møtt de fleste.

Jeg blir bortimot sprø av å se den gif-en du la ut - og har dessuten pådratt meg sterkere høydeskrekk med årene Den presenterer så absolutt den massesuggesjonen vi ser i dag, men forstyrrer lesinga 

[Jostemikk]

Jeg blir bortimot sprø av å se den gif-en du la ut - og har dessuten pådratt meg sterkere høydeskrekk med årene Den presenterer så absolutt den massesuggesjonen vi ser i dag, men forstyrrer lesinga 

Lest, oppfattet, korrigert.

[Spiren]

So You Think You're Smarter Than A CIA Agent

The morning I met Elaine Rich, she was sitting at the kitchen table of her small town home in suburban Maryland trying to estimate refugee flows in Syria.

It wasn't the only question she was considering; there were others:

Will North Korea launch a new multistage missile before May 10, 2014?

Will Russian armed forces enter Kharkiv, Ukraine, by May 10? Rich's answers to these questions would eventually be evaluated by the intelligence community

Better Than The Pros

For the past three years, Rich and 3,000 other average people have been quietly making probability estimates about everything from Venezuelan gas subsidies to North Korean politics as part of the Good Judgment Project, an experiment put together by three well-known psychologists and some people inside the intelligence community.

The Superforecasters

Rich and her teammates are that good even though all the information they use to make their predictions is available to anyone with access to the Internet.

When I asked if she goes to obscure Internet sources, she shook her head no.

"Usually I just do a Google search," she said.

How Will It Be Used?

In a couple of weeks, the Good Judgment Project will start recruiting more forecasters for its experiment, and Elaine Rich, the suburban Maryland pharmacist, thinks more people like her should give it a shot.

"Health care people are not likely to be involved in international forecasting," she said. "But I have a feeling that many of them would be good at it."

http://www.npr.org/blogs/parallels/2014/04/02/297839429/-so-you-think-youre-smarter-than-a-cia-agent

[seoto]

Noen ganger kan en person synes som et gruppemenneske (sterkt behov for å tilhøre et sted), men allikevel være en sterk individualist.

Selv om han er noen år yngre enn meg, virker det allikevel som om jeg har "kjent" ham hele mitt liv, siden han ble mye omtalt allerede da han var svært ung. Stadig var hans navn fremme i mediene, og få har vel mottatt flere forbannelser enn ham. Stort sett har jeg ignorert hva han står for og hvem han er, bare lest overskriftene om han, og stolt på at mediene visste hva de fortalte og at MSM ikke ville lyve for oss. Jeg visste ikke den gang at MSMs viktigste funksjon er å virke som propagandamaskin.

Allikevel ble jeg litt nysgjerrig på ham for et drøyt år siden, og fulgte en link til hans blogg. Siden det har jeg vært en forholdsvis regelmessig leser. Han har imponert meg gjennom sin intelligens og den klarsyntheten han har utviklet. Såvidt jeg vet har han også gjort opp med seg selv og mye av sin tidligere tro (i hvert fall resultatene av den). Selv om jeg kjøpte hans bok "En folkefiende" i fjor, har jeg dessverre ikke rukket å lese den ferdig, det har vært så fryktelig mye annet å lese i denne tiden, debatter, artikler og bøker om emner som interesserer og opptar meg. Denne mannen har imidlertid skrevet så mange gode og dokumenterte artikler, at jeg alltid kommer tilbake. Imidlertid har han, i mine øyne, en svakhet: Tross sin intelligens og klarsynthet og sterkt kritiske sans tror han fortsatt på klimaskremslene! Jeg antar at han sannsynligvis ikke har hatt tid til å sette seg virkelig inn i saken, men i stil med sin ungdomstid blindt stolt på sine autoriteter på området. Dessuten har jo venstresiden alltid hatt en tendens til å la seg skremme. Imidlertid er det han skriver generelt så viktig at jeg er villig til å overse også denne svakheten

Hvem er denne mannen? Jo, han er Pål Steigan, og fortsatt kommunist. Kanskje han aldri fikk med seg kommunismens opprinnelse (bortsett fra de vakre og lokkende ord som Marx skrev)? Hvem var Marx og hvem skrev han for? Er det idealismen i kommunismen, den falske drømmen om trygghet for mennesker, som narret folk til å bli kommunister, som han fremdeles tror på? Da må det bli vanskelig å erkjenne at kommunismen ble startet av kapitalister. For disse kapitalist/kommunistiske bakmennene er det av største viktighet at det alltid skapes motstandere og strid mellom mennesker, ja, gjerne krig også - det skaper enda mer penger og større makt for de få. Steigan har skapt begrepet Kommunisme 5.0, som viser den fortsatt idealistiske tanken om kommunisme. Siden "kommunisme" nå er et utslitt begrep, ville det kanskje være på tide med et annet ord? Han er nemlig ikke alene på vår jord om disse ønskene. Men det lar seg ikke gjøre å skape en slik verden før dagens banksystemer er knust og aldri kan reise seg igjen. Gjeldssystemet må bort en gang for alle, og dersom penger fortsatt skal brukes, må det aldri mer være snakk om renter, og det må styres av ansvarlige styresmakter, ikke slik som i dag, der de som skal styre et land politisk ingen makt har over banksystemet og dets bakmenn. Vi må tilegne oss grundig kunnskap om hva en psykopat er, og sørge for at slike aldri mer kommer til makt!

Jeg kommer imidlertid aldri til å forstå at sosialister og kommunister, som jeg faktisk tror på når de sier at de ønsker det beste for hele menneskeheten, allikevel stoler på de kapitalistiske kreftene som startet klimaskandalen! Men jeg forstår heller ikke deres ønske om økende byråkratisering og statlig kontroll.

I september i fjor hadde Steigan en artikkel, K-ordet i kapitalismens tid, der han åpner med en fortelling fra 1966 som viser litt av hans grunnkarakter:

I 1966 vedtok lærerrådet på Teisen skole i Oslo mot én stemme at det var «pedagogisk umulig å undervise folk med langt hår, særlig når de også har skjegg og briller». De to ungguttene Odd Hansen og Gunnar Gjertsen hadde søkt om opptak på skolen, og de hadde begge langt hår. Hansen hadde også skjegg og briller.

Jeg var formann i elevrådet da dette skjedde og ble innkalt på kontoret til rektor Johan Borse og bedt om å redegjøre for mitt syn på vedtaket.

– Jeg synes det er et tåpelig vedtak, sa jeg.

– Som elevrådsformann har du å støtte lærerrådets syn, sa rektor. Ellers kan du bli utvist fra skolen.

– Dere underviser folk med langt hår hver eneste dag, svarte jeg. Noen av dem har også briller. Jeg tenker naturligvis på jentene. Og når det gjelder det der med skjegget, så skriver Bjørnson i "Heltbergs studentfabrik": «Anspent og mager, med farve som gibsen, / bag et kulsort, umådeligt skæg, Henrik Ibsen.» Det lot seg tydeligvis gjøre å undervise Ibsen likevel....

– Ut! ropte rektor og pekte på døra. – Ha deg vekk!

Omtrent på samme tid skrev jeg en liten artikkel som aldri ble publisert noe sted. Den drøftet begrepet popularitet. Jeg mente at det ikke var noe å streve etter å være populær, siden det bare var å jatte med flertallet. Det måtte da være mye mer spennende å gjøre opprør mot inngrodde forestillinger og komme med noe nytt, om man så måtte gjøre seg upopulær på det. Og det skal jeg ha: Jeg har aldri prøvd å bli populær – og har lykkes over all forventning.

Andre utdrag fra selve innholdet:

På 2000-tallet er Norge blitt en av verdens største våpeneksportører og Norge bruker mer på militær opprustning per innbygger enn det store flertallet av verdens nasjoner. Vi ligger faktisk på en sjuendeplass, bare tre plasser bak Israel.

I 2011 var Norge det ivrigste landet når det gjaldt å bombe Libya og bidra til å ødelegge landets infrastruktur og legge veien åpen for en bande jihadister som drepte sivile i massevis.

Sånt er aldri tema i en valgkamp i "verdens beste land".

I dag er klasseforskjellene i verden større enn noen gang. Den lille eliten som styrer mesteparten av verdensøkonomien og kjører land og regioner ned i fattigdommen er så få at de ville fått plass i gymsalen på Teisen skole. Og de er rikere enn noen gang. De 1426 dollarmilliardærene i verden eier mer enn bruttonasjonalproduktet til verdens 130 fattigste land til sammen!

De aller rikeste har gjemt unna 32.000 milliarder dollar i skatteparadiser, tilsvarende over 40% av verdens samlede BNP.

Den fascistiske trusselen kommer ikke i dag først og fremst fra reaksjonære bander som Gyllent Daggry eller Jobbik, den kommer fra høyt utdannede og kultiverte mennesker som systematisk tar fra oss personlig frihet og rettssikkerhet gjennom sine datalagringsdirektiver, sine unntakslover og sin snikende militarisering av samfunnet.

Oxfam sier at innen ti år risikerer hver tredje europeer å havne i fattigdom. Hvis man tror at dette kan skje uten at det får alvorlige virkninger også i Norge, er man farlig naiv.

Den virkelige ekstreme tanken i dag er business as usual, forestillinga om at det går an å fortsette den vekstkapitalismen som hele vår sivilisasjon det siste hundreåret eller mer har bygd på.

Derfor trenger vi mer enn noen gang modige mennesker som tør å gå imot makta. Vi trenger en John Pilger eller en Robert Fisk, eller for den saks skyld vår hjemlige Erling Borgen.

Selv ikke Steigan synes å ha mot stort nok til å løfte blikket til de høyeste sfærer i forhold til makt og fortelle oss sannheten om hvem de er - og hvem de har vært gjennom hundrevis av år. Dagens politikere, både nasjonalt og internasjonalt, sitter dønn fast i klisteret, så vent ikke på at de skal være i stand til å gjøre verden til et bedre sted for menneskeheten.

[Jostemikk]

Takk for et kjempegodt innlegg, seoto!

Jeg har tidligere skrevet at Pål Steigan er et paradoks. En av vårt lands største selvmotsigelser. At mannen har over gjennomsnittet klare tanker om verdens hendelser og sammenhenger er åpenbart. En kan anta at selvmotsigelsene henger sammen med gammel politisk indoktrinering.

Sitat fra Steigan:

Omtrent på samme tid skrev jeg en liten artikkel som aldri ble publisert noe sted. Den drøftet begrepet popularitet. Jeg mente at det ikke var noe å streve etter å være populær, siden det bare var å jatte med flertallet. Det måtte da være mye mer spennende å gjøre opprør mot inngrodde forestillinger og komme med noe nytt, om man så måtte gjøre seg upopulær på det. Og det skal jeg ha: Jeg har aldri prøvd å bli populær – og har lykkes over all forventning.

Dette vet nok Steigan mer om enn de fleste. For undertegnede blir det enklere å enklere å forstå hva han mener, og årsaken til at jeg tenker i de baner er at jeg selv har forsøkt å opptre som den "upopulære" fra tid til annen. Årsaken er enkel. Når hele hensikten bak ens virke i debatter er å få folk til å tenke selv, har en to muligheter slik jeg ser det. Å være høflig, forsiktig og oppmuntrende, samt det som nærmest er stikk motsatt, være provoserende, tendere til det direkte uhøflige, og opptre direkte uhørt og ufint skråsikker. Det første er et like håpløst foretakende som det siste. Den statlige indoktrineringen sitter fast som betong. Det siste eksemplet er enda verre. I verste fall jager det folk bort, og i beste fall tærer det så på psykisk å være "drittsekken", at en fra tid til annen får lyst til å finne annet å gjøre.

Nei, heller ikke Pål Steigan tør følge Jacobsstigen hele veien til toppen. Han tilhører det tragisk store flertallet som aldri kommer lenger enn drøyt halvveis opp den veien man må gå for å kunne se lyset. Han kommer heller aldri til å tørre gjøre det.

Er det ikke rart? Jeg mener, mannen gir virkelig inntrykk av å ville forstå årsakssammenhenger, og han peker litt vagt og vilkårlig oppover et sted. Han har forstått i tiår at det er "et eller annet galt med kapitalismen". Aldri har jeg sett at han har turt spørre om "hvem" denne Kapitalismen er. Aldri har jeg sett snev av innrømmelser om hvilken rolle denne Kapitalismen spilte for opprettelsen av kommunismen og diverse revolusjoner i samme ånd.

Men tøff er han. Sannsynligvis mye tøffere enn folk har forstått å sette pris på.

[seoto]

Takk for et godt svar, Jostemikk

Nei, heller ikke Pål Steigan tør følge Jacobsstigen hele veien til toppen. Han tilhører det tragisk store flertallet som aldri kommer lenger enn drøyt halvveis opp den veien man må gå for å kunne se lyset. Han kommer heller aldri til å tørre gjøre det.

Men tøff er han. Sannsynligvis mye tøffere enn folk har forstått å sette pris på.

Nei, det er ikke mange som tør å følge den stigen. Mark Twain hadde imidlertid sine tanker i Concerning the Jews (Harper's Magazine, Sept. 1899):

In this connection I call to mind Genesis, chapter xlvii...the pathetic story of the years of plenty and the years of famine in Egypt, and how Joseph, with that opportunity, made a corner in broken hearts, and the crusts of the poor, and human liberty--a corner whereby he took a nation's money all away, to the last penny...then took the nation itself, buying it for bread, man by man, woman by woman, child by child, till all were slaves...and it was a disaster so crushing that its effects have not wholly disappeared from Egypt to-day... Was Joseph establishing a character for his race which would survive long in Egypt? and in time would his name come to be familiarly used to express that character--like Shylock's? It is hardly to be doubted. Let us remember that this was centuries before the Crucifixion.

Mark Twain skal også ha sagt: "A conspiracy is nothing but a secret agreement of a number of men for the pursuance of policies which they dare not admit in public."

Jeg fortsetter å følge med på hva Steigan skriver - hver gang jeg husker det. Ingen skal ta fra ham at han viser solid mot - at han er tøffere enn de fleste jeg kjenner