Lavt skydekke

[Okular]

Skyer, ja.

Vi kan alle være enige om at i klimatisk sammenheng er det deres evne til å hindre sollys fra å nå jordas overflate som er av størst betydning. Og med jordas overflate mener jeg i all hovedsak havet. Man kan jo holde på i det kjedsommelige om hvilken dynamisk duo sola og havet utgjør. Men det er tross alt tilfelle. I jordas klima har de praktisk talt alt å si, som basisen for varmen som skal fordeles. Og her kommer altså skyene inn – jordas "persienner" som de så treffende er blitt kalt her på forumet.

En annen ting vi bør kunne være enige om, er hvor skyene yter størst innflytelse. Det er selvsagt der hvor solinnstrålingen er sterkest – i tropene. De tropiske havene suger opp enorme mengder energi fra sola hver dag. Og størst av alle er Stillehavet – 60% av planetens tropiske havområder finnes her, i ett gigantisk sveip fra Amerika til Australasia.

Med dette på minnet, vil jeg foreslå en noe ny tilnærming til den gjengse 'skydebatten'. Jostemikk fikk meg på ideen om å sjekke ut hvordan (det lave) skydekket har endret seg i ulike deler av verden, og særlig da over havområdene. Så jeg gikk til Climate Explorer for å finne fram til skydata. ISCCP, NASAs International Satellite Cloud Climatology Project, monitorerer det globale skydekket, lavt, middelt og høyt. I Climate Explorer er tidsspennet tilgjengelig mellom juli 1983 og juni 2006, altså ikke helt en standard 30-års klimatologisk periode. Data for de seneste årene finnes på ISCCP sin egen side, men jeg orket ikke prosessen med å laste ned og plotte. Hvis noen andre har overvettes lyst, så kan dere gå hit: http://isccp.giss.nasa.gov/products/dataview.html.

Poenget med denne øvelsen er uansett først og fremst å få et inntrykk av enkle trender i skydekket over ulike deler av verdenshavet. Og fokuset er de lave skyene.

Noe ganske underlig (eller påfallende i det minste) trer fram når man sjekker regionale data.

Hvor de ulike regionene er å finne:




Først den nordlige halvkules midlere til høye breddegrader. Jeg begrenser meg til havområdene i denne framstillingen, men jeg har sjekket over Nord-Amerika og Eurasia også, og de følger samme mønster:


Nord-Atlanteren: 70–30°N / 80°V–20°Ø; Nord-Stillehavet: 65–30°N / 120°Ø–120°V).

Temmelig lik utvikling over de to store nordlige bassengene. Husk tidsspennet: 1983-2006. Skalaen på y-aksen viser standardavvik i deler av 1 (altså %) fra en normal. Merk at spennet er det samme for de to grafene, hvilket vil si at de kan sammenliknes direkte på øyemål. Det lave skydekket over Nord-Atlanteren har sunket over perioden med ~5%, over Nord-Stillehavet med ~4%. Men hele fallet har i praksis funnet sted siden cirka 1998-2000 i Nord-Atlanteren, siden 1997-98 i Nord-Stillehavet. Før den tid var trenden nærmest helt flat begge steder. Her er de samme to grafene med trendlinjer:




- - -
Her vil jeg bare sammenlikne med grafen Jostemikk la ut på en annen tråd, hvor han sammenstilte AMO-kurven med skydekke (totalt, antar jeg) på Blindern:



Den samme tendensen kan ses her, med et tydelig knekkpunkt rundt 1998 og deretter synkende skydekke. Den relativt klare stigningen fram til 1998 er dog utvetydig, selv regnet kun fra 1983, og dette strider altså mot den flate utviklingen man kan se i Nord-Atlanteren som helhet. Mon tro om dette bare dreier seg om lokale/regionale særegenheter, eller om det er noe annet som ligger bak. Bør kunne studeres nærmere, dersom noen ønsker å forfølge problemstillingen ... Selv er jeg nok mest en globalist
- - -


Ok, uansett. Vi går videre.

Vi har sett den generelle utviklingen i det nordlige beltet. Hva så med den tilsvarende sonen på den sørlige halvkule? Mellom 30 og 65 grader her finnes nesten bare hav:


Sør-Atlanteren+Sør-Indiahavet: 30–65°S / 70°V–150°Ø; Sør-Stillehavet: 30–65°S / 150°Ø–70°V.

I veldig stor grad finner vi det samme mønsteret her som i nord: En tilnærmet flat trend fram til slutten av forrige århundre (cirka 1999-2000 i de sørlige delene av Atlanterhavet og Det indiske hav, cirka 1997-98 i Det sørlige Stillehav), før et klart fall fram til i dag. Atlanterhavs- og Indiahavsdelen har ifølge grafen mistet ~4% av sitt lave skydekke over perioden, enda mer siden toppen i '96. Stillehavsdelen har samtidig mistet rundt 6%. Nå skal det sies at datasettet kurvene er bygget på inneholder en del diskontinuiteter, særlig etter 2000. Noe av dette kan ses i nord også. Fallet i det nye årtusenet er derfor trolig ikke like stort som framstilt. Den generelle trenden gjenstår mest sannsynlig like fullt – synkende.

Her er de samme grafene med trendlinjer:




Konklusjonen så langt er ganske entydig: Havområdene i de brede beltene mellom subtropene og de subpolare strøk, hvor bl.a. Europa og USA/Canada samt Sør-Australia og New Zealand befinner seg, opplevde i snitt et stabilt til svakt stigende lavt skydekke mellom 1983 og 1997-2000. Siden den gang har det droppet relativt markant.

Hmm.

Hva så med tropene? Her først den atlantiske delen:



Ett eller annet skjedde i 1998, enten alt kan tilskrives en instrumentell/metodisk diskontinuitet eller en naturlig hendelse. Uansett finner vi et knekkpunkt her, en slags trinnendring. Men trenden i Det tropiske Atlanterhav er temmelig jevnt synkende over perioden. Den øverste grafen viser hele området, på begge sider av ekvator, 20°N–20°S / 60°V–20°Ø, med flat til svakt fallende utvikling fram til 1997-98, deretter et dropp og siden svakt stigende. I de to nedre rammene ser man hvor denne kurven kommer fra: Jevnt synkende i nord (den tropiske delen av AMO-regionen), relativt flatt i sør. For disse to delregionene henviser jeg til de to røde rektanglene på kartet lenger opp. Sektoren i sin helhet har mistet ~2-3% av sitt lave skydekke over perioden (vesentlig mer i nord, vesentlig mindre i sør).

Verdt å merke seg, jevnført med de tempererte sonene, er at det ikke er noe fall å spore siden nedrykket i '97/'98, heller en antydning til stigning, samt at trenden særlig nord for ekvator er synkende mellom 1983 og 1997.

Her er trendlinjene:




Hva da med resten? Vi nærmer oss kjerneområdet, den største elefanten.

Her følger de tropiske havområdene i Stillehavet og Det indiske hav:


Vest-Stillehavet: 20°N–20°S / 110–180°Ø; Øst-Stillehavet: 20°N–20°S / 180–80°V; Det indiske hav: 20°N–20°S / 40–110°Ø.

Her endelig er utviklingen fra de høyere breddegradene fullt ut reversert: Godt synkende fra 1983 til cirka 1998, deretter et markant knekk og oppover. Knekken er klart tydeligst i det vestlige Stillehav, som her i all hovedsak omfatter The Pacific Warm Pool, ENSOs gigantiske drivstofftank. Merk forskjellen i spennet på de tre grafenes skalaer. Det østlige Stillehav mistet mellom 1984-85 og fram til 1998 5-6% av sitt lave skydekke. Siden den gang har det tatt seg inn igjen noe og steget med ~2%. Det er vanskelig å overse pinakkelen som representerer El Niño '97/'98. Denne står voldsomt og nokså alene ut. Det vestlige Stillehav tapte også over 5% av det lave skydekket mellom 1984-85 og 1998, akkurat som i øst. Men her har prosenten steget mer i etterkant, omlag 3%.

Utviklingen i Det indiske hav følger det samme generelle mønsteret som Stillehavet, men har en litt mer brokete og støyete ferd. Bl.a. er trenden egentlig flat mellom 1990-91 og 2000. Men siden den tid stiger skydekket. Fallet over perioden som helhet er imidlertid faktisk oppsiktsvekkende lite; det kan i beste fall sies å være på 1%.

Trendene:




Ja, hva skal en så konkludere med? At å se på globalt skydekke under ett ikke gir noe godt bilde av jordas egentlige varmeopptakssituasjon?

Fordelingen av det lave skydekket globalt (hva nå enn som til syvende og sist måtte styre det), snarere enn totalen, kan vise seg å være alfa omega for jordas klimatiske utvikling over lengre tidsstrekk. Og kan trolig også forklare en del divergerende trekk ved utviklingen regionalt rundt om i verden.

Skal det monne globalt og over tid, så er imidlertid endringen nødt til først og fremst å skje i tropene, over de tropiske havene, og spesielt over Stillehavet. Og det er særlig her vi ser at utviklingen mellom 1983 og 2006 har gått bortimot motsatt vei fra de høyere breddegrader.



Nå har jeg lagt ut grafene, og lar folket tygge litt på dem. Tilbakemeldinger og forslag om hva som kan leses inn i dem og ut av dem tas imot med takk!

Husk bare at vi ser på et forholdsvis kort tidsvindu her – 23 år. Dessuten er datasettet langt fra lytefritt – det er ikke lett å skulle kvantifisere skydekke på ulike høydenivåer og over ulike overflater. Så jeg tar et stort forbehold om i hvilken grad dette kan sies å være det endelige og sanne bildet av virkeligheten. Jeg vil nødig overkonkludere. Men et interessant lite innblikk i skyenes omflakkende liv er det åkkesom ...

[Jostemikk]

Takk for flott innlegg, Okular!

Dette må jeg tygge lenge og vel på. Blir spennende å se om det er noe å gripe fatt i som gir mening. Enn så lenge, kan det se ut som om det var et skifte i 1998 av såpass signifikant karakter at vi kan snakke om et klimaskifte?

[Okular]

Dette burde kanskje vært lagt på ENSO-tråden, men siden det dreier seg om skyer, så legger jeg den her. En observasjon som temmelig definitivt kobler skydekket til SST-utviklingen i tropiske havområder og som samtidig gir et slags proxy-innsyn i hvordan ENSO 'styrer' Nord-Atlanteren via atmosfæriske telekoblinger.

Jeg kikket litt nærmere på grafene fra det tropiske Atlanterhavet og festet meg særlig ved sektoren nord for ekvator, den sydlige varmeinntaksdelen av den mye omtalte AMO-regionen. Plutselig så jeg med all tydelighet hvor de atlantiske temperaturtrinnene kommer fra. Se på disse to grafene satt opp mot hverandre. Den første er skydekkegrafen fra forrige post, den andre er SSTa-grafen fra samme område, avkuttet i tid mellom 1984 og 2006 for å passe sånn noenlunde med den første:



   

Ved særlig markante ENSO-episoder, i hovedsak El Niño'er, så inntreffer en klar endring i skydekket over denne delen av Atlanteren. Ved varme episoder i Øst-Stillehavet reduseres skydekket på østsida av Amerika brått og til dels mye, og dette akkompagneres av klart eleverte havoverflatetemperaturer. Ved kalde episoder kommer det vanlige skydekket tilbake, unntatt ved enkelte tilfeller. Og hvilke tilfeller kan det være, mon tro? Jo, nettopp de jeg viste til i ENSO-tråden. Se hvordan skydekket aldri tar seg inn igjen etter hhv. El Niño '86/'87/'88 og El Niño '97/'98. Om vi her ser hvordan SST-trinnene skapes eller om vi bare ser ett av resultatene av endringen i havområdets 'normaltilstand', er selvsagt vrient å si. Høna og egget nok en gang?

Hva som kommer først av endringer i skydekke og endringer i SST er nemlig faktisk ikke så lett å si som man kanskje skulle tro. Ut fra disse to månedsbaserte kurvene følger de to hverandre stort sett ganske så simultant. Men dersom det skulle finnes en antydning til ledelse (i grafene, altså), så er det skyene (som ventet) som har denne, selv om det ikke er 100% konsekvent (det er vanskelig å si noe endelig bare fra en sånn enkel sjekk - det kan så klart være andre grunner til eventuelle lead/lags også). I den grad det finnes et mønster og en direkte sammenheng, så er i hvert fall responsen rimelig rask, kun i løpet av dager eller uker.

Saken er imidlertid den at i normale tilfeller så er skyene over det tropiske Atlanterhav tilsynelatende bare 'on for the ride', parallelt med havoverflatetemperaturene - som SST stiger, så reduseres også skydekket ved svekket konveksjon. Slik varmes vannmassene på en måte in situ. (Men mindre skyer vil nødvendigvis måtte bidra til stigningen i SST (og OHC).) Det er passatvindene som synes å styre det hele. Deres innflytelse på fordampningen fra havoverflaten er stor, og svekkes de, svekkes fordampningen, og varmen i havets vannmasser hoper seg opp. Teorien sier at gjennom El Niño's østlige forflytning av konveksjonssenteret i Stillehavet påvirkes Walker- og Hadley-cellene ved at konveksjonen over Sør-Amerika kues. Dermed svekkes lavtrykket og i forlengelsen av dette det subtropiske høytrykket (sør for Azorene), trykkgradienten nord-sør minskes og passatvindene likeså. Mindre fordampning, mindre vanndamp i lufta.

I Stillehavet er situasjonen ganske annerledes.

Den styrkede konveksjonen over Øst-Stillehavet under en El Niño, som bringer økt skydekke (jf. skydekkegrafen i forrige post) og nedbør, svekker den samme over det tropiske Atlanterhav - her dropper skydekket. SST stiger som følge av rent oseaniske prosesser i Øst-Stillehavet, som følge av atmosfæriske prosesser i Atlanterhavet.

Men ved trinnendringer som observert i grafene over, så er det en mulighet for at skyene agerer driver. Tanken da er at et konsekvent lavere skydekke over tid nødvendigvis må føre til hevede temperaturer. Men det kan også her gå motsatt vei, dvs. at de bare er en respons og en feedback. Når jeg ser på SST-grafen over og La Niña'ene som etterfulgte de to gjeldende markante El Niño'er, så heller jeg en anelse mot det første - du kan se hvordan temperaturene først dropper, men senere bygger seg opp etter hvert; samtidig holder skyene seg relativt konsekvent på sitt nye (lavere) nivå.

En liten høyttenkning (les: spekulasjon) der sånn på tampen.



Ble litt mer rotete og intrikat dette innlegget enn jeg hadde planlagt. Det mest interessante er uansett den direkte inverse korrelasjonen som kommer fram mellom lavt skydekke og SST-utvikling i det tropiske Atlanterhav.

[Okular]

Enn så lenge, kan det se ut som om det var et skifte i 1998 av såpass signifikant karakter at vi kan snakke om et klimaskifte?

Det kan jo virke sånn. Men det finnes flere typer klimaskifter. Jeg har lest noen artikler nå, angående mekanismene i Stillehavet, som viser til ulike regimer og moduser som styrer særlig atmosfærisk sirkulasjon, og disse switcher nå og da og tar over dominansen fra den andre nå og da. Ganske komplekse greier. Men det er jo klimaet vi snakker her ...

Skjedde et klimaskifte i 1998, så var det ikke et faseskifte, slik som i 1976/77. Snittemperaturnivået etter ligger tross alt fortsatt godt over nivået før. Det reverserte ikke utviklingen.

Men noe skjedde absolutt. Og jeg føler at noe snart vil skje igjen også ...

[ebye]

Takk for mye stoff til "studiekammeret", okular.

Jostemikk og okular, 1998 var jo det "store" El Ninjo-året. Hvis en ser på UHA MSU fra climate4you synes det som om mønsteret i temperaturendringene har skiftet karakter rundt 1998. Syklusen på 7-8 år er jo borte, temperaturen har flatet ut



Det samme ser vi her, endring ved 1998, med både CO2 og temp i samm graf, HadCRUT



For å ha noe å gruble på, må jeg ha med denne, temperatur plottet mot CO2, CO2 and Temperature



Her ligger det siste vendepunktet noe forsinket, sml. med 1998, men åpenbart er det "dramatisk" det som skjer i 2005.

   

[Okular]

Hoi, jeg tror jeg kanskje har funnet en forklaring på hele sulamitten - hvordan ENSO kan heve den globale temperaturen i perioder som fra 1976-2000. Ved nærmere granskning av skykurvene fra ISCCP (etter å ha tatt hensyn til diskontinuiteter, for noen steder er de åpenbare, som i Sørhavet) opp mot SST-kurver av samme regioner, trer et bilde fram av en slående invers korrelasjon mellom de to - det lave skydekket følger motsatt av SST, stort sett over hele linja; dvs. over strekk med generelt stigende SST ser vi strekk med tilsvarende generelt synkende skydekke. Og andre veien. Det er selvfølgelig variasjoner, men dette er helt klart det overordnede bildet som trer fram. Og det er jo ikke så rart. Det er vel mye som ventet. Poenget er imidlertid at utenfor tropene tyder det meste på (ut fra øyemål) at SST kommer først, og til dels med en god del. Utenfor tropene følger altså skyene SST. 'Styres', om du vil. I tropene er saken mer komplisert. Og det her det store cluet kommer.

Jeg så på det tropiske Atlanterhavet i mitt forrige innlegg. Her ser SST og skydekket ut til å følge hverandre slavisk og simultant. Det er fordi de styres parallelt av samme atmosfæriske mekanisme - ENSOs forstyrrelse av Walker-/Hadley-sirkulasjonen. Dette gjelder også i Det indiske hav, dog ikke på samme tydelige måte (dette skyldes trolig flere forhold, bl.a. oseanisk input fra Vest-Stillehavet samt monsunmønsteret/dipolen).

Men så kommer vi til Stillehavet. Dere har sett kurvene selv. Og kan sammenlikne med SST-kurvene fra ENSO-tråden (beklager, jeg kommer til å legge ut sammenlikningsgrafer her etter hvert, så alt blir litt tydeligere; håper dere kan bære over med meg). I Vest ser SST og det lave skydekket ut til å følge hverandre: skydekket fallet mye fra '83 til '98-'99, og i samme periode stiger SST voldsomt i store trinn. Trolig følger de to hverandre her også, parallelt, uten noen direkte, styrende årsakssammenheng (men de vil trolig påvirke hverandre likevel, som feedbacks). Fra '99 og framover stiger skydekket og SST flater ut, synker til og med litt.

Så til det siste området. Øst-Stillehavets tropiske belte. Hva skjer her? Det er her det skjer. Skydekket faller markant, akkurat som i vest, helt fram til etterdønningene av El Niño '97/'98, si '99. I samme periode, hva skjer med den generelle SST-trenden? Den faller også! Ikke mye, men trenden er svakt negativ. Etter '98-'99 retter den seg ut, stiger kanskje en smule igjen - akkurat som det lave skydekket! Korrelasjonen er ikke lenger invers. Den er direkte.

All den ekstra innstrålingen som ble tillatt, gjennom skyenes bortfall, å gå ned i havets vannmasser her under nøytrale og særlig La Niña-tilstander i denne perioden, ble ført vest til The Pacific Warm Pool, Vest-Stillehavets SST føyk til værs med økningen av havområdets totale varmeinnhold, og ved El Niño-episoder ble denne ekstra varmen ført øst igjen, hvor konveksjonen ble desto sterkere og de store varmeepisodenes innvirkning på Walker-Hadley-sirkulasjonen østover til Atlanterhavet og vestover til Indiahavet ble tilsvarende styrket.

Alt med bunn i det lave skydekkets spesifikke utvikling over perioden i DET ØSTLIGE STILLEHAVETS TROPER.


Så er bare spørsmålet: Hvordan kom dette til? Hva er så spesielt med skyene over akkurat denne regionen ...?

OBS! Dette er en idé (og ideen kan godt være feil), så menn ingen vaskeekte vitenskapelig teori
Men et utgangspunkt, kanskje?

[Jostemikk]

Har akkurat lagt ut en oppdatering om ENSO-forholdene, og skyer er trolig en større påvirker for forholdene der enn det som vanligvis nevnes.

Vi har jo så smått diskutert litt om når sola lader havet, og når havet slipper denne oppladingen av varme ut i atmosfæren. Her mener jeg jo at både NASA, NOAA, Terje Wahl og andre tar grundig feil. Det kan ikke være særlig tvil om at en La Nina er en periode da sola varmer opp det kalde vannet i øvre sjikt av det ekvatoriale Stillehavet.

En del gif-grafer av de øvre hundremeterne av området ble studert iløpet av vinteren, og denne gang virket det som om havvannet ikke ble oppvarmet så mye som det vanligvis gjør. Dette kan ha flere årsaker. Det kan dreie seg om kaldtvann tilført fra andre breddegrader, og det kan være kraftige oppkommer fra dypere områder. Jeg tror rett og slett ikke forskerne helt skjønner alt dette. Det gjør ikke jeg heller, om det er nødvendig å nevne.

Hva med skydekket i området? Var det mer skyer under forrige La Nina, slik at havet ikke ble varmet opp som normalt? Er det kanskje et periodisk etterslep, slik at det var forrige La Nina som opplevde svak opplading? I vinter lå det mye kaldt vann rett under overflatesjiktet, og en stund lurte jeg på om dette virkelig kunne bryte oppover og gi oss den monster-La Ninaen modellene forutså i fjor høst. De spådde jo Alle La Ninaers store Mor. Kom det av mer kaldt havvann i området enn det normalt er?

Kort og godt, hvilke effekter har kraftigst påvirkning av ENSO-variantene? Er det så enkelt som variasjoner i skydekket? I så fall, kan dette da tyde på at klimavariasjonene på jorda styres av naturen selv, og ikke er avhengige av verken solvariasjoner eller CO2 i særlig grad? Dette er i så fall midt i Roy Spencers klimasti. Han har i mange år ment at variasjoner i skydekket styrer variasjonene helt på egenhånd, og at PDO er hovedmistenkt.

Okular, hvis du får tid til å tenke litt på dette, og komme med argumenter for eller i mot, ville det vært glimrende. Ender vi opp med å tale Rom (Spencer) imot, vil jo det være like spennende som noe annet. Selv tror jeg Spencer har vært inne på det rette hele tiden, men min uvitenskapelige tilnærming til dette har ikke særlig stor verdi. Dette til tross, så synes jeg det hele er ganske spennende.

Edit: Så akkurat at du har skrevet et nytt innlegg, Okular. Jeg legger ut det jeg selv har skrevet allikevel, og så skal jeg lese innlegget ditt senere i dag.

[Okular]

ebye,

Ja, det er noe der ...

Jeg ihvert fall er av den klare oppfatning at det temperaturtrinnet som kan sees mellom El Niño '97/'98 og El Niño '09/'10 er kulminasjonen på den siste varmeperioden vi har sett. Hva som vil skje videre kan man selvsagt bare foreta (forhåpentligvis) kvalifiserte gjetninger om, men mitt tips er at vi vil se et faseskifte på et tidspunkt, om ikke lenge, og at temperaturene da skal ned (og mulig/trolig fort - et nedrykk/trinn).

Men, som man har skjønt, så har Moder Natur mange triks på lager. Så hvem vet? Den som lever får se.

[Okular]

Ja, så det du har lagt ut, Jostemikk. Vi lever i interessante tider. Selv ønsker jeg ikke å tippe. Det kan selvsagt gå begge veier. Eller det trenger ikke å bli noen episode i det hele tatt, bare lett vaking i nøytralt territorium en stund. Anyone's guess.

Til det andre du nevner, nå har jeg jo skrevet om akkurat det i forrige innlegg. Men for å poengtere hva jeg mener: Jeg tror de oseaniske oscillasjonsprosessene i det tropiske Stillehav opererer helt av nødvendighet - de vil svinge fram og tilbake åkkesom, for det naturlige oppsettet er gitt og kan ikke endres fundamentalt: koriolis, subtropiske høytrykk i NØ og SØ, intertropisk lavtrykkssone, passatvinder, solinnstråling, varmepool og ikke minst havbassenget selv, mellom Amerika og Australasia - her vil Rossby- og Kelvinbølger 'skvulpe' fram og tilbake mellom kontinentene så lenge bassenget finnes.

Men det er mange ytre forhold som kan påvirke og modifisere (modulere) oscillasjonene. Og ikke minst i hvilken grad og på hvilken måte deres signal propageres til verden for øvrig. Dette skal jeg komme tilbake til etter hvert på ENSO-tråden.

I forbindelse med skydekket så vil jo ikke det kunne påvirke selve oscillasjonene, men det kan absolutt gi dem ekstra (eller mindre) kraft. Sammenstillingen av SST-grafen og skydekkegrafen for Øst-Stillehavet + kunnskapen om hvordan global SST (og lufttemperatur) har steget siden 1976/77, viser dette med all tydelighet.

Veldig ergerlig at gode (satellittbaserte) skydata ikke går tilbake forbi klimaskiftet i '76 og til forrige (kalde) epoke, for å se hvordan det lave skydekket over regionen framtrådte da.

[Jostemikk]

Veldig ergerlig at gode (satellittbaserte) skydata ikke går tilbake forbi klimaskiftet i '76 og til forrige (kalde) epoke, for å se hvordan det lave skydekket over regionen framtrådte da.

Det finnes opplysninger om dette fra før satellittæraen, Okular. Spørsmålet er av hvilken verdi disse "dataene" er. Det ble loggført mange opplysninger om skydekket over store havområder flere tiår tilbake. Skipstrafikken er å takke for disse kunnskapene, og jeg skal se om jeg finner dem igjen. Synsobservasjoner vil nødvendigvis ha store feilmarginer, men det jeg husker av disse er at de passer godt inn i de syklene som ellers er observert.

[Okular]

Jostemikk, så at du hadde skrevet mer også

Skal tenke litt og komme tilbake senere. Nå skal jeg i bursdag.

[Jostemikk]

Okular, nå har jeg lest hele innlegget ditt, det som begynner Hoi, jeg tror jeg kanskje har funnet en forklaring på hele sulamitten - hvordan ENSO kan heve den globale temperaturen i perioder som fra 1976-2000.

Dette er like imponerende som det er interessant og spennende! Ser fram til at du får tid til å gå videre med grafer og ytterligere forklaringer. Det blir dobbelt-spennende å se om det blir mulig å forstå dette så godt at det levnes lite tvil om hvor viktig det er. Tenker da mest på meg selv, da jeg henger ørlite etter deg. Skal lese innlegget ditt flere ganger, og gå litt i tenkeboksen, og så håper jeg Eureka-opplevelsen dukker opp med et pang!

Lurer ørlite på at du setter den delen av Walker-sirkulasjonen som innvirker på monsun og vær/temp forøvrig i Det indiske hav på sidelinjen. Når den atmosfæresirkulasjonen forandrer trykksystemene over India, skulle en kunne anta at det skjer en tilsvarende, eller kanskje motsatt reaksjon i resten av Stillehavets lengde- og breddegrader? Men det er mulig jeg misforsto hensikten din angående dette, og da regner jeg med at "alt henger sammen med alt" etter hvert som du får sortert alle brikkene.

Jeg ser virkelig fram til fortsettelsen!

[Amatør1]

Her ligger det siste vendepunktet noe forsinket, sml. med 1998, men åpenbart er det "dramatisk" det som skjer i 2005.

   

Til ettertanke, fra The Chefio: Bond Event Zero ?

535 AD plus 1470 = 2005 AD.

[ebye]

Takk for den, Amatør1.

Dette kan være starten på noe stort. Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne at ikke det vendepunktet (2005) betyr en form for  "paradigmeskifte". Slik er det med den nesen!

Jeg melder til Humlum!   

[Okular]

Til ettertanke, fra The Chefio: Bond Event Zero ?

535 AD plus 1470 = 2005 AD.

What to expect? The ancient Egyptian account tells of endless clouds. Similarly, the Roman accounts of the Dark Ages say they started with clouds obscuring the sun. Expect a load of clouds. GCR Caused?

Interessant artikkel. Veldig spekulativ, så klart, og Chiefio innrømmer det jo selv også. Men like fullt noe å tenke på. Svingningene er jo der. Selv om de foreløpig framstår som nokså mystiske for oss mennesker ...

Takk for linken, Amatør1 Sola er The Big Boss, ingen tvil om det.