Mt. Pinatubo - en pinlig skivebom?

[Okular]

Okular, jeg har tatt hensyn til responstiden i noen av de tidligere innleggene. SST påvirkes av flere ting, Okular. Du har selvfølgelig rett i det. Det er allikevel liten tvil om at når noe skygger for sola over ekvator, da er det meningen at det skal bli kjøligere. Se på denne en gang til:

Den absolutt høyeste temperaturen i det området, og det skjedde nøyaktig da det IKKE skulle skjedd, nemlig under den eneste, såkalt kraftige nedkjølingspådriveren i hele satellittperioden, utbruddet på Mt. Pinatubo. Aeorosolene la seg ifølge satellittbildene til NASA som et tjukt belte rundt Ekvator. Selv James Hansen ser for en gangs skyld ut til å være enig:

Det finnes tvilsomt en vei utenom en sterk tvil til vulkanutbruddets nedkjølende effekt utfra alt det du har sett av temperaturserier, Okular. Har du forresten vært inne på tanken om at justering for denne antatte effekten, ikke den reelle, men den antatte påvirkningen allerede er implementert i programmene de kjører for å lage sine temperaturserier? Slik må det være, for jeg finner ikke nedkjølingen fra Mt. Pinatubo på mange nok temperaturstasjoner verden rundt. Ergo finnes ikke dippen i temp i virkeligheten, i likhet med mye annet virkelighetsfjernt fra mainstream.

Jeg tror nesten du må lese hva jeg skriver en gang til, Joste. Det er to avgjørende grunner til at det er en 'wild goose chase' å se etter aerosolspor i SST-serien fra det tropiske Øst-Stillehav så lenge de inntreffer under El Niño-tilstander.

1) SST under en El Niño settes her av temperaturen vannet som tilføres vestfra holder (det er snakk om anomalier), IKKE av solinnstråling eller ikke solinnstråling (som er hva aerosoler kan påvirke). Vannet vil ikke varmes ytterligere opp i seg selv. SST-anomalien i øst stiger snarere fordi det kommer stadig mer av det varme vannet trukket fra Pacific Warm Pool spredt utover et større og større område.

2) I praksis ER det ikke noen solinnstråling å snakke om i området under en El Niño. Aerosollaget i stratosfæren vil påvirke klarværsområder, IKKE områder hvor det allerede er tjukke troposfæriske skylag som blokkerer innstrålingen.

Noe av det samme mønsteret vil vi se i Det indiske hav (bare i mindre grad), men ikke i Atlanteren og i Vest-Stillehavet, hvor det er vesentlig mindre skyer under en El Niño.


Angående responstid. Den var ikke spesielt viktig i min rudimentære pådriv-respons-beskrivelse. Responstida i atmosfæren er ganske så kort. Tida det tar før man når minimum/maksimum respons på et visst pådriv er imidlertid lengre. På stort sett alle kurver jeg har sett så nås bunnivå etter Pinatubo omkring medio '92 (altså rundt året etter selve utbruddet). Jeg snakket mer om hvor lang tid pådrivet i seg selv er i operasjon, kombinert med hvor kraftig det er. Disse to variablene vil jo variere veldig innbyrdes fra utbrudd til utbrudd.


Så til dette med data og justeringer av algoritmen for å akkommodere en 'ventet' respons på et stratosfærisk vulkanutbrudd. Du kan meget mulig ha rett, selv om det umiddelbart virker en smule søkt. Uansett må jeg nesten forholde meg til de, først og fremst satellittdata (RSS, UAH, Reynolds OI.v2) jeg finner. Og de gir nokså entydige indikasjoner synes jeg. Som bakkeseriene gjør (dog med mindre utslag). OBS! Jeg snakker nå bare om de to siste store utbruddene, de som er å finne innenfor satellittalderen. Hva som skjer før den tid er vanskelig å si mye klokt om, dessverre.

Men for all del, det er ikke sånn at jeg har noen stolthet bundet opp i at vulkanene MÅ ha en global og vesentlig innflytelse. Viser det seg at det er noe lureri her også, så skal jeg være den første til å ta konsekvensen av det. Men da skal også temperaturene justeres tilbake opp i periodene 82-84 og 91-93 i alle de globale måleseriene, land, hav og troposfære.

Dette med de lokale målingene vet du mer om enn jeg, så jeg vil ikke prøve meg på noen (bort)forklaring der.

[Okular]

Her er forresten Ruddimans figur som illustrerer dette med pådriv og respons:



Ruddiman sier i teksten:

As we move through this book, you may notice an underlying change in emphasis concerning the relationship between the forces that drive climate change and the responses of the climate system. This shift in emphasis reflects the fact that the relative size of the time scale over which the forcing is applied versus that at which the climate system can naturally respond determines much about what actually happens in the climate system.

Varianten relevant for store vulkanutbrudd (B i figuren over):

Forcing is fast in comparison with the climate system's response. At the other extreme of the hypothetical range of cases, the response time of the climate system may be much slower than the time scale of the change in forcing (Figure 1-7B). In this case, there is little or no response to the climate forcing. This is equivalent to turning the Bunsen burner on and then off so quickly that the temperature of the water in the beaker has no time to react. Because this example is trivial (it produces no climate response on Earth), no examples of it are included in this book.

There are, however, cases of climate forcing applied so briefly (over a few years or less) that it does produce a small climate response on Earth. One example is the eruption of Mount Pinatubo in the Philippine Islands in the summer of 1991. The fine particles emitted by the volcano blocked part of the Sun's radiation and caused Earth's average temperature to fall by 0.5°C within less than a year.

Nå vil ikke jeg uten videre gå god for de 0,5 gradene med global nedkjøling som følge av Pinatubo-utbruddet. Et så høyt tall rimer jo dessuten dårlig med det Ruddiman like før sier om vulkanutbrudd av denne kaliberen: "it does produce a small climate response on Earth". 0,5 grader over ett år er vel ikke akkurat noen liten respons ... Det er mer enn det satellittene har registrert av oppvarming fra 1979 til i dag - over 33½ år.


Verdt å merke seg ved hva Ruddiman sier er jo for øvrig hans betoning av endringstakten i (strålings)pådriv: "Climate responses depend on the relative rate of changes in climate forcing versus the response time of the climate system." I den forbindelse finner jeg det passende å legge ut denne figuren. Den viser oppvarmingsperiodene 1918-45 vs. 1976-07 (HadCRUT3gl) sammenstilt med de relative endringsratene i Hansens globale nettopådriv under de samme to tidsrom:



What's wrong with this picture?

[Jostemikk]

Skal se på dette utover kvelden, Okular. Du kan ha rett, og jeg kan ha oversett/misforstått deler av det du har skrevet, og når jeg forstår dette, vil jeg muligens forandre mening. Jeg har ingen personlig agenda når det gjelder dette, og tar jeg feil koster det meg null å erkjenne bommerten. Enn så lenge dreier dette seg om et påstått temperaturfall ved den type utbrudd vi opplevde med for eksempel Mt. Pinatubo. Dette temperaturfallet finner jeg ikke i temperaturdataene, og da snakker jeg om midtre breddegrader i Stillehavet. På elvemoen i Kautokeino. På plenen til Meteorologisk Institutt på Blindern, eller Yukon, Tampa eller andre steder. Kanskje jeg ikke har lett godt nok?

Hvis du har tid til å svare på et spørsmål slik at jeg har dette å forholde meg til før jeg går gjennom alt du har skrevet minst en gang til, ville jeg satt pris på å få vite akkurat hvor nedkjølingen fra Mt. Pinatubo gjorde seg mest bemerket. Jeg snakker ikke om "globalt", jeg mener hvilke regioner eller mer lokale områder som ble så nedkjølt at dette førte til "global" nedkjøling i den perioden du snakker om.

[Jostemikk]

Okular, jeg må først få legge ut grafen din. Den bør ut i flest mulig tråder både her og andre steder.



Dette er knusende. Særlig med tanke på at oppgangen på venstre side (etter første verdenskrig) er nedjustert. Ergo er det verre enn som så. Når det i tillegg har skjedd samme type temperatur"justeringer" for den moderne temperaturoppgangen, men denne gang med motsatt fortegn - den er oppjustert - ja da blir det aldeles håpløst. Denne saken er sammen med bekreftende e-poster i Climategate-mailene nok til å skrinlegge hele alarmistrørsla for godt.

Det er altså andre ting som påvirker atmosfæretemperaturen enn diverse "forcinger" i atmosfæren. Og om dette handler jo denne tråden.

[Okular]

Hvis du har tid til å svare på et spørsmål slik at jeg har dette å forholde meg til før jeg går gjennom alt du har skrevet minst en gang til, ville jeg satt pris på å få vite akkurat hvor nedkjølingen fra Mt. Pinatubo gjorde seg mest bemerket. Jeg snakker ikke om "globalt", jeg mener hvilke regioner eller mer lokale områder som ble så nedkjølt at dette førte til "global" nedkjøling i den perioden du snakker om.

Jeg har som nevnt ikke noen særlig oversikt over lokale eller begrensede regionale forhold. Mitt primære interesseområde er de større regionale enhetene samt det globale perspektivet. Men jeg har funnet mye interessant ved å dele de ulike måleseriene inn i passe bolker (avgrenset av spesifiserte bredde- og lengdegrader) i KNMIs Climate Explorer. Det er egentlig bare å kikke selv. Var det ikke vår alles kjære Joelle Gergis som sa: "It's called research." Nei, men det ville faktisk i grunn være det enkleste. Pinatubo er i all hovedsak langt mer markert rundt omkring på grafene enn Chichón. Det har nok mye med at Pinatubo for det første var en god del kraftigere enn Chichón, for det andre at Chichón sprengte toppen like før den ene av de siste hundre års to kraftigste El Niñoer - 82/83-episoden. Det er like fullt temmelig tydelig hvordan Chichón makter å forkrøple Super-El Niñoens globale (og regionale) innflytelse. Pinatubo tar seg av El Niño 91/92 og de påfølgende episodene ganske så åpenlyst, føler jeg.

Det er i det hele tatt ganske interessant at vi kan komme til så ulike konklusjoner, tydeligvis først og fremst basert på hvilken skala vi tar utgangspunkt i for vår undersøkelse av klimasystemet. Jeg vil absolutt ikke prøve å gi noe inntrykk av at jeg har noe svar på hvorfor ...

[Okular]

Okular, jeg må først få legge ut grafen din. Den bør ut i flest mulig tråder både her og andre steder.

Det skal du bare gjøre, Jostemikk Er enig at den bør være knusende. Men AGW'erne går simpelthen inn i benektermodus, og/eller frenetisk avsporingsmodus, når de får se den.

Her er en oppdatert versjon (med korrekte trendverdier):


http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/GlobalTemp20HadCRUT320since185020C4Yc-1.jpg

Endringstakten i strålingspådrivet under den siste periodens 32 år er 406% av den samme for den første periodens 28.


Verdt å tenke på dessuten at begge disse seriene er brukt offisielt av IPCC i sin AR4-rapport. Men neppe sammen på denne måten.

[Jostemikk]

Nå har jeg lest, studert, og forsøkt å forstå alt du har skrevet, Okular. Forstår jeg det ikke nå, så får du avskrive meg. Om Ruddiman kan jeg ikke kommentere annet utfra det lille jeg vet om ham og forstår av det du presenterer av ham, at han nok virker litt overivrig når han kommenterer det nedkjølende bidraget fra Mt. Pinatubo. Han tar dobbelt så hardt i som James Hansen, som hvis jeg husker korrekt tilskriver den nordlige halvkulen -0,4, ikke globalt. Dessuten er jeg jo i utgangspunktet uenig med ham, og påstår hele tiden at det må være svært mye de ikke forstår angående atmosfærens forskjellige responser på diverse bidrag. Jeg må si som deg, Okular. Jeg setter stor pris på bidraget ditt, det er flott at du etterforsker dette, men jeg er altså ikke enig med deg.

Du gjør et stort poeng ut av min graf og kommentar om ENSO-3.4, og jeg har sikkert fortjent dette. Men ENSO-området er ikke det eneste jeg har vist til, og jeg vil fortsette litt med dette. ENSO er heller ikke eneste bidragsyter angående korte og lange temperaturresponser i lavere del av troposfæren, og nå snakker jeg fra 10.000 meter til 2 meters bakkemålinger. Jeg er allikevel helt enig med deg i at ENSO nok er det fenomenet som gjør seg størst og raskest utslag globalt. Flere andre påvirkere er mer regionale, selv om akkurat denne definisjonen er litt ullen.

En annen global påvirker er sola. Så er det de regionale påvirkerne, som for det jeg vet kun er energifordelere/omskyvere, så som AMO, NO, og PDO. Her er sola, AMO og PDO for tidsrommet før, under og etter Mt. Pinatubo-utbruddet midt på sommeren 1991. Først månedsveriene:



For å vise trenden litt tydeligere, her er 12 måneders glatting, altså årsverdier:



Som du korrekt har nevnt var ENSO i positivt område, med andre ord en El Nino. Den gikk dog nedover i tiden etter utbruddet:

[attachimg=1]

Så ser vi litt på temperaturutviklingen, og her har jeg med HADCRUT3vgl, AMSU og RSU. Jeg har valgt å justere seriene likt i starten. Utslaget på temperaturen ble større på satellittmålingene i "lavere" troposfære enn for bakkemåling/SST fra HADCRUT:



Her ser vi at HADCRUTs globale serie viser et temperaturfall på snaue 0,2 grader, og dette er jo forenlig med atmosfæreforskernes -0,4 på den nordlige halvkulen. Globalt blir jo det ca. -0,2. Men så kommer noe viktig, og noen fysisk forklaring har jeg ikke på dette bortsett fra sola og atmosfærens søken etter likevekt. Se på bølgene på denne grafen:

http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vgl/from:1980/mean:12/detrend:0.4

Abnormaliteten i denne kurven ville først kommet hvis temperaturen IKKE hadde gått ørlite ned. Hva skjer hvis du løfter perioden forbundet med MT. Pinatubo med 0,4 grader? Vi ville plutselig opplevd et brått, kraftig klimaskifte, ville vi ikke? Legg merke til at serien over er avtrendet.

Så til noen temperaturer, og siden jeg så flåsete kommenterte i et tidligere innlegg alt fra Yukon til Tampa, så begynner jeg med dem. Legger til at av alle de seriene jeg kommer med etter dette, så er alle sammen grafer rimelig tilfeldig utvalgt, og jeg har ikke forkastet en eneste graf for å komme fram til dette utvalget. Mange av dem er også homogeniserte serier fra GIStemp og James Hansen, så noen kirksebærplukker er jeg ikke i dette tilfellet.

[attachimg=2]

[attachimg=3]

Her er "hele" Russland ved hjelp av snittutregningen til Rimfrost.no:

[attachimg=4]

Her er arnestedet for utbruddet på Mt. Pinatubo:

[attachimg=5]

De to neste er fra Egypt og Spania:

[attachimg=6]

[attachimg=7]

Neste er fra midten av Stillehavet:

[attachimg=8]

Den neste er fra Grønland, og den er rimelig interessant. På Illulisat var det en skikkelig temperaturnedgang før El Chichon-utbruddet på begynnelsen av 80-tallet. For Mt. Pinatubos tilfelle steg temperaturen i 1992. Hvor er den nedkjølende effekten fra utbruddene?

I Washington DC var temperaturen i likhet med svært mange andre steder allerede på vei ned. Iløpet av 1992 steg den:

[attachimg=9]

I Stockholm følger trenden AO slavisk, akkurat som Blindern-serien. Med en så solid korrelasjon som det er mellom AO og våre deler av planeten, er det svært vanskelig å se andre fenomener som har en rimelig umiddelbar påvirkning på bakketemperaturen:

[attachimg=10]

Jeg avslutter med litt av en kuriositet. Det er James Hansen og GIStemp som leverer alle temperaturdataene for Rimfrost.no for Mexico. Jeg viser snittet for alle stasjonene, men en ting går igjen på alle sammen. James Hansen har fjernet alle årene i forbindelse med utbruddet på Mt. Pinatubo, og så kan vi jo spørre oss selv hvorfor han har gjort dette:

[attachimg=11]

Okular, jeg blåser i utgangspunktet i hvem av oss som har rett. Du har hele "mainstream"-laget med atmosfæreforskere på laget, og det må man anta trekker i din retning. Jeg er imidlertid ikke ute etter en pisse-konkurranse. Var jeg det, var resultatet gitt. Jeg er fælt til å drikke pils, og begynner å pådra meg en kroppsfasong deretter.

Jeg har lært mer om atmosfære- og havkoblinger av deg enn noen annen, og for å bruke en litt forslitt frase, er jeg sikker på at du har glemt mye mer om dette enn jeg noen sinne har lært. Jeg gleder meg så fælt til å lese innleggene dine de gangene du har lagt ut nye, at jeg setter over kaffen, finner fram tobakken, og forbereder meg med glede hver eneste gang. Ergo opplever jeg ingen glede over å være uenig med deg. Jeg finner bare ikke resultatene av diverse atmosfære-forcinger når jeg gransker temperaturdataene. Verken for vulkanutbrudd eller CO2, og dette plager meg.

Angående Ruddiman, så fikk han ikke med seg drittungene som med jevne mellomrom droppet små biter tørris i reagensglasset han så nidkjært varmet med bunsenbrenneren sin...

[Jostemikk]

Jeg er rimelig forpliktet til å legge ut dette. Det er et par av Okulars poenger jeg ikke har kommentert, blant annet ser han ut til å ha et godt argument der han mener at Willis Eschenbach tar feil. Jeg kan ikke argumentere bort akkurat det.

Så har vi disse, som jeg selv har brukt som argument til inntekt for egne argumenter i andre tråder:





Utbruddet på Mt. Pinatubo er meget synlig som energitap av solstråler på toppen av atmosfæren. Mange w/m2 ble reflektert tilbake til verdensrommet.

Som Bebben var inne på i et innlegg, virket nok askeskyen også isolerende angående varmetap. Jorda ga fra seg mindre langbølget varmestråling i den samme perioden etter utbruddet, men reduksjonen var ikke nok til å hindre en ubalanse.

Her har jeg et forklaringsproblem. Varmetapet i atmosfæren synes å ha vært større høyere opp i troposfæren enn på bakkenivå. I hvertfall viser UAH/RSS dette sett opp mot for eksempel HADCRUT3vgl.

Har tenkt litt på det at det ble satt varmerekord i Nino 3.4 midt under askeskyen. Ga havet fra seg litt mer energi for å kompensere? Jeg kan ikke nok om en slik eventuell mekanisme, men har en mistanke om at Okular forstår dette rimelig godt. Hvis havet kompenserte, hvor stort blir varmetapet i den øverste meteren for å erstatte eventuelt 0,2 grader i deler av den første mila av atmosfæren? Jeg undres nemlig fortsatt over årsaken til at akkurat El Ninoen i 1992/92 opplevde rekordtemperatur i område 3.4. Hvorfor akkurat da?

Den tiden jeg kommer til å bruke i denne tråden framover, skal gå med til å forsøke å bekrefte Okulars argumentasjon. Klarer jeg å finne dokumentasjon på et abnormalt temperaturfall på 0,4 grader for den nordlige halvkule iløpet av de første 18 månedene etter utbruddet på Mt. Pinatubo, skal leserne av denne tråden blir de første til å høre om det. Det er et løfte.

[Okular]

Det lønner seg å se på fulloppløselige globale grafer (altså fra måned til måned) for å få det riktige bildet av hva som skjer. Se her f.eks.:


HadCRUT3, RSS, UAH og HadSST2 1987-97.

Sammenlikn med MEI for perioden:



Særlig El Niño 91/92 er jo veldig tydelig og ragende. Hvor blir den av på komposittgrafen over? Den er der, bare godt nede i søkket.

Jostemikk, du viste strålingsubalansen ved TOA ved ISCCP-FD. Her er ERBEs tilsvarende oversikt:



Global albedo ved TOA (ISCCP-FD):



Ole Humlum framstiller det slik (ved HadCRUT3):



Det vil si, det er jeg som står for 'Rebound'-delen.

Det kan se ut, på strålingsbalanse- og albedokurvene over, at pådrivet fra Pinatubo var effektivt et sted mellom halvannet og to år, med en brå virkning som avtok etter hvert til rundt starten av 93. Deretter brukte klimasystemet cirka ett år på å justere seg tilbake til der det hadde vært før juni/juli '91 - rebound. Så fra 1994 av er 'alle' spor etter Pinatubo-utbruddet i praksis borte.

Drøyt to og et halvt år tok det alt i alt.


P.S.: Jostemikk, jeg har gjort meg noen tanker om hvorfor det er så vanskelig å få øye på Pinatubo i serier fra enkeltstasjoner rundt omkring. Men nå må jeg tilbake på jobb, så får ta det seinere ...

[Jostemikk]

Oppdatering i innlegget!

Flott, Okular! Ettersom du la ut dette innlegget, må jeg svare kort. Beklager at jeg da faller litt utenfor sporet om å lete etter argumenter som støtter ditt syn i saken.

Jeg har ikke noe imot å vise høyoppløselige grafer. Har gjort det mange ganger i denne tråden. Husk dog at du henviser til de globale seriene jeg påstår er gale. I hvertfall for 2 meters-målingene.

Det ville dessuten vært fint om du kunne kommentert om en antatt effekt av dette:

EDIT: På tidligere grafer har jeg IKKE vist PDO sammen med AMO og soflekktall. Jeg har ved en feil lagt inn HADCRUT3vgl, og denne har synkende tendens. PDO har positiv trend:



Er du enig i at vulkanutbruddet ikke var alene om å ha en nedkjølende effekt på NH? Det ser dessuten ut til at vi legger til grunn to forskjellige ENSO-målinger. Din multivarians-graf viser jevn oppadgående SST, mens min viser en svakt nedadgående kurve. Det er mulig at jeg ikke burde valgt Trenberths data, og kanskje vi kan bli enige om hvorfor vi burde bli enige om hvilke data som bør legges til grunn?

Sånn! Tilbake til å lete etter betydningsfulle feiloppfatninger i egen argumentasjon. Gleder meg til å se sine tanker om årsaken til at regionale og lokale temperaturmålinger ser ut til å ha gått glipp av Mt. Pinatubo-effekten.

[Jostemikk]

Har redigert forrige innlegg, da jeg hadde gjort en solid feil i en av grafene jeg har brukt i min argumentasjon.

[Jostemikk]

Det er vanskeligere enn jeg trodde dette her. Tenker da på å skulle argumentere for noe jeg ikke er i stand til å finne. Har brukt uforholdsmessig mye tid på denne tråden, men føler allikevel å måtte begynne på nytt.

"Året uten sommer"

Tittelen er satt i anførselstegn fordi det er et mye brukt sitat. Det dreier seg om det Herrens år 1816. Jorda var lagt under ei askesky etter det gigantiske vulkanutbruddet i Indonesia. Mount Tambora gikk i lufta 10. april 1815. Eksplosjonen var gigantisk, og er beskrevet som det kraftigste utbruddet i moderne tid. Slik ser det engang mer enn 4000 meter høye fjellet ut i dag, bilde fra Wikipedia:



Wikipediaartikkelen har blant annet dette å fortelle, jeg oversetter:

Utbruddet førte til globale klimaforandringer, blant annet til fenomenet som er kjent som "Vulkanvinteren". 1816 ble kjent so "Året uten sommer" på grunn av effekten utbruddet hadde på været i Nord-Amerika og Europa. Jordbruksproduksjonen feilet fullstendig, og husdyrbesetningene over store deler av den nordlige hemisfære døde, med den verste sultkatastrofen noen sinne som resultat.

Nød og elendighet. Det hele forårsaket av en gigantisk eksplosjon, der et helt fjell forsvant. Utbruddet nådde helt opp i stratosfæren, og ifølge Wikipedia var det fortsatt rester av utbruddet i troposfæren flere år etter utbruddet. Denne konklusjonen får meg til å tenke på BEST og mainstream atmosfæreforskere, som gjerne tillegger deler eller hele Den lille istid til diverse vulkanutbrudd.

Vi tar en titt på hvor dette katastrofale vulkanutbuddet skjedde.

[attachimg=1]

Da vet vi at Indonesia ligger på den sørlige halvkulen, og allerede her oppstår et problem. Kjernefysiske prøvesprengninger i atmosfæren på 50-, 60-, og 70-tallet ble antatt å ha spredt sin radioaktive forurensning rundt hele jorda. Prøver tatt i ettertid har imidlertid vist at dette ikke skjedde. Radioaktive isotoper med særtegn fra disse eksplosjonene ble kun i svært liten grad funnet på sydsiden av Ekvator. Luftforurensning har rett og slett store problemer med å spre seg mellom halvkulene. Det var i første rekke jordas høyere breddegrader som ble influert av utbuddet på Mount Tabora. Om dette kan leses her - B. Geerts and E. Linacre, Volcanic eruptions and surface temperatures.

Der står å lese, og dette var Bebben innom i et tidligere innlegg i denne tråden, at aerosolene etter et slikt utbrudd kan ha både kjølende og varmende effekt. I den første perioden finnes flere partikler større enn 2,2 mikroner, og dette fører til at vulkanutbrudd som det på Mt. Pinatubo og Mount Tabora først fører til en oppvarmende effekt. Disse større og tyngre partiklene faller raskest ned igjen, så da fikk vi sannelig en demonstrasjon på at tyngdekraften virker også etter vulkanutbrudd. I perioden etter dette skal utbruddene gi en nedkjøling. De infrarøde fangerne større enn 2,2 mikroner er borte. Tilbake er bare de små som hindrer sollyset i å nå jordas overflate.

Hvor dramatisk var sommeren  temperaturfall?

Først må jeg nevne at temperatureffekten på den sydlige halvkulen vet vi svært lite om. I 1816 fantes knapt et termometer til meteorologisk bruk syd for Ekvator. Selv i Europa og i Nord-Amerika var dekningen svært begrenset. Dette skal jeg komme tilbake til. Jeg begynner med en meget dramatisk framstilling fra Wikipedia. Klikk gjerne på bildet for å få full størrelse med gradetegnene mer synlige:



Det ser dramatisk ut, gjør det ikke? Men vent litt. Året uten sommer? Vi har opplevd tre slike på rad nå. Særlig var sommeren 2011 elendig, og så absolutt av en type som ville ført til sult i gamledager. Avlingene slo feil, men dyrefor ble til en viss grad reddet, men det er på grunn av moderne metoder som ensilering av gresset. Ingen ville fått høyet hus i fjor sommer hvis man hadde holdt seg til gamlemetoden, høytørking enten på bakke eller hesje, og så frakt til uthus. Slike elendige somre har altså skjedd i moderne tid. Det er ikke et fenomen kun tilknyttet Mount Tambora. Og hvor kaldt var det egentlig sommeren 1816? Stemmer fremstillingen på kartet fra Wikipedia?

Få data - de som finnes har en historie å fortelle

Først kort om andre kjente temperaturpåvirkere. Dette var lenge før den hvite mann og kvinne erkjente at det fantes havstrømmer og sirkulasjonsmønstre som påvirket jordas temperatur. AO, NAO og ENSO med sine El Nino og La Nina var ikke oppfunnet. Eller, det var de jo. Av naturen. Det skulle gå mange år før man oppdaget disse og ga dem navn. De innfødte i Stillehavsområdet hadde allerede i generasjoner hatt forskjellige navn på ENSO-strømmene. De var avhengig av å kjenne til disse mønstrene for å trygt kunne forflytte seg mellom øyer og land. Allikevel føler dagens forskere seg i stand til å tilbakeberegne diverse av disse fenomenene. Så også med ENSO. Her er et utdrag fra artikkelen jeg linket til tidligere i innlegget:

Then a La Niña occurred between late 1815 and mid 1816, i.e. sea-surface temperatures were below normal in parts of the tropical Atlantic and eastern Pacific. And by late 1816 El Niño had started.

De forteller altså at det var en La Nina under hele perioden for utbruddet som førte til "Året uten sommer". Nå har jeg i tidligere innlegg vist at ENSO ikke har noen umiddelbar effekt for Norge og Sverige, som er vesentlig mer influert av Arctic Oscillation og Golfstrømmen. Hvilken effekt akkurat denne La Ninaen hadde på temperaturen i Nord-Amerika og Europa kan jeg rett og slett ikke svare på. Kanskje det hadde en nedkjølende effekt? I så fall har La Nina noe av skylda for katastrofesommeren.

Hvor kaldt var det i "Året uten sommer"?

Edit: Jeg ser at jeg markerte årstallet feil i Stockholm. Dere ser selv 1816, for den er markert. Sommertemperaturen var ørlite over normalen.

Som nevnt har jeg ikke akkurat enkel tilgang til overveldende mengder temperaturdata. Jeg bruker dem jeg har. Svenskene har disse to seriene, og jeg gjør oppmerksom på at grafene viser sommertemperaturene.

[attachimg=2]

Det var ingen katastrofesommer i Stockholm. I hvertfall ikke hva gjaldt sommertemperaturen. Det var i det store og hele en sommertemperatur som The Team ville vært fornøyd med. Kanskje ørlite for varm?

Så til Uppsala:

[attachimg=3]

Hør her. Det er mulig det regna vannrett den sommeren. Noe må jo ha påvirket de elendige avlingene. Kanskje en sommer som vi hadde i fjor? Rundt gjennomsnittet temperaturmessig, men en katastrofe for kornavlinger og høyproduksjon? Kartet fra Wiki har overdrevet ganske mye. Rundt 100 %? Er det Connoly som har vært på ferde? Husk det jeg skriver nå. Dagens forståelse av atmosfærefysikken er fullstendig avhengig av kraftige nedkjølinger etter slike vulkanutbrudd. Har de tatt feil, har de misforstått hele drivhusteorien.

Så går turen til Skottland. Storbritannia skal jo ha blitt nærmest utradert på grunn av kulden sommeren 1816. Sommertemperaturen over de Britiske øyer skal ifølge samme wiki-bilde ha vært 1,5-2 grader under normalen:

[attachimg=4]

En av svært mange kalde somre i Skottland. Ikke tvil om det. Ikke den kaldeste, på langt nær, men ingen var nok fornøyd med sommerværet det året. Så til England, nærmere bestemt Bradford. Legg merke til at disse dataene er fra UK Met Office. IKKE fra James Hansen som Edinburg-serien er:

[attachimg=5]

Sommeren i Bradford 1816 var ikke så kald. Ca. 0,1 under normalen Met Office har satt. Det kan helt klart ha vært stjerneklare netter, og disse nettene kan bli svært kalde på våre breddegrader, også om sommeren. Slikt kan virkelig ødelegge avlinger. Nattefrost er fæle greier for blant annet potetavlingene. Men 2 grader under normalen som Wiki-kartet viser oss? Ikke snakk om, ifølge Met Office.

Jeg skulle så gjerne vist dere temperaturserier fra flere steder. Jeg har i flere år lett etter langtidsserier i Frankrike, Spania og andre gamle kulturnasjoner man burde kunne anta holdt på med meteorologiske målinger i 1816. De vokter imidlertid sine temperaturdata som om det var gull. Jeg fant imidlertid denne fra Tyskland:

[attachimg=6]

Ikke tvil. Sommeren 1816 var virkelig kald. Nesten like kald som sommeren 1814, som ifølge dataene var 0,1 grader kjøligere.

Konklusjon

Vulkanutbrudd gjør det varmekaldere. Det viser seg at de har en virkerikkevirker-effekt på gradestokkene både her og ikke der. I Skottland ble det kjølig, mens i Englands Bradford skjedde lite eller ingen ting. Sydlige breddegrader hos våre svenske brødre og søstre rakk ikke å få med seg at de skulle blitt iskalde.

Kvaliteten på temperaturmålingene den gang? Sikkert ikke all verden, men vi får håpe på at de utførte sine vitenskapelige målinger på samme måte år for år i tiden før og etter utbruddet i 1815. Et utbrudd som var enormt, også sammenlignet med det på Mt. Pinatubo sommeren 1991. Så da er det kanskje ikke så merkelig at jeg sliter med å finne effekten av sistnevnte utbrudd i temperaturdataene jeg har for hånden? Det er mulig effekten har vært der, men jeg er ikke dyktig nok til å finne den. Jeg skal love å fortsette søket. Fram til nå kan det virkelig virke som om verden legger en misforstått atmosfæreforståelse til grunn for våre lovgivende myndigheter.

[Okular]

Er du enig i at vulkanutbruddet ikke var alene om å ha en nedkjølende effekt på NH? Det ser dessuten ut til at vi legger til grunn to forskjellige ENSO-målinger. Din multivarians-graf viser jevn oppadgående SST, mens min viser en svakt nedadgående kurve. Det er mulig at jeg ikke burde valgt Trenberths data, og kanskje vi kan bli enige om hvorfor vi burde bli enige om hvilke data som bør legges til grunn?

Jau. Er litt usikker på hvilke faktorer du egentlig har i tankene når du snakker om nedkjølende effekt på NH i denne perioden, medio 1991-1994. Vi kan jo ta en titt.

Vel, ENSO hadde altså så menn ingen utpreget nedkjølende effekt mellom juni/juli 1991 og 1994, dvs. et fall fant sted fra toppen av El Niño 91/92 i april/mai '92 til august samme år, rundt fire måneder. Det er også her og like etter vi finner det dypeste søkket på de globale temperaturseriene. Men that's it. Ingen La Niña, dog to El Niñoer fram til 1994, hvorav den første relativt kraftig.

AO kan heller ikke akkurat sies å ha gitt noe nedkjølende bidag i den gjeldende perioden. Snarere tvert imot:



Så var det dette med AMO. Du må ikke glemme at AMO rett og slett gjengir snitt-SST for et enormt havområde: 70°N–0, 80°V–0, hele Nord-Atlanteren. Dette er en stor havflate som ligger direkte under et tilsvarende stort stykke stratosfære. Jeg tror ikke du skal se bort ifra at det nok kan være snakk om et typisk 'cause-and-effect'-kasus her - det er ikke primært AMO, i egenskap av seg selv, som trekker NH-temperaturer ned ved å falle i denne perioden; det er vel så sannsynlig at det primært er Pinatubo-aerosoler som trekker AMO, altså nord-atlantiske havoverflatetemperaturer, og NH-temperaturene i samme slengen, ned i denne perioden.



Jeg innser at bildet her er nyansert. Grafen går veldig mye opp og ned. Det virker ikke i seg selv så spesielt, søkket 92-94. Men man skal ha tunga rett i munn og vite hva man ser på ved fortolkning av slike grafer. For man er nødt til å kjenne sammenhengene. Hvorfor ser kurven ut som den gjør? Som du ser har jeg inkludert El Chichón også, som viser dette enda tydeligere. I og med at den traff like i forkant av Super-El Niño '82/'83, så forsvinner den åpenbare visuelle (nedkjølende) effekten av utbruddet på en temperaturgraf som dette. AMO er ikke upåvirket av ENSO-episoder. Så langt derifra. ENSO har et såpass fast grep om den generelle utviklingen av nord-atlantiske havoverflatetemperaturer at jeg føler meg ganske trygg på at Øst-Stillehavet ikke hadde 'tillatt' temperaturene i AMO-regionen å falle så til de grader i et tidsrom som 92-94 hvor Stillehavet selv stod i positiv.

Nå skal det sies at Atlanteren har sine egne, frie interne variasjoner også, for all del. Men akkurat det søkket der blir for mistenkelig for min del. Det skulle vært opp her heller enn ned.

Jeg skjønner at det stort rom for spekulasjoner her, i begge retninger. Så jeg skal så menn ikke hevde å sitte inne med Sannheten. Dette er simpelthen min tolkning. Jeg leser kun grafen med utgangspunkt i hva jeg har tilegnet meg av kunnskap om koblingen mellom Stillehav og Atlanterhav.

I mitt hode i hvert fall føler jeg meg ganske sikker på at det ikke er noen av de store klimatiske driverne som kunne ha bevirket det åpenbare fallet i temperaturer på globale/hemisfæriske grafer mellom midten av 1991 og 1994. Pinatubo-effekten synes bænkers for mitt øye. El Chichón er litt mer tricky, men cluet ligger i å erkjenne hvor kraftig El Niño '82/'83 egentlig var - den matchet '98/'97-episoden i ren og skjær styrke (NINO3.4, MEI, ONI). Og hvor lite den ender opp med å gjøre av seg. Og særlig da globalt. Se på HadCRUT3, RSS, UAH, Reynolds OI.v2. Sammenlikn El Niño 82-3 med El Niño 97-8.

Solas TSI har jeg ingen tro på i denne sammenheng. Et lite direkte bidrag vil det være, så klart, dog forsinket. Men dette drukner fullstendig i de andre 'pådrivenes' effekt, især ENSOs. Se bare hva som skjer med temperaturene fra '93 av. De stiger til dels bratt. Samtidig fortsetter SSN (og følgelig TSI) fort nedover, helt til bunnen i '96-'97.


Angående ENSO-indekser. NINO3.4, ONI eller MEI funker jo alle, de. Det Trenberth-plottet kjenner jeg ikke igjen. Synes svært 'smoothet' ...?

[Jostemikk]

Okuar, du skrev:

AO kan heller ikke akkurat sies å ha gitt noe nedkjølende bidag i den gjeldende perioden. Snarere tvert imot.

Det har jeg heller ikke påstått. I hvertfall ikke med vilje. Jeg skrev at temperaturen i Norge hadde en temperaturutvikling helt forenlig med AO. Det har vi absolutt hele tiden, samme hvilke sprell ENSO finner på. PDO har vi jo for lenge siden fastslått går mer eller mindre i null hva angår havområdet den influerer, mens de positive og negative fasene har meget stor innvirkning på det amerikanske kontinents vestkyst. Dette nevnt ettersom jeg ikke har presisert det tidligere i tråden.

[Jostemikk]

Okular, dette er siste gang jeg nevner dette i forbindelse med direkte debatt. Du skrev:

I mitt hode i hvert fall føler jeg meg ganske sikker på at det ikke er noen av de store klimatiske driverne som kunne ha bevirket det åpenbare fallet i temperaturer på globale/hemisfæriske grafer mellom midten av 1991 og 1994. Pinatubo-effekten synes bænkers for mitt øye.

Det var fallende solaktivitet, og temperaturen var allerede på vei ned. Dessuten finnes det ikke noe gjennomsnittlig temperaturfall på den nordlige halvkulen på 0,4 grader i forbindelse med Mt. Pinatubo på de lokale og regionale temperaturstatistikkene.

MEI-grafen du legger til grunn viser oppvarming til godt ut i 1993. Se på HADCRUT3vgl SH:



Hva kommer temperaturfallet på den sydlige halvkulen av? Den ble lite influert av Mt. Pinatubo, om i det hele tatt. "Mainstream" forteller jo at den nedkjølende effekten var på den nordlige halvkulen. Se selv hvor håpløst dette blir når vi sammenligner begge halvkuler på samme graf:



Det er jo nesten identisk utvikling. Allerede i det første innlegget i denne tråden la jeg ut en graf som viste dette, og det finnes ingen vei utenom dette poenget. Det skurrer fullstendig dette her, og det er jo en egenhendig avkreftelse av hele Mt. Pinatubo-effekten fra Phil Jones.

Har du fortsatt lyst til å bruke hans dataserier som dokumentasjon?