Mt. Pinatubo - en pinlig skivebom?

[Okular]

Hoi, det var litt av et innlegg, Joste Mye å tygge på. Skal lese det grundig, nå har jeg bare blikket litt over det.

For det første kan jeg jo si at jeg har hatt den ganske besnærende gleden av å kikke like ned i Tambora-vulkanens enorme caldera, fra et passasjerfly på vei mellom Ny-Guinea og Bali, sommeren 2004. Det var sannelig litt av et syn. Særlig når du på forhånd kjenner historien bak.

Her er bildet jeg tok fra flysetet:



Ikke mange minuttene seinere kom dessuten en ny mektig vulkan til syne, Gunung Rinjani (3726m) nord på øya Lombok, med sin prektige kratersjø:




Bare et par ting ellers. Grafen din fra Bradford viser 1916, ikke 1816.

I forhold til hvilken normal gjelder anomaliene på Wikipedia-kartet fra 1816?

Og så sier du:

Husk det jeg skriver nå. Dagens forståelse av atmosfærefysikken er fullstendig avhengig av kraftige nedkjølinger etter slike vulkanutbrudd. Har de tatt feil, har de misforstått hele drivhusteorien.

Dette har jeg sett deg uttale tidligere også. Og jeg følger deg fortsatt ikke. Avkjøling ved 'globale' stratosfæriske aerosoler er overhodet ikke det samme som oppvarming ved 'drivhusgasser'. Vulkaner kan fint ha en markant nedkjølende effekt samtidig som AGW-hypotesen er riv ruskende gal. Aerosolenes nedkjølende effekt (og det er riktig som du påpeker, de vil også kunne ha en varmende effekt) kommer i stand simpelthen ved refleksjon av innkommende sollys. Akkurat som med skyer, egentlig.

Mulig jeg misforstår ditt egentlige poeng her, men drivhusteorien har ingenting med vulkanaerosolers effekt å gjøre. Grunnen til at vulkanene trekkes inn i AGW-diskusjonen er simpelthen fordi forfekterne tviholder på et fullstendig lineært og universelt pådriv=respons-syn på verden. Og ergo kan de bruke dem, indirekte, til å fremme ideen om CO2 sin store klimasensitivitet. Men det er kun bygget på sprøyt, selvsagt.

Kommer tilbake med mer etter hvert ...

[Okular]

Det var fallende solaktivitet, og temperaturen var allerede på vei ned.

Jeg lurer på hvor du har det fra at temperaturen allerede var på vei ned. Det var den jo nettopp ikke, i hvert fall ikke globalt. Det plutselige droppet på alle seriene like etter utbruddet kan jo vanskelig ignoreres:



Og, som sagt, fallende solaktivitet, ja. Men den falt videre ned mot bunnivå når temperaturene igjen steg til være i '93. Ikke noe tydelig tegn på påtakelig innflytelse, synes nå jeg ...


Jeg innser at vi har veldig ulikt ståsted ved denne tematikken. Jeg har ovenfra og ned ( ) (altså fra det globale) og du har nedenfra og opp (altså det lokale som utgangspunkt).

Jeg hadde jo dessuten disse tankene om en mulig løsning på dette. Men så kom jo du med 'Året uten sommer' og alle grafene som fulgte med 

Så mulig jeg må i tenkeboksen igjen ...


Har du forresten noen direkte referanser til dette med Pinatubo-aerosolenes spredning, at de kun (eller primært) skulle ha hatt en effekt på den nordlige halvkule? Ikke fordi jeg trekker det du sier i tvil, men fordi det kunne vært interessant å lese litt om. Jeg kan nemlig ikke helt se hvorfor det skulle behøve å være så entydig. Sirkulasjonen i stratosfæren er nemlig vesensforskjellig fra den troposfæriske. Ingen soner og trykkbarrierer der på samme måte som lenger ned. Så jeg trodde i utgangspunktet ikke det ville være noe problem for full global spredning av en slik massiv askesky - i stratosfæren.

[Jostemikk]

Fy flate, Okular! Må ha vært utrolig morsomt å se disse gigantiske kratrene! Magmaen som presset på under Mount Tambora gjorde det til et av de aller høyeste fjellene i regionen før det smalt. Herre gir, og herren tar...

Takk for korreksjonen av Bradford-grafen. For å være ærlig, stusset jeg litt selv. Skal pugge forskjellen på 8 og 9 et par dager.

Jeg lette etter hele bakgrunnen for det kartet på Wiki, men klarte ikke å finne noe.

Ellers ser det ut til å være en de usikkerheter rundt akkurat hvilke effekt de forskjellige utbruddene har til enhver tid. De varmer og kjøler, og jeg underkjenner ikke at når noe skygger for sola, da kommer mindre energi inn i systemet. Det er allikevel så kortvarig, og atmosfæren har så liten varmekapasitet, at jeg tror ikke en gang det er målbart hvis havet kompenserer. Hvis det øverste meteren av havet taper 0,2 grader under en slik prosess, jeg vet ikke en gang om dette er en mulig fysisk hendelse, så skulle man tro det kompenserte en del for nedkjølende effekt fra aerosolene fra utbruddet.

Hvor merkbart blir et slikt energitap fra havet? Tja, hvis de øverste 100 meterne mikses, reagerer vel ikke en gang Argo-bøyene. Men alt dette er bare spekulasjoner. Jeg har flere slike å komme med, blant annet angående effekten på satellittmålingene. Du vil merke det på forhånd før det innlegget kommer, for du vil høre isen under føttene mine knake samme hvor du befinner deg på jorda.

[Jostemikk]

Jeg lurer på hvor du har det fra at temperaturen allerede var på vei ned. Det var den jo nettopp ikke, i hvert fall ikke globalt. Det plutselige droppet på alle seriene like etter utbruddet kan jo vanskelig ignoreres

Jo, temperaturen var på vei ned allerede fra starten av 1991. Den var så på tur ned, at den overtrumfet den oppvarmende effekten utbruddet pr. teori skulle hatt de første månedene.

[Okular]

Når jeg ser på disse grafene:



kontra



så synes jeg bildet ser temmelig riktig ut, jeg. Ja, det søkker på SH også, men i laangt mindre grad (cirka halvparten etter øyemål) og over kortere tid. Det er definitivt vanskeligere å leke 'spot the volcano' på SH enn på NH. Du kan uansett ikke regne med at SH var helt uanfektet. Det ville vært rart, med tanke på stratosfærens beskaffenhet. At NH var mye sterkere berørt enn SH kommer jo uansett fram med all tydelighet. Forskjellen i skalaspenn mellom NH- og SH-grafene er jo dessuten vesentlig, så bildet av effektfordelingen er til og med skjevere enn det det framstår her.

Satellittene (RSS/UAH for den lavere troposfæren og Reynolds OI.v2 for SST) viser dessuten samme mønster - en synlig effekt på SH, men langt mindre enn på NH.

[Okular]

Fy flate, Okular! Må ha vært utrolig morsomt å se disse gigantiske kratrene! Magmaen som presset på under Mount Tambora gjorde det til et av de aller høyeste fjellene i regionen før det smalt. Herre gir, og herren tar...

Ja, det var et kick. Det antas vel at Tambora før utbruddet kunne ha vært helt opp mot 4300 meter høy, noe som ville ha gjort den til det høyeste fjellet mellom Himalaya og Ny-Guinea! I dag tilfaller den æren Gunung Kinabalu på Borneo.

Hva tenker du forresten om alle disse historiske beretninger, da, om året uten sommer? De må jo ha bunn i ett eller annet som skjedde. Noe kaldt, skulle en tro. De var jo allerede, som du nevnte, eller antydet i det minste, vant til kjølige somre på den tida ...

[Okular]

P.S.: Jostemikk, jeg har gjort meg noen tanker om hvorfor det er så vanskelig å få øye på Pinatubo i serier fra enkeltstasjoner rundt omkring.

Jeg tenker som så, det globale snittet av landtemperaturer er en vektet sammenstilling av alle de målestasjoner man benytter i en gitt serie, f.eks. CRUTEM3. Det er altså tusener av enkeltlokaliteter, alle påvirket av lokale, regionale såvel som globale forhold, som til sammen skal gi et helhetlig bilde av verdenssituasjonen. Hver stasjon oppviser stor variabilitet, med mye støy og store utslag i hver retning. Dette skyldes i fremste rekke den lokale og regionale innflytelsen. Man må rett og slett zoome ut en god del, både i tid og i rom for å få et klart bilde av de globalt virkende faktorene, de som kan skape en trend i en eller annen retning. Disse blir liggende kun over de lokale/regionale, som epieffekter, og vil drukne over korte perioder - støysignalene, utslagene er simpelthen for store. Det ER rett og slett en forskjell på enkeltlokaliteter, selv enkeltregioner og på større regioner, halvkuler og på jorda som helhet. Landjorda er dessuten langt mer støybefengt og lettpåvirkelig overfor lokale/regionale svingninger og særegenheter enn havene.

Jeg tror cluet ligger her. Vulkanaerosolene er en globalt virkende faktor, og gir ikke det helt store temperaturpådrivet på hvert enkelt sted sammenliknet med enkeltlokaliteters opp- og nedsvingninger, altså de regionale faktorene. Men pådrivet er konsekvent, tilnærmet det samme over hele fjøla. Derfor vil det tre mer og mer fram jo lenger ut du zoomer. En halv grad ned på en målestasjon hvor regionale forhold (som AO i Norge/Europa) gir utslag på alt fra (anslagsvis) 1 til 4 grader, vil ikke kunne tre tydelig fram. Dersom regionale forhold peker opp, og aerosolene trekker litt ned, vil de regionale forholdene vinne fram. Kanskje dempet i utslaget, men vulkansignalet forsvinner i 'støyen'. Det betyr ikke at det ikke er der. For lokale/regionale forhold jevner seg ut mot hverandre. Jo større område en ser på, jo mer trer de globale faktorene fram. Og vulkansignalet er insisterende - ikke særlig stort i forhold til lokale utslag, men i det store og det hele trekkende i samme retning over hele verden.

En kan sammenlikne med ENSO-signalet. Globalt, uomtvistelig, krystallklart. Regionalt, særlig utenfor tropene, langt mer ullent. I mange regioner i verden er virkningen til og med den motsatte av hva det globale ENSO-signalet fra hver enkelt episode skulle tilsi. Dette gjelder i særlig grad Øst- og Sørøst-Asia samt Australia. I andre områder er signalet vesentlig forsinket, slik at det ikke virker synkront fra én region til en annen. Men til sammen ... Lokalt er variasjonen enda mye større, og signalet kan synes helt tapt, selv i mange tropiske lokaliteter.

Jeg tror rett og slett ikke man kan vente å se vulkansignalet tydelig prentet inn på lokale temperaturkurver. Man er nødt til å zoome ut, og la virkningen gjøre seg gradvis gjeldende ettersom man vrir på linsa.

Det er rett og slett sammenstillingen av alle lokale stasjoner, vektet, som gir det globale bildet. Og først da trer de globale faktorene tydelig fram.



Men så var det dette med 'Året uten sommer', da ...

Noen tanker? Bærtur?

[Jostemikk]

Jeg har lest og lest, og spekulert meg skakk, Okular. Du har flere gode poenger, og det er godt mulig du har rett i mange av dine argumenter. Iberegnet hovedpoenget om at store vulkanutbrudd har en nedkjølende effekt av en viss varighet og styrke. For meg er problemene med dette fortsatt de samme. Noen utbrudd synes ikke på noen som helst temperaturstatistikk jeg har funnet. Mange blir da heller ikke brukt av mainstream atmosfære- og klimaforskere, og det føler jeg er å fortelle halve sannheten. De virker å ha plukket ut noen som henger noenlunde sammen med en temperaturnedgang på noen få tidels grader, mens andre blir forbigått i stillhet.

Det er også et annet fenomen som har dukket opp, og det er at mainstream i flere år har forsøkt å latterliggjøre variasjoner i PDO, ENSO, AMO, NAO, AO også videre. De kaller det kortvarige variasjoner, som nulles ut iløpet av en forholdsvis kort periode. Når de kommenterer effekten av vulkanutbrudd, da blir det en helt annen lyd i pipa. Det er liksom ikke måte på hvor mye som kan forklares ved hjelp av disse utbruddene. Et annet meget viktig poeng er at disse antatte effektene er et av de få naturlige parametrene de har tatt med i klimamodellene. Tar mainstream feil angående vulkanene, er det nok et skudd for baugen på IPCC-skuta.

Det er mange gode argumenter i denne tråden nå, og det er verdt å huske på i forbindelse med sitater og annet brukt i den nye tråden jeg snart drar i gang. Føler for en slik ny tråd med delvis blanke ark, der forutsetningene muligens er forandret ørlite utfra tilegnet kunnskap etter at denne tråden ble startet.