Solsykluser i kombinasjon med AMO og PDO forklarer klimaendringer

Startet av Telehiv, desember 17, 2013, 10:48:48 AM

« forrige - neste »

Telehiv

Ny studie: Modige forskere argumenterer mot IPCCs CO2-baserte drivhusalarmisme og for periodiske/naturlige klimasykluser:

At forskere betviler verdien av IPCCs AGW/CO2-hypotese som forklaring på klimaendringer er ikke noe nytt, men i denne studien får vi også en vel underbygd alternativ forklaring i tillegg: En svært tydelig korrelasjon mellom solsykluser og AMO/PDO.

Jeg antar dette vil være interessant for de fleste her på forumet (jfr. tidligere omfattende og engasjerte debatter om relaterte tema; se eksempler i linker nederst)

Det er forskerne H. Luedecke og C.O.Weiss som nå har tatt bladet fra munnen om hva de mener som faktisk styrer/har styrt klodens klima:
"During the last centuries all climate changes were caused by periodic ( i.e. natural ) processes."

De forklarer altså disse periodiske/naturlige prosessene med solsykluser i kombinasjon med AMO og PDO ("Atlantic/Pacific oscillation") - samtidig som de for alle praktiske formål avviser AGW/CO2 (drivhusteori) som gyldig forklaringsmodell:

"Non-periodic processes like a warming through the monotonic increase of CO2 in the atmosphere could cause at most 0.1° to 0.2° warming for a doubling of the CO2 content, as it is expected for 2100, within the uncertainty of the analysis."

Et annet forskerteam (F.Steinhilber, J.Beer) har foretatt en framskriving av solsyklusene, og gitt en projisering av de neste 500 år.
Her er link til denne "solsyklus"-artikkelen: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/jgra.50210/abstract

Dette har muliggjort at H. Luedecke og C.O.Weiss har kunnet korrelere sine data for periodiske/naturlige AMO/PDO-sykluser til solsykluser - og funnet at dette henger sammen.
Link til Luedecke og C.O.Weiss-artikkelen: http://www.clim-past.net/9/447/2013/cp-9-447-2013.pdf

Jeg kan ikke huske å ha sett noen som har vært så tydelige på denne påstanden tidligere?

NB: For lettere tilgang til stoffet anbefales å begynne med deres gjesteessay på WUWT akkurat nå:
http://wattsupwiththat.com/2013/12/17/solar-amo-pdo-cycles-combined-reproduce-the-global-climate-of-the-past/#more-99397

Hovedpoengene i syklusstudien hos H. Luedecke og C.O.Weiss

De hevder altså først at:
"During the last centuries all climate changes were caused by periodic ( i.e. natural ) processes.", der de forklarer disse periodiske/naturlige prosessene med solsykluser i kombinasjon med AMO og PDO ("Atlantic/Pacific oscillation").
   
Dette er basert på funn om at "2 cycles of periods 200+ years and ~65 years determine practically completely the climate changes. All other cycles are weaker and non-periodic processes play no significant role."

Den velkjente AMO/PDO-syklusen
De omtaler også den varm/kald-syklusen (nokså nøyaktig 30/60 år) jeg har brukt for 1800-1900-tallet i mange år her på forumet, de opererer imidlertid med den noe "romsligere" ~65 (de går enda lenger tilbake og har derfor samlet opp noe mer avvik fra en absolutt 30/60-års ramme):

The ~65 year cycle is the well-known, much studied, and well understood "Atlantic/Pacific oscillation" ( AMO/PDO ). It can be traced back for 1400 years. The AMO/PDO has no external forcing it is "intrinsic dynamics", an "oscillator".

Solsykluser overstyrer drivhuspåstander totalt
Slik summerer de solsyklusenes betydning:
"The analysis of solar activity proves the existence and the strength of the 200+ year periodicity which we found from historical temperature measurements, as well as from the Spannagel stalagmite data. This 200+ year cycle is apparently the one known as "de Vries cycle".

Og merk dere denne "grausamme Salbe":
"This solar "de Vries cycle" together with the AMO/PDO determine practically completely the global climate of the past ( Fig. 4 ). Og dermed: This rules out any significant influence of CO2 on the climate. The latter is not surprising in view of the small amount of CO2 in the atmosphere and its weak infrared absorption cross section (also in view of the various proves of NEGATIVE water feedback)."


Fullstendig konflikt med IPCCs AGW/CO2-baserte framskrivinger: 2100 vil bli like kald som slutten på Lille istid!
Her blir det debatt, for her går konklusjonen totalt i strupen på IPCC-alarmismen: Disse forskerne frykter at det blir ubehagelig mye kaldere når vi når 2100:

"The present "stagnation" of global temperature ( Fig. 5 ) is essentially due to the AMO/PDO: the solar de Vries cycle is presently at its maximum, around which it changes negligibly. The AMO/PDO is presently beyond its maximum, corresponding to the small decrease of global temperature. Its next minimum will be 2035*. Due to the de Vries cycle the global temperature will drop until 2100 to a value corresponding to the "little ice age" of 1870."

*Next minimum 2035: dette er 100% identisk med mine påstander her på forumet i flere år - takk for støtten!

Avsluttende konklusjon avviser CO2 som forklaring på varmeperioden 1976-1998
Dette er ingen lukewarmere - jeg tar hatten av for klar tale:
"One may note, that the stronger temperature increase from the 1970s to the 1990s, which is "officially" argued to prove warming by CO2 is essentially due to the AMO/PDO."

Måtte det følge flere modige og tydelige forskere i deres kjølvann!


PS: Tidligere debatter på forumet det kan være nyttig å minne om:
Okular startet en svær tråd om "ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør": http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,657.0.html
Amatør1 startet to interessante tråder om sola, her om "sol-klima-mekanismer": http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,697.0.html
Her om sola og dens sykluser: http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,76.0.html
 
Og i all beskjedenhet: Telehiv sommeren 2012 om "Ny studie på arktisk sjøis 1150-1983: Sterk korrelasjon med solsyklus"
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,1422.0.html
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

Jostemikk

Takk for grundig og entusiastisk sammendrag, Tele!

Forfatterne skriver at AMO og PDO er godt forstått. Jeg undres på hvor de har hentet kunnskap fra for å komme med en slik konklusjon? 15. mai 2012 skrev jeg i innlegget PDO leder ekvatorial SST med 5-7 år?

Sitat fra: Jostemikk på mai 15, 2012, 17:42:52 PM
PDO leder ekvatorial SST med 5-7 år? Er PDO dominanten? Hva driver i så fall PDO? Hm. Det nordlige Stillehav styrer butikken, men hvem er butikkbestyrer? AO? Muligens. Alt dette ifølge:

Relationship between Arctic Oscillation and Pacific Decadal Oscillation on decadal timescale SUN Jianqi & WANG Huijun Chinese Science Bulletin 2006

Dette er tydeligvis forskere i samarbeid med Nansensenteret, for det står Nansen-Zhu International Research Centre (NZC), Institute of At-mospheric Physics, Chinese Academy of Sciences, Beijing.

Jeg har nevnt angående PDO at det er svært lite reell kunnskap å hente. At de lærde ikke engang har kommet så langt at de strides.

Bob Tisdale forstår ikke PDO, men han har noen klare tanker om hva den ikke er. Roy Spencer forstår ikke PDO-fenomenet. NASA er også famlende. Flere finner kurvene i syklusene til PDO og forsøker tilpasse dem for å bruke dette som forklaring på globale klimavariasjoner. Ingen har klart å gjøre dette på overbevisende måte, meg selv inkludert i det lille jeg har famlet med dette stoffet.

Som Okular har påpekt fører ikke PDO med seg noen variasjoner i SST i det nordlige Stillehavet. Om dette har jeg tidligere kommentert at det er korrekt som sådan, men at fenomenet de har kalt PDO fører med seg en ca. 30-årig variasjon i hvor SST går negativ/positiv. Dette gir kraftige variasjoner regionalt og lokalt i værmønstre, som for eksempel i Alaska, der biologene (Steven Hare med flere) var de første til å gjenkjenne den trendvariasjonen som har fått navnet PDO (Pacific Decadal Oscillation) i 1996. De forsket på årsaken til de sykliske variasjonene i laksebestandene i Alaska, hvor nettopp områdevariasjonene i SST i laksens beiteområder i havet spiller en stor rolle når det gjelder tilgang til byttefisk, og hvor denne er å finne.

Om dette skrev jeg en god del 16. juni 2011 i tråden Det store klimaskiftet i '76, hvor jeg blant annet skrev:

Sitat fra: Jostemikk på juni 16, 2011, 01:16:34 AM
Forklaring av forkortelser og klimatiske fenomener er lagt inn i bunnen av innlegget

Er det store klimaskiftet i 1976 årsaken til 26 år med temperaturoppgang?

Det er nok mange som aldri har hørt om dette klimaskiftet. Enda færre har nok lest særlig om det. Det dreier seg om Pacific decadal oscillation, heretter PDO. Decadal (tiårig) er et misvisende navn, kanskje ville multidecadal vært en mer korrekt betegnelse, da negativ og positiv PDO synes å forekomme i 20- til 30-års perioder.


Unisys.com

Først litt om PDOs påvirkning av temperaturen i Alaska. Grafer og sitater er fra:

JOURNAL OF CLIMATE

The Significance of the 1976 Pacific Climate Shift in the Climatology of Alaska
BRIAN HARTMANN AND GERD WENDLER 2005
Publikasjonen kan lastes ned her.

The 1976 Pacific climate shift is examined,  and its manifestations and significance in Alaskan climatology during the last half-century are demonstrated. The Pacific Decadal Oscillation index shifted in 1976 from dominantly negative values for the 25-yr time period 1951-75 to dominantly positive values for the period 1977-2001.

I grafen under kan man se skiftet fra negativ (kald) til positiv (varm) fase ca 1976-2001:

[attachimg=1]
Wikimedia

Jeg fortsetter med hva dette store klimaskiftet hadde å si for temperaturutviklingen i Alaska:

In 1976, the North Pacific region, including Alaska, underwent a dramatic shift to a climate regime that saw great increases in winter and spring temperatures, and lesser increases in summer and autumn, when compared to the previous 25 yr. This regime, for the most part, has persisted. The shift, experienced in Alaska as well as much of North America





PDO synes å ha hatt sterk innvirkning på den gjennomsnittlige årstemperaturen i Alaska. En god del nyere litteratur peker på sammenhengen mellom positiv PDO og en overvekt av El Niño, og en negativ PDO med dertil hørende overvekt av La Niña. Dette kan sees på grafen over Multivariate ENSO Index, (MEI), fra NOAA.gov:



På bildet under har jeg lagt NOAAs ENSO-index og Dr. Roy Spencers AMSU-temperaturer oppå hverandre. Med unntak av det store vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo, henger ENSO og global temperatur sammen:



Et nytt, stort klimaskifte i 2002?

PDO/ENSO ser ut til å ha gått over fra positiv til negativ fase i 2001/2002, og vi kan vente oss et skifte fra sterke og hyppige El Niño, til sterkere og hyppigere  La Niñas, nevnt blant annet i Swanson and Tsonis 2009:

This paper provides an update to an earlier work that showed specific changes in the aggregate time evolution of major Northern Hemispheric atmospheric and oceanic modes of variability serve as a harbinger of climate shifts. Specifically, when the major modes of Northern Hemisphere climate variability are synchronized, or resonate, and the coupling between those modes simulta neously increases, the climate system appears to be thrown into a new state, marked by a break in the global mean temperature trend and in the character of El Niño /Southern Oscillation variability.

Here, a new and improved means to quantify the coupling between climate modes confirms that another synchronization of these modes, followed by an increase in coupling occurred in 2001/02. This suggests that a break in the global mean temperature trend from the consistent warming over the 1976/77-2001/02 period may have occurred.


Og Tsonis er medforfatter i en ny publikasjon, Atlantic Multidecadal Oscillation and Northern Hemispheres climate variability, 2011:

Proxy and instrumental records reflect a quasi-cyclic 50-80-year climate signal across the Northern Hemisphere, with particular presence in the North Atlantic. Modeling studies rationalize this variability in terms of intrinsic dynamics of the Atlantic Meridional Overturning Circulation influencing distribution of sea-surface-temperature anomalies in the Atlantic Ocean; hence the name Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO). By analyzing a lagged covariance structure of a network of climate indices, this study details the AMO-signal propagation throughout the Northern Hemisphere via a sequence of atmospheric and lagged oceanic teleconnections, which the authors term the "stadium wave". Initial changes in the North Atlantic temperature anomaly associated with AMO culminate in an oppositely signed hemispheric signal about 30 years later. Furthermore, shorter-term, interannual-to-interdecadal climate variability alters character according to polarity of the stadium-wave-induced prevailing hemispheric climate regime. Ongoing research suggests mutual interaction between shorter-term variability and the stadium wave, with indication of ensuing modifications of multidecadal variability within the Atlantic sector. Results presented here support the hypothesis that AMO plays a significant role in hemispheric and, by inference, global climate variability, with implications for climate-change attribution and prediction.


Verken PDO eller AMO er særlig godt forstått, men det finnes mengder av publikasjoner som ved hjelp av diverse former for kurvetilpasninger mener å ha funnet at enten kom høna eller egget først.

I tråden Nome Alaska, en IPCC-bøddel? skrev jeg den 13. mai 2012 følgende:

Sitat fra: Jostemikk på mai 13, 2012, 22:14:27 PM
Her er litt til om PDO. Se på det særdeles iskalde vannet opp langs hele kysten av Russland, via Beringhavet og nedover vestkysten av USA. Dette er sjelden vare. Nå har denne negative PDO-en vart så lenge at den også begynner å redusere overflatetemperaturen i resten av det nordlige Stillehavet.

Og ikke minst, legg også merke til at ENSO pr. i dag befinner seg i nøytral sone og balanserer rundt null. Ta en titt:



Det jeg har en mistanke om, jeg kan ikke dokumentere dette, for de eldre dataene er tvilsomme, er at det er nå vi får se PDO som en dominator av ENSO. Har jeg rett, vil vi midt på sommeren se en ny La Nina utvikle seg. Altså en ny trippel-La Nina. Været og temperaturen i nordvestre deler av USA er allerede sterkt influert av PDO, og nå gjenstår altså å se hva som skjer iløpet av et par måneders tid.

PDO er ikke et statisk trykksystem, det er en del av, eller en egen havsirkulasjon. I det minste er det det som manifesterer seg på de GIF-animasjonene jeg har laget. Og overflatevannet har jo vært så langt nord som mulig uten å ta en tur gjennom Beringstredet, og så langt nord varmest det ikke opp, det kjøles ned og blandes med arktisk havvann før det tar turen sørover langs kysten av USA og deretter vender vestover i Stillehavet i det som kan kalles den nordlige delen av en La Nina. Det er dette som gjør at det avtegner seg en skikkelig V i Stillehavet under en La Nina.

Men som sagt, svært mye av dette er spekulasjoner jeg har hentet fra statistikk og nærmest anekdotiske beretninger. Det finnes nesten ikke forskning om dette. Hvor dypt går den vertikale nedkjølingen? Varierer hastigheten på sirkulasjonene? Det finnes mange lignende spørsmål, og det er nesten ingen svar. Kanskje lurer ENSO-systemet meg trill rundt, og det er det som er dirigenten PDO danser etter? Vi får se hva de lærde en gang blir enige om.

Enn så lenge har jeg ikke sett annet enn at ENSO er en del av PDO og en avstikker fra den sirkumpolare havstrømmen rundt det Antarktiske kontinentet som bringer iskaldt vann opp mot Humboltkysten i Sør-Amerika. Hva som skaper variasjonen i disse havstrømmene aner jeg ikke, men gjetter på at det har å gjøre med variasjoner i sola og skydekket, altså oppvarming/nedkjøling av Stillehavet med dertil hørende blandinger av kaldt og varmt vann, samt muligens jordas tilting på aksen og rotasjonen rundt den samme.

Men nå har jeg spekulert nok for et helt år! Muligheten for at jeg tar feil er irriterende stor.

At forskerne H. Luedecke og C.O.Weiss skriver at PDO er godt forstått er derfor rimelig overraskende, og kanskje litt frekt? I hvertfall så lenge de selv ikke kommer med en eneste beskrivende forklaring.

Luedecke og Weiss nevner også at PDO og AMO er to fenomener uavhengige av sola. 13. januar i år skrev jeg i innlegget NASA - sola gjør noe rart med Stillehavet og påvirker klimaet multippelt:

Sitat fra: Jostemikk på januar 09, 2013, 17:49:19 PM
Solas influens er nå antatt å ha mye kraftigere influens på jordas klima enn "man" har antatt, og et NASA-panel har nå diskutert dette, og konklusjonen er at effekten er multippel, vi må slutte å regne bare i w/m2. De antyder også at sola gjør noe "merkelig" med det nordlige Stillehavet. Her skyter jeg inn at NASA tidligere har pekt på at jordas egen elektromagnetisme sannsynligvis styrer skydekket av deler av Stillehavet, og blant annet har en effekt på PDO-syklusen. Skal se om jeg finner igjen den saken. Glem heller ikke påvirkningen av ozonlaget, samt at en økning i UV forandrer albedo/skydekke gjennom phytoplanktonets forsvarsmekanisme ved å slippe ut mengder av aerosoler som fører til kondensering og skydannelse.

WUWT - NASA on the sun: '...tiny variations can have a significant effect on terrestrial climate."

Tallbloke - NASA finally gets it: Solar Variation has "significant effect on terrestrial climate"

Science NASA.gov - Solar Variability and Terrestrial Climate

Okular hadde en del meget interessante betraktninger om PDO/ENSO med mer i forbindelse med klimaskiftet i Stillehavet, og pekte på muligheten av at det store skiftet skjedde et par år senere enn 1976. I et av mine svar til ham 21. juni 2012 i tråden Det store klimaskiftet i '76 skrev jeg:

Sitat fra: Jostemikk på juni 21, 2012, 23:41:17 PM
Interessant og god oppsummering, Okular!

Hva kom først av hønseflokkene eller alle eggene de la? Spencer sier interne påvirkere, og legger ansvaret på skyene. IPCC skylder på CO2. Svendsmark på solas varierende beskyttelse mot kosmisk stråling/aerosoler. Lindzen skylder ikke på noe som helst spesielt. Okular leter etter alt, ikke minst en god forklaring på energiflytterne hav-/atmosfæresirkulasjoner, som jo kan forklare, selv om de ikke er forklart(!) årsaken til all varmestigningen etter klimaskiftet i Stillehavet.

Selv sier jeg at temperaturtrenden etter 1870 er så flat at vi snakker om fravær av statistisk signifikans. Til det er temperaturdataene altfor usikre. I hvertfall har ikke noe som helst blitt varmere etter 30-årene, men det var temperaturfall drøye 25 år fram mot skiftet i Stillehavet.

Regionale trykkforandringer, variasjoner i passaten, havsirkulasjoner og variasjoner i skydekket - har jetstrømmene krefter nok til å stå bak noe av dette sammen med de rent fysiske forholdene på planeten med tanke på bevegelse og geologi? Hva flytter i så fall jetstrømmene? Det trengs nok en sterk arm, og sola er vel brukbar i håndbak?

Sånn, da har jeg økt kaoset rundt alle usikkerhetene, og jeg kan jo gjøre det verre. Husker ikke hvor jeg har rapporten i farta, men det finnes de som peker på at PDO synes å ha en sterk fysisk virkning på jetstrømmen. Men PDO kan da vel aldri slå sola i håndbak?

Nevner igjen de små variasjonene vi snakker om de siste drøye 100 år. Mesteparten skjedde etter første verdenskrig. Etter dette ser vi ikke etter mange watts variasjoner. Det hele drukner i unøyaktigheter, "justeringer" og direkte juks.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Telehiv

Joste,

fabelaktig og utvidende svar/kommentar! Jeg legger akkurat nå utpå en reise og får liten mulighet til å følge opp i debatter her før jul.

Rekker likevel noen ord før jeg stikker:
Dette er jo en av dine absolutter fag-babier, så jeg lot innledningsvis være å linke til dine mange innlegg om denne problematikken, i håp om at du ville dukke opp selv og plukke fram det du mener er mest relevant å kommentere mot.

Og vips - der var du, med viktige problemstillinger på rekke og rad - bra at jeg ikke begynte å linke til deg og risikere å innsnevre dine argumenter, men at du tok ballen selv!

Du nevner Bob Tisdale, som selvsagt allerede er på plass i kommentarspalten på WUWT, og han ønsker nok det samme som deg:
Hvordan få klarhet i om disse forskerne er så sikre som de gir seg ut for?

For Tisdale spør bl.a.:
Please define the "well-known, much studied, and well understood 'Atlantic/Pacific oscillation' ( AMO/PDO )".
Please also define the mechanism through which the PDO varies global temperatures, since the PDO does not represent the sea surface temperature of the North Pacific.


I en ny kommentar spør han også:
Please identify the 6 temperature datasets used for the "Measured temperatures" in Figure 4 and please also identify the smoothing used on the global temperature data (HADCRUT4?) and model outputs (CMIP5 or CMIP3?) in Figure 5.

Får et inntrykk av at du Joste har noen av de samme spørsmålene?

PS: Spør du meg om Tisdale, så har jeg sans for mye der, men synes han gjør ting litt for vanskelig, muligens for at han har så lyst å framstå som en ekspert på akkurat dette? Egoene til mange av Watts' gjester er jo ofte på størrelse med - og oppfører seg som, Antarktis: kjempesvært, og vokser år for år....
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

Jostemikk

Sitat fra: Telehiv på desember 17, 2013, 14:44:59 PMEgoene til mange av Watts' gjester er jo ofte på størrelse med - og oppfører seg som, Antarktis: kjempesvært, og vokser år for år....

Ha-ha! Er utviklingen til de fleste av oss dette her, hvis vi ikke passer på å trå litt varsomt i svingene ettersom klimarallyet nærmer seg den siste, mest dramatiske etappen. Skal forsøke å lage en kortversjon av Tisdales og andres ENSO-forklaringer senere i vinter, for som du skrev, så er det ikke presentert på en kortfattet og lett forståelig måte. Mye av det krever at man har svært mye tid til overs for studier av det som presenteres.

Ønsker deg god tur og julefred i klimastua, Tele!
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren