Skremselspropaganda i Norge

[BorisA]

Har gått raskt gjennom statsministerens nyttårstaler fra 2005 til 2011.
2005 var Bondeviks siste nyttårtale, deretter overtok Stoltenberg.
Ikke noe klimaalarmisme i 2005 og 2006, men så "tar det seg opp".
Her en oversikt (tar bare med utdrag som omhandler klima):

2007:
Vi må tro på at det går. Uten en slik optimisme mister vi handlekraft. Og vi trenger handlekraft for å møte vår tids store utfordringer.
I store deler av landet har vi hatt de varmeste høst- og vintermånedene på over hundre år. Vi merker det i det daglige nå: Skiene har fått stå i fred. Barn lager ikke snømenn. Forskerne varsler om at isbjørnen er truet.
I England brukte de før i tiden kanarifugler som varslere for gruvearbeiderne. Når kanarifuglene sluttet å kvitre, var det et varsel om dårlig luft i gruvegangene og arbeiderne måtte komme seg ut.
I vår tid er det ikke gule kanarifugler som varsler at noe er galt, men gule hestehov der snøen skulle ligge. Avisen Nordland kunne i desember fortelle om en forvirret vårblomst som var funnet i en grøftekant. Dette er et varsel vi må ta på alvor. Vi frykter at noe er galt med været.
Vi må ta vårt ansvar. Klimautslippene må ned. Norge påtar seg en pionerrolle når vi har bestemt at gasskraftverket på Mongstad skal ha rensing av klimagassen CO2. Vi skal gjøre dette mulig.
Da president Kennedy sa at amerikanerne skulle lande på månen innen 10 år, hadde ikke amerikanerne vært ute i verdensrommet. De kom til månen innen 10 år. De satte seg mål. Og de nådde målene.
Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter.
Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding.
Utslipp av klimagasser kjenner ingen landegrenser. Derfor kan heller ikke løsningene styres av landegrenser. Vi skal både redusere våre egne utslipp og bidra til å redusere utslippene i andre land. Det skal vi gjøre på mange forskjellige måter.

2008:
Om få år kan Nordpolen bli isfri om sommeren. Noe vi med sikkerhet vet er at årets nyttårsbarn vil vokse opp under trusselen om klimaendringer. Vi må ikke stille oss slik at de ser på oss med bebreidende øyne, og spør hvordan vi kunne tillate at det gikk så galt på jorda. Det er ikke bare pol-isene som smelter. Snøen på Kilimanjaro. Isbreene i Himalaya - som er vannkilde for 750 millioner mennesker.
Nedsmelting og flom. Orkaner meier ned mennesker og hus. Tørke tar folk og avlinger. Vi har kjent til klimatruslene lenge. Men omfanget viser seg nå å være større enn forskerne først spådde. Konsekvensene mer dramatiske. Og tidsfristene kortere enn vi trodde. Vi har forstått alvoret. Nå er det viktig å ikke miste motet. Klimaproblemet er skapt av mennesker. Det kan løses av mennesker.
Vi må alle strekke oss. Derfor foreslo jeg i april at Norge skal sørge for større reduksjoner i utslipp av klimagasser enn vi er forpliktet til. Ingen andre land har forpliktet seg på samme måte. Og vi går også foran når vi forplikter oss til å redusere like mye som vi slipper ut. Det er det vi kaller karbonnøytral.
Under klimaforhandlingene på Bali så det lenge svart ut. Men vi går nå i gang med forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale som vi skal undertegne i København om mindre enn 2 år. De rike landene må ta det største ansvaret. Vi må få våre egne utslipp ned. Og vi må også være med å betale for reduksjoner i utviklingslandene. Det er rettferdig og vi kan få store reduksjoner raskt.
Vi må lykkes med å få skogvern inn i avtalen. Skogen kan nemlig ta opp i seg store mengder CO2. Og da kan vi få raske reduksjoner. Derfor annonserte Norge på Bali at vi vil trappe opp innsatsen mot nedhugging av regnskog. Norge går foran i dette viktige miljøarbeidet. Lykkes vi, kan de norske skogpengene gi utslippskutt som er mange ganger større enn Norges samlede utslipp. Teknologien er kjent. Alle vet hvordan man ikke hogger ned trær.
Vi må også lykkes med å få tatt i bruk karbonfangst og lagring. Det vil ta lengre tid. Teknologien er ikke så prøvet. Til sammen har vi da potensial til å halvere verdens utslipp. Vi er i gang på Mongstad. Der skal vi flytte grensene for hva som er teknologisk mulig. Derfor sa jeg i min nyttårstale i fjor at Mongstad-prosjektet er vår månelanding.
Dit er vi underveis. Kanskje kommer det noen skuffelser på veien. Det har vi sett. Og de skal vi overvinne. Men, vi er på vei. Og vi gir oss ikke før vi er framme.
Vi må handle i tide! Martin Luther King sa det slik: "I livets og historiens gåtefulle gang finnes det noe slikt som å være for sen. ... Vi kan rope i fortvilelse på tiden at den må ta det med ro, men tiden hører ikke våre bønner, den bare haster videre. Over ruinene av tidligere sivilisasjoner står disse tragiske ord skrevet: For sent!"

2009:
Vi kan ikke la økonomisk usikkerhet føre til at vi reduserer innsatsen og ambisjonene i klimapolitikken. Vi må tvert i mot handle og sørge for de nødvendige kutt i utslippene.
Det er fare for at problemene i økonomien vil overskygge de enorme utfordringene vi står overfor med de menneskeskapte klimaendringene. For la oss ikke glemme: Finanskrisen vil gå over. Klimakrisen vil det ta mye lenger tid å løse.
Verden kan ikke velge mellom arbeid eller miljø. Vi må innrette oss slik at vi får både økonomisk utvikling og ren natur, og et godt miljø.
Også det blir en dobbel gevinst. Det er nettopp dette bærekraftig utvikling handler om.

2010:
Det er mer enn 40 år siden et menneske for første gang kunne se baksiden av månen med egne øyne. Apollo 8- ekspedisjonen var den første bemannede romferden som kretset rundt månen, julaften 1968. De tok med seg helt nye bilder hjem. Ikke bare av månen, men bilder av jorda – sett fra månen. Disse bildene, med den blå og livfulle jordkloden i sentrum, den livløse overflaten på månen i forgrunnen og det endeløse universet som bakteppe, påvirket en hel verden. De ga oss en ny forståelse av hvor enestående planeten vår er. Men også av hvor sårbar den er. Og så blir spørsmålet: Tar vi egentlig godt nok vare på denne sårbare planeten vår? Svaret er nei. Kloden varmes opp. Polisen smelter. Havet stiger.
Før jul var verdens ledere samlet i København for å forhandle fram en ny og forpliktende klimaavtale. Vi kom ikke i mål. Men vi tok et viktig første skritt.
Vi ble enige om det grunnleggende målet om å hindre at temperaturen øker med mer enn to grader. Vi ble enige om at vi må videre fra Kyotoavtalen, som bare omfatter noen industriland. Nå er alle de store utslippslandene med. Vi ble enige om hvordan vi skal kontrollere at klimatiltak blir gjennomført som avtalt. Og viktigst: vi ble enige om at verdens rike land skal være med og betale for klimatiltak i utviklingsland.
Det er den rike verden som er historiens store forurensere, men det er utviklingslandene som vil stå for de største utslippene i framtiden. Kina har gått forbi USA som verdens største utslippsnasjon. Vi ble rike gjennom å øke våre utslipp. Problemet er at dagens fattige land ikke kan bli rike på samme måte som oss. Det vil simpelthen ikke jordkloden og verdens klima tåle. Derfor kan klimaproblemet bare løses dersom rike land er med på å ta regningen for utslippskutt i fattige land. Dette er grunnen til at Norge satser så mye på tiltak mot avskoging. Klarer vi å stanse avskogingen vil vi redusere utslippene med en tredjedel av det som må til.
I tillegg må vi utvikle miljøvennlige teknologier som gjør at vi kan kombinere vekst med lavere utslipp. Lykkes vi med å rense utslipp fra kraftverk og industrianlegg gjennom karbonfangst, får vi et tiltak som virkelig monner globalt. Skog og karbonfangst. Her skal Norge utgjøre en forskjell.

2011:
Da Roald Amundsen plantet det norske flagget på Sydpolen satte han Norge på verdenskartet.
I år skal vi derfor feire et viktig årstall i vårt lands historie.
Amundsens bragd fylte en ung nasjon med stolthet.
Sammen med Fridtjof Nansens ekspedisjoner ble det en del av vår identitet som nordmenn.
Isødet formet Norge.
Et lite land viste verden at det kunne utrette store ting.
I desember vil jeg delta i feiringen av 100-årsdagen på polpunktet.
Der skal vi minne hverandre om at hver generasjon må sette seg nye djerve mål:
Antarktis i 2011 handler ikke lenger om kappløp, men om samarbeid.
Forskere fra mange land arbeider sammen for å forstå de farlige klimaendringene som truer hele verden.
Nansen og Amundsen erobret isen.
Vår bragd skal være å hindre at isen smelter.
SLUTT

Han kommer garantert til å ha en god porsjon klimaalarmisme også i kommende nyttårstale, særlig etter "Dagmar-omskrivingen".

[Jostemikk]

Bra jobba, Boris! Godt å få samlet vår statsleders nyttårsalarmisme.

[ConTrari]

Flott jobbet, BoA! Dette er sitater å sikle over i årene som kommer. Fullmoden klimasentimentalitet. Hvem skrev disse avsnittene, Solheim? Det er urpinlig at vår statsminister gjentar skandaleutsagn som Kilimanjaro og Himalaya. Han har svelget "klimakrisen" med "hook, line and sinker".

Dette gjør meg opprørt:
"Problemet er at dagens fattige land ikke kan bli rike på samme måte som oss. Det vil simpelthen ikke jordkloden og verdens klima tåle."

Hva ligger skjult i disse ordene? Er det snakk om å holde de fattige fanget i fortsatt fattigdom, med klima som påskudd? Stoltenberg MÅ vite at det aldri kan bli snakk om å u-hjelpe slike land opp på vårt økonomiske nivå. Så det høres ut som om han dømmer dem til livslang nød.

Men i 2011 er det påfallende at klima bare kommer inn i to setninger, som et påheng til festordene om Amundsen og Nansen.

"Isødet formet Norge....Vår bragd skal være å hindre at isen smelter."

Og jeg som trodde at Norge ble formet da isen smeltet....men kanskje statsministeren snakket om vår nasjonale mentalitet?

[ConTrari]

Bra jobba, Boris! Godt å få samlet vår statsleders nyttårsalarmisme.

Åååh...om noen år...han kommer til å bli så flau, han kommer til å bli SÅÅÅ flau   


Og hvis han eier skam i livet må han allerede idag krympe seg over disse ordene fra 2007:
"Vi merker det i det daglige nå: Skiene har fått stå i fred. Barn lager ikke snømenn. Forskerne varsler om at isbjørnen er truet."

Vintage Mathismoen, spør du meg.

[Telehiv]

Jeg noterer meg at Jens rygger med begge årer:

I 2011 har han redusert 2010-skremslene sine (for i 2010 mente han at isen drev allerede og smeltet), for i 2011 toner han ned til at vi skal HINDRE det:

"Vår bragd skal være å hindre at isen smelter"

Skal vi tippe at 2012-talen vil bli ytterligere nedtonet?

 

[Ewer Gladblakk.]

Litt utenom kansje...?

De folkevalgte er muligens ikke stort klokere enn mengdefolka som valgte døm...?...lurer egentlig kansje ganske stort på den, men går ut i fra at noe av mesteparten stemmer.
Må jo det, siden jeg kansje ikke er vidrigere møljevalgt.

Stryk det siste foresten, jeg vil jo helst bare menge meg med den største møljemengden, og fotnoter, som den i den fagfellegodkjente klima-almanakken som ovenfor, er helt på trynet.

Jeg vil jo helst bare bli godkjent av det for tiden kansje mest poppulistiske, sånn helt uten videre virkelige og vansklige globegale klimagarantier liksom...

Man vil jo helst bare være helt "in" og ikke minst høste fra den ypperste hylle, må vite!

[BorisA]

Bra jobba, Boris! Godt å få samlet vår statsleders nyttårsalarmisme.

Bare hyggelig. 

[Jostemikk]

globegale klimagarantier liksom...

Globegale klimagarantier. Den skal jeg bruke!

[ebye]

   
Har hele problemstillinga blitt så allmen lettvind, at ypperstepredikanter og hele majoriteten av menigheta bare hopper i en rett retning på en slags gitt slags komando, uten å huske at vi bor på vår jord...uten et eneste egentlig globalt spørsmål? 

Du har så inderlig og grunnleggende rett, Ewer Gladbakk. 

Og det er nesten verre enn det du oppsummerer. Jeg tenker på Idefestivalen på UiO rett før sommeren i år. Hvilken enøyd seanse de la opp til. Og dette er forskningens høyborg i Norge. Og når jeg registrerer alle de med akademsik utdannelse som har kjøpt IPCC-doktrinen, ja da blir jeg skremt. Har de ikke forstått Erasmus Montanus i det hele tatt? Vi møter akademikere i Concerned Scientists, og folk med høyere utdanning innen kunstneryrkene. Hvor har de gjort av spørsmålstegnet sitt?

Jeg må vel akseptere at politikerne skaper sin hype. Og det er forståelig at mange av "folk flest" faller ned på "sjefens" standpunkt. Men at vitenskapere ikke stiller et eneste kritisk spørsmål åpent, er som tatt ut av 1984. Pål Prestrud har vært ute og etterlyst flere forskere på sitt lag, antakelig uten kunnskaper om klima, etter PPs tese. Disse skal formidle, for å kneble vekk skeptikerne. Da er det plutselig uvesentlig med kompetanse. Hvordan er det mulig?

I sommer hadde Nobelprisvinner i fysikk, nordmannen Ivar Giæver, et innlegg i Aftenposten. Han er grunnleggende kritisk til IPCC. Dette var nok mer enn det PP kunne bære. Og hva gjør han? Jo, han peker på at Giæver, med sin mening, er uenig med 18 Nobelprisvinnere. Disse hadde undertegnet et opprop! Blant disse var det tre som ikke hadde fått Nobelprisen! I tillegg var det flere prisvinnere i annet enn realvitenskap. I følge PP kunne ikke Giæver uttale seg, pga. manglende publikasjoner innen klimaforskning. Men prisvinnere i økonomi kunne uttale seg, mens Giæver, med fysikk, kunne ikke. Hvordan er det mulig å gjøre det så vanskelig for et standpunkt?

Etter min mening: Ingen tvil, Pål Prsterud, CICERO, har ødelagt sin egen sak. 

[ConTrari]

Og det er nesten verre enn det du oppsummerer. Jeg tenker på Idefestivalen på UiO rett før sommeren i år. Hvilken enøyd seanse de la opp til. Og dette er forskningens høyborg i Norge. Og når jeg registrerer alle de med akademsik utdannelse som har kjøpt IPCC-doktrinen, ja da blir jeg skremt. Har de ikke forstått Erasmus Montanus i det hele tatt? Vi møter akademikere i Concerned Scientists, og folk med høyere utdanning innen kunstneryrkene. Hvor har de gjort av spørsmålstegnet sitt?

Jeg må vel akseptere at politikerne skaper sin hype. Og det er forståelig at mange av "folk flest" faller ned på "sjefens" standpunkt. Men at vitenskapere ikke stiller et eneste kritisk spørsmål åpent, er som tatt ut av 1984. Pål Prestrud har vært ute og etterlyst flere forskere på sitt lag, antakelig uten kunnskaper om klima, etter PPs tese. Disse skal formidle, for å kneble vekk skeptikerne. Da er det plutselig uvesentlig med kompetanse. Hvordan er det mulig?

I sommer hadde Nobelprisvinner i fysikk, nordmannen Ivar Giæver, et innlegg i Aftenposten. Han er grunnleggende kritisk til IPCC. Dette var nok mer enn det PP kunne bære. Og hva gjør han? Jo, han peker på at Giæver, med sin mening, er uenig med 18 Nobelprisvinnere. Disse hadde undertegnet et opprop! Blant disse var det tre som ikke hadde fått Nobelprisen! I tillegg var det flere prisvinnere i annet enn realvitenskap. I følge PP kunne ikke Giæver uttale seg, pga. manglende publikasjoner innen klimaforskning. Men prisvinnere i økonomi kunne uttale seg, mens Giæver, med fysikk, kunne ikke. Hvordan er det mulig å gjøre det så vanskelig for et standpunkt?

Etter min mening: Ingen tvil, Pål Prsterud, CICERO, har ødelagt sin egen sak. 

Det er verre enn vi tror, ja 

Men ikke noe nytt. Akademikere ser ut til å ha et eget gen for å narre seg selv, og i "kunstneryrker" er det enda mer påtagelig. Henger nok sammen med disse gruppenes evinnelige hang til å "forbedre" samfunnet, jeg kjenner det fra mit eget fag, det er en slags ryggmargsrefleks som automatisk sorterer holdninger og personer.

Og det var verre før. Mye verre. Hvordan kunne en hel generasjon falle pladask for APK-ML propaganda? Og før dem svelget de samme menneskene Stalin-regimets latterlige løgner uten å mukke. De er ikke dumme, men de har behov for å markere seg i en viss "progressiv" retning, og de tar hva de får av skapelig materiale for å leve ut denne drømmen om sin egen rolle.

Da er kritiske spørsmål ris til egen bak, og bare flagellanter driver med sånt.

[Amatør1]

Jeg noterer meg at Jens rygger med begge årer:

I 2011 har han redusert 2010-skremslene sine (for i 2010 mente han at isen drev allerede og smeltet), for i 2011 toner han ned til at vi skal HINDRE det:

"Vår bragd skal være å hindre at isen smelter"

Skal vi tippe at 2012-talen vil bli ytterligere nedtonet?

Noe sånt som "Vår ambisjon er å få isvolumet tilbake til det nivået det var på Nansens og Amundsens tid"?

Da er han klar for istids-alarmisme neste år!

[Jostemikk]

Jeg har ofte tenkt på det med ismengden når våre polarhelter var still going strong. Til dels svært kalde tider. Så kan jo alle tenke litt på hva B. Ousland forteller nå, han har jo blitt en ultra-alarmist. Han kan nemlig sin polarhistorie, og garanterer at det var mer is i Arktis i 1910 enn det er i dag.

Det jeg undres over er hvorfor ikke Ousland er interessert i hvor mye is det var i 30- og 40-årene. Kan det ha med hvem som sponser hans gutteturer å gjøre?

[Telehiv]

Jostemikk,

svaret er enkelt:

Ousland var personlig i Arktis i 1910 og er derfor skråsikker på sine data der, men var opptatt annetsteds i 1930-40-årene. Som den seriøse forsker han er vil han ikke omtale perioder der han selv ikke var til stede. 

[Jostemikk]

Det er nok der det ligger, Tele.

[Ewer Gladblakk.]

Liker egentlig Ousland og opplegga hass veldig godt (helt oppriktig), og synes derfor det er fryktelig synd at han kansje må trå vannet til nordpolen, å gå tørrskodd i joggesko til sørpolen om ikke så lenge, men alle må jo ta i bruk det klimaet som finnes til envær tid, og når en labber rundt i Amundsen og Nansens fotspor hele tia, så kan en jo tross alt ikke bare stole på den idielle værmeldinga fra omtrent 100år siden.

Oisann...
Lille Edit: Glømte joggeskoa.