I et
interessant essay fra 1995 undrer Richard Lindzen seg over fenomenet "Global Warming", og finner at det er svært sammenlignbart med et fenomen som inntraff nesten 100 år tidligere, nemlig eugenikken, eller rasehygienen, som ble moderne både i USA og Europa på begynnelsen av det 20. århundre. Alle vet hva slags konsekvenser dette etter hvert fikk på vårt kontinent, men ikke alle kjenner til at det også fikk konsekvenser i USA pga restriksjoner på innvandringen.
Richard Lindzen åpner med:
The issue of global warming has been one of the more confusing and misleading issues to be presented to the public. Despite the absence of a significant scientific basis for most predictions, the public has been led to believe that there is an overwhelming scientific consensus that the issue is a matter of immediate urgency requiring massive control of energy usage. The first part of this paper will briefly describe this situation. The thought that scientists would allow such an abuse of science is difficult for most laymen to believe. However, I suggest that what is happening may, in fact, be the normal behavior to be expected from the interaction of science, advocacy groups, and politics. A study of an earlier example of such an interaction, the interaction of genetics, eugenics and immigration law during the early part of this century, reveals almost analogous behavior.
(Min utheving)
Den røde tråden i Lindzens essay er samspillet mellom "
science, advocacy groups, and politics."
Etter en kort gjennomgang av hvordan vitenskapen står vedrørende CO2 og global oppvarming, modeller osv., fortsetter han med "
Natural vs. forged consensus". Interessant nok skriver han at
Moreover, the extent of the claimed consensus has steadily diminished in IPCC documents as one goes from the 1990 report through the 1992 update, to the 1994 report on warming potentials, and to the forthcoming 1995 report.
(Det er jo kjent hva som skjedde med 1995-rapporten etter at forskerne ikke kom fram til noe "konsensus" - denne delen av historien ble omskrevet.)
Han skriver også om strømmen av forskningsrapporter som kom i forkant av IPCC-rapporten:
Clearly, the rapidity and observations. with which these reports are produced has little to do with the normal cycle of scientific research. Also, the effort involved in producing such a flurry of documents is largely incompatible with doing research. I would suggest that one is seeing a fairly harried effort to preserve whatever consensus has been forged until policy can be enacted.
Men her kommer aktivistgruppene inn, godt hjulpet av journalistene (kan vi kalle dem "selgerne"?):
Of course, the whole issue has been further confused by the attempt (largely successful) by environmental advocates to mix natural with forged consensus, natural climate fluctuations with anthropogenic warming, insignificant warming with large warming, and the present relative warmth with predictions of steadily increasing warmth. To this they have added totally hypothetical claims of various consequences of putative global warming, and in all of this, they have been abetted by journalists.
Å selge "budskapet" blir muliggjort av andres passivitet, eller ettergivenhet:
At this point, the situation has moved vastly beyond what could be justified in any way by science. Rather, there has been emphasis on the fact that science cannot rule out global warming, cynically ignoring the fact that science is generally incapable of ruling out anything. Nonetheless, there has been surprisingly little objection from the scientific community, and such objection as has been made is typically confined to private exchanges and papers addressed purely at ones colleagues.
Etter dette forteller Lindzen at
Somewhat by accident, I came to realize that we’ve been through all this before. The interaction of genetics, eugenics, and the politics of immigration in the early 1920's has been studied at great length, primarily as an example of the misuse of science in the interests of racism. It was in this connection, that I was given an article by Jon Beckwith to read. However, whatever the implications of this case for the responsible application of biology, it is also a remarkable example of the interaction of science, advocacy, and politics.
(Min utheving.)
Så følger historien om hvordan
* Biologien hadde begynt studiet av menneskets genetikk
* Rasehygienikerne - som var aktivistene eller "rørsla" søkte å utnytte dette for å "forbedre" menneskenes egenskaper, og nok en god dose mistro til andre "raser"
* Det ble funnet at "debilitet" ("feeble-mindedness") kunne skyldes et vikende eller ikke-dominant ("recessive") gen
* Rasehygienikerne kastet seg over dette "funnet" for å søke å få gjennomført en rekke forskjellige tiltak mot innvandring samt tvangssterilisering, og det ble hevdet at "debiliteten" blant hvite var på vei nedover på grunn av usunn raseblanding, særlig fra det sørlige og østlige Europa.
* Som en følge av dette innførte Kongressen the Immigration Restriction Act 1924 (jeg har ikke detaljerte kunnskaper om denne, men den ble stående til langt ut på 60-tallet før den ble avskaffet).
* På tidspunktet da loven ble vedtatt, hadde genetikerne allerede kommet fram til at både intelligenstesten som ble brukt for å påvise den manglende intelligensen eller "debiliteten" og anvendelsen av den hadde alvorlige feil.
* Det var en viss offentlig motstand fra forskeres side mot en prematur anvendelse av denne umodne vitenskapen. Men kritikken var mild og kunne lett ignoreres, og de fleste fremtredende genetiske forskerne holdt munn.
Professional societies, as such, never objected to the abuse of genetic science even after the particularly blatant abuse by the Nazis.
* "Aktivistene" mente seg å ha et høyere moralsk formål enn andre, og de tenderte mot å være utopister. Omtanken for kommende generasjoner var også til stede:
J. Arthur Thomson (British biolog) i Heredity, 1912:
“Is it Utopian to hope ... that the ethical conscience of the average man will come more and more to include in its varied content ‘a feeling of responsibility for the healthfulness of succeeding generations’?”
* Forskerne selv var heller ikke uimottakelige for denne moralske "moten", som stammet fra aktivistene. (Redde planeten, noen?)
* Lindzen:
"Det er verd å merke seg at den offentlige utøvelsen av "vitenskapelig ansvar" ble opplevd slik at den innebar å akseptere rasehygienens standpunkt" (Min utheving og min oversettelse. Noen som kjenner igjen dette?)
* Rasehygienen vokste raskt som fag på universiteter og skoler - og ble værende der lenge etter at hypen var slutt.
* Rasehygienen var eliten, de velutdannede og vellykkedes, ideologi.
* Ja, selv prestene kom på banen. (Fra potetprester til rasehygiene-prester til klimaprester?
* Tidlig genetikk gav et simplistisk og lettfattelig bilde på vitenskapen, det er lett å tenke seg et enkelt gen som skaper ditt og datt. Sofistikert statistisk biometriske analyser er derimot ikke så enkelt.
* Tilsvarende gjelder at "drivhusgasser fanger opp varmestråling" - mens atmosfærefysikken ikke er så enkel at det gjør noe for den vanlige mann...
* For å omskape vitenskapelig "konsensus" til poltikk, trenges det "events" - en hetebølge, en orkan, en hockeykølle. Eugenikken hadde "debilitet"-funnet.
* Siste byggestein i luftslottet er at aktivistrørsla gis vitenskapelig troverdighet, mens motstanderne undertrykkes. For klimarørsla skjer dette i stor grad gjennom Klimapanelet. Eugenikken hadde visstnok grovere midler.
* Når bevegelsen blir oppfattet som viktig av offentligheten, kan mange forskere sole seg i glansen i kraft av den store betydningen av deres arbeid. Da kan de også pushe på for å få gjennomført sin politikk.... og produsere den vitenskapen som skal til.
Lindzen oppsummerer:
As we have seen in this brief sketch, the interaction of science, advocacy and politics in both the global warming and eugenics cases share a number of characterisics:
- Powerful advocacy groups claiming to represent both science and the public in the name of morality and superior wisdom.
- Simplistic depictions of the underlying science so as to facilitate widespread ‘understanding.
- ‘Events’, real or contrived, interpreted in such a manner as to promote a sense of urgency in the public at large.
- Scientists flattered by public attention and deferent to ‘political will’ and popular assessment of virtue.
- Significant numbers of scientists eager to produce the science demanded by the ‘public’.
Og til slutt: Hva skjedde med rasehygienen? Jo den gikk av moten, og det til gangs, i den grad at denne "moralske moten" av senere generasjoner er ansett som "motbydelig".
Vil det samme skje med klimarørsla, spør Lindzen, og svarer:
Whether the same fate awaits today’s environmental ethos is impossible to predict, if only because of the ambiguities of the environmental ethos. However, to the extent that the current environmental ethos calls for restricting the economic prospects of the world’s poorer countries, it is by no means inconceivable that it too will come to be regarded as repugnant by future generations.
Dette ble et langt innlegg, men la det ikke hindre noen i å lese hele Lindzens essay. Det har aldeles ikke gått ut på dato.
(Oppdatert: "motbydelig" for "repugnant".)
