Henrik Svensmark

[seoto]

Velkommen, translator
Vi setter pris på hjelpsomme medlemmer.

Hvor stor er fila? Er det mulig å sende den som vedlegg? Dersom den er for stor, lar det seg gjøre å dele den?

Har du muligheter til å laste den opp på youtube?

[ebye]

Dette håper jeg virkelig du får ordnet, translator og velkommen i klubben.

Jeg ser virkelig frem til å se det innslaget på nytt. For meg, som forsker, var det en total surealistisk  opplevelse. Om ikke før, så skjønte jeg da at det var noe fullstendig riv ruskende galt med dette "gubbemiljøet".

God jakt etter løsningen.         

[Carbomontanus]

Svensmark- hypene er belemret med to defekter.

Den første er at dilettanter skiller ikke strøm og spenning.

Effekten er strøm ganger spenning, men hva hjelper det med spenning når man ikke har ladning? Da kan man stryke katta og heve hånden og legge en ledning derfra ut til 5 kilovolten i gata og kassere energiregningene strømregningene fra Hafslund, om man kan stryke katta med en frekvens på 50 Hz.

Hva hjelper det med tera- volt når man ikke har nok med strøm?

E= h.ny og 400 nanometer er grensen mellom synlig og ultraviolett lys. For å finne lysets arbeids- spenning regner vi da

U = h C / e lambda , hvor h er plancs konstant, C er lyshastigheten, e er elementærladningen og lambda er 400 nanometer.

Vi finner omtrent 31 volt, som er en betraktelig spenning. Det stikker faktisk litt i huden og det krafser kjemisk og har endel karalkteristiske virkninger. Det dreper bacterier og får polyester og linoljemaling til å herde, det bleker på karakteristisk måte visse farvestoffer og får andre til å bli mørkere, det får bildekk til å forvitre og det lager ozon  som er en svært aggressiv gass som virker videre. UV danner photochemical smog av obscure menneskelige utslipp men mer enn det, Det omsetter effektivt SO2 til svovelsyre og svovelsur nedbør og det river opp både CH4, N2O og NH3 i atmosfæren og danner salpetersur nedbør. Disse obscure gassene eter ozon selvfølgelig, men heldigvis så skinner sola og lager nytt hele tiden.

Med hvilken effekt? hvilken strøm pr kvadratmeter og ved spenninger fra 30 volt opp til ??  100 volt?

Dette kan enkelt undersøkes docimetrisk.

Jeg gjorde forsøket i forfjor for å ha det klart. John William Herschels Cyanotypie som kan prepareres under stearinlys eller en parafinlampe eller en vanlig glødelampe der spenningen er skrudd ned til passe gult og bløtt parafinlampelys. Og det lot seg eksponere såvidt med skarpt halogenlampelys som gir ikke så rent lite UV. Men ute i dagslyset  allerede i grålysinga eksponerte det meget raskere. Det er forskjellen på 3000 K halogenlys og 6000 K sollys dagslys.

Uheldigvis er ikke papiret stabilt, det blåner i stummende mørke etter en uke. Men tanken er å gjenta Bequerels forsøk med et mer UV- følsomt fotokjemikalium.  Og hvor lenge holder en pakke bromidfilm under melkeveien den galaktiske stråling?, Og hvor lenge om vi pakker den filmen ut i dagslyset og sollyset?

Dette er obligatorisk og fundamental og ganske elementær  radiologi.

Intet skjer i atmosfæren radiokjemisk og fotokjemisk som ikke heller enkelt lar seg forske også i laboratorium og det er blitt gjort også ganske forlengst. Man må være ganske fremmedkulturell til det klassiske fotografi og den klassiske radiologi og foto og radiokjemi om man lar seg imponere og bløffe av sånt.

Annen svakhet er at de klarte å påvise aerosoler med NH3 og H2O og SO2 utsatt for meget hissig protonstråling. Da skal det blinke to pærer fra folkeskolen og realskolen i elementær kjemi. 1 Blykammer svovelsyremetoden og Birkelands Salpetersyremetode.

"NOx" nemlig NO som reagerer videre med luft og er katalysator for å oxydere SO2 til SO3 i luft, dannes ved bestråling av NH3, men Ozon oxyderer også firverdig til seksverdig svovel. Så her ville man like gjerne kunne brukt ei UV- lampe. 

Svensmarkstrålingen er ikke valid og relevant før atmosfæren er fri for UV og Ozon.

Så fikk de til stoffet (NH4)2 SO4  ammoniumsulfat, et molekyl som er en snau nanometer langt men som har det triste ved seg at det er et stabilt og ikke- hygroscopisk salt. Det vil ikke adsorbere mere H2O.  Mens stoffet H2SO4 . H2O derimot er extremt hygroscopisk.  Og hva enda værre er,  varmer man (NH4)2SO4   og  H2SO4 . H2O  som 84% svovelsyre i vacuum og måler trykket etterhvert som man varmer,  gjett hva som dufter lettest av og spaltes igjen og dermed også har vanskeligst for å kondensere og danne aerosoler ut av luften?

Der ser det heller ut til at CERN CLOUD har satt en effektiv saklig politisk konspiratorisk  stopper for hele Svensmark- hypene, som ikke behersket folkeskole og realskole i elementær og pliktig kjemi og radiologi.


Morsomt skoleforsøk jeg fant på tysk: Man brenner svovel og suger og bobler gassen gjennom en tynn løsning av H2O2,  prøv med et lakmuspapir,..... Forklar......

Det sier oss at brenning av svovelholdig kull og olje,  eter ozon.

Og at det er solstikken og ozonet igjen som renser lufta. Er det også da vanndamp nok så vaskes det ned.

[Amatør1]

Jeg har denne filmen liggende på min pc. Det er et gammel videoopptak som jeg senere har digitalisert og lastet opp på nett. Har dessverre ikke lenger linken dit, men her kan kanskje noen av dere hjelpe så jeg kan laste den opp på nytt... ?

Hei translator! Det var hyggelig med en gammel kjenning fra AD! Deg har jeg savnet, velkommen hit!

[translator]

Takk. Hyggelig å høre at jeg har vært savnet 

Når det gjelder (den første) filmen om Svensmark, "Kampen om klimaet", så lastet jeg den opp på googlevideo, men det ser ikke ut til at den siten eksisterer lenger. youtube er visst eneste mulighet, og de er det ikke så enkelt å jobbe med, særlig når filmen er lenger enn 15 minutter (og denne er ca 50 min).

Tar nok en del tid (dvs. dager) før jeg finner ut av dette. Filmen er delt opp i to filer på hver ca. 400 MB.

[translator]

Her er link til filmen på youtube. Noen må ha lagt den ut tidligere, men det er nok "min" film for jeg kjenner igjen NRK2-logoen (og den norske tekstingen)

Del 1 http://www.youtube.com/watch?v=HgilBoNfNyg

Del 2 http://www.youtube.com/watch?v=K9S-IBD2qwc

Del 3 http://www.youtube.com/watch?v=kwEutYba3IA

Del 4 http://www.youtube.com/watch?v=b0Qm3wf0xaA

Del 5 http://www.youtube.com/watch?v=p0OfseFo6EE

Mye interessant her som ikke vises i den andre filmen ("Skymysteriet"). Legg f.eks. merke til hvor sterk støtte Svensmark fikk av solforskeren Mike Lockwood (3:40 inn i del 2) den gangen. Hva sier Lockwood om Svensmark i dag?

[Obelix]

Hva sier Lockwood om Svensmark i dag?

Ja, hva sier Lockwood?  Vet du det, translator?

[Carbomontanus]

Så bygger Svensmark- hypene på Wilsons cloud- chamber- idee uten å ta for seg konkret og diskutere det kammeret grundig.

Det blev oppfunnet og lansert, ikke til radiologisk forskning og demonstrasjon av hvordan alfastrålere lager tåkestiper i wilsons tåkekammer,  men til experimental meteorologi.

Forat tåkekammeret skal virke må luften være omhyggelig filtrert og renset for aerosoler, ellers får man ikke til overmettet damp. Noe man også enkelt kan forvisse seg om når man ser hvor hurtig tåken dannes og forsvinner igjen ved adiabatiske sjokk i luften, såsom ved store bombeeksplosjoner i fuktig luft, eller tålestriper etter vingene på jetfly i fuktig luft, som forsvinner igjen like raskt som de oppstår. Det skjer med lydhastighet.

Og her er det at man bløffer.

Det kunstige tåkekammer i klassisk variant er for det første omhyggelig renset for aerosoler, dernest pulserer trykket og det virker bare innenfor etpar tre sekunder. Etter det vil tåka uvegerlig legge seg av andre og naturlige årsaker, og  helt dekke over hva man radiologisk klarer å vise ved å bestråle  overmettet damp med ekstremt høyenergetiske partikler. 

I vanlig atmosfære mangler det ikke på aerosoler og kondensasjonskjerner. Det ser vi klart hvis vi fulgte på Video den F16 malt med norsk flagg som dukket opp og ned og imellom blomkålskyene i godvær til Oslofestivalen. Den exellerte i aerosoler og damp og tåkestriper og dotter ved vingespissene og langs etter kroppen som kom og gikk med lydhastighet der det flyet drev og lagde høler i lufta. Alt mens sommer-solen skinte over det hele.

Jeg ville ikke,  hvis jeg satt på pengesekken i forskningsrådet, dele ut stipendier og penger til forskere innen klima og experimental astrofysikk, som ikke klarer å ta noe så elementært til etterretning og legge det kritisk til grunn for tenkningen sin først.

Han fikk den karakter på engelsk fra meteorologisk side  at han var helt på jordet i fysikken, og jeg er helt enig.

For sånt holder ikke til artium engang, medmindre man kan flyte på medlemskapet og blodtypen / den riktige kjemien, ha seg et "nettverk" og drive industrialisert eksamensfusk, senere forskningsfusk.

I CERN CLOUD  står han fast har vi lest, og har klart å lage monomolekylært ammoniumsulfat (NH4)2SO¤ eventuelt NH4 . H . SO4 målende en snau nanometer fra ende til annen og har hele veien igjen opp til femti nanometer å redegjøre for. (en infam dom som han neppe forstår enda)

Mens Gassen SO3 ryker uvegerlig og lager tåke i luften. .......Forklar.....

Istedet burde han ha drøftet photochemical smog og sur nedbør og heller UV og Ozon høyt og lavt i atmosfæren.

Idet,  allerede her i Norge / Noreg dette pøbelland, så klarer man det med letthet og som ingen ting bare med å exellere med en F16 malt med norsk flagg opp og ned og tversigjennom og på siden av blomkålskyene en helt vanlig sommerdag. Video film bevis.

[translator]

Jeg ville ikke,  hvis jeg satt på pengesekken i forskningsrådet, dele ut stipendier og penger til forskere innen klima og experimental astrofysikk, som ikke klarer å ta noe så elementært til etterretning og legge det kritisk til grunn for tenkningen sin først.

Han fikk den karakter på engelsk fra meteorologisk side  at han var helt på jordet i fysikken, og jeg er helt enig.

For sånt holder ikke til artium engang, medmindre man kan flyte på medlemskapet og blodtypen / den riktige kjemien, ha seg et "nettverk" og drive industrialisert eksamensfusk, senere forskningsfusk.

Det virker som du har en del greie på dette, men....

briljering av fagkunnskap kombinert med skråsikkerhet og latterliggjøring av de som (tilsynelatende) er uenig, er noe vi har sett altfor mye av i klimadebatten.

For at jeg i det hele tatt skal gidde å ta stilling til om det er noe faglig interessant i det du skriver, må du legge deg på en langt mer ydmyk tone. Det du produserer her er "støy", intet annet dessverre.

Jeg håper de som har interesse av Svensmarks arbeider tar seg tid til å se filmen.

[Brattbakkallen]

Translator:

Jeg håper de som har interesse av Svensmarks arbeider tar seg tid til å se filmen

Jeg har sett dette før og alltid syntes at Svensmarks hypoteser har vært veldig spennende.

The Chilling Stars-boka anskaffet jeg så fort den forelå.

Jeg har vært på Youtube og søkt på Svensmark, men titler som har startet med følgende,

雲の神秘と地球温暖化

har jeg ikke turd å åpne og laste ned.   

Flott at du fikk ut de fem linkene.  Nå har jeg lasta dem ned og sett på dem på nytt.

Jeg synes fremdeles dette er spennende.

BBK

[Carbomontanus]

Jeg ville ikke,  hvis jeg satt på pengesekken i forskningsrådet, dele ut stipendier og penger til forskere innen klima og experimental astrofysikk, som ikke klarer å ta noe så elementært til etterretning og legge det kritisk til grunn for tenkningen sin først.

Han fikk den karakter på engelsk fra meteorologisk side  at han var helt på jordet i fysikken, og jeg er helt enig.

For sånt holder ikke til artium engang, medmindre man kan flyte på medlemskapet og blodtypen / den riktige kjemien, ha seg et "nettverk" og drive industrialisert eksamensfusk, senere forskningsfusk.

Det virker som du har en del greie på dette, men....

briljering av fagkunnskap kombinert med skråsikkerhet og latterliggjøring av de som (tilsynelatende) er uenig, er noe vi har sett altfor mye av i klimadebatten.

For at jeg i det hele tatt skal gidde å ta stilling til om det er noe faglig interessant i det du skriver, må du legge deg på en langt mer ydmyk tone. Det du produserer her er "støy", intet annet dessverre.

Jeg håper de som har interesse av Svensmarks arbeider tar seg tid til å se filmen.

Lav- adelen vår med kropps- typen til verba- skravl fakultetet og den viten- skaaaaaaa-  pelige faggglig ordførende rollen  har et markeds og mediamonopol på det høye  og på å kunne ha de store vyer  og drøfte  skyene og slå på med det galaktiske og det chosmoiske.

Det ser ut til at hadde Svensmark & al hatt rett og hadde de hatt noe vesentlig å fare med, så hadde det allerede stått rutinemessig på forpakningene følgeseddelen og bruksanvisningen til de docimetere man får utdelt når man entrer et radiologisk laboratorium eller en atomreaktor eller en "arbeidsplass" der man bruker gammastrålere og røtgenapparater innenfor gjerdet og murveggene.

Og til dette så synes ikke bare Svensmark men også en "translator" å være direkte sosialt og mentalt deprivert og fremmedkulturell. 

Da handler det ikke om ulike og likeverdige sosiale og politiske meninger lenger, for dette er hva det norske folk felles plikter å få med seg til artium i elementær  strålingslære og materiallære og radiologi, og som man plikter å bakke for  i en åpen mengde moderne yrkessammenhenger.

Det er ting som har vært pliktig pensum allerede på yrkesskolen og realskolen i strålingslære og lys og elektrisitets og material- lære for å kunne løse så mye som et svennebrev i elementært svarthvitt sølvbromid- kasseapparat og fremkaller og fix- fotografi.

Nemlig Bequerels og Røntgens oppdagelser  og førte læreprinsipper, utdypet også ved visning til elektrometeret og tåkekammeret og geigertelleren og zinksulfid- scintilloscopet.

Einsteins nobelpris i fysikk handler just om dette, radiokjemi og fotokjemi,  og ikke om relativitetsteorien,  og er fagskole yrkesskolepensum for seriøse fag forskjellig fra fagforening og politisk pressgruppe til borgerkrigen allerede fra ca 1925.

Der det synes å ha raknet allerede for den alternative Svensmark- linja, som grandgivelig mer synes yrkestrenet i  bløff og spinndoktori og just hva "translator" selv er inne på, bråkmakeri.

[stjakobs]

Hæ?


Carbomontanus.

Har du prøvd å roe deg ned -  ta det med ro og skriv noe sammenhengende!

Teksten din her - og mange andre plasser også - var rimelig tøvete og uforståelig!

Nobelprisen til Einstein var ikke på grunn av relativitetsteorien fordi det i statuttene står at man må kunne benytte forskningen til noe matnyttig. Inntil vi starter opp med å dra til andre solsystem, er slik kunnskap ikke særlig relevant. Men da....

[translator]

Som en liten "ønskereprise" nå i den stille agurktid  legger jeg for andre gang ut mine kommentarer til Svensmarks foredrag da han var i Oslo i desember 2008. Den opprinnelige teksten er ikke lenger tilgjengelig. Et par steder refereres det til personer og debatter som var aktuelle på Aftenpostens debattsentral på den tiden.

OVERSIKT
Kort sagt kan man si Svensmarks forskning har gått ut på å undersøke bindeleddene i følgende tankerekke:
Sykliske endringer på solen -->
Endringer i den kosmiske strålingen -->
Endringer i fordelingen av LAVE skyer -->
Endringer i den globale temperaturen, dvs. klimaendringer.

HVA ER KOSMISK STRÅLING OG HVORDAN OPPSTÅR DEN?
Du merker det ikke, men omtrent to ganger i sekundet trenger en kosmisk strålingspartikkel tvers gjennom hodet ditt og forsvinner ned i bakken under deg. Når du er høyt til fjells eller i et jetfly er mengden mye større. Siden den mystiske strålingen ble oppdaget av fysikeren Victor Hess for snart 100 år siden, har astronomene nå funnet ut at det er ladde partikler fra verdensrommet, hovedsakelig protoner, med ekstrem høy hastighet. De langsomste protonene blant disse har en fart på omkring 90 prosent av lyshastigheten. De raskeste kommer meget nær, men kan aldri helt nå lyshastigheten. Restene fra en supernova virker som en spesielt god akselerator, fordi det uregelmessige magnetfeltet foran og bak sjokkbølgen fra den fungerer som speil. De ladde partiklene, som blir til kosmisk stråling, kastes frem og tilbake flere ganger gjennom en sjokkbølge, og øker energien for hver gang det skjer. De magnetiske speilene fylles opp med partiklene, som fortsetter å akselerere. Når de endelig forlater supernovaresten, har hver av de kosmiske strålene fått en energi som tilsvarer produktene fra partikkelakseleratorer på Jorden. Svensmark viste en animasjon på dette.


JORDEN ER ET PRIVILEGERT STED
Før de kan nå oss, må de kosmiske strålene trenge gjennom tre forsvarsskjold – Solens magnetfelt, Jordens magnetfelt, og luften omkring oss. Vår planets sjenerøse atmosfære er én grunn til at Jorden er bedre egnet for liv enn f.eks. overflaten av Mars, hvor den kosmiske strålingen er hundrevis av ganger så intens. På Jorden når kun de mest energirike ladde partiklene helt ned til havets nivå. De kalles myoner, eller tunge elektroner, og dannes når innkommende kosmisk stråling treffer atmosfæren.

La oss stoppe litt ved Solens magnetfelt. Hvor sterk er Solens innflytelse på den kosmiske strålingen og hvor umiddelbar er effekten? 24.2 - 25.2 hadde Kappa og jeg en diskusjon om dette. Utgangspunktet var en scene fra den første filmen om Svensmarks forskning, "Kampen om klimaet" (sendt på NRK i 2002), og jeg skrev den gang: "Nigel Calder sitter ved en datamaskin og peker på et kraftig utbrudd på Solen. Bare et par dager senere registreres et markert "dykk" i grafen for den kosmiske strålingen. Så effekten kan måles direkte
og er meget sterk."

Solen fungerer som et skjold mot den kosmiske strålingen. De aller fleste kosmiske partiklene stoppes på veien gjennom solens magnetfelt, og bare noen få "utvalgte" når helt frem til Jorden. Men i tillegg - og det var dette jeg nevnte for Kappa, og som nå Svensmark tok frem i sitt foredrag - kommer effekten av plutselige utbrudd på Solen, som også fører til reduksjon i den kosmiske strålingen. Disse kalles Forbush-reduksjoner (se http://en.wikipedia.org/wiki/Forbush_decrease) og er altså resultater av tilfeldige utbrudd på Solen, og Svensmark viste flere eksempler på hvordan disse ga nesten umiddelbare utslag på den kosmiske strålingen. Et brått fall, fulgt av en langsom opphenting til "normalt" nivå. Solens endringer av den kosmiske strålingen ser altså ut til å virke på tidsrom fra timer og opptil tusenvis av år. I tillegg til kommer variabiliteten i den kosmiske strålingen som ikke skyldes endringer på Solen, men det at solsystemet beveger seg rundt i galaksebanen. Her snakker vi om varianser på millioner av år. Dette kommer jeg tilbake til.

SKYENES REGNSKAP
Så både bakgrunnen for den kosmiske strålingen og hvordan Solen skaper varianser i den, er vel etablert i vitenskapelig dokumentasjon. Men kan dette påvirke skydekket på Jorden?

Idéen om at skyene kunne være bindeleddet mellom en tilsynelatende sammenheng mellom endringer i solflekker og svingninger i temperaturen på den nordlige halvkule i løpet av det 20 århundre (et arbeid Svensmarks sjef Eigill Friis Christensen la frem i 1991) dukket opp da Svensmark fant endringer i skydekke fra år til år som så ut til å følge variasjoner i intensiteten av kosmisk stråling. Videre undersøkelser utover i 1995 viste hva slags type skyer han mente er viktigst for kosmisk stråling. Disse er lave skyer som dekker store områder av Jordens overflate – spesielt merkbar på flyturer over havområdene, hvor de skaper et skarpt lys, men gir en lite spennende utsikt over tusenvis av kilometer.

SKY: EN BOKS MED LUFT I KJELLEREN
Men overensstemmelse mellom kurver er ikke nok. For å komme videre måtte de danske forskerne finne ut nøyaktig HVORDAN den kosmiske strålingen påvirker skydannelse.

Hvordan skyer blir dannet er et meget omdiskutert emne i litteraturen. Elementære faktabøker i meteorologi forteller at når fuktig luft blir kald nok kan fuktigheten kondensere og danne skyer. Men først må det være til stede ørsmå partikler som svever rundt i luften, såkalte aerosoler. De er skyenes kondensasjonskjerner, som vanndråpene kan dannes på.  De viktigste aerosolene er selv dråper, laget av molekyler av svovelsyre og vann. Også disse må bli sådd, og måten dette skjer på har vært et mysterium. Et forskningseksperiment, under en flytur over Stillehavet i 1996, avslørte dannelse av aerosoler i stor hastighet som motsa alle meteorologers rådende teorier.

Løsningen kom, ifølge Svensmark, med en stor beholder med luft i kjelleren på Dansk Rumcenter i 2005, i eksperimentet SKY. Kosmisk stråling trengte gjennom taket i laboratoriet og frigjorde elektroner i luften, som tilskyndet at molekyler klumpet seg sammen til mikroaerosoler, i stand til å danne større aerosoler som behøves for skydannelse. Hastigheten og effektiviteten som elektronene gjorde dette på forbløffet Svensmark og kollegene hans. Som jeg skrev 26.2: "Prosessen skjer meget raskt, og med mange elektroner på jobb i SKY-kammeret nådde antallet molekylære klynger opp i millioner av liter FØR de ultrafiolette lampene ble slått på (ikke etter, slik Svensmark hadde forventet da han begynte på eksperimentet). Når det skjer, og det blir mange svovelsyremolekyler tilgjengelig, er de allerede utviklede klyngene klare til å gripe tak i dem. I løpet av tiden de har forsynt seg med ca. 70 svovelsyremolekyler hver, har de økt diameteren fra 1 til 3 nanometer og kan identifiseres som ultrafine aerosoler. Disse ultrafine aerosolene vokser til kondensasjonskjerner i full størrelse, og stimulerer dannelsen av skyer."

I det nye eksperimentet CLOUD i CERN, ledet av partikkelfysikeren Jasper Kirkby, vil det bli utført flere eksperimenter for å undersøke sammenhenger mellom kosmisk stråling og skydannelse.     

JO STERKERE JORDEN SKINNER, DESTO KALDERE ER DEN
Dermed gjenstår kun det siste bindeleddet: kan endringer i skydekke påvirke den globale temperaturen?
   
I motsetning til høyereliggende skyer, som har en varmende effekt, holder skyer lavere enn 3000 meter over overflaten planeten kjølig, ifølge Svensmark Når den gjennomtrengende kosmiske strålingen er svakere, blir det færre skyer og temperaturen på Jorden øker. Men hvorfor har de lave skyene en kjølende effekt? Her tok han opp et poeng som jeg ikke kan finne direkte omtalt i boken*, hvis jeg ikke har misforstått helt, nemlig at de lave skyene består av betydelige mengder vann (ikke vanndamp!), jeg mener å huske han sa opptil flere tonn per kvadratkilometer. Dere som er eksperter på vannets drivhuseffekt kan jo diskutere hva dette har å si for hvorvidt disse lave skyene bidrar til netto oppvarming eller avkjøling. Ifølge Svensmark er det altså det siste.

Et annet poeng som tyder på at lave skyer er mer interessante for den kosmiske strålingen enn høyereliggende skyer, er at effekten av variabiliteten i strålingen er størst der det er minst av den, altså nær bakken. Og ikke slik man kanskje skulle tro, at effekten er størst der det er mest kosmisk stråling, som jo er i de høyere luftlag. Da Jon Egill Kristjánsson og Jørn Kristiansen, ved Universitetet i Oslo, i sin iver etter å motbevise og avvise Svensmark, la frem en rapport om at effekten kun var tilstedeværende for lave skyer, hjalp de i realiteten Svensmark-teamet på riktig spor. Med en annen innstilling kunne de vært de første forskerne til å erklære at det er nettopp de lave skyene som påvirkes av variasjoner i kosmisk stråling, mener Svensmark.

Med dette avslutter jeg dette maratoninnlegget. Men Svensmark presenterte også det ikke uvesentlige bidraget Nir Shaviv har gitt til klimateorien. Her kom han bl.a. innpå det meget spennende emnet Snowball Earth, som jeg har forsøkt å skape oppmerksomhet i denne tråden for tidligere, uten å få gehør. Mer om dette senere.

*Boken det refereres til er "The Chilling Stars" utgitt av Nigel Calder og Henrik Svensmark i 2007.
http://www.amazon.com/The-Chilling-Stars-Theory-Climate/dp/1840468157/ref=cm_cr_pr_product_top

[Jostemikk]

Takk for denne, translator. Svensmark er ikke agurknytt, selv i agurknytt-tider. Det er imidlertid et par-tre ting jeg aldri har fått helt tak i når det gjelder Svensmarks teori. At små partikler (aerosoler/kosmisk partikkelstråling) fører til kondensering og skydannelse kan det ikke finnes noen som er uenige i. Det jeg ikke vet noe om er hvor omfattende dette er i forhold til naturlige aerosoler produsert her på jorda. Finnes et metningspunkt? Noen alarmister advarer mot ku-promp på grunn av metan som de påstår er en drivhusgass. Vel, det finnes andre som promper også, og enorme mengder aerosoler slippes ut og fører til skydannelse. Jeg tenker på phytoplankton som slipper dimethyl sulfide for å forsvare seg mot UV-stråling. Slik skaper de skyer og skygge. I mengde får dette ku-promp til å bli ei dråpe i havet.

Så er det dette med høye kontra lave skyer. Høye skyer øker også refleksjonen. Det spiller dessuten en stor rolle hvor skydekket øker/reduseres, noe du selv var inne på. Når det gjelder "tilbakestråling" fra lave skyer, har jeg så vidt nevnt noe jeg snublet over og skal forsøke forstå mer av før jeg skriver om det. Noe kan jeg dog nevne. Jeg mistenker lavt skydekke for å være en konveksjonsbrems. Mindre varmetap fra bakken nattestid. Jeg så en aldeles enestående konveksjonsbrems på et TV-program, der de laget en tynn vegg med kunstig regn for å stoppe luftringen fra en luftkanon som ellers var i stand til å velte en murvegg på flere titalls meters hold. Noen få vanndråper bremset hele effekten.

Jeg tror jo ikke på denne "tilbakestrålingen". Det var slettes ikke ment som fleip da jeg skrev om at Roy Spencer fordampet in situ.

[translator]

Takk Jostemikk. Du stiller svært gode spørsmål. Jeg skal prøve å svare, og kort siden det allerede er midt på natten:

Først til metningspunkt. Jeg antar du har lest boken til Calder/Svensmark, hvis ikke er du usedvanlig godt orientert. Boken er den eneste kilden jeg kjenner til som diskuterer skydannelse som avhengig av svovelsyremolekyler laget av dimetylsulfid. I boken refereres til Fangqun Yu og Richard Turco som i 2000 fant at ionene dannet av kosmisk stråling bidrar til å lage kondensasjonskjerner – og derfor skyer. Tilstedeværelsen av elektriske ladninger oppmuntrer molekylene til å samle seg ved lavere konsentrasjoner av svovelsyredamp enn uten dem. Ionene stabiliserer da embryoniske aerosoler mens de samler seg til større aerosoler.

En annen referanse er den finske atomsfærefysikeren Markku Kulmala som bl.a. har vist at antall aerosoler for skydannelse varierer enormt gjennom døgnet.

Når det gjelder lave skyers effekt, så refereres det til Jon Egill Kristjánsson. Jeg har ikke sett på arbeidet hans selv, men vet han skrev en artikkel om at kun de lave skyene har kjølende effekt. Jeg vil tro at å kun se på nettoeffekten over land, uansett om den er kjølende eller varmende, blir for snevert, siden 70 prosent av jordoverflaten er hav. Derfor vil jeg anta at det er der (den kjølende?) effekten er størst. At varme langs bakken blir fanget opp av skyene er vel rett, men å kalle dette for "tilbakestråling" blir litt kunstig språkbruk i mine ører.