ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør

[Okular]

Du finner kanskje noe interessant opp mot dette i Tisdale-artikkelen av 24. sept. som jeg linket til i annen tråd i dag:

http://wattsupwiththat.com/2012/09/24/tisdale-how-much-of-an-impact-does-the-atlantic-multidecadal-oscillation-have-on-arctic-sea-ice-extent/

Da kan jeg kanskje bryske meg med å påpeke at jeg for en tid tilbake, mens han holdt på med sluttfasen av boka si (som jeg anbefaler alle her på forumet å kjøpe - kun 8 USD!), sendte Bob denne figuren, som jeg også la ut på vgd:



Med den la jeg ved en kommentar om at da var vel det problemet løst - issmeltinga skyldes/følger simpelthen havtemperaturene i det nordlige Atlanterhav, ferdig med den saken! Men tror dere trollene kunne slå seg til ro med det ...? De holder jo fortsatt på å skriker seg hese over den kommende, selvforskyldte dommedagen.

[Telehiv]

Ja, jeg tenkte det var interessant å se at det kommer en kommentar under Tisdale som sier det samme om AMO mht. å dille etter.... 

[Jostemikk]

Ble det litt vel mye høna eller egget her nå, tar jeg glatt på meg skylda for det. Jeg kan ikke tenke meg at noe av det jeg kommer med er unevnt i litteraturen, så det er ikke noe forsøk på å stjele ære. Ble bare glad da Tele linket til kommentaren på WUWT, som jo er enslydende med det jeg selv kom til, bekreftet av Okular. AMO er et direkte resultat av temperatur, og den igjen bestemmes i stor grad av hva som skjer i østre deler av det tropiske Stillehavet.

Jeg kom plutselig på at Rasmus Benestad tok doktorgrad på ENSO. Den skulle det vært interessant å ta en titt på.

[Jostemikk]

Hvis global SST og bakketemperatur responderer på ENSOs Nino-episoder med et snaut års forsinkelse, også det nordlige Atlanterhavet, hvorfor henger AMO da så mange år etter 25-30 års syklysene i Stillehavet?

Først stiller jeg spørsmålet, og så svarer jeg på det selv. Håpløst tilfelle!

Okular skriver i PDF nummer 2:

Vi husker de 4 tilfellene av endret fordelingsmønster fra tropene til ekstratropene, som leder til de få forskjellene som er å finne mellom disse to grafene. I 1977 stengte AO (og AAO?) igjen porten for varme ut av tropene. Derfor ser vi de tropiske toppene mellom 1977 og 1982 svært fortrykt globalt. I 1988/89 åpnet så AO porten på vidt gap nordover...

Okular, er dette årsaken til forsinkelsen?

[Jostemikk]

Jeg la ut denne animasjonen i Dagens klimalink, men tenkte det kunne være artig å titte på den også i denne tråden, i tilfelle man ikke titter på den andre tråden.



Se nesten ut som om Atlanteren må med i ENSO-kalkulasjonene?

[Okular]

Se nesten ut som om Atlanteren må med i ENSO-kalkulasjonene?

Artig animasjon, Jostemikk. Man ser helt klart hvilken vei korioliseffekt og passater virker i tropene.

Man ser jo forbindelsen hele veien fra Atlanteren til Det indiske hav. Men, 'make no mistake', Stillehavet styrer dette showet tilnærmet fullstendig. Husk, det er ingen oseanisk forbindelse fra Stillehav til Atlanterhav. Forbindelsen disse to reservoarene imellom går via de tropisk/subtropiske trykkcellene. Og her har simpelthen ikke Atlanterhavet noe å stille opp med - det har ikke nubbetjangs til å kontrollere Walker-/Hadley-sirkulasjonen med Stillehavets tilstedeværelse; forskjellen i varmegenerering, -frigivelse og følgelig utslag/svingninger i både SST og OHC er så stor at vi snakker ulike ligaer her. Henviser bl.a. til Fig. 28 i 'OHC2'-pdf'en, som viser forholdet mellom tropene i Øst-Stillehavet kontra Atlanteren når det gjelder OHC. For SST er ikke situasjonen noe jevnere. Dette kommer det mer om i runde to, SST-biten, om hvor overlegent Stillehavet er i relativ innflytelse på den globale kurven i forhold til alle andre sektorer av verdenshavet.

[Jostemikk]

For å gjøre det ørlite enklere å forstå hva Okular mener med Hadley-celler/sirkulasjoner.



http://teachingboxes.org/jsp/teachingboxes/weatherEssentials/wind/sequence/lesson4_activity1.jsp


Her er cellene tegnet inn, og det er vestavindsbelte og passatvind. Alt svært viktig angående det denne tråden handler om.

[Okular]

Angående denne forsinkelsen i AMO kontra ENSO. Jeg vet ikke helt hva du tenker på, faktisk. Den eneste forsinkelsen jeg ser er den på 6 mnd. At formen på kurven til AMO ser annerledes ut enn den til f.eks. det tropiske (eller globale) havet, styrt av direkte og indirekte ENSO-prosesser, betyr ikke at ikke AMO bikker sin generelle trend fra negativ til positiv og tilbake til negativ ganske så på pletten etter at Stillehavet har skiftet faseregime. Og AMO rykker underveis opp i trinn helt on time med Stillehavet (f.eks. i 1988/89 og 1998/99).

Har du sett på de ulike breddegradssegmenter av Nord-Atlanteren, Jostemikk? Pussig nok kommer den fint avrundede formen på kurven best fram nordover for tropene - i tropene følger Atlanteren i mye tydeligere grad Stillehavet. Dette skrev jeg også litt om tidligere på denne tråden.

[Jostemikk]

Enn så lenge, var det dette jeg tenkte på, Okular:



Har du lyst til å gjøre noe annerledes, så for all enkelhets skyld:

Klikk og manipuler AMO/PDO

[Okular]

Jeg kom på at jeg glemte å føye til et svært viktig punkt for OHC-gjennomgangen. Dette er essensielt for å forstå at og hvorfor man ikke kan forvente at Vest- og Øst-Stillehavet skal respondere helt proporsjonalt inverst hele tida og slik nulle hverandres effekt ut. Det er nemlig en fundamental forskjell mellom de to 'energireservoarene', la oss kalle de det. Det er ingen stor kunnskapsmessig nyvinning, det er rimelig elementært, men det har faktisk vist seg veldig lett å glemme nettopp denne forskjellen mellom Øst og Vest.

Det tropiske Øst-Stillehavet er nemlig ikke et varmeopphopningsbasseng slik som WPWP, hvor den store brorpart av mottak og frigivelse av energi foregår ved rene oseaniske prosesser, altså tilførsels- og utførselshavstrømmer. WPWP kan ses som en bank med et visst aktivum. Dette vokser og minker hele tiden gjennom innskudd og uttak fra de omkringliggende havområdene, altså FRA INTERNT I JORDSYSTEMET.

Øst-Stillehavet har ikke en fast beholdning på samme måte. Under en El Niño trekkes tidligere oseanisk tilført energi tilbake ut av WPWP igjen. Denne energien kom i sin tid primært fra Øst-Stillehavets troper, og havner der nå igjen. Både OHC og SST øker her under en El Niño fordi havområdet får tilført varmt vann fra vest direkte med vinder og havstrømmer.

Men, skjer akkurat det motsatte under en La Niña, eller nøytrale ENSO-tilstander for den saks skyld, som jo i oseano-atmosfærisk oppsett er lik en La Niña, bare til en mindre grad? Nei, Øst-Stillehavet er ingen bank som lagrer opp energi som senere kan trekkes ut igjen. Øst-Stillehavet får én puls med varmt vann via havstrømmene en gang i blant, under en El Niño, som stort sett er en relativt kortlivet hendelse. Resten av tida er vannmassene i Øst-Stillehavet generelt på vei ut av regionen. Ingenting føres inn. Alt føres ut. VARMEN GENERERES IN SITU. Og hvor kommer den fra? Fra utenfor jordsystemet. Fra vår alles kjære Sol.

Så lenge det ikke er ordentlige El Niño-tilstander i Stillehavet, det vil si mesteparten av tida, så mottar Øst sin varme fra sola, fra relativt skyfrie himler. Under en El Niño er det simpelthen for mye skyer over området, og den tilførte varmen via havstrømmene fra WPWP bestemmer utviklingen i OHC og SST - solinnstrålingen blir mindre betydningsfull. Det avhenger av passatvindenes styrke og bestemthet, hvor effektivt varmen mottatt i Øst under La Niña- eller normale tilstander blir transportert ut mot vest.

Øst-Stillehavet mottar altså en jevn strøm med solenergi fra oven over et enormt havområde, og sender mye, men ikke alt, til Vest-Stillehavet og WPWP. Hvor mye avhenger som sagt av forholdene. Og det er sikkert en rekke faktorer som styrer disse. Vest-Stillehavet er snarere avhengig av direkte 'infusjon', oseaniske bidrag utenfra, først og fremst fra nettopp Øst-Stillehavet. Et poeng i denne forbindelse er at El Niño-tilstander aldri snur situasjonen i Stillehavet fullstendig, dvs. med en varmepool i øst og kalde oppvellingsområder i vest. Nei, varmtvannet dras bare østover fra WPWP, den forsvinner ikke, og Vest-Stillehavet forblir relativt fuktig, varmt og skybefengt. WPWP har ingen klare perioder hvor det primært tas opp varme fra sola slik som Øst.



Man kan nesten, om man setter det på spissen (for bildet er selvsagt nyansert som alltid), si at WPWP er et lukket reservoar, mens Øst er et åpent. Med dette mener jeg, WPWP tilfører ikke jordsystemet ny varme/energi. Varmepoolen er rett og slett det - et basseng for mottak og redistribusjon. Øst, derimot, er nøkkelen til ENSOs evne til å øke jordsystemets totale energiinnhold, ved å bestemme inntaket av solenergi - m.a.o. utenbysfra.

Det har ytterst lite å si for global OHC om det er skyfritt noen uker i Arktis, i Nordsjøen eller i Middelhavet. Noen uker med innstråling i det østlige Stillehavets troper og det merkes globalt, vær du sikker.

[Jostemikk]

Ja nå har jeg lest så øynene har blitt både store og våte, Okular. I stedet for å takke deg denne gangen, velger jeg heller en gratulasjon!

Som du har forstått er det et par ting jeg har lurt litt på, og du har svart meg greit, med et mulig unntak angående forsinkelsen på AMOs negative faser kontra en del av det som skjer i Stillehavet. Jeg forstår ikke dette selv, og det er derfor jeg har spurt.

Jeg har flere spørsmål, men de kommer senere. Det dreier seg om egen lyst til å forstå alt dette slik du ser det og har beskrevet det. Ett av dem kan jeg jo slenge på nå.

Hvordan fungerer mekanismen som gjør at varmt vann samles opp blant annet i WPWP, og som gjør at vi har fått disse trinnvise økningene? Du har beskrevet dette, men jeg vil føle meg ørlite ukomfortabel hvis jeg skal forklare denne prosessen for andre. Og ta det med ro, jeg har slitt litt med dette gjennom andres betraktninger om temaet også, blant annet R. Ellison. Økes energioppsamlingen uten at den globale temperaturen går ned, må dette skyldes variasjon i skydekket over ekvatoriale deler av Stillehavet, og dette har vi jo sett er tilfelle, men er det mulig å sette et tall på dette utfra skydataene vi har tilgang til? Jeg vet at det ikke bare er tropiske områder som spiller inn, og dataene til ERBS viser jo en GLOBAL økning i utgående SW/TOA, og da må oppvarmingen fra sola ha vært minst like kraftig, helst kraftigere, både gjennom direkte variasjoner i varmeutstråling og reduksjon i skydekket over tropene.

Skulle ønske flest mulig tenkte litt mer over hvor mye det har å si for oppvarmingen av havet om det er skyer som skygger for sola, eller om sola får varme rett ned i havet rundt Ekvator. Det blir enorm forskjell, selv om gjennomsnittstemperaturen er ganske lik på bakkenivå. Det er vel her mye av nøkkelen ligger.

[Okular]

Ja nå har jeg lest så øynene har blitt både store og våte, Okular. I stedet for å takke deg denne gangen, velger jeg heller en gratulasjon!

Som du har forstått er det et par ting jeg har lurt litt på, og du har svart meg greit, med et mulig unntak angående forsinkelsen på AMOs negative faser kontra en del av det som skjer i Stillehavet. Jeg forstår ikke dette selv, og det er derfor jeg har spurt.

Jeg har flere spørsmål, men de kommer senere. Det dreier seg om egen lyst til å forstå alt dette slik du ser det og har beskrevet det. Ett av dem kan jeg jo slenge på nå.

Hvordan fungerer mekanismen som gjør at varmt vann samles opp blant annet i WPWP, og som gjør at vi har fått disse trinnvise økningene? Du har beskrevet dette, men jeg vil føle meg ørlite ukomfortabel hvis jeg skal forklare denne prosessen for andre. Og ta det med ro, jeg har slitt litt med dette gjennom andres betraktninger om temaet også, blant annet R. Ellison. Økes energioppsamlingen uten at den globale temperaturen går ned, må dette skyldes variasjon i skydekket over ekvatoriale deler av Stillehavet, og dette har vi jo sett er tilfelle, men er det mulig å sette et tall på dette utfra skydataene vi har tilgang til? Jeg vet at det ikke bare er tropiske områder som spiller inn, og dataene til ERBS viser jo en GLOBAL økning i utgående SW/TOA, og da må oppvarmingen fra sola ha vært minst like kraftig, helst kraftigere, både gjennom direkte variasjoner i varmeutstråling og reduksjon i skydekket over tropene.

Skulle ønske flest mulig tenkte litt mer over hvor mye det har å si for oppvarmingen av havet om det er skyer som skygger for sola, eller om sola får varme rett ned i havet rundt Ekvator. Det blir enorm forskjell, selv om gjennomsnittstemperaturen er ganske lik på bakkenivå. Det er vel her mye av nøkkelen ligger.

Takk for det, Joste   Det kommer som nevnt mer - SST-biten, den egentlige rosinen i pølsa. Det er bare det at med OHC'en på plass er det lettere å forklare SST-trinnene enn tidligere. Derfor var det litt viktig for meg å gå litt i dybden. Tisdale har faktisk (foreløpig) bare skrapt helt i overflaten av OHC og ENSO. Men det var han som oppdaget hva disse treårige (samt den store La Niña 1988/89) La Niña'ene gjorde i Stillehavet og følgelig i tropene og globalt.

Så beklager jeg om jeg kanskje har virket litt uinteressert/avfeiende/korthuggen angående AMO-spørsmålene. Det er rett og slett fordi jeg ikke vet hvorfor AMO-kurven er som den er. Det er åpenbart at den er drevet opp og ned av ENSO, men iblant synes den nordatlantiske responsen på Øst-Stillehavets signal å være inadekvat, andre ganger overdreven. Men noen klar forsinkelse angående knekkpunkter mellom pos/neg ser jeg altså ikke. Det jeg kan gå med på er at AMO tilsynelatende holder seg oppe mye lenger enn ENSO/Stillehavet, f.eks. etter 1945/46, som jeg fortsatt mener er selve toppen på AMO-kurven, altså knekkpunktet. Men når AMO først synker, tar det jo igjen hele det forspranget Stillehavet måtte ha hatt og mer til. Fra ~1964 av deiser den jo ned. Inntil det knekker opp igjen ~1975-77.

Jeg tror kanskje jeg må ha det enda mer inn med teskje hvor du faktisk ser den store forsinkelsen. Forsinkelse i negativ respons etter 1945/46, ja. Det kan jo synes riktig. Men så er jo de globale seriene rundt akkurat krigen/etterkrigstida preget av nokså stor usikkerhet også - jf. den store justeringen mellom HadCRUT3 og 4 (HadSST2 og 3). Det kan faktisk hende at AMO-responsen ned til ~1975 fra 60-tallet er den som skiller seg ut. Spørsmålet er jo hvor oppjustert de globale kurvene er i akkurat denne perioden. Det er ikke sikkert det er AMO som er skyld i det store avviket her. Ikke vet jeg.

Til det andre spørsmålet ditt, så tror jeg at noe av svaret ligger i mitt forrige innlegg på denne tråden. Dette poenget kom ikke med i OHC-pdf'ene, og det bør med.

Normalt sett vil global OHC øke under en La Niña. Dette er ikke fordi alle deler av verdenshavet lagrer opp varme under en slik episode, men fordi den delen av verdenshavet (WPWP+) som lagrer opp varme trumfer den delen som mister varme (Øst-Stillehavet+). Skjevheten oppstår (tenker jeg) fordi, som jeg impliserte i forrige innlegg, Øst-Stillehavet mottar energi (fra sola) samtidig som det gir det fra seg (til Vest-Stillehavet/WPWP). Vest-Stillehavet har et mer 1:1-forhold i OHC-sammenheng - det mottar og gir fra seg fra inne i systemet (oseanisk), altså det er rent tap eller ren gevinst. Hvor mye energi Øst-Stillehavet gir fra seg oseanisk til WPWP under nøytrale eller La Niña-tilstander sammenliknet med hvor mye som blir i regionen (lagret opp direkte fra sola) avhenger av passater, trykk, restvarme fra forrige El Niño osv. Det jeg fant ut var nettopp at under klare og distinkte La Niña'er er den inverse relasjonen mellom Øst og Vest i det tropiske Stillehav langt mer proporsjonal enn under nøytrale eller svakt negative tilstander. Da kommer faktisk ikke alltid motfasen de to bassengene imellom fram ordentlig. Og her oppstår en ekstra skjevhet i OHC-utviklingen.

Men hovedgrunnen til trinnendringene er rett og slett de enorme La Niña-episodene som opptrer en gang imellom, ved helt klare, trolig solsyklusstyrte intervaller, og som lagrer opp så mye varme at påfølgende El Niño- og/eller nøytrale tilstander ikke er i stand til å utlikne det i motsatt retning, rett og slett fordi styrkeforholdet mellom en treårs La Niña og en ettårs El Nño enkelt sagt er 3:1. Selv den svært dype La Niña 1988/89, en trinnepisode, fordi den inntraff akkurat på intervall, var så mye sterkere enn de påfølgende småepisodene (ja, til og med enn El Niño 1991/92), at det ble en skjevhet (dog langtfra så stor som under 1973-76 og 1998-2001).

Hvorfor alt dette skjer, hvorfor ENSO-sekvensen skrider fram som den gjør på repeterende vis og med fast mønster siden 1970, se det aner jeg ikke. Men jeg mistenker en sol/hav-forbindelse.

Det er vanskelig å tolke noe ut av skydataene, nesten uansett hvor finregionalt du spesifiserer det. Det som er helt klart er at periodene (lengden/dybden) Øst-Stillehavets troper/subtroper er relativt skyfritt (La Niña) i stor grad bestemmer total global OHC-utvikling, rett og slett fordi dette er jordsystemets suverene mottaksbasseng. Og ENSO styrer jo som kjent skydekkemønsteret over Stillehavet med jernhånd. Hvis du sjekker skydataene spesifikt for tropisk Øst-Stillehavet ser du, akkurat som for luftfuktighet og temperatur (og OLR), at de følger ENSO-toppene og -bunnene slavisk. Der, og 'ingen' andre steder, ligger cluet.

[Okular]

Jeg takker ellers for den oppriktige interessen du viser, Joste. Jeg føler meg rimelig sikker på at dette er 'Den store, endelige forklaringen' på jordas klimautvikling. Så gjenstår selvsagt å påvise koblingen sol-hav som forklarer skiftene, syklene og de plutselige trinnendringene. Denne solvind/ozon/stratosfære-forklaringen har jeg litt trua på. Men den er under utvikling og ganske heavy å sette seg inn i ...

[Jostemikk]

Jeg ser virkelig fram mot fortsettelsen, Okular!

PDO og AMO viser at AMO henger noen år etter i nedgangene, mens de begge startet oppturen likt under Det store klimaskiftet i '76.

Marcia Glaze Wyatt, Sergey Kravtsov and Anastasios A. Tsonis (2011)

Jeg vet at denne publikasjonen har fått en del kritikk, og selv om det er regelen, ikke unntaket når det gjelder forskning som peker på naturlige klimaskifter, er det mulig at kritikerne kan ha rett. Jeg vet ikke, men de får i hvertfall fram forskjellen i syklusene mellom PDO og AMO. Her er en forklarende graf:



Proxy and instrumental records reflect a quasi-cyclic 50-80-year climate signal across the Northern Hemisphere, with particular presence in the North Atlantic. Modeling studies rationalize this variability in terms of intrinsic dynamics of the Atlantic Meridional Overturning Circulation influencing distribution of sea-surface-temperature anomalies in the Atlantic Ocean; hence the name Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO). By analyzing a lagged covariance structure of a network of climate indices, this study details the AMO-signal propagation throughout the Northern Hemisphere via a sequence of atmospheric and lagged oceanic teleconnections, which the authors term the "stadium wave". Initial changes in the North Atlantic temperature anomaly associated with AMO culminate in an oppositely signed hemispheric signal about 30 years later. Furthermore, shorter-term, interannual-to-interdecadal climate variability alters character according to polarity of the stadium-wave-induced prevailing hemispheric climate regime. Ongoing research suggests mutual interaction between shorter-term variability and the stadium wave, with indication of ensuing modifications of multidecadal variability within the Atlantic sector. Results presented here support the hypothesis that AMO plays a significant role in hemispheric and, by inference, global climate variability, with implications for climate-change attribution and prediction.

I klartekst er det jeg mener at AMO stadig er positiv og på høyden så det holder, mens ENSO-området begynte sin tiårige (ca. 25-35 år) nedoversyklus for ca. 10 år siden. Det er antallet El Ninoer og La Ninaer jeg tenker på, og som gjør at jeg setter ENSO i takt med PDO:



2. verdenskrig, ja. Mange store hull i dataene, men en ting er allikevel sikkert. Leningradkulda var reell. Ikke bare på Østfronten, men over hele den nordlige halvkulen. På våre lengdegrader var det så kaldt at jeg har blitt fortalt at Jeg gråt da jeg gikk nordover mot Vangli! Dette skjedde i Ytre Enebakk, og de var bestemora mi som fortalte meg det. Skulle ønske jeg klarte å forstå hva som førte til denne forferdelige kulda, som i Norge gjorde seg dette utslaget i årstemperatur, og det var vinteren som var iskald:



Denne kulda er det skrevet mye forvirrende om fra klimatologer og meteorologer. Vinteren 2010 var nesten like grusom over store deler av Europa, og den tilskrives AO. AO tilbakeregnes ikke lenger enn til 1950, i hvertfall ikke med rimelig grad av sikkerhet. Det er mange forskjellige trykk- og sirkulasjonsindekser som er motstridende for den perioden. Kanskje vi forstår dette en gang i fremtiden hvis vi gransker det selv?

Som du ser, disse grusomt kalde vintrene vises ikke på AMO:



Legger til at AMO også er et fenomen der man har tilbakeregnet utfra kunnskaper om SST og trykksystemer, og med det vi vet om jukset og manipuleringen av temperaturdata for den forrige varmeperioden, stoler jeg ikke på klimatologene for fem flate øre. Se på dataene for AMO, og kulda skjedde om vinteren, ikke sommeren:

1941   -0.055
1941.08   0.102
1941.17   0.139
1941.25   0.072
1941.33   0.044
1941.42   -0.012
1941.5   0.095
1941.58   0.286
1941.67   0.312
1941.75   0.423
1941.83   0.4
1941.92   0.334
1942   0.143
1942.08   0.206
1942.17   0.2
1942.25   0.212
1942.33   0.217
1942.42   0.267
1942.5   0.108
1942.58   0.153
1942.67   0.232
1942.75   0.211
1942.83   0.204
1942.92   0.1

Det sier seg dermed selv hvorfor jeg ikke stoler en dritt på AMO-dataene som er eldre enn et par-tre tiår. Ei slik kulde MÅ ha gjort seg utslag på SST.

Det samme gjelder PDO, så den gidder jeg ikke legge ut data eller graf for. Og hva sier tilbakeregnet ENSO? Det store fallet i SST i Nino-land skjedde først noen år senere.

Noe er galt, og dette setter virkelig fokus på hvor viktig det er å kunne benytte seg av de siste års målinger. Dette gjelder både bakkemålinger, OHC og SST. Det siste helst fra satellittalderen, selv om også disse nok er beheftet med noen små hikk i ny og ne.

[Jostemikk]

Jeg takker ellers for den oppriktige interessen du viser, Joste. Jeg føler meg rimelig sikker på at dette er 'Den store, endelige forklaringen' på jordas klimautvikling. Så gjenstår selvsagt å påvise koblingen sol-hav som forklarer skiftene, syklene og de plutselige trinnendringene. Denne solvind/ozon/stratosfære-forklaringen har jeg litt trua på. Men den er under utvikling og ganske heavy å sette seg inn i ...

Har hatt nesten hele min klimainteresse mot akkurat dette siden jeg ble tvunget til å se nærmere på klimasaken, Okular. Derfor er det intet annet enn med stor glede jeg nå kan lese ditt bidrag, og det bidraget er sannelig større enn jeg tror folk forstår. Forståelsen din angående ENSO, og måten du presenterer det på, har lært meg en hel del, og det etter at jeg følte å ha stanget hodet i veggen ei god stund. Rene julekvelden det hele, og ikke føl noe press fra meg når det gjelder fortsettelsen. Det haster ikke, bare du gjør det med en gang.