Met Office i England: Kraftig vekst i arktisk isutbredelse etter 2007

[Jostemikk]

Enkelte ganger publiserer både private bloggere og statlige representanter innlegg ved et uhell. Hva som har skjedd i denne saken er ikke godt å si, men innholdet var ren dynamitt! Jeg skrev var, for de har slettet alt sammen nå. Heldigvis var en person raskt ute med å kopiere det som sto der, blant annet denne grafen. Alt dette er fra Not a lot of people know that - The Mystery Of The Disappearing Graph.

[attachimg=1]

Som sagt er innholdet nå fjernet, men dette er den opprinnelige linken:

http://www.metoffice.gov.uk/hadobs/hadisst/charts/NHEM_extanom.png

Met Office i England sitter altså på data og opplysninger som viser at den arktiske isen har vokst kraftig etter bunnåret 2007. Paul Homewood på Not a lot of people know that har dette å fortelle:

Last week the website "Ice Age Now" posted the above graph in their article "Arctic Ice Hits Record Low!" shout global warming activists"

The graph was from the UK Met Office website and tracks monthly anomalies in NH sea ice, which clearly show ice extent recovering from the 2007 minimum.

Intrigued, I asked the Met Office for their comments and received the following reply from John Kennedy, a Research Scientist :-

"There are problems with the sea-ice data (starting early 2009 – see http://www.metoffice.gov.uk/hadobs/hadisst/) so we removed the links to the sea-ice extent diagrams from the web site. The diagrams should have been removed too, but apparently not. Thanks for bringing this to my attention. There are better sources for monitoring sea-ice extent, such as that produced by NSIDC.

The diagram shows monthly sea-ice extent for the northern hemisphere, plotted as anomalies relative to the long-term mean (1979-2011) for each month."

A look at the Met Office web page, that John mentions, explains :-

"03/DECEMBER/2010. The SSM/I satellite that was used to provide the data for the sea ice analysis in HadISST suffered a significant degradation in performance through January and February 2009. The problem affected HadISST fields from January 2009 and probably causes an underestimate of ice extent and concentration. It also affected sea surface temperatures in sea ice areas because the SSTs are estimated from the sea ice concentration (see Rayner et al. 2003). As of 3rd December 2010 we have reprocessed the data from January 2009 to the present using a different sea ice data source. This is an improvement on the previous situation, but users should still note that the switch of data source at the start of 2009 might introduce a discontinuity into the record. "

Les resten ved å klikke på linken over.

Dette er oppsiktsvekkende. Satellittproblemer har gitt både for høye SST-målinger og for lave verdier for isutstrekningen fra og med 2009.

Met Office kaller egen databehandling en forbedring. Spørsmålet dette reiser er om vi har blitt forsøkt lurt trill rundt også når det gjelder isen i Arktis?

[BorisA]

Herlig!
Flott snappet opp! 
Hva da med den påståtte rekordlave isutbredelsen som har versert i MSM i det siste?

[Telehiv]

Ut fra min lesing rundt dette, mener man å påvise at den sammenhengende utstrekningen av is er redusert i Arktis. men nøyere lesing av diverse kilder indikerer at det samlede isvolumet ikke er redusert tilsvarende, men derimot blåst ut i flere retninger pga. de vindforhold som har hersket.

Vi ser dermed opphopninger av en betydelig ismengde utenfor den iskanten som de IPCC-lojale kildene oppgir. Men det sier de ikke noe om før de tvinges til det.

Jeg kunne lagt ut en del linker som viser til akkurat dette, men det er sikkert flere som både har lest og har informasjon om disse spesielle forholdene i år?

[Jostemikk]

Herlig!
Flott snappet opp! 
Hva da med den påståtte rekordlave isutbredelsen som har versert i MSM i det siste?

Jeg vet ikke, BorisA. Det er mye som tyder på at ting ikke henger helt på greip. Den stormen man nå gir skylda for den plutselige og meget kraftige nedgangen i is for noen uker siden virker å ha ført til store områder med overvann på isen. Satellittene virker å ha blitt lurt av dette overvannet. Hvor omfattende dette problemet er vet jeg ikke, men Steven Goddard hadde noen saker om dette for kort tid tilbake. Jeg klarer dessverre ikke finne dem nå. Han poster i ekspressfart, og sakene drukner raskere enn IPCC-skutas matroser.

Saken er den at Arktis som sådan ikke har vært varmere enn normalt denne sommeren. I hvertfall ikke i følge DMI.



Nå ligger temperaturen lengst nord under frysepunktet, men som grafen viser gikk temperaturen litt over normalen akkurat i det tidsrommet.

[Jostemikk]

Ut fra min lesing rundt dette, mener man å påvise at den sammenhengende utstrekningen av is er redusert i Arktis. men nøyere lesing av diverse kilder indikerer at det samlede isvolumet ikke er redusert tilsvarende, men derimot blåst ut i flere retninger pga. de vindforhold som har hersket.

Vi ser dermed opphopninger av en betydelig ismengde utenfor den iskanten som de IPCC-lojale kildene oppgir. Men det sier de ikke noe om før de tvinges til det.

Jeg kunne lagt ut en del linker som viser til akkurat dette, men det er sikkert flere som både har lest og har informasjon om disse spesielle forholdene i år?

Met Office skriver:

The SSM/I satellite that was used to provide the data for the sea ice analysis in HadISST suffered a significant degradation in performance through January and February 2009. The problem affected HadISST fields from January 2009 and probably causes an underestimate of ice extent and concentration. It also affected sea surface temperatures in sea ice areas because the SSTs are estimated from the sea ice concentration (see Rayner et al. 2003).

Som jeg skrev er dette oppsiktsvekkende uttalelser fra en forsker hos Met Office.

Problemsatellitten de beskriver er den samme som NSIDC bruker. DAAC Data Projects: Passive Microwave - SSM/I, og den samme som Nansensenteret bruker, Daily filtered Ice Area and Extent in the Arctic from near realtime SSM/I Data (NORSEX algorithm). Jeg tror det er felles for alle de forskjellige tolkerne at de bruker data fra denne satellitten. Met Office mener altså at den viser gale data og har korrigert for det:

[Telehiv]

Kanskje det var denne Goddard-linken du tenkte på, Joste?

http://stevengoddard.wordpress.com/2012/08/27/noaa-showing-28-more-ice-than-the-2007-minimum/

[Jostemikk]

Jepp, det var det innlegget, pluss et som viste satellittbilde av et digert område med overflatevann.

Takk!

Jeg vet ikke hva Met Office mener har vært galt med satellitten. Hadde de forklart det, er det ikke sikkert jeg ville forstått det allikevel. Saken er imidlertid den at Met Office selv, eller i hvertfall den forskeren som holder på med dette arbeidet, mener at den viser for lav isutbredelse og for høy SST i de områdene isen har blitt borte. Angående det siste, SST, er det mulig at det er utregningen det har vært noe feil med. Hvordan kan de regne avvikstemperatur for et område som ifølge dem selv ikke har vært isfritt tidligere? Isen kan ikke holde høyere temperatur enn rundt 0, og når det plutselig er åpent hav med 3-4 graders overflatetemperatur, ja da blir James Hansens burgunderfargede områder svært alarmerende.

[Telehiv]

I et svar til Pål Prestrud 9. des. 2010 på forskning.no skrev Ole Henrik Ellestad  at temperatur- og isforhold i Arktis i 1930-45 er sammenlignbare med dagens tilstand, (og at dette dermed slår bena under CO2-hypotesen). La oss se litt nærmere hvor dette argumentet står nå, nærmere et par år etterpå:

Ellestad viste innledningsvis til de "to skoler" mht. Arktis-forskningen:

1. "IPCC-skolen"
Disse hevder at temperaturstigningen fra 1980 og frem til i dag overgår tidligere variasjoner og har aldri skjedd så raskt. Simuleringsmodellene viser med over 90 prosent sannsynlighet at 92 prosent av temperaturstigningen var menneskeskapt, primært fra CO2 og noe metan, og bare 8 prosent naturlig ved variasjon i solinnstråling.

Teorien for ismodellen i Arktis baseres på tilnærmet konstant ismengde tilbake i tid synliggjort med en kurve som starter i år 1900 med stabilt nivå frem til cirka 1980. Deretter avtar ismengden gradvis med temperaturøkningen til et historisk lavt nivå.

2. "Skeptikerskolen"
Denne bygger sin teori på observasjoner som viser at naturlige, regionale og periodiske variasjoner dominerer klima. En langfrekvent, tilsynelatende lineær oppvarming fra Den lille istid tilskrives en del av en lang solsyklus.

Kortere sykluser overlagres, og spesielt markant er en cirka 60-års periode bestående av den Atlantiske multidekadisk oscillasjon (AMO) med Golfstrømmen inn i Polhavet og Stillehavets dekadiske oscillasjon (PDO) med vanninnstrømming gjennom Beringstredet. Også en kortere syklus på 12-14 år observeres.

Disse former klima i Arktis ved variasjoner i innstrømning av varmt vann fra sør, vannsirkulasjon i polhavet, pådrag fra vinder sammen med tilstrømming av ferskvann fra de store elvene. Fra publikasjonen Prestrud siterer (Chylek 2010) og Vinje (2001) fremgår: Forholdene i Arktis i 1920-45 demonstrerer at naturen selv kan generere minst like store og like raske temperaturøkninger og isvariasjoner som i dag. Årsaken er periodiske svingninger i havstrømmer med Sør- og Nordpol i motfase.

Sykluser
Regelmessige cirka 60-års sykluser (Polyakov 2006, 2007, 2008, Levitus 2009) med opp til cirka 4 C varmere vann observeres. Maksima ble nådd cirka 1880, 1945 og 2007. Målinger i Nordishavet fra 2002 viser stigende innstrømning av varmt vann fra Atlanter- og Stillehavet ned til minst 500 m frem mot et maksimum i 2007.

Markant tilstrømning av varmere vann også i 1915-45 og lenger tilbake da nordlige hemisfære var særlig kald, viser AMO- og PDO-fenomenene. Klyashtorin har i publikasjoner, bok (2007), og i teknisk rapport til FN-organet FAO (2001) beskrevet de sykliske variasjoner også i fiskepopulasjoner og treringer i områder som berøres av nevnte sykluser blant annet i Stillehavet der PDO er dokumentert tilbake til 1600-tallet.

Ellestad viste i sin artikkel også til en figur som viser en waveletanalyse fra observasjoner på Grønland over vel 600 år som klart dokumenterer at signalene grupperer seg i svingninger med ulike perioder. De markante svingningene på cirka 55 år og 12.5 år kan være AMO og polhavsyklusen, Andre perioder er også tydelige.

Temperatur
Ellestads budskap var i des. 2010 altså at Arktis/nordlige områder (ikke kloden som Prestrud hevdet i en tidligere artikkel) i 1930-40-åra var like varm eller varmere, oppvarmingen foregikk like raskt eller raskere og med omtrent like lite is som i dag.

Basert på originale temperaturdata fra målestasjonene (meteorologiske institutter, Nordklim) dokumenterer professor ved Stockholms universitet, W. Karlén (2009) at i de nordiske land og tilhørende administrasjons- og havområder samt nordlige Russland var det varmere eller like varmt som i dag. Unntakene var svak økning i Danmark, Longyearbyen og Verkhojansk. Meteorologisk institutt bekreftet dette for Norge i Aftenposten 28.10.2010.

Stasjoner langs den arktiske kyst og data fra HadCRU nord for 70 N (Kirkenes) viser det samme (Polyakov 2003). Grønland var varmere og oppvarmingshastigheten var cirka 50 prosent større enn i dag (Chylek 2006).

Figuren Ellestad viser i artikkelen fra Godthåb på Grønland er representativ og viser dette tydelig. Antall smeltedøgn var over 150 i starten av 1930-åra, men bare cirka 110 sytti år senere. Dansk meteorologisk institutt påpekte i en rapport at temperaturen i Arktis gjennom 2009 var svært lik forholdene i 1958 da de startet målingene og i overensstemmelse med middelverdiene siden den tid.

Lengre sør var middeltemperaturen for USA like høy, og 60 fjerntliggende målestasjoner spredt over hele Europa og uten innflytelse fra byoppvarming, viser også like høy middeltemperatur som nå (Humlum 2010).

En rekke varmerekorder ble satt i 1930 åra, særlig rundt 1940, langt flere enn fra de siste 10 år. Varmeste målte temperatur på jorda siste 150 år er 57.7 C fra Al Aziziyah i Libya 13.9.1922, mens den kaldeste er -89.2 C fra Vodstok (Antarktis) 21.7.1983. Phil Jones uttaler i intervjuet etter "Climategate" at oppvarmingshastigheten i 1860-80, 1920-40 og 1980-2000 var like store, usikkerheten tatt i betraktning.

Uvanlig lite is i 1922
Med IPCCs fokus på temperatur som dominerende årsak til avsmeltingen forventes om lag like lite is i perioden. Vinje konkluderte med at dagens isvariasjoner for området vestlige Karahav til Øst-Grønland ligger innenfor naturlige, historiske endringer siste 300 år.

Spesielt lite is forelå rundt 1760, 1780 og 1945 med omtrent samme ismengde som i dag usikkerhet tatt i betraktning. Mengden steg til et maksimum rundt 1800 på slutten av Den lille istid. Fra da til 1910 var det en reduksjon på vel 30 prosent.

Ekspedisjoner som datakilder
Tidligere tiders datainnsamling var ved ekspedisjoner. Uttalelsen fra US Weather Bureau i 1922 er illustrerende: "Det arktiske hav varmes opp, isfjell blir sjeldnere og noen steder er vannet for varmt for selene. Alle rapportene peker på en radikal forandring i de klimatiske forhold og hittil uhørt høye temperaturer i den arktiske sone. Ekspedisjoner rapporterer at sjelden har man møtt så lite is så langt nord som 81gr 29' N. Store ismasser er blitt erstattet av morener av jord og stein, mens på mange steder har velkjente isbreer helt forsvunnet".

Det beskrives uvanlig varme forhold. Kaptein Martin Ingebretsen hadde i 1922 seilt 54 år i Arktis og noterte at allerede i 1918 hadde oppvarmingen begynt. Flora og fauna ble endret markant med vesentlig mindre hvit fisk og sel, og sild var ankommet. Vannet var varmt og inntil 7 C høyere enn normalt. Isen frøs ikke til selv på nordsiden av Spitsbergen.

Andre registrerte i samme periode Golfstrømmen helt nord til 81gr N. Oppvarmingen fortsatte og i 1932 gikk et skip, den russiske selfangstskøyten Sibirjakov, gjennom Nordøstpassasjen for første gang i en sesong. Samme år navigerte professor N.N. Subkov et forskningsfartøy nord for Franz Josefs land, en begivenhet som ble publisert i Nature mars 1933.

Isfri Nordpol
I 2007 synes det å være liknende forhold, mens to istunger til øyenes nordside hindret en liknende tur allerede i 2008 etter at sommerisen begynte å øke år for år. Handelsselskaper hadde flere gjennomseilinger i sydlig rute av Nordvestpassasjen i 1930-åra og i 1944 gikk et skip gjennom dyphavsleden lenger nord.

I 1939 ble det rapportert om isbreer som var redusert 5-6 km på Svalbard. Den svenske polarforsker Wærenskiold berettet om isbreer på Grønland som skled svært langt ut i havet. På nordøstsiden var det så voldsomt at det hadde tatt 7 timer å seile rundt med dampbåt. På bakgrunn av rapporter skrev Dagbladet og sovjetiske Pravda etter krigen om muligheter for isfri Nordpol – akkurat som i dag.

Årene frem til isminimumet i 2007 hadde uvanlig mye og kraftig vind fra Beringstredet, og enorme ismengder ble drevet ut i Nord-Atlanteren eller pakket mot nordsiden av Grønland og Canada. Fly målte mer enn dobling av istykkelsen i disse soner. Vind brøt også opp nydannet is og påvirket dermed utbredelsen slik det registreres fra satellitt. (dette kan være av stor interesse av å sammenholde mot 2012-situasjonen, som kan ha lignende trekk, jfr. flere forskeres påpekning av det jeg nevner i mitt innlegg ovenfor, at det i år er store mengder is utenfor den sammenhengende iskanten, og som kan forklare sammenhengen med at isen ikke har smeltet bort, men blåst bort fra "måleområdet" og derfor fremdeles eksisterer i større grad enn IPCC-systemet liker å registrere).

Blant annet bøyedata fra National Snow and Ice Center viser at mange steder var issmelting fra undersiden den dominerende faktor, men forholdene varierer i de forskjellige havområder. Vulkanutbrudd på Gakkel Ridge kan ha gitt et tilleggsbidrag. Isen legger nå på seg årlig.

De nevnte detaljer er ikke avgjørende bevis, men har det samme budskapet om meget varme tilstander, noen vel så varme som i dag. De støtter godt opp om de systematiske dataregistreringer som finnes og kan knyttes til de viktigste fenomenene som senere er nedfelt i teorien om sykliske variasjoner i Arktis som nå er veldokumentert – økt vanninnstrømning.

Usikkerhet og ismengde
De ulike forholdene bringer inn usikkerhet i totale isestimater basert på eldre observasjoner. Men samlet gir det en solid dokumentasjon på at ismengden allerede fra 1920-åra, gjennom 1930-åra og frem til minimum i slutten av 1940-åra var liten – omtrent som i dag usikkerheten tatt i betraktning. Prestrud omtaler også innledningsvis usikkerheten, men så ender det hele opp med en modellberegnet kurve som resultat. Og der er - som vanlig - all usikkerhet borte.

Den kurven er ikke i overensstemmelse med observasjoner eller de mest moderne teorier om arktisk klima. Fordi smeltingen skal skje fra lufta blir tilsvarende minimal ismengde et viktig bevis for CO2-hypotesen. For skeptikerne er det av mindre betydning med rekorder – det er svingningene med maksima og minima som er hovedpoenget.

Det passer faktisk bedre med litt mer is i 1930-åra som kan gi rom for et bidrag fra solas "Grand Maximum" siste halvdel av 1900-tallet i tillegg til havstrømmene. Men uansett er ismengde ingen presis størrelse for oppvarming med alle de ulike forhold som kan påvirke i de ulike havområder og som gjør overflateobservasjoner usikre.

Chylek (2010) som Prestrud referer til, har som hovedbudskap at i Arktis har naturen dokumentert evne til vel så raske og like stor oppvarming i 1920-40-åra som i nåværende varmeperiode, og han knytter det til havstrømmer. Hans hovedintensjon med arbeidet var å vise at temperaturene i Arktis og Antarktis er i motfase i en cirka 60-års syklus basert på variasjoner i AMO.

Chylek forfekter dermed samme teori for Arktis og vippepunktsvingningene mellom Arktis og Antarktis som skeptikerne gjør. For i perioden med varm Arktis med isreduksjon har det i Antarktis vært noe kaldere med isøkning slik at den globale ismengde forblir innen normale variasjoner. For Grønland som han refererer til, brukte Chylek originale temperaturdata, men mht vippepunkt-teorien benytter han GISS-data fordi avvikene fra originaldata ikke betyr noe for artikkelens hovedkonklusjon. Hvorfor GISS-data viser andre verdier enn de korrekte, nasjonale rådata er en annen historie.

CO2s betydning
Prestrud påberoper seg god korrelasjon mellom temperatur og CO2-mengde siden 1960. Sammenhengen fra 1880 mellom postkostnader i USA og temperaturøkningen er bedre. Det er i millioner av år tilbake ikke funnet samvariasjoner som dokumenterer at CO2 styrer temperaturen. Men det vil alltid være perioder der det kan være sammenfall i tendens slik som med postkostnadene.

Historiske data gir intet belegg for CO2-hypotesen. Prestruds bekjennelse om at Al Gore tok feil og at CO2-økningen i mellomistidene kommer cirka 1000 år etter temperaturøkningen er ikke formidlet som folkeopplysning i påtrengende grad.

I de siste 100 år viser figuren under for Arktis (Soon 2005) at CO2 bare øker litt frem til 1945 mens varmeperioden er like kraftig som nå. Mens CO2 øker markant etter krigen faller temperaturen eller stabiliseres frem til cirka 1980. I 1980-2000 stiger begge, men det er et sammenfall med den varme fase i AMOs/PDOs sykliske variasjon som kan forklare hele variasjonen.

Etter år 2000 er temperaturen tilnærmet konstant, mens CO2 utslippet er høyere enn noen gang. Globale data endrer ikke bildet og Kevin Trenberths, sentral fagleder i IPCC, beskrivelse fra Climategate e-posten at: "Utviklingen etter 2000 er en parodi (travesty)" er dekkende.

Satellittdata viser at oppvarmingen i nordlig sone fra 1980 er cirka fem ganger større enn i tropisk og sydlig sone (Douglass og Christy 2007). Med lik atmosfærisk CO2 mengde på kloden skal CO2-effekten vært størst i tropisk sone og avta nærmere polene.

IPCC underslår informasjon
Det er et paradoks at mens oppvarmingen i nord skyldes naturlige variasjoner forklarer IPCC den feilaktig med CO2-hypotesen. De naturlige variasjoner er basert på en veldokumentert og konsistent teori selv om deler må utdypes.

Når den norske delegaten ved godkjenning av IPCC-rapporten for 2007 støttet forslaget om at man skulle sløyfe referanser til varmeperioden i 1930-åra fordi informasjonen ble misbrukt av skeptikere ble saken snudd på hodet.

Det er IPCC-tilhengerne som står for misbruket ved å undertrykke og fordreie informasjonen fra 1930 åra som så entydig slår bena under CO2-hypotesen.

Referanseliste (satt inn 13.12.10):
• Prof. Leonid B. Klyashtorin FAO FISHERIES TECHNICAL PAPER 410, (2001) ISBN 92-5-104695-6
• Se nettsted til Akasofu som angitt (artikkel 2) http://people.iarc.uaf.edu/~sakasofu/global_temperature_change.php
• S. Levitus et.al: Geophys Res. Lett. 36 (36) L19604
• I. G. V. Polyakov et. al: J. Climate 16 (2003) 2078
• T. Vinje: J Climate 14 (2001), 256
• P. Chylek et.al: Geophys Res. Lett 33 (2006), D24S20

Mye har skjedd i Arktis-debatten siden desember 2010, ikke minst har vi fått to nye sommersmeltinger å vurdere. Jeg tenkte derfor det kunne være interessant å ta denne gjennomgangen av hva Ellestad oppsummerte den gangen. Det er vel snarere kommet til enda mer forskning som understøtter hans synspunkter.

[Gerten]

Akkurat nå snakker de om isen i Arctis på P2, Ekko, Tore furevik og Bjørn Samset.

På nettet finnes den her:
http://nettradio.nrk.no/default.php?&kanal=P2NoYW5uZWw9bnJrLXAypHN0YXJ0PTIwMTItMDktMDVUMTclM0EzMCUzQTAwpGVuZD0yMDEyLTA5LTA1VDE4JTNBMDAlM0EwMKR0aXRsZT1SV3RyYnlBdElHVjBJR0ZyZEhWbGJIUWdjMkZ0Wm5WdWJuTndjbTluY21GdKRpbm49MKR1dD0wpGJpdHJhdGU9

[Gerten]

Hørte det tilfeldigvis i formiddag. De "tilbakeviser" bl.a StevenGoddards tolkning av isdataene. Et høydepunkt fra Bjørn Samset:
"vippepunkter er intuitive".  Programmet varer ca 15 min.

[Telehiv]

"Intuitive vippepunkter"!!! Der reddet du kvelden for meg, Gerten!
Her snakker vi om forskning på øverste hylle!! Hvor tar de det fra?!

[Bebben]

Takk for et særdeles grundig innlegg Tele!

Du nevner

Andre registrerte i samme periode Golfstrømmen helt nord til 81gr N. Oppvarmingen fortsatte og i 1932 gikk et skip, den russiske selfangstskøyten Sibirjakov, gjennom Nordøstpassasjen for første gang i en sesong. Samme år navigerte professor N.N. Subkov et forskningsfartøy nord for Franz Josefs land, en begivenhet som ble publisert i Nature mars 1933.

I sitt utmerkede foredrag "Klimaflaggellanterne, trollmannens kost og de 10 tankekors" nevner Ole Humlum dette og visse andre ting:

Etter det tragiske tap av Titanic i 1912 gikk Den Lille Istid for alvor mot sin hittidige slutning. Især perioden 1915-1930 var karakterisert ved markante temperaturstigninger. Mange samtidige forskere (bl.a. den svenske kjemiker Svante Arrhenius) forklarede dette med økende atmosfærisk innhold av CO2, angivelig forårsaket av den nå rask økende industrialisering og forbruk av fossile brennstoffer. Den svenske geograf Hans Ahlman påviste at temperaturen i Island i løpet av en kort årrekke var steget med 1,3oC. Etterfølgende studier viste, at den arktiske sjøis hadde minsket 30 prosent i tykkelse og 15 prosent i utbredelse fra 1890 til 1940. I Nordatlanteren og Barentshavet flyttede sjøisgrensen 300-600 km mot nord mellom 1870 og 1940. Flere forskere mente på den bakgrunn at det Arktiske Osean innen lenge ville være isfritt om sommeren, om utviklingen fortsatte uendret. For første gang i historisk tid, blev Nordøstpassasjen i 1932 gjennomseilet uten overvintring av den russiske trawler Sibiryakow.

Så lite er nytt under solen.

La meg bare bemerke at verden utførte et globalt og "unprecedented" eksperiment i den samme perioden: Fra 1929 og utover i den store depresjonen reduserte de utslippene av "klimagasser" med 20 prosent.

Det så ikke ut til å ha noen innvirkning på temperaturene - og da verdenskrigen raste og det brant overalt, begynte temperaturene å falle.

Menmen, skepticalscience har sikkert en forklaring på dette og, som på så mye annet....

[Bebben]

... men Bjerknessenteret tror at lite is ikke bare skyldes menneskseskapte klimaendringer, selv om de

"Trur all isen vil forsvinna".

Lars Henrik Smedsrud sier at "endringane er enorme".

– Me trur på global oppvarming. Men endringane er svært store, og kan ikkje berre forklarast med global oppvarming. Men kanskje er endringane ekstra store på grunn av den globale oppvarminga, seier Smedsvik.

Til tross for (og i strid med?) overskriften om at all isen vil forsvinne, tror Smedsrud at vi nærmer oss en kaldere periode (!)

Forskarane trur no at ein går inn i ein periode der mindre vatn strøymer inn til Barnetshavet. Det gir kaldare vatn, og slik meir is.

Men:

Sjølv om ein truleg er på veg inn i ein kaldare periode,  kan Barentshavet koma til å vera heilt fritt for is om ikkje altfor mange år. Forskarane trur at all isen kan vera vekke i 2050.

Så det haster ikke så mye med å selge kjøleskap til inuittene foreløpig. 

[Telehiv]

Bebben,
takker for vennlige ord, kan være greit å ta et tilbakeblikk av og til....men i rettferdighetens navn er det Ellestad som skal ha æren for researchen.
Jeg var bare pianist denne gangen

Apropos Gertens melding om d'herrer Furevik (visedir. Bjerknes) som er tidligere omtalt en god del her på forumet for sitt notorisk urene klimatrav, og Samset (forsker i Cicero) med sin grensesprengende nye teori om "intuitive vippepunkter": Det er ikke akkurat balansert å slippe disse to alarmistnissene til i samme sending uten noen til å ta til motmæle. Fy skam dere, NRK!

Joda, kanskje Samset lykkes i å bli storkar på Cicero hvis han er flink og nikker med, siden Universitet ikke forsto hans storhet for et par år siden: Siterer hans egen uttalelse da han gikk fra post.doc. stilling på UiO til forskerstilling i Cicero i 2010:

"Draumen var å bli professor, men når eg ser inn i krystallkula, så vil det ikkje bli ledig noka vitskapleg stilling i partikkelfysikk ved UiO før om fem til ti år. Difor sluttar eg, seier postdoktor Bjørn Samset, som no har takka ja til ei fast forskarstilling ved CICERO."

Joda, bare nikk deg fram i verden, du, gutten min!

[Amatør1]

"Draumen var å bli professor, men når eg ser inn i krystallkula, så vil det ikkje bli ledig noka vitskapleg stilling i partikkelfysikk ved UiO før om fem til ti år. Difor sluttar eg, seier postdoktor Bjørn Samset, som no har takka ja til ei fast forskarstilling ved CICERO."

Joda, bare nikk deg fram i verden, du, gutten min!

Du milde himmel. For en opportunist. Mer her.

"Kunnskapen om korleis universitetssystemet fungerer, korleis ein skal søkja om forskingsmidlar frå Forskingsrådet og ikkje minst frå EU, er viktig kunnskap som ein berre lærer gjennom praktisk arbeid som mellombels vitskapleg forskar."

Det er viktige og fundamentale ting en arbeider med som mellombels vitskapeleg forskar....