De egentlige pionerene bak CO2-svindelen: Ti år før Climategate-gjengen!

[Telehiv]

Trolig har IPCC-kritikerne blitt for historisk kortsynte pga. de voldsomt omtalte Climategate-avsløringene av Mann, Phil Jones et al, såvel som James Hansens eksesser påbegynt med kongresshaussingen i 1988, som kunne gi inntrykk av at disse også stod for den første og grunnleggende tilretteleggingen av CO2-miseren. Dermed har man ikke fått tydelig belyst at disse sjarlatanene stod på skuldrene av allerede godt rigget AGW/CO2-klimasvindel.

For hvis man ser etter de grunnleggende argumentasjonsmønstre bak riggingen av AGW/CO2-svindelen, må man nemlig tilbake til begynnelsen av 1980-årene for å finne det første, helt bevisste og overlagte forskningsjukset bak denne hypotesen.

Wigleys CO2-svindel i 1983
Hva? Var det altså forskere allerede før The Team og Climategate-gjengen som var i full gang med å rigge opp denne klimasvindelen?! Joda, vi snakker selvsagt om T.R. Wigleys paper "The pre-industrial carbon dioxide level", som satte en en sørgelig men akk så senere kopiert standard for ødeleggelsen av klimavitenskapelig forskningsetikk allerede i 1983.

Hovedpoenget med dette arbeidet - gjennom trolig den groveste form for cherry-picking av data dere noen gang klarer å finne har passert en peer review - var å bygge opp en ensidig påstand om at førindustrielt CO2-nivå var 270 ppm. Alle historiske perioder med langt høyere (og selvsagt da udiskutabelt naturskapte) CO2-nivåer ble det ikke informert om.

Wigley ble så veldig raskt fulgt opp av G.S. Callendar med samme uetiske metode. Visst har dette jukset blitt registrert og omtalt før, men hensyntatt av klimamakta og politikerne? Neida, under høringen for den amerikanske senatskomiteen i 2004 beskrev f.eks. Zbigniew Jaworowski disse vitenskapelige skandalene med nok grundig dokumentasjon til å få en vanlig lennsmannsbetjent med 7 års folkeskole til å vifte med håndjernene, men det hele ble politisk dysset ned og ikke fulgt opp.

Tim Ball oppdaget CO2-cherry-picking for over 20 år siden!
Dr. Tim Ball, som nesten umiddelbart oppdaget dette komplottet (vi må idag bare ta av hatten i respekt for hans klarsyn for over 20 år siden!), begynte å skrive artikler om dette allerede i 1990 - altså mange år før folk som Mann hadde begått sine første grove forbrytelser mot vitenskapen! Ball skrev da artikler som "Global Warming; The Need for Objectivity" (Bio-Joule, January 1990, Vol. 12.3), og "Global Warming: Fact or Misinformation" (Canadian Dimension, April/May 1990, Vol. 24:3, pp. 22-26).

Hovedargumentet i Wigleys og Callenders grove historiske svindel, som de presenterte med håndplukkete data som utelot perioder med kjempehøye CO2-konsentrasjoner langt over vår tids CO2-nivåer, gikk selvsagt ut på at de siste generasjoners CO2-nivåer er høyere enn noen gang før, og menneskeskapte.

Sannheten er, som kjent av alle som ikke har viklet seg inn i "nyskriving" av historiske data, at det førindustrielle CO2-nivået i mange perioder ikke var stabilt lavere enn dagens men tvertimot meget svingende, og ofte meget høyere, og at dagens nivå uansett er lavt i et lengre geologisk perspektiv.

Men fra Wigley og Callenders jukseforskning for omtrent tretti år siden oppstår altså hovedgrunnlaget for all klimaalarmisme i all ettertid:

Alle klimamodellene bygges derfra opp med to sentrale forutsetninger innbakt i algoritmene:

1. Førindustrielle CO2-nivåer var lavere enn dagens, og
2. CO2-økning gir temperaturøkning

Som Steve McIntyre så elegant har påvist; uansett hva man putter inn i slike modeller så får man en hockeykølle, og dermed også det tragiske faktum at:

3. Alle IPCC-projeksjoner (ja, de er bare projeksjoner, fordi de overhodet ikke tilfredsstiller kravene til det vitenskapen definerer som prognoser) blir dermed notorisk gale ved den påviste bruk av både falsifiserte data og gale antakelser.

Men her snakker vi altså om en konklusjon man uansett aktet å trekke, man har bare vært dårlig til å finne data som ikke avslører seg selv ved kritisk analyse. 

Hvor ille var forskningsjukset til Callender?
Vel, det er interessant å notere at vi hos Callender ser samme type cherry-picking som utfolder seg rundt Manns stakkars ensomme Yamal-tre mange år senere: Callender hadde ca. 90.000 dataprøver han kunne brukt, men bare noe få passet til ærendet. Ikke bare det, Callender sørget for at de få dataene han valgte ut, gav en jevn temperaturstigning fra 1750.

Idag må man rett og slett gni seg i øynene når man ser hva fyren fikk gjennom fagfellevurderingen den gangen! Men verden var jo på dette tidspunkt overhodet ikke forberedt eller mistenksom til at noen skulle drive med forskningsjuks av en så alvorlig og målbevisst art.   

Dermed kunne Callender skrive det bestilte mantra med friskt mot:
"Global atmospheric concentrations of carbon dioxide, methane and nitrous oxide have increased markedly as a result of human activities since 1750 and now far exceed pre-industrial values determined from ice cores spanning many thousands of years."

IPCC fikk svindelresepten for 30 år siden
IPCC hadde altså tørt CO2-klimakrutt lenge før Mann begynte jukset med treringene, ja, Manns juks var slett ikke noe pionerarbeid på CO2-svindelsiden, han fulgte i praksis bare opp de egentlige pionerene Wigley og Callender!

Så ille er det nemlig, at IPCCs drivhusteori er fremdeles bygd på røverarbeidene til Callendar (som her går i par med Charles Keeling, notorisk for sine "smoothings of series")

Tim Ball mener f.eks., på grunnlag av kritisk gjennomgang av disse fusentastenes arbeider, at det er grunn til å frykte at de kan ha "systematically discarded a large number of valid technical papers and older atmospheric CO2 determinations because they did not fit their hypothesis".

Ball føyer her til at: "Obviously they use only a few carefully selected values from the older literature, invariably choosing results that are consistent with the hypothesis of an induced rise of CO2 in air caused by the burning of fossil fuel."

Mer om Tim Balls kommentarer rundt dette kan dere finne her: http://drtimball.com/2012/pre-industrial-and-current-co2-levels-deliberately-corrupted/

PS: I fjor var Tim Ball forøvrig sentral i et arbeid som fikk IPCC-banden til å sette seminarfrokosten fast i halsen:

Slaying the Sky Dragon:Death of the Greenhouse Gas Theory. Ball., T.F. , Johnson, C., Hertzberg.,M., Olson.,J.A., Siddons.,A., Anderson.,C., Schreuder.,H., and O'Sullivan.,J.  Stairway Press, Mount Vernon Washington. February 2011.

[Okular]

Takk for god oppsummering av - eller skal jeg si, innføring i? - problematikken, Telehiv

Leste også Tim Ball-artikkelen (på icecap), og har absolutt fått med meg tidligere alle innsigelsene til CO₂-målingene rundt omkring. Folkene som har kommet med dem har jo alltid blitt framstilt som 'crackpots' eller bare simpelthen ignorert av mainstreamen.

Jeg blir litt matt, må jeg si. Hvis dette er riktig, er det jo virkelig hinsides hårreisende.


Det skal sies at selv har jeg aldri egentlig brydd meg noe særlig om dette temaet.

For det første har jeg ikke kompetansen til å si så mye vettugt for eller imot den ene eller andre siden i saken. Så jeg skal innrømme at akkurat dette aspektet har jeg tatt for god fisk - det har virket sannsynlig at med våre utslipp så vil vi påvirke den atmosfæriske sammensetningen i større eller mindre grad. Men så er det dette med naturens enorme kapasitet til å justere inn (små) forstyrrelser; det blir jo tydeligere for hver dag som går hvor ubetydelige vi mennesker egentlig er i dette store bildet. Hvem er det som har full kontroll på alle kilder og senker for CO₂ og alle andre gasser i atmosfæren (inkludert vanndamp)? Det samme gjelder jo for øvrig varme/energi. Så jeg er absolutt åpen for å revurdere mitt standpunkt på dette punktet.

For det andre, og dette er faktisk viktigere, så ser jeg (og har sett) det som litt poengløst å krangle om akkurat dette. For dersom innholdet av CO₂ i atmosfæren til syvende og sist ikke har noen innvirkning på den atmosfæriske temperaturen allikevel, hva er da vitsen med å henge seg opp i nettopp dette med mengde eller ikke mengde ...?

Samtidig ser jeg jo med det rent historisk/politiske aspektet som det fokuseres på her, at det er noe helt annet enn faglig signifikans som er avgjørende. Det dreier seg rett og slett, som så mange ganger før (og etter), om korrumpering av vitenskapen for å fremme et politisk/ideologisk mål.


Dette er alt annet enn bra. 'Råttent' er mer dekkende.

Men dessverre, verden vil bedras, sånn er det bare.

[jarlgeir]

Nok en gang et fantastisk innlegg fra Telehiv, takk skal du ha.

Jeg er klar over at det har vært arbeidet med å demonisere CO2 i et lengre perspektiv, dvs noe over 30 år tilbake. Dessverre har jeg ikke lest meg opp på dette,

Et annet spørsmål når det gjelder datasvindelen med CO2 for å kunne utnytte denne uskyldige plantefor-gassen til å fremme egen karriere, startet ikke dette allerede med Svante Arrhenius?

Han produserte også grafer med jevnt stigende CO2-innhold i atmosfæren, og forsynte seg også kun med de data som passet hans teori. Hverken Arrhenius eller IPCC har brukt gjennomsnittverdien av CO2 fra det 19.århundre (340ppm), men istedet brukt en doktorert verdi på 280 ppm. Og begge bruker ved et pussig sammentreff kun data fra den nordlige halvkule, siden CO2 innholdet i atmosfæren på den sydlge halvkule er mye lavere. Her har vi fem vise menn som hever stemmen mot alt klimavrøvlet:  http://www.forskning.no/artikler/2008/juli/189202.

Vi vet at mange av målingene som ikke ble brukt av Arrhenius ble foretatt av skikkelige fagfolk, som senere høstet inn adskillige Nobelpriser i både fysikk og kjemi. Som man ser her er det til tross for usikkerhetsfaktorene overveiende sannsynlig at CO2 innholdet i atmosfæren i 1820 var opptil 20% høyere enn i 1960: http://www.biomind.de/realCO2/

[Telehiv]

Takk for hyggelige ord fra både Okular og jarlgeir!

Når det gjelder Arrhenius så må han nesten slippe å stå til ansvar for IPCC-miserene, siden han døde i 1927...

Men det er riktig som du skriver, jarlgeir, Arrhenius er i praksis "ur-faderen" bak den menneskeskapte drivhus- og CO2-hypotesen (siden Pouillet og Tyndall var tidligere med naturlige CO2-endringer), så det var her, rundt 1900 - med begrenset måleteknologi og bare manuell databehandlingskraft - at de første store villfarelsene rundt menneskenes rolle i CO2-kretsløpet startet, og som med ujevne mellomrom har fostret diverse etterfølgere som har søkt sin berømmelse på å elaborere den antropogent relevante drivhusteorien videre.

Litt tabloid kan vi derfor summere utviklingen fram til dagens IPCC-påstander helt tilbake til Arrhenius teoretiske spekulasjoner for over hundre år siden:

Arrhenius utviklet drivhusteorien sin ifm. forsøk på å forklare istider, og han kom med sin første "drivhusteori" i 1896 som gikk ut på at endringer i CO2-nivået i atmosfæren også kunne forandre temperaturen. Rent teoretisk bygde han sin fysikk her på andre, bl.a. Joseph Fourier rundt hundre år før ham igjen. I tillegg brukte Arrhenius infrarøde observasjoner av månen tidligere foretatt av F. W. Very og S. P. Langley ved Allegheny Observatory i Pittsburgh (litt avsporing; ikke langt fra et område jeg selv gjorde feltstudier i for drøyt 30 år siden). Disse studiene forsøkte å kalkulere absorpsjon av infrarød stråling ved atmosfærisk CO2 og vanndamp.

Arrhenius gikk derfra til å elaborere "Stefans lov" (etter Stefan Boltzmann) til sin egen "drivhuslov", som i sin første utgave sa: "Der mengden kullsyre øker geometrisk vil temperaturen øke tilnærmet aritmetisk". (Som ligning slik: ΔF = α ln(C/Co).
 
Men selv ikke den gangen fikk forutsetningene for at en drivhusteori faktisk fungerte slik i naturen (dvs. med disse svært høye absorpsjonsverdiene for CO2), stå uimotsagt: Velkjent er kritikken fra Knut Ångström i 1900, ifm hans første "moderne" infrarøde CO2-spekter i to absorpsjonsbånd.

Det sies at Arrhenius ble veldig oppbrakt av denne kritikken og forkastet Ånsgstrøms innsigelser fullstendig i Annalen der Physik (1901), og fortsatte med å promotere sin "drivhusteori" i de videre årene fram til den mer populærvitenskapelige boken Worlds in the Making kom i 1908. Hele denne tiden fortsatte han med å advare om at verden ville snart oppleve en ny istid, og at de menneskelige CO2-utslippene både kunne redusere/forsinke/hindre dette, samt at mer CO2 ville øke jordens matproduksjon til de nødvendige nivåer etter som folketallet steg.

Paradokset er altså at Arrhenius i sin ytterste konsekvens ville at menneskene burde kjøre på med mer CO2-utslipp for å redde oss fra både istid og fremtidig sult i en overbefolket verden!

Går vi enda lenger bakover i historien, bak også Arrhenius, finner vi for et par hundre år siden altså den franske fysikeren Fourier, som lanserte teorien om at atmosfæren var en slags temperaturbevarer, dvs. forhindret et varmetap som ellers ville gjort kloden ubeboelig. Disse tankene ble tatt videre av bl.a  Pouillet og Tyndall med sin "drivhusteori" (hot-house theory), der antakelsen var at atmosfæren oppførte seg på samme måte som glassruter i drivhus, sitat: 

"If the quantity of carbonic acid in the air should sink to one-half its present percentage, the temperature would fall by about 4°; a diminution to one-quarter would reduce the temperature by 8°. On the other hand, any doubling of the percentage of carbon dioxide in the air would raise the temperature of the earth's surface by 4°; and if the carbon dioxide were increased fourfold, the temperature would rise by 8°."

Klimaalarmisme er altså slett ikke noe nytt!

Men Arrhenius var altså den første som hevdet at CO2-utslipp fra fossilt brennstoff og andre forbrenningsprosesser kan gi global oppvarming - selv om han mente at dette var bra for verden! 

Noe politisk handling blir det imidlertid ikke av disse hypotesene før IPCC-æraen. For rundt 50 år siden ble fokus forøvrig også tatt betydelig vekk fra drivhusteoriens betydning for istider, da Milankovitch med sine Milankovitch-sykler ("orbital forcing") hevdet at denne "orbit"-problematikken var årsaken til istidene.

Idag er maninstream-forklaringen rundt dette som kjent en mix av begge; dvs. at

a) "orbital forcing" er avgjørende for tidsseriene for istider, mens
b) CO2 fungerer som en sentral (temperaturdrivende ) forsterkningsmekanisme (feedback-argmentet)


Hvor langt lå Arrhenius fra IPCC-"konsensusen"?
Arrhenius' anslag (dvs. for klimasensitivitet) var at en halvering av CO2 ville redusere temperaturen med 4–5 °C og en dobling ville medføre en temperaturøkning på 5–6 °C. I sin 1906-publikasjon justerte imidlertid Arrhenius verdien ned til 1.6 °C (og inkludert vanndamp-feedback til 2.1 °C).

Men med dette forstår vi at CO2-effekten ikke alene kan tynes nok til dagens alarmisme, man må spe med assosierte forsterkingsmekanismer også.

IPCCs 2007-estimater antar derfor at klimasensitiviteten er mellom 2 og 4.5 °C......

[Telehiv]

LITT MER UTFYLLENDE OM DRIVHUSTEORIENS HISTORIE

I gjennomgangen av drivhusteoriens vei fra Fouriers første spekulasjoner til dagens IPCC klimamaktregime, ser jeg at det kan være av interesse av å gå litt nærmere inn på drivhusteoriens historie, knyttet opp mot en del sentrale personer og arbeider.

RØTTENE FOR KLIMAPOLITISKE PROSESSER RUNDT DRIVHUSTEORIEN
Det er i 1980-årene at de første landene begynte å komme med mer eller mindre løse klimaforpliktelser, men 11. desember 1991 beslutter den tyske forbundsregjeringen å prøve å redusere landets CO2-utslipp med 25 % frem til 2005 (Beschluß der Bundesregierung zur Reduzierung der energiebedingten CO2-Emissionen in der Bundesrepublik Deutschland auf der Grundlage des Zweiten Zwischenberichts der Interministeriellen Arbeitsgruppe "CO2-Reduktion").

Dette var allerede før FN's klimarammekonvensjon (UNFCCC) hadde sett dagens lys, og seks år før Kyoto-avtalen ble framforhandlet.

Margaret Thatchers rolle
En av dagens største kritikere av drivhusteorien er lord Monckton, Thatchers tidligere rådgiver. Men Thatcher selv hadde en periode der hun - i alle fall på overflaten - syntes overbevist om oppvarmingsfaren, og markerte seg sterkt med dette i årene 1988-1990. Hun sa bl.a. dette under avslutningen av WMO's andre World Climate Conference i Genova, 6. november 1990:

"Faren ved global oppvarming er ennå usynlig, men den er reell nok til at vi kan iverksette endringer og gjøre ofre så vi ikke lever på bekostning av fremtidige generasjoner."

Thatcher og andre "politiske imperiebyggere" på den tid bygde sin retorikk på den såkalte Brundtland-rapporten (Our Common Future, 1987), som i påfallende grad fortalte politikerne det samme budskap som idag:

"Avbrenningen av fossile brennstoff sender kulldioksid ut i atmosfæren, hvilket forårsaker en gradvis global oppvarmning. Denne 'drivhuseffekten' kan ved begynnelsen av neste århundre ha øket de globale gjennomsnittstemperaturene nok til å endre produksjonsområdene for landbruket, heve vannstanden og oversvømme kystbyer samt forstyrre de nasjonale økonomier."

Frisleppet av alarmismen: James Hansen i kongressen i 1988
Den store politiske happeningen var nok likevel da James Hansen vitnet for den amerikanske kongressen sommeren 1988. Han strødde da rundt seg med begrepene "global oppvarming" og den noe eldre betegnelsen "drivhuseffekten". Uttrykket "global oppvarming" ble faktisk ikke helt allemannseie før denne senatshøringen 23. juni 1988, der klimaforskeren James Hansen vitnet for Kongressen:

"Den globale oppvarmingen har nått et nivå som gjør at vi med høy grad av sikkerhet kan fastslå et årsaks-virkningsforhold mellom drivhuseffekten og den observerte oppvarmingen."

Selv om vitenskapen var tynn, var Hansen så heldig at høringen falt sammen med en voldsom hetebølge i USA, som gjorde historien hans til populært framsidestoff, og termen "global oppvarming" kom dermed ekstra bredt ut i mediebildet. Derfra kom da den påfølgende opportunistiske syndfloden av alarmismeartikler, bøker og film om emnet.

Et typisk eksempel var James Burkes dokumentarfilm After The Warming fra 1990, som på mange måter dannet skole for all film-klimaalarmisme i ettertid, inkludert Al Gores propagandafilmer.


Var NASA-Hansens skrekkscenarier egentlig noe nytt?
Neida, det hadde vært jobbet på mange fronter før, men som allmenheten ikke var så kjent med (og kanskje kan min oversikt her gi konspiratorikerne skikkelig vann på mølla?!):

Allerede 9.-15. oktober 1985 dannet den østerrikske byen Villach eksempelvis rammen om en vitenskapelig konferanse avholdt av ICSU, WMO og UNEP, hvor de deltakende forskere oppnådde en forbløffende konsensus omkring menneskeskapt global oppvarming:

"[...] de stigende konsentrasjoner av drivhusgasser forventes å forårsake betydelig oppvarming av det globale klima i det neste århundre. [...] Mens noe klimaoppvarming nå synes uunngåelig som følge av fortidige handlinger, kan hastigheten av og graden av fremtidig oppvarming påvirkes dyptgående av statlig politikk angående energibesparelser, bruk av fossile brennstoff og utslippene av drivhusgasser."


Charney-rapporten
Allerede i 1979 fastslo det amerikanske vitenskapsakademi i den såkaldte Charney-rapporten, at de ikke fant noen grunn til å betvile menneskeskapte klimaendringer:

"Hvis [atmosfærens innhold av] kulldioksid fortsetter å stige, [finner vi] ikke noen grunn til å betvile at klimaendringer vil oppstå, og ingen grunn til å tro at disse endringene vil være ubetydelige."

Charney-rapporten, med den offisielle tittelen "Carbon Dioxide and Climate: A Scientific Assessment", var, liksom de senere IPCC-rapportene, hevdet å være en slags sammenfatning av all den tilgjengelige vitenskapelige viten på klimaområdet. (Men som vi har lært, den viten man ØNSKET skulle være tilgjengelig..)


De virkelig gamle drivhusteoretikerne
Skal vi følge historien helt til døren bør det nevnes at fysikeren John Tyndall i 1859 som den første beskrev CO2-molekylets evne til å tilbakekaste infrarød stråling (varmestråling). Han var således for over 150 år siden den første til å beskrive CO2 som en drivhusgass. I artikkelen "Further Researches on the Absorption and Radiation of Heat by Gaseous Matter" fra 1873 formulerer han dette slik:

"Slik en demning bygget over en elv skaper en lokal fordypning i strømmen, slik produserer vår atmosfære, som ligger som en avskjerming over de terrestriske stråler, en lokal forøkelse av temperaturen på Jordens overflate."

Og enda lengre tilbake, i 1824, beskrev den franske fysiker Joseph Fourier i artikkelen "Remarques générales sur les températures du globe terrestre et des espaces planétaires", hvordan jordens temperatur holdes oppe av atmosfæren, og han gjorde de første utregningene av denne "drivhuseffekten". Arrhenius var derfor selv klar over at hans funn i høy grad skyldtes Tyndalls og Fouriers arbeider, og han anerkjendte gjerne deres bidrag:

"At de atmosfæriske hylstrene [envelopes] begrenser planetenes varmetap, er blitt foreslått omkring 1800 av den store franske fysiker Fourier. Hans idéer ble deretter utviklet ytterligere av Pouillet og Tyndall. Deres teori er blitt betegnet som "drivhusteori" ("hot-house theory"), fordi de mente at atmosfæren oppførte seg på samme måte som glassruter i drivhus"

Jeg skrev i et tidligere innlegg at Arrhenius var den første som trakk fram menneskeskapt global oppvarming ifm. drivhusteorien. Dette er en sannhet med mulige modifikasjoner: I 1901 publiserte det engelske Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society en artikkel av den svenske meteorolog og ekspedisjonsleder Nils Gustav Ekholm med tittelen "On the Variations of the Climate of the Geological and Historical Past and Their Causes".

Artikkelen var en revidert versjon av den svenske "Om klimatets ändringar i geologisk och historisk tid, samt deras orsaker", trykt to år før i tidsskriftet Ymer. Han påpeker der at en CO2-fordobling "utvilsomt [ville] forårsake en meget tydelig stigning i Jordens middeltemperatur", og at menneskeheten derfor er i stand til å "regulere fremtidens klima på Jorden og følgelig forhindre en ny istids inntreden."

Dette var altså omtrent samtidig med at landsmannen Svante Arrhenius, kjemiker og fysiker, arbeidet med de beregningene som senere har gitt ham status som "drivhusteoriens far": I 1896 publiserte Philosophical Magazine hans artikkel "On the Influence of Carbonic Acid in the Air upon the Temperature of the Ground".

Det er altså i denne artikkelen at han regner seg fram til at en fordobling av atmosfærens CO2-innhold ville gi en global temperaturstigning på mellom 1,5 og 4,5 grader celsius (jfr. imidlertid hans senere nedjusteringer omtalt i mitt andre innlegg, der han stopper på rundt 1,6 uten ekstra feedbackeffekter enn CO2, ca. 2.1 inkludert dette; som altså ble for spakt for IPCC, som har spedd med noen pådriv til for å holde alarmismen oppe).


Det begynnende forskningsjuks i tiden før Andre verdenskrig.
Den britiske ingeniør og amatørklimaforsker Guy Stewart Callendar inntar her den altdominerende rolle med sin cherry-picking og nennsomme utvalg fra 90.000 data for å kunne vise sammenfall mellom CO2-økning og temperaturstigning helt tilbake fra 1750.

Callendar publiserte allerede på 30-tallet forskjellige artikler som foregriper senere argumentasjon for global oppvarming. Teorien om at et økt CO2-innhold i atmosfæren leder til økte temperaturer ble faktisk dengang rett og slett kallet "Callendar-effekten". Callendar mente som en av de første at han kunne påvise at oppvarmingen allerede var satt i gang (!).

Før datamaskinenes tid spydde han ut håndtegnede temperaturkurver og lange tabeller med klimadata fra samtiden. I 1937 skrev han artikkelen "The Artificial Production of Carbon Dioxide and Its Influence on Temperature" som ble publisert i Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society i 1938. I den artikkelen kan man f.eks. lese:

"Ettersom mennesket i dag endrer sammensetningen av atmosfæren i en hastighet som er ytterst usedvanlig innenfor den geologiske tidsskala, er det naturlig å søke etter mulige konsekvenser av en slik endring. Ut fra de beste laboratorieobservasjoner ser det ut for at hovedvirkningen av stigende atmosfærisk kulldioksid [...] vil være en gradvis stigning i middeltemperaturen i jordens kaldere regioner."

Det var flere som hadde tusket uti drivhusleken på denne tid: Allerede på Callendars tid hadde CO2-teorien gjennomgått en lengre utvikling, slik at allerede Callender snakker om dens "brokete [chequered] historie". Teorien var imidlertid dengang inne i en periode med miskreditt fordi flere forskere mente at absorpsjonsbåndene for vanndamp og CO2, som man mente begge hadde evnen til å holde på varmestrålingen som glasset i et drivhus, overlappet hverandre fullstendig, og at CO2 derfor ikke kunne bidra ytterligere til en oppvarming (legg forøvrig merke til at mange av dagens både AGW/CO2-proponenter og kritikere fremdeles roter rundt i disse - bokstavelig talt - tåkehavene).

Men alarmistene kunne ikke ha dette hengende over teorien sin, så Plass leverte et arbeid på 1950-tallet som falsifiserte denne påstanden. Callendar var likevel ikke helt alene, hans kollega E.O. Hulbert konkluderte f.eks. følgende i artikkelen "The Temperature of the Lower Atmosphere of the Earth", (Physical Review 1931):

"Utregninger viser at en fordobling eller tredobling av mengden CO2 i atmosfæren øker den gjennomsnittlige overflatetemperatur med henholdsvis omkring 4 og 7 grader."

Hulbert, som var utdannet fysiker, fikk også sin forskning omtalt i mediene, jf. sitat fra magasinet Modern Mechanics:
"Jordens overflatetemperatur stiger 1½ grad for hvert århundre som følge av kulldioksid frigitt fra avbrenningen av omkring 2,000,000,000 tonn kull og olje årlig. [... Plass] forutsier at luftens kuldioksidinnhold i år 2080 vil være fordoblet, resulterende i en gjennomsnittlig temperaturstigning på minst fire procent" (til oversettelsen; artikkelen skriver "four percent", men der tales trolig heller om grader celsius).

Opinionseffekt av varmeperioden rundt 1950
Tidlig femtitall oppviser en mengde medieoppslag om stigende temperaturer over hele kloden. Avisen Saturday Evening Post brakte 1. juli 1950 en artikkel om emnet med den talende overskriften "Is the World Getting Warmer?". Artikkelen, over mange sider, var ledsaget av et stort foto av smeltende isfjell (sett den før?!"?). Den svenske klimaforskeren  Hans Ahlmann ble intervjuet som ekspert på området:

""Hvis eldre folk sier at de har opplevd langt flere harde vintre i deres ungdom så uttrykker de en reell kjensgjerning." Han [Ahlmann] kommenterer spydig at klimaet nå endrer seg så hurtig at "ethvert nytt bidrag av fakta på området nesten er foreldet så snart det er publisert. Konstant korreksjon [revisjon] er derfor nødvendig.""

Å?! Og så dagens IPCC-klakkører da, som kan ikke finne data på denne varmen i det hele tatt lenger!

Ahlmann er altså svensk, og det er i den forbindelse verdt å legge merke til hvordan folks bevissthet om global oppvarming tilsynelatende var ganske utbredt i videnskapelige miljøer spredt over hele verden på den tiden (igjen må vi spørre hvorfor IPCC ikke finner igjen tallene for dette??!?), og ikke bare fantes på noen amerikanske eller engelske universiteter. Den globale oppvarmings historie er riktignok ofte skrevet av amerikanere, og derfor har vitenskapsfolk som ikke skriver på engelsk ofte falt utenfor. Men allerede i 1941 skrev den tyske meteorolog og klimatolog Hermann Flohn, midt under krigsgnyet, artikkelen "Die Tätigkeit des Menschen als Klimafaktor", trykt i Zeitschrift für Erdkunde. I artikkelen konkluderer Flohn på sine resultater om at det var blitt veldig varmt globalt nå.

Andre tidlige CO2-proponenter?
Tja, kanskje artikkelen av Bert Bolin og Erik Erikssons fra 1958, "Changes in the Carbon Dioxide Content of the Atmosphere and Sea due to Fossil Fuel Combustion", som spilte en stor rolle for datidens vitenskapelige forståelse av menneskets klimapåvirkning. Og merk:
30 år senere ble Bolin den første leder for IPCC (1988-97), perioden da klimapanelet sendte ut sine to første synteserapporter (1990 og 1995).

Datatrikseren Charles Keeling ("smoothingens konge"; svindler i Callender-klassen) må nevnes:
Ut over Bolin og Erikssons artikkel henviser 1965-rapporten også til Charles David Keeling, som siden 1958 hadde målt atmosfærens innhold av CO2 på den 3 km høye hawaiianske vulkan Mauna Loa. Keelings kurve på dette i begynnelsen av 1960-årene viste en stabilt stigende CO2-konsentrasjon, altså en ren bekreftelse på hans forventninger...Kurven som i dag rett og slett er kjent som Keeling-kurven er hos IPCC-klakkørene blitt et ikonisk bilde på hele teorien om global oppvarming - en teori som i sine hovedtrekk altså allerede på 60-tallet var formulert rundt 50 år før.

Tidlige CO2-pionerer får dataene til å passe sammen..
Keelings målinger understøttet de resultatene som forskerne Hans Suess og Roger Revelle 4. september 1956 hadde fremlagt i artikkelen "Carbon Dioxide Exchange Between Atmosphere and Ocean and the Question of an Increase of Atmospheric CO2 during the Past Decades", publisert i tidsskriftet Tellus i 1957.

I denne artikkelen påstår de at havene ikke opptar like mye CO2 som hittil antatt, hvilket Keelings observasjoner som omtalt kunne bekrefte noen år senere. Revelle, som forøvrig skulle bli Al Gores college-underviser på 1960-tallet, hadde fått en interessant formulering med i artikkelen som senere er blitt gentatt igjen og igjen (bl.a. i rapporten fra 1965), nemlig formuleringen om at mennesket er i ferd med å utføre "et stort geofysisk eksperiment [a great geophysical experiment]".

Påstanden er da at menneskeheten ved å sende karbon, opplagret gjennom millioner av år, tilbake til atmosfæren, på få årtier har startet verdenshistoriens kanskje største naturvidenskapelige forsøk. En tanke som fremdeles kjøres fram som en original klimaformidling.

At det blir stadig mindre vitenskapelig grunnlag for at CO2 har denne temperaturdrivende effekten er som sagt ikke lenger av vitenskapelig interessse for IPCC, det har man bare vedtatt, så nå har man i stedet flyttet hovedfokuset over på de antatte effektene av CO2. Så slipper man alt det ubehagelige om hvorfor drivhuseffekten ikke oppfører seg slik som disse pionerene så engasjert i sin tid antok.

Tidlige eksempel på "klimainformasjon" fra vitenskapen til beslutningstakerne.
Roger Revelle, som nevnt en av klimaforskningens pionerer i 1950-årene, deltok i 1957 i en utvalgshøring nedsatt av den amerikanske kongressen (joda, den gangen også!), hvor han erklærte at den globale oppvarming risikerte å gjøre Polhavet isfritt, og da til fordel for Sovjetunionens strategiske interesser, og at hele stater i USA risikerte å bli forvandlet til gold ørken. Det får stå som et typisk eksempel på tidlig "klimainformasjon" fra vitenskapen til beslutningstakerne. I 1957. ...

Filminstruktøren Frank Capra laget dokumentarfilmen Unchained Goddess (1958), som ble produsert til Bell Labs tv-overførte undervisningsprogram The Bell Telephone Hour. Skikkelig alarmisme!

Den canadiske fysiker Gilbert Plass vant på 50-tallet vitenskapelig anerkjennelse ved å tilbakevise påstanden om at vanndamp alltid ville utkonkurrere CO2 som drivhusgas (heldigvis for det kommende IPCC, hva skulle de ellers levd av faglig?). Tricket var å vise at absorpsjonsbåndene for vann og CO2 ikke overlapper hverandre fullstendig. 24. mai 1953 skrev New York Times en artikkel med overskriften "How Industry May Change Climate", som tok utgangspunkt i hans forskning, og i hvilken man kunne lese:

"Slik glass i et drivhus forhindrer kulldioksid i luften langbølget stråling (varme) i å slippe bort fra jorden, men tillater kortbølget stråling fra solen å passere igjennom. Når mengden gass stiger tilbakeholder den atmosfæriske dyne [blanket] mer varme nær jordens overflate."

Begrepsbyggingen rundt "global oppvarming"
8. august 1975 publiserte det vitenskapelige tidsskriftet Science en artikkel av Wally Broecker med tittelen "Are We on the Brink of a Pronounced Global Warming?".
Ringer det en nyere bjelle hos dere her?
Jo, den tyske klimaforskeren Stefan Rahmstorf skrev i 2010 en 35-års-fødselsdagshilsen til global oppvarming på RealClimate, basert på nettop Broeckers artikkel, som han ser som begrepets fødsel.

Den godeste Rahmstorf har nok likevel ikke vært helt grundig nok i sin språkhistoriske etterforskning, for 21. desember 1969 kunne man under overskriften "Scientists Caution on Changes In Climate as Result of Pollution" lese følgende i New York Times:

"J.O. Fletcher, en fysiker ved Rand Corporation i Santa Monica, California, sier at "menneskeheten kun har få årtier til å løse problemet med forurensningsskapt global oppvarming." "Global oppvarming kan forårsake ytterligere nedsmelting av polenes iskapper og påvirke Jordens klima."

Murray Mitchell Jr. snakker også, allerede i oktober 1961 om en "global oppvarmingstendens [global warming trend]" i artikkelen "Recent Secular Changes of Global Temperature", publisert i Annals of the New York Academy of Sciences.

Og joda, enda før: Oxford English Dictionary nevner uttrykket i avisen San Antonio Express fra 1952....

Håper dette ga noen nye tanker om forhistorien til "The world's biggest scam"....

[Jostemikk]

Takk for meget omfattende og godt skrevet oppsummering av historien bak dagens galskap, Tele. Framifrå innsats, og topp innhold!

[seoto]

Takk, Tele - det var en veldig interessant historisk oppsummering!

[Telehiv]

Takk for hyggelige ord fra dere også, Joste & seoto!

På en dag der de bergenske paraplyer ligger vrengte i alle grøfter, passet det godt å gjenoppfriske hvor alt dette været kommer fra (klimaet vet vi jo; det kommer fra solens tilstand til enhver tid og epoke, og så er det noen lokale prosesser her på jorden (hav og vind og skyer og vanndamp og natt og dag og sånt) som gjør de vanlige tingene sine etter som solens tilstand varierer.

For meg er det såre enkelt, og jeg gidder ikke bruke så mye tid lenger på hva disse prosessdetaljene går ut på. Vi får aldri full forståelse av det uansett. Derimot er det langt mer fruktbart å følge med på to andre hovedforhold:

1. Å forstå solens fysiske egenskaper, sykluser og strålingsegenskaper. Hvorfor? Jo, det er bare solen som er interessant for jorden i det store bildet, alt annet er bare reflekser av den, selv om vi stadig driver og glipper på det analytiske og gjør detaljene (hav og vind og skyer og vanndamp og natt og dag og sånt) til hovedsaker. Skeptikerne er ikke et hår bedre enn alarmistene der, dessverre.

2. Å forstå hva alle jordens griske og makthungrige sjarlataner finner på av nye alarmismer fordi vi ikke klarer å la være å diskutere all slags prosesser som beskrevet foran. Da er det fritt fram for alle slags tåkehav...og de som har tåkeroperten vinner hele tiden....men vi andre kan likevel prøve å holde vårt analytiske grep på plass. 

 

[Jostemikk]

Punkt 1 overlater jeg til de kyndige og entusiastiske, mens punkt 2 så absolutt står på agendaen.

[Telehiv]

Joste,

syns ikke du skal overlate sola til alle andre, du har hatt en rekke gode tilnærminger til disse problemstillingene flere ganger, mener jeg å ha registrert?
Det er f.eks. også mulig å tenke seg at man kan dedusere seg til solens tilstand/sykluser ut fra en omfattende forståelse for de prosessene solen driver, f.eks. de store hav- og luftstrømmene, isdannelsen, osv.

Men det jeg er frustrert over er at så mange skeptikere blir med på spillet til alarmistene og begynner å trekke fram andre forhold enn solen som "drivere", det er logisk og analytisk feil.
Typisk eksempel er når skeptikere begynner å lete etter mer isoppbygging i Arktis (typisk for meg også helt til min hjerne sa stopp forleden, nå har jeg tøvet nok) for å motbevise AGW/CO2-hypotesen, og så sier man lukewarmerting som at "joda, jeg aksepterer at økt CO2 er temperaturdrivende, men som dere ser så er det "noe annet" og sterkere som gjør at isen legger seg igjen i Arktis".

Nei det er ikke noe "sterkere", det er en SVAKERE sol (på ett eller annet tidspunkt i årene før dette) som har svekket de varme havstrømmene, den direkte varmeinnstrålingen, osv. Vi er bare så dritdårlige til å måle det når det skjer!!!. Derfor kan alle slags faglige lykkejegere holde på....

VI MÅ DERFOR IKKE GI OSS INN PÅ ALT DET MAN DET SISTE HUNDREÅRET HAR FUNNET PÅ OM CO2 OG DRIVHUSEFFEKTER SOM GJENSIDIG FORSTERKER HVERANDRE - DET ER DET RENE VISVAS: "Drivhusgassene" går selvsagt fullstendig i null, det er derfor jordens klima er så ekstremt stabilt over tid. Før eller siden vil langt flere forskere med analytisk forstand klare å bli enige med oss "hyperskeptikere" (= avviser drivhusteorien som tøv) om det.     

[Amatør1]

For meg er det såre enkelt, og jeg gidder ikke bruke så mye tid lenger på hva disse prosessdetaljene går ut på. Vi får aldri full forståelse av det uansett. Derimot er det langt mer fruktbart å følge med på to andre hovedforhold:

1. Å forstå solens fysiske egenskaper, sykluser og strålingsegenskaper. Hvorfor? Jo, det er bare solen som er interessant for jorden i det store bildet, alt annet er bare reflekser av den, selv om vi stadig driver og glipper på det analytiske og gjør detaljene (hav og vind og skyer og vanndamp og natt og dag og sånt) til hovedsaker. Skeptikerne er ikke et hår bedre enn alarmistene der, dessverre.

2. Å forstå hva alle jordens griske og makthungrige sjarlataner finner på av nye alarmismer fordi vi ikke klarer å la være å diskutere all slags prosesser som beskrevet foran. Da er det fritt fram for alle slags tåkehav...og de som har tåkeroperten vinner hele tiden....men vi andre kan likevel prøve å holde vårt analytiske grep på plass. 

Helt enig i begge punkter! Punkt 1 har ligget mitt hjerte nær siden lenge før klimadebatten tok skikkelig av, og tråden "Forståelsen av Sola" her på forumet har nøyaktig det perspektivet du beskriver.

Videre har vi tråden "Forståelsen av Sol-klima-mekanismer" for hvordan Sola påvirker Jorda.

[Okular]

For meg er det såre enkelt, og jeg gidder ikke bruke så mye tid lenger på hva disse prosessdetaljene går ut på. Vi får aldri full forståelse av det uansett. Derimot er det langt mer fruktbart å følge med på to andre hovedforhold:

1. Å forstå solens fysiske egenskaper, sykluser og strålingsegenskaper. Hvorfor? Jo, det er bare solen som er interessant for jorden i det store bildet, alt annet er bare reflekser av den, selv om vi stadig driver og glipper på det analytiske og gjør detaljene (hav og vind og skyer og vanndamp og natt og dag og sånt) [Var den myntet på meg?] til hovedsaker. Skeptikerne er ikke et hår bedre enn alarmistene der, dessverre.

2. Å forstå hva alle jordens griske og makthungrige sjarlataner finner på av nye alarmismer fordi vi ikke klarer å la være å diskutere all slags prosesser som beskrevet foran. Da er det fritt fram for alle slags tåkehav...og de som har tåkeroperten vinner hele tiden....men vi andre kan likevel prøve å holde vårt analytiske grep på plass.

Tillat meg å være uenig her, Telehiv. Å kalle hav, vind, skyer og vanndamp (i kortform: havet & atmosfæren) for 'detaljer' når man skal forklare hvorfor klimaet er som det er, det er å bomme totalt på mål etter min mening. Det er nettopp havet og atmosfæren, mediene solas energi tas opp i, som gjør jordas klima unikt og til det dynamiske systemet det er, ikke sola. Hvis vi ikke hadde hatt hav og en atmosfære, så hadde vårt "klima" vært som månens. Ikke særlig mange nyanser der, annet enn mellom sol og skygge.

Det kreves reservoarer å oppbevare energien i, og fordele den ut fra, for å skape et klima.

Ingen tvil om at sola er energigiveren - selvsagt er den det. Men fra det faktum å trekke den slutningen at den er det eneste vi trenger å studere, det synes jeg mildt sagt er å trekke det for langt.

Sorry, men det måtte ut ...

[Telehiv]

Okular,
da fikk jeg et ærlig og godt svar! Ikke bare det, jeg ville også vært helt enig med deg hvis mine påstander hadde vært så enkle som du kan ha fått inntrykk av, det er bare det at jeg også jakter på en annen (analytisk) erkjennelse, hvis du vil tillate meg å prøve å forklare:

Først, det er viktig at dere som virkelig har gått i dybden på det jeg bevisst debatt-framprovoserende har framstilt som (bare) "reflekser av solen" kommenterer min forenkling.

Jeg antar dere samtidig skjønner at jeg a) ikke er så ensidig dum at the end of the day at forenklingen bare er ment som ubegrunnet påstand for å velge meg bort fra en mer komplisert klimadebatt, men at jeg i dette tilfellet b) har søkt å finne det helt nedskrellede argumentet for å få fram debatt-skillelinjene både for egen og andres del.

For jeg har selv skrevet en masse rundt om - og kommer til å fortsette med - alle de prosessene jeg retorisk grupperer som "detaljer i det store bildet". Jeg er f.eks. en notorisk overvåker av istilstanden i Arktis, fordi en vulgær medieverden ikke forstår så mye mer av klimautvikling enn hvorvidt Arktis smelter eller fryser til. Min skadefryd vil derfor bli både barnslig og grenseløst stor når Arktis er tilbake i en ny 30-års tilfrysingssyklus (joda, den er underveis, og sjampisen er allerede lagt til kjøling her i heimen!). 

Nei, det jeg prøver å spisse, er IKKE at "hav og atmosfære og alt det der som kjører sine reflekser av det store solbildet" IKKE er viktig, og IKKE "lever sitt eget liv".

Tvertimot; jeg er fremdeles ivrig opptatt av å arbeide med historiske data som kan verifisere/falsifisere mine (og mange andres) temperatursyklus-antakelser. Nevner i fleng:

a) 11-års solsykluser, og mange andre og mye lengre (men derfor også mer utydelige og usikre) minimum/maksimumsykluser direkte på solobservasjoner (her har vi som du sier to gode "soltråder" allerede på forumet); samt

b) sykliske og nåtidige "her-på-jorden-observasjoner" av hav, atmosfære, osv. (med tildels uavklart og uforstått kobling til solaktiviteten)
Disse må selvsagt studeres og tolkes per se (slik du og andre gjør her), men de er fremdeles "bare" klimareflekser av solendringer vi ikke forstår/har klart å måle (men som i det overordnede bildet selvsagt skyldes solen en eller annen gang), der det er naturlig å anta at de mest grunnleggende store jordsystemene, f.eks. en ENSO/PDO-prosess, ble satt igang og vedlikeholdes av uregistrerte solenergivariasjoner (og kanske endring i stråletypen også?!), men som vi ikke har fått med oss en døyt av årsak-virkningforståelse rundt?

Så her vil jeg ikke misforstås; det er ikke dumt og bortkastet å spekulere på dette for å finne flere og bedre svar, jeg vil bare at vi skal ha to (helst tre) tanker i hodet samtidig     

For det er meget sannsynlig at når vi vet mer om årsakene til nedenstående perioder (herunder klarer å rydde opp i all IPCC-jukset og omskrivingene av historiske data), da vil vi også kunne dedusere oss mer i reting av solens bidrag i dette bildet:

- de overordnede drivkreftene bak de ca. 500 års kalde/varmeperiodene (varm middelalder, lille istid, osv.), dvs. de mer ulne som vi prøver å koble mot alt fra solens Maunder minimum og maximum, osv. - og derfra til tolkninger av hvordan de store prosessene (hav, atmosfære, temperaturvariasjoner regionalt og globalt, breutbredelse, osv.) reagerer og utfolder seg i henhold til dette - og se sammenhenger og mønstre i dette over tid. NB: Da er vi jo straks over på din og andres PDO/ENSO-debatter, o.l.

Dette er altså kjempeinteressante debatter, men min advarsel er:

Ikke gjør jordobservasjonene - uansett hvor store og kompliserte og langvarige de er - til isolerte årsak-virkningsanalyser, der man da fort slår seg til ro med det - og dermed stopper å lete etter overordnede (sol)mønstre når man har forstått delsystemet, for husk: dette går bare inn i et større system - der solen er sjefen. Det vi ser på jorden er bare peanuts i forhold til solenergien uansett.

La meg illustrere dette med enda et eksempel:

La oss tenke oss at vi kan skru ned solens energitilførsel til jorden med "bare" 10%. Alt som alle klimaforskere - med et blindt øye på å analysere bare det de ser utfolde seg på jorden - tror er "faste klimasystemer med egenlogikk", vil gå fullstendig til grunne foran øynene på dem:
- alle kjente systemer for hav- og vindstrømmer, værsystemer, vått og kaldt og varmt og tørt, osv. vil uhyre snart ikke være til å kjenne igjen, og de vil begynne å inter-agere på måter ikke den mest fordrukne alarmist kan forestille seg.     

Sagt på en annen måte: Både havstrømmer, atmosfæretilstand, osv. vil alltid i et overordnet perspektiv være "reflekser av det store solbildet", og det er DA det blir problematisk å holde tunga beint i munnen, eksempel:

11-års solsyklusene er empirisk greie nok, og der det også er antatt at disse påvirker klimaet. Problemet er at selv her, i et slikt kort og tydelig perpektiv så vil "hvordan" avhenge av klimapolitisk ståsted. Som kjent har IPCC konsekvent nedskrevet solens betydning også her, slik at seriøse deduksjoner derfra blir bare det rene tøv. Eksemplene er legio, men dette illustrerer mer enn nok "politikken" i det som burde være et rent empirisk anliggende som alle renhårig kunne målt og observert.

Derfor mitt punkt i forrige innlegg: I dette kunnskapsminimumet er vi dessverre tvunget til å observere at dette vakuumet fylles opp av opportunistiske, arrogante og uvitenskapelige sjarlataner som cherry-picker de data og konklusjoner som passer dem best.

I essens er dette definisjonen på den overordnete synder: IPCC.

Med dette har jeg stukket hodet fram flere ganger, men håper jeg blir såpass forstått at det også kan trekkes tilbake fremdeles - hengende på skuldrene 

[seoto]

Jeg liker ikke å bryte inn i denne diskusjonen, men MÅ bare si:

Det som har skjedd på forumet den siste tiden er nettopp det jeg håpet skulle skje da vi startet dette forumet, nemlig debatter der deltakerne, selv om de alle er på samme side og skeptikere av den offisielt godkjente forskningen, allikevel kan diskutere forskning og fakta på en virkelig god måte, og derigjennom utvide kunnskapen. Det er en svært god ting at man skjerper hverandre gjennom små eller store uenigheter og vinklinger, uten uvennlige ord. Det er dette som fører debatten videre på en utviklende måte! Skulle ønske jeg selv kunne delta, men min kunnskap er for fattigslig. Desto mer spennende er det å følge diskusjonene - og lære det jeg er i stand til å lære.

Takk til dere alle

[Telehiv]

seoto,

du er en engel - blant ulver! 

PS:
seoto: Jeg kunne tenkt meg, istedet for seniormedlem, å ha undertittelen hyperskeptiker (= avviser drivhusteorien som tøv).

Hvorfor?
Jeg tenkte at det kunne være greit at noen begynner å vise ansikt på dette; hvis du/dere leser hele tråden og alle mine (desverre nødvendig lange) innlegg om drivhusteoriens vilkårlige og vitenskapelig dårlig underbygde tilblivelse og politiske misbruk i all ettertid (og jeg har brukt 30 år på å studere den for å sjekke om den holder vann; og det gjør den ikke etter min forstand) så framgår det opppsiktsvekkende nok at vi også her har en hypotese av "jeg fant, jeg fant!"-typen bakt i en vilkårlig sammenskrudd ovn.

Jeg ønsker derfor å være tydelig på at jeg er hyperskeptiker, dvs. avviser drivhusteorien som spekulativt tøv i det store systembildet. Klimagassene går i equilibrium, sola varierer og klimagassene tilpasser seg i et null-sum spill. Sic!